POSTED IN Klima

Flommen i høst var ingen klimahendelse.

Det var en værhendelse.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

HVA SKYLDTES FLOMMEN?

Av Steinar Åge Brenden

Flommen som rammet Sør-Norge i augustdagene, var ganske stor. Nedbørmengdene var høye tre dager i strekk. Bekker og små vassdrag vokste, senere de store elvene og til sist innsjøene. «Flombølgen» beveget seg nedover i vassdragene, nedover i nedslagsfeltene for nedbøren. Sammen med nedbøren gikk det ras. Dette skyldes bratte lier som det er så mange av i dalstrøken i Norge. Naturen er vakker, men noen ganger brutal. Det er slik det er. Rasene kan være uberegnelige, og er ofte den største faren ved mye regn. 

Flommen i år var en regnflom. Snøen i fjell og høyfjell var stort sett smeltet og ga ingen bidrag til flommen. I 1995 rammet den såkalte «Vesleofsen». Den rammet i mai/juni og skyldes en kombinasjon av snøsmelting og nedbør. Storofsen i juli 1789 hadde flere årsaker. Omkring 72 personer omkom. En ny flom i 1860, Storflaumen, var tett opp mot Storofsen. I 1938 var Nord- Gudbrandsdal rammet av en storflom. Dette var en regnflom og kom sent, omkring 1.september. Både i 2011 og 2013 var det flommer i Gudbrandsdalen. Begge ganger var bygda Kvam hardt rammet.  2006 var det sterke regn/tordenbyger over deler av bygda Vågå. Dette skyldtes et sterkt tordenvær, en såkalt «supercelle» som ble liggende over et relativt lite område. På få timer kom anslagsvis nedbørmengder på 200 mm. En svært sjelden hendelse.   

Det er de storstilte luftstrømmene som bestemmer været på jorda. De kan komme fra ulike retninger og ha ulike typer luftmasser med seg. Luftmassene kan være tørre eller fuktige, varme eller kalde. Typen av luftmasser bestemmes av vindretningen.                                                         

Plasseringen av høytrykk og lavtrykk betyr mye for værlaget. Norge ligger i vestavindsbeltet. Vinden blåser fra vest mot øst, lavtrykkene kommer inn vestfra og forsvinner østover. Været skifter ofte, gjerne fra dag til dag. I høyere luftlag er atmosfæren tynnere og luftstrømmene desto sterkere. Der finnes sterke og konsentrerte jetstrømmer. Som kan være til hjelp for kommersiell luftfart, f.eks. fra Amerika til Europa. Jetstrømmene er smale bånd med vind. De skyldes i hovedsak forskjell i temperatur, og dermed lufttrykk, mellom ekvator og pol. Jetstrømmene går ikke alltid rett frem, men kan meandrere i store svinger. 

Flommen i år var en regnflom.

Under jetstrømmen ligger polarfronten. Dette er skillet mellom kalde, polare luftmasser i nord og varmere luft fra tropene. Her dannes lavtrykkene som kan føre med seg nedbør. Når jetstrømmen går rett frem, går lavtrykkene hurtig. Tar jetstrømmen store svinger, kan lavtrykkene gå saktere, ja de kan stoppe helt opp. Denne gangen var luftstrømmene i høyden slik at lavtrykk stagnerte over Sør-Norge og Sør-Sverige. De begynte endog å gå vestover, ikke østover, altså mot jordas rotasjon. Da går lavtrykkene sakte, de stopper og blir liggende og kverne på samme sted. Luftstrømmene var mest fra sørøst, de strømmet inn fra svenskesiden og ble løftet mot fjellene i Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal. Dermed ble nedbøren ytterligere forsterket. Dette varte ved i 3-4 døgn. Sør-Norge lå i en slags bakevje i jetstrømmen.

Dette var altså årsaken til flommen. Ingen omkom i Norge. Det omkommer få ved værhendelser i Norge. Dette skyldes gode værvarsler, god flom- og skredvarsling og høy beredskap der det trengs. Både i Norge og i verdens som helhet går antall omkomne i uvær ned. Nøye gjennomganger viser heller ingen økning i uvær på kloden.  

To typer hendelser bør ofres mer oppmerksomhet. Dette er snøskred og lynnedslag. Begge fenomen krever menneskeliv i Norge. Men de kan møtes med enkle tiltak. Et tiltak kan være varsomhet og planlegging ved fjellturer. Et annet er gode lynavledere på hus. 

Flommen i august i år var en værhendelse, ingen klimahendelse. For å kunne si noe om klima må man ha observasjoner som minst går over 30 år. Observasjonene bør strekke seg over så lange tidsrom som mulig. 

Jetstrømmen slik den snor seg i lange meandre rundt kloden. Den kan også gå mer rett frem. Dette har stor innvirkning på hastigheten på lavtrykkene.

De materielle skader var naturligvis store. Bratte lier er farlige. Gjerne i kombinasjon med forekomst av bekker, åer og små uregulerte elver. De større elvene vokser saktere. Det gir bedre tid til å evakuere folk, dyr og materiell. Flomvern kan komme på plass.

Prosjektering er for dårlig. Det bygges mye nær vann og vassdrag. Dette medfører oversvømmelser i kjellere og lave etasjer. Skredfare vil likedan kunne undervurderes. Det er utarbeidet kart der skredfare er markert. Broer bør forsterkes. Jernbane og veier må sikres ekstra godt. Det kan være lettere å tilpasse seg klimaendringer, enn å satse på dyre og usikre klimatiltak.     

Forsidebilde: Matthew

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • «Prosjektering er for dårlig. »

    Og dette blir altså ikke gjort ! ? :

    ‘ Aktiv regulering forutsetter at man vet hvor mye vann som kommer inn i systemet og at man deretter kan styre vannmengdene, enten gjennom turbinene – altså kraftproduksjonen, gjennom luker i dammen eller gjennom overføringer til andre vannforekomster,…
    – Hvis disse forholdene er til stede, kan man aktivt planlegge og gjennomføre nedtapping av vannmagasiner før en eventuell flomtopp.
    Han sier at så lenge det er ledig kapasitet i et vannmagasin, vil det dempe en flom.’
    tu.no/artikler/forsker-aktiv-regulering-av-kraftproduksjonen-kan-redusere-flomskader/536953

    I tillegg så vi altså at en regulerende flomluke i en demning i Drammensvassdraget satt fast (!) , og ble årsak til mye av flommen i området.

    Svar
  • Vedlegger siste rapport for august fra Berkeley.
    Det mest spesielle er effekten av vulkanutbruddet på Hunga Tonga som er en midlertidig klimahendelse som har en oppvarmende effekt og med varighet på noen år (og kanskje spesielt for nordområdene fremover).
    Svovel innholdet i tungolje har blitt redusert, noe som fører til økt global oppvarming bla fra skipsfarten.
    https://berkeleyearth.org/august-2023-temperature-update/

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Kims besøk i Russland innvarsler noe stort:

Er det Russlands svar på Finlands Nato-medlemskap?

Forrige innlegg

Dr. Peter McCullough i EU-Parlamentet: To ting forhindret sykehusinnleggelse og død av Covid.

Tidlig behandling og naturlig immunitet.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.