Av Colleen Huber

Det finst bakdører inn til hjernen. COVID-vaksineutviklarar har opna desse dørene. Og dei visste at dei hadde entra hjernen allereie i november 2020, før vaksineutrullinga.

Vi har 86 milliardar nevron i den menneskelege hjernen, og kvart av desse har koplingar til 10 000 andre nevron. Ingen annan struktur i det kjende universet kan konkurrere med hjernens kompleksitet.

Hjernen er også den mest eksklusive klubben, for å seie det slik, i kroppen. Dørvakta er blod/hjerne-barrieren (BHB). Den barrieren, vist i illustrasjonen under, består for det meste av tettsittande koplingar mellom endotelceller som i eitt lag dekker veggane i kapillara (våre minste blodkar) som nærer hjernen. Så BHB er i realiteten kapillarveggane og dei tette koplingane mellom veggens celler.

Men det er til ein viss grad også ein flytande komponent i BHB, med det at ryggmargsvæska (Cerebrospinalvæska, CSV) som badar hjernen og ryggmargen, blir halden rein av BHB. Med risk for overforenkling: om sentralnervesystemet, som inkluderer hjernen og ryggmargen, er kroppens konge, så er skallen og ryggvirvlane og BHB slottets veggar, og ryggmargsvæska er vollgrava – men ei rein vollgrav, i motsetning til middelalderens. Inntrengande molekyl og patogen vil måtte forsere både faste (solide) og flytande (likvide) barrierar.
Kapillar er dei minste blodkara, og dei finst overalt i kroppen. Dei er U-sving-punkta der arteriar og mindre arterioler går over i kapillar, deretter venoler, og deretter vener i blodets evige runddans frå hjartet til alle andre plassar og tilbake att. Kvart punkt på kroppen har eit tett og intrikat nettverk av kapillar under huden.

Flaskehalsen til BHB består av dei tette koplingane mellom dei endotele cellene i kapillarveggane, som forbyr dei fleste substansar å passere. Desse allestadsnærværande kapillara ligg overalt i heile kroppen, og i hjernen ligg dei 40 mikrometer frå kvarandre, eit rom stort nok til to nevron [1]. Så kvart nevron i hjernen får næring frå eit tilgrensande kapillar.

Flaskehalsen i blod/hjerne-barrieren

For at eit molekyl som flyt i blodet skal kunne reise frå blodet til eit nevron (hjernecelle), må det passere dei tette koplingane mellom kapillarendotelcellene for å kome seg ut av blodstraumen. Når det så har kome seg inn i hjernen, i rommet som omkransar nevrona, må det krysse hjernecellemembranen for å entre cella, og til slutt må molekylet krysse cellekjernemembranen til nevronet.

BHB avviser 98 prosent av sjølv små molekyl, og over 99 prosent av store molekyl [2]. Elektrisk ladde eller polare molekyl og ion kan ikkje passere. Dei store kan ikkje passere direkte, rett og slett fordi dei er for store til å kome seg gjennom den tette filtreringa til BHB. Oljar, og substansar som er oppløyselege i olje, slik som koffein og nikotin, har ein betre sjanse til å krysse BHB enn vassløyselege kjemiske forbindelsar har. Visse små molekyl kan entre utan følgesvein, til dømes oksygen og glukose. Næringsstoff som B-vitamin entrar via ’saturable transportsystem’ [3].

Ion og ladde polare molekyl kan ikkje krysse barrieren fordi dei blir fanga av det hydrofobe lipidlaget. Dette betyr berre at fordi olje og vatn ikkje blandar seg lett, så vil den feittrike cellemembranen hindre passasje for dei fleste vassløyselege substansar og halde dei ute frå hjernens celler, med mindre dei blir frakta inn på andre måtar.

Men det finst bakdører til hjernen, og det verkar som om COVID-vaksineutviklarar enten uforvarande eller medvite har funne ein veg gjennom desse dørene.

Og i november 2020 visste dei at dei hadde entra hjernen, før vaksinane vart utrulla til folket i desember 2020. Så la oss sjå på kva som kjem inn i hjernen og korleis det skjer.

Ein typisk farmakologisk strategi for å entre hjernen, er å bruke ’følgesvein’, der substansar som vanlegvis ikkje kryssar BHB blir sette ihop med substansar som kryssar BHB, som kan etterlikne endogene molekyl. Lipide nanopartiklar (LNP’ar) fraktar medikament inn i cellene, men kryssar sjeldan BHB på eiga hand. Monoklonale antistoff har geleida LNP’ane gjennom BHB [4]. Enzym interagerer med cellemembranar og kan brukast [5].

