POSTED IN Afghanistan, Terrorisme

Flukten hals over hode:

Har ført til en voldsom bevæpning av terrorister.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Korleis USA væpna Afghanistan sitt IS

VOLTAIRE NETWORK | 20. AUGUST 2021

Då Den islamske republikken Afghanistan blei styrta, overtok etterfølgaren, Det Islamske Emiratet, fleire hundre tusen våpen, tusentals stridsvogner og Humvees, og til og med minst fire Black Hawks-helikopter.

Spørsmålet gjenstår om kva som vil skje med 200 jagarfly som ikkje har forlate afghansk jord.

Republikanske senatorar har nett bede Pentagon om å lage ei liste over materiell som er beslaglagt av Taliban, enten det er amerikanske våpen eller dei som er gitt av USA til Den islamske republikken.

Denne tilnærminga minner om IS sin framgang i Irak i 2014. Jihadistane hadde tusentals nye og identiske køyretøy, rett ut av Toyota-fabrikken i Jordan. Dei kryssa Irak i full fart. Irakiske offiserar slutta seg straks til dei. Dei hadde beslaglagt lager med amerikanske våpen som nett hadde blitt overleverte til det irakiske militæret. Dei fleste var framleis innpakka. Dei hadde då ein formidabel hær mot Irak, men også – og framfor alt – mot Syria. Nokre av desse offiserane bur no i USA, eit teikn på at dei allereie før hadde jobba for landet.

CIA sine metodar for å gjere det lova forbyr dei å gjere er framleis dei same.

Ingen spør korfor IS og Taliban har krigarar som er opplærde til å køyre stridsvogner; men denne gongen er det ikkje berre eit spørsmål om å levere utstyr til ein hær, men også til eit luftvåpen. Black Hawks-helikopter har allereie – som på magisk vis – trente pilotar. Kva med det afghanske flyvåpenet?

Omsett av Monica Sortland

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Fotoet øverst i denne reportasjen viser en noen av de hundrevis av splitter nye Toyota Pickup’er som denne gjengen med leiesoldater («islamistiske fundamentalister»?) ble utrustet med. Hvor ble de kjøpt, og hvem betalte for dem?

    Svar
  • Det er en forretningsidé. Julian Assange sa det for ti år siden, at hensikten med invasjonen av Afghanistan var å få tak i skattepengene fra USA og Europa. Så selvinnlysende, så brilliant og så enkelt at folk flest fortsetter å se etter dypere årsaker uten å finne klarhet. For ingen av de offisielle begrunnelsene holder mål hverken faktuelt eller på rasjonelt grunnlag, men når man ser på profitten, så stemmer alt sammen helt fram til våpenleveransene til Taliban. Hensikten med invasjonen var ikke å vinne krigen, men å profitere, også på opium.

    Hvem er så mektige forretningsmenn at de kan bestemme politikken? Journalistikkens grand old man Carl Bernstein la skylden for Irak med sitt: «..and there you go to the jewish neocons..» og la til: «..and I can say so because I am jewish». Avisa Ha`Aretz la i artikkelen «White Mans Burden» skylda på de samme og presiserte at de som fikk det hele i gang ikke var flere enn mellom 25 og 30 maktmeglere, alle sammen baserte i Washington D.C. «Krig er en kriminell virksomhet» sa USAs fortsatt høyest dekorerte general Smedley Butler i sitt berømte foredrag fra 1935 da han sammenlignet sin rolle med gangsteren Al Capone som kontrollerte tre distrikter i Chicago. General Butler drev krig på tre kontinenter. Slik er det fortsatt mens folk forsøker å tilpasse skrønene til sin tro.

    Destruktive i egen vinnings hensikt, uten følelse av samfunnsansvar fordi de ikke er deler av samfunnet, men oppfatter seg som profitører på samfunnet. Bærere av gammelkommunistisk tankegods i og med at de neokonservative i Washington DC har sin base bredt og tykt i migranter fra Sovjetunionen fra og med 1970-tallet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hvor mange dør i USA etter vaksinering?

Analyse av dødsfallene etter vaksinering i USA.

Previous Post

Du skal høre mye…

Tidligere Guantanamo-fange nå sjef i Afghanistan.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.