Og om LNP’ar som tidlegare ikkje kryssa BHB, blir kopla til syntetiske lipid utvunne frå nevrotransmittarar, så kan dei krysse BHB og frakte medisinar eller andre kjemikaliar med seg, og så kan desse LNP’ane entre nevrona [6]. Grunnen er at nevrotransmittarar finst naturleg i hjernen – og høyrer til i hjernen – og generelt passerer utan dørvakting.

Med andre ord: når eit Trojansk-hest-molekyl, som t.d. eit LNP, blir utkledd med ein nevrotransmitter som typisk høyrer heime i hjernen, så narrar det blod/hjerne-barrieren til å tillate passasje inn i hjernen.

Så kom COVID-vaksineinjeksjonen

COVID-vaksinar skulle ifølge reklamen «bli i armen» etter ein intramuskulær injeksjon, sjølv om det er sirkulasjonens fysiologi, som ein har kjent til i hundrevis av år, som rår over lokaliseringa til dei flytande stoffa i kroppen [7].

Pfizer inngjekk kontrakt med Acuitas Therapeutics i november 2020 om å teste Pfizer-vaksinen på Wistar-rotter [8]. Den farmakokinetiske rapporten deira viser at LNP’ane i COVID-vaksinen, så vel som messenger RNA’et (mRNA) dei frakta, i løpet av minutt og timar vart funne att i hjernen, auga, hjartet, leveren, milten, eggstokkane og andre organ i rottene, inkludert mengder av mRNA hausta frå kvart av dei ofra dyra [9].

Farmakokinetikk studerer kor mykje og kor raskt substansar når fram til destinasjonane sine i kroppen, etter intramuskulær injeksjon (eller andre ruter).

Heile Pfizer-rapporten om desse funna vart lagt fram av FDA [U.S. Food and Drug Administration, tilsvarer ein slags fusjon av det norske Legemiddelverket og Mattilsynet, mrk.] etter ordre frå retten [10].

Andre dyrestudiar har vist at når mRNA blir pakka inn i lipide nanopartiklar (LNP), så vil desse pakkane krysse blod/hjerne-barrieren [13] [14] [15]. Ikkje berre har mRNA’et blitt detektert i hjernen, men det er også svært inflammatorisk [16].

COVID-vaksinane til Pfizer og Moderna brukar mRNA til å instruere dei menneskelege cellene til å lage piggprotein. Messenger RNA er eit mellomledd mellom gen og proteinar, i eit forhold som er analogt med ein mal og eit ferdig, funksjonelt produkt, der mRNA er instruksjonsmanualen. I tilfellet mRNA-vaksinar, er det piggproteinet som er produktet.

Vaksinane til Pfizer og Moderna inneheld eit LNP av PEGylert liposom-type, noko som betyr at dei er knytte til polyetylen-glukol (PEG), og brukar dette som følgesvein og døropnarmolekyl. LNP’ane blir sleppte inn i sirkulasjonen etter vaksineinjeksjonen, og nokre av LNP’ane når blod/hjerne-barrieren. Ein trudde før at LNP’ar ikkje kunne krysse BHB med mindre dei var knytte til eit antistoff, og at dei då ville akkumulere i hjernen innan 24 timar og forbli fanga der [17].

Og det er framleis ei utfordring for liposom å krysse BHB [18]. Men mRNA frå COVID-vaksnar har blitt oppdaga der, som vist av J Huwyler, D Wu, et al.

No er mRNA inne i hjernen og forbi BHB, så det har tilgang til nevrona

Når vi no har LNP’ar med si mRNA-last levert forbi BHB og inn i hjernen, kva gjer dei når dei treff på væska som omgir nevrona? Resten er ei lett ferd for LNP’ane. Nevrona tar opp LNP – og det gjer dei svært effektivt, 100 prosent opptak ved hjelp av apolipoprotein E, og vanlegvis utan immunreaksjon på dette tidspunktet.

Apolipoprotein E finst i rikelege mengder i hjernen — det blir produsert av astrocyttane [19] [20]. Mekanismen for opptak er endocytose, der nevronets membran slukar opp eller svelger LNP’en som nærmar seg. Det har blitt observert minst sidan 2013 [21]. På denne måten blir LNP’ens trojansk-hest-innhald levert, fordi det var innpakka i ei tilsynelatande godarta innpakning, sett frå nevronmembranens synsvinkel.

Ei anna dør inn til hjernen

Samtidig er det på gang ein annan prosess. Etter injeksjon med mRNA-vaksinen, reiser LNP’ar rundt om i heile kroppen, i samsvar med sirkulasjonsprinsipp vi lenge har forstått. Celler overalt i kroppen tar opp desse LNP’ane i sine endosom [membranavgrensa blære (vesikkel) inni cella, mrk.], og deretter slepp LNP’ane fri innhaldet sitt (mRNA-lasta) ut i cellenes cytosol [den intracellulære væska som omgir cellas strukturar og organellar, mrk.] [22] der mRNA’et så vil instruere cellas genetiske maskineri i å produsere piggprotein.

Det har kome fleire og fleire bevis for at mRNA-genererte piggprotein blir produserte i ulike organ i kroppen etter COVID-vaksine-injeksjon. Så i heile blodbana og i retning hjernen er det no frittflytande piggprotein på den ytre sina av blod/hjerne-barrieren — det vil seie i kapillarveggane. Og det har vist seg at sjølv dei trenger inn i hjernen. Her er korleis dei uledsaga, frittflytande piggproteina kyssar BHB:

Nokre av desse piggproteina reiser i blodomløpet og kjem uunngåeleg fram til blod/hjerne-barrieren [23]. Så i motsetning til LNP’ane som reiser gjennom membranane til nevrona, nærmar piggproteina seg blod/hjerne-barrieren på same måte som den gjer i resten av kroppen, ved hjelp av reseptorane ACE-2, som det finst rikeleg av i hjerne/blod-grensesnittet [24]. Via denne ruta kryssar piggproteinets S-1 lett BHB i mus [25].

Men piggproteinet er på mange måtar giftig. Kvar del av piggproteinet forårsakar dysfunksjonelle lekkasjar i BHB. Innan 2 timar etter eksponering for piggproteinet, er det sett barrieregjennomtrengelegheit [26]. Det er også funne at piggproteinet lett vart tatt opp ved BHBs kapillare endotelceller, som opna barrieren også for piggprotein-innkome i hjernen [27].

Så der er ei uheldig feedback-sløyfe, der piggprotein som har kome til staden tidlegare utvidar portane for piggar som kjem etterpå, så desse kan gå inn i hjernen. Molekylet Rho-A ser ut til å spele ei sentral rolle i denne mekanismen ved dei tette koplingane [28].

Endå ei rute for tilgang til hjernen blir føreslått av Seneff et al.: ved migrasjon av LNP-pakkar med mRNA via vagusnerven, fram mot og inn i hjernen [29].

Hjerneskadar observerte av Pfizer

Det følgande skjermbildet frå Pfizers dokumentasjon til FDA, sleppt etter domsavgjerd, viser ein liten del, alfabetisk sortert, av dei observerte skadane i det kliniske forsøket til Pfizer [30]. Fordi det som har med hjernen å gjer startar på ’ce’ (eng central nervous system, cerebral, cerebellar), kan vi sjå skadane dei fann ved blodkara til hjernen og sentralnervesystemet på dette eine skjermbildet.

Dette var skadar som Pfizer fann under sitt 44-tusen-personars kliniske forsøk seint i 2020. Mange av desse skadane som Pfizer har observert og levert til FDA, er livstruande.

Til dømes sinusvenetrombose, som er blant biverknadane oppramsa på skjermbildet over. Det er ein elles sjeldan blodproppstilstand som blokkerer ei livsviktig rute for blodet på sin veg ut av hjernen. Når blodtrykket bygger seg opp i hjernen, fører det til oppsvelling, blødning og påfølgande skadar på nervestrukturar.

Du vil kanskje innvende at desse tromboseskadane teknisk sett ligg utanfor BHB, fordi dei skjer i eit blodkar. Men alle proppar i eit blodkar kor som helst i hjernen har effekten vass-skille-infarkt. Det er det som skjer under eit slag, eller ved ein mindre skade, eit transitorisk iskemisk attakk (TIA).

Det det betyr, er at blodkaret som er blokkert med ein propp, har mindre blodkar som spring ut frå seg i ei slags kile- eller kakestykke-form. Sidan proppen festa seg der, har alt vevet i ’kilen’ — vass-skillet — blitt fråtatt det oksygenet og den næringa som blod i rørsle normalt leverer gjennom desse no stengde kara.

Som resultat blir noko av vevet innanfor blod/hjerne-barrieren så skadd at slikt som minne, tenkeevne, tale, syn, andre sansar, mobilitet og annan frivillig muskelkontroll og/eller andre evner kan bli og blir skadd, som eg straks skal vise.

Men skadar på hjernevev som er beskytta av blod/hjerne-barrieren, er også påvisbare etter COVID-vaksinasjon, sjølv utan detektert trombose.

Mekanismar for hjerneskade

Peter McCullough, M.D., var medforfattar av rapporten frå Seneff, et al.-studien, “A Potential Role of the Spike Protein in Neurodegenerative Diseases: A narrative review” [31] [Ei potensiell rolle for piggproteinet i nevrodegenerative sjukdommar]. Han summerer opp funna deira:

«Seneff og kollegaer legg fram den logiske patofysiologiske forklaringa på at COVID-19-vaksinar medverkar i utviklinga av nevrokognitive sjukdommar. Hovudtrekk er: 1) vaksinar penetrerer sentralnervesystemet, 2) nevroinflammasjon, 3) Piggprotein-aktivering av reseptor-4, 4) Piggprotein foldar seg til amyloid-plakk, 5) kumulativ eksponering med fleire skot inneber auka risiko.»

«Det finst no rikeleg med bevis for at dei syntetiske lipide nanopartiklane reiser inn i hjernen og installerer den genetiske koden (mRNA eller adenoviralt DNA) for SARS-CoV-2 sitt piggprotein. Når dette proteinet blir produsert i og akkumulerer i hjernen, kan det forårsake inflammasjon og også folde seg til eil amyloid plakk. Så det finst sterke logiske forklaringar på at nokre vaksinemottakarar utviklar mild kognitiv dysfunksjon, Alzheimer’s-liknande demens og andre former for nevrokognitiv nedgang. Fordi eldre vart tungt vaksinerte, vil mange familiar og legar tilskrive dei kliniske endringane til høg alder, og ikkje til vaksinen. Dei bør forstå i kvart og eitt tilfelle, at COVID-19-vaksinasjon bør vurderast som årsaksfaktor ved kognitiv svekking i ein før frisk person.»

Ein mekanisme for skade på hjernen, og alle andre organ, kan vere skade på mitokondriar observert etter COVID-vaksinasjon. Abramczyk, et al. viste ein reduksjon in vitro [i glas, dvs. i laboratoriet, utanfor kroppen, mrk.] av cytokrom C i mitokondria når eksponert for mRNA-COVID-vaksine. [32] Cytokrom C er livsviktig for oksidativ fosforylering, som er ein vesentleg mitokondrie-funksjon.

Som resultat blir det produsert mindre av ATP [adenosin trifosfat]. ATP er eit molekyl som er valutaen for energien i kroppen. Det blir brukt av alle celler til energi. Når det er mindre av det, blir vi utmatta og meir sårbare for kreft og andre sjukdomstilstandar.

Ein betre kjend, lettare avbilda av MRI-scan, mekanisme for nevronskade, er demyelinisering. Myelin er det feittrike laget som omkransar aksonet til kvart nevron. Det tillet kommunikasjon mellom nevron, der elektriske signal spring raskt langs eit intakt myelin-lag når hjernen fortel handa at den skal plukke opp eit objekt t.d., men vill bli treigare langs skadd myelin.

Kategorisering av nevrologiske skadar som følge av COVID-vaksinane

Hosseini og Askari opererer med fire hovudkategoriar av nevrologiske komplikasjonar etter COVID-19-vaksinasjon i følgande figur: [33]

La oss sjå på anatomien til eit nevron, der vi ser det lange myelinlaget som dekkar aksonet, som er leiaren for signal frå eitt nevron til eit anna, og til muskelen som mogleggjer aktivitet, eller i motsett retning frå hud og sanseorgan, auge, øyrer osv, som blir registrert som persipert sanseinntrykk i hjernen.

Myelin er sårbart for nedbrytning og korrosjon av ei mengd årsaker, og har blitt observert etter COVID-vaksinasjon [34] så vel som tidlegare vaksinar. Effektane kan ein sjå på MRI [35]. Ein vanleg manifestasjon av demyelinisering er multippel sklerose (MS). Forverring av eksisterande eller enno ikkje diagnostisert multippel sklerose vart sett etter COVID-vaksinasjon [36] så vel som nyoppstått MS [37] [38].

Også observerte følger av COVID-vaksinasjon er slike demyeliniseringstilstandar som Guillain-Barré-syndromet [39] [40] [41], transvers myelitt [42] og liknande nervesjukdommar [43].

Guillain Barré Syndrom (GBS) er ein auto-immun tmet angrip nervesystemet —både motoriske og sensiske nevron — og forårsakar svakheit som kan føre til paralyse, så vel som prikking og andre endra sanseinntrykk. GBS har lenge vore observert å følge tidlegare vaksinasjon, som t.d. mot Hepatitt B og influensa, truleg på grunn av den framprovoserte oppskakinga av immunsystemet av ei nål som fraktar antigen-materiell forbi immunsystemets primærforsvar i huden og slimhinnene. Av 1000 post-vaksine GBS-tilfelle innrapporterte i USA frå 1990 til 2005, skjedde 774 av dei innanfor 6 veker etter vaksinasjon [44].

Ein Lancetstudie fann at førekomsten av Bell’s palsy var mellom 3,5 og 7 gongar høgare blant COVID-vaksinerte enn blant uvaksinerte [45]. Bell’s palsy er ein defekt i den 7. hjernenerven, også kjent som ansiktsnerven, og resulterer i muskelsvekking eller paralyse på eine sida av ansiktet, observert som eit ein-side-smil eller eit blunk i staden for blink. Nervus abducens (6. hjernenerve)- palsy har også vore sett etter mRNA-vaksinasjon [46]. Denne avgrensar sidevegs augerørsler og påverkar det perifere synet.

Encefalopatiar [47] og encefalitt [48] og slagtilfelle [49] og forverring av epileptiske anfall [50] har og vore innrapporterte etter mRNA-COVID-vaksinasjon.

Funksjonell skade har og vore observert etter COVID-vaksinasjon, til og med erkjent innan konvensjonell medisin så tidleg som 2021 — året for mest COVID-vaksinasjon [51] [52]. Minnetap, afasi, defisit av motoriske og sensoriske nervar, muskelsvakheit og skjelvingar har vore observert etter COVID-vaksinasjon[53] [54] [55] [56] [57].

I andre tilfelle har ein observert forverring av allereie eksisterande nevrologisk sjukdom etter COVID-mRNA-vaksinasjon, som t.d. forverra Parkinson’s Disease [58] [59] og av funksjonelle nevrologiske lidingar — sjlv hos unge [60].

Av 21 vaksne pasientar på eit sjukehus i Toronto med funksjonelle motoriske sjukdommar, utvikla 58 prosent av dei sine nevrologiske symptom etter COVID-vaksinasjon, og 22 prosent utvikla slike symptom etter COVID-infeksjon [61].

Ei vanleg klage som klinikarar rapporterer inn om etter COVID-vaksinasjon, er tinnitus [62][øyresus], men dette er enno ikkje veldokumentert i den medisinske litteraturen, og har sirkulert som anekdotar.

OpenVAERS.com summerer opp rapportar om biverknadar etter vaksinasjon sidan 1990 som har stått oppført i USAs Helse- og sosialdepartment sitt system for rapportering av vaksinebiverknadar (Vaccine Adverse Events Reporting System, VAERS) [63]. I motsetning til VAERS, summerer OpenVAERS.com opp VAERS-data etter skadekategori [64]. For kvar kategori skade og død rapportert inn til VAERS under dei 32 åra registeret har eksistert, viste 2021 og i litt mindre grad 2022 eit kolossalt mykje høgare tal rapportar enn før, som lesaren kan sjå i den andre tabellen under frå OpenVAERS, som viser rapportar om nevrologiske skadar.

Av dei 2,4 millionar biverknadar som nokon gong (totalt) er rapporterte til VAERS over 32 år, vart 1,5 million av dei rapporterte inn etter COVID-vaksinane, under deira korte 2-årige historie.

Den følgande grafen viser rapportar om Guillain Barré og transvers myelitt etter år. Vi kan sjå at 2021, året då COVID-vaksineopptaket toppa seg, viser langt høgare førekomst enn tidlegare år.

Det er viktig at kopiar av studiar om hjerneskadar og nevrologiske kroniske skadar etter COVID-vaksinar blir bevarte. I ei tid med vill sensur i medisinske tidsskrift, har mange av studiane eg her har nemnd, allereie blitt fjerna frå publisering, og er ikkje lenger tilgjengelege for folk. Andre er lagt bak betalingsmurar, som t.d. Alonso-Canovas review [65] og mange andre.

Denne forsvinninga til dokumenterte vaksinebiverknadar kjem dessverre på eit kritisk tidspunkt, når verda byrjar å fatte mangfaldet av effektar av COVID-vaksinane. Betre risiko/nytte-analysar bør gjerast før framtidige vaksinar blir hasta ut i vidspreidd bruk.

Oversatt fra engelsk av Monica Sortland.
Linker og referanser i originalartikkelen
Originalartikkel: Brain Injuries After COVID Vaccination

Bilde i starten av artikkelen: Camptoloma/Shutterstock