POSTED IN Endring av politikken
Fjernes kontantene får myndighetene full kontroll over livene våre.På vei mot et digitalt diktatur.
5 kommentarer

Ja til kontanter – nei til overvåking og kontroll

Alle våre bevegelser skal kontrolleres og overvåkes – vi er på vei inn i det digitale diktaturet. Heldigvis finnes det noen som både aksjonerer og gjør opprør mot dette. Organisasjonen; Ja til kontanter er en av disse.

Av Romy Rohmann

Det har blitt ført en kamp mot kontanter over lang tid, WEF har hatt dette på agendaen i flere år, og Bill Gates, en av verdens rikeste menn har også gått i spissen for denne kampen.

Dette har vi tidligere skrevet om på Steigan.no:

– Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur

Statistisk sentralbyrå (SSB) har besluttet at dagligvareaktørene NorgesGruppen, Coop, Rema og Bunnpris skal levere ut bongdata om sine kunder. Bongdata er kvitteringen som viser hvilke varer hver enkelt kunde har kjøpt, og i hvilket omfang. Ved å koble en bong til en betalingstransaksjon, kan SSB knytte varekjøp til person og husholdning via data fra Skatteetaten og folkeregisteret. SSBs vedtak vil innebære en utlevering av data om alle som betaler dagligvarer med bankkort. Dette kan også omfatte personer under 18 år med eget bankkort.

Heldigvis vil Datatilsynet nå gjennomføre en kontroll med virksomheten. Men som vi veit fra tidligere erfaringer lyttes ikke Datatilsynet til i særlig stor grad.

Er det ingen interesse for å ta norske skoleelevers personvern på alvor?

Jeg har tidligere skrevet om organisasjonen Ja til kontanter:

Kontant opprør – hver måned

De jobber med å informere om retten til å betale med kontanter, henvende seg til aktører som ikke forholder seg til denne retten og dele erfaringer. Den 20.hver måned oppfordres vi til å ta ut kontanter i nærmeste minibank til bruk.

Nå har FB gruppa 57 000 medlemmer, og mange av disse er også medlemmer av organisasjonen, som du kan lese mer om og melde deg inn i her.

Vi har tatt kontakt med Kim René Hamre, leder for JA til kontanter for å få mer informasjon om arbeidet deres og organisasjonen, dette er hva han svarer:

«Vi i »JA til kontanter» kjemper for den viktige rollen kontantene utgjør i samfunnet, for å opprettholde personvern, for å inkludere alle de ikke-digitaliserte menneskene som av en eller annen årsak ønsker og bruke kontanter. Kontanter utgjør å ifølge b.la. Norges bank en viktig konkurranse til banker og for at priser på bank tjenester holdes nede, om kontantene fjernes vil det være enklere for bankene og ta høyere gebyrer for digitale betalingstjenester ettersom dette da vil bli et av de eneste alternativene.

Kontanter utgjør ikke minst en svært viktig nasjonal beredskap for å unngå kaos og kollaps i samfunnet, om vi skulle bli utsatt for cyberangrep eller lignende og de digitale betalingstjenestene svikter.

Dette fikk vi b.la. merke 16. Mai da nærmere 130.000 kortterminaler var nede og kontanter var det beste alternativet og et av de eneste som fungerte, til tross for at dette varte i korte timer så endte det med gigantiske køer til minibanker og mye frustrasjon. Det medfører å et betydelig tap i inntekt for virksomhetene det rammer, og hvem erstatter den tapte inntekten og de ulempene dette har medført? Svaret på det er nok ingen. Ikke lenge etterpå så kom et hacking angrep mot slutten av Juni fra en russisk hacking gruppe, som rammet viktige statlige digitale tjenester og tjenesten BankID. Dette rammet selv meg som var i utlandet på dette tidspunktet, men heldigvis så hadde jeg med meg kontanter som gjorde at alt gikk fint men uten de så hadde jeg måtte gå flere dager uten å kunne betale for meg i påvente av at banken skulle få ordnet opp i problemet.»

Kim Renè Hamre har vært en del i media i det siste, reist rundt i landet, hatt kafètreff med aktivister og flere steder har de startet arbeidet med å få gjenåpnet minibanker der det mangler. Han forteller om dette her; 

«JA til kontanter tok først tak i saken om mangelen på minibank i Honningsvåg etter tips fra et lokalt medlem der, som er en aktiv forkjemper for saken og har mye engasjement. Etterhvert oppdaget vi at dette var noe som berørte ganske mane og at frustrasjonen var stor blant mange i området, for ikke bare var minibanken blitt fjernet men bankkontoret og alle kontant tjenester også.

Det var nå den lokale Joker butikken, som mer eller mindre skulle overta kontant tjeneste tilbuds oppgaven for banken, men for de så ble dette for mye og førte til flere oppslag i avisen om at de ikke klarer å håndtere all etterspørselen etter kontanter. Jeg var i lokale aviser og radio flere ganger på vegne av »JA til kontanter» og sendte inn et innbyggerforslag, som ganske raskt fikk mer enn ca.10% av innbyggerne sine underskrifter. Etter dette ble sendt inn, så startet jobben med å ta kontakt med lokale politikere og forklare de saken og hvorfor det er en viktig sak, det ble godt tatt imot. I juni fikk vi et enstemmig kommunestyre i Nordkapp kommune bak forslaget vårt og kommunen truer banken med å kutte alle bankforbindelser til Sparebanken 1 Nord-Norge, om de ikke får på plass minibank og bankdager i kommunen igjen.

Etter dette begynte flere medlemmer å ta kontakt fra forskjellige steder og nå har vi sendt inn en lignende sak til Vardø kommune og har en pågående sak i Bjørnafjorden kommune som har skapt mye medieoppslag og ikke minst et ganske mye større engasjement enn det vi så for oss i starten. I Bjørnafjorden, så har lokale politikere b.la. fra FrP tatt til orde for saken og flere butikk sjefer og restaurant eiere stiller seg bak forslaget, ene kafé eieren vi fortalte dette til gikk til og med rundt til sine gjester for å spørre om ikke de også kunne signere saken.» 

Flere har også henvendt seg til Ja til kontanter om hva de skal gjøre og hvilke lover som gjelder når aktører innfører gebyr for de som betaler kontant.  Tidligere har vi vært vant til at det pålegges fakturagebyr når man velger å ikke gjøre opp der og da, og dette er kanskje til en viss grad mer forståelig da dette medfører noe merarbeid og porto for utsending mm. Men å innføre gebyr for de som betaler der og da med lovlig betalingsmiddel bør klart være lovstridig.  Skyss Vestland har innført 50% straffegebyr for de som betaler kontant på bussen.

Kim Renè Hamre sendte et leserinnlegg til NRK Vestland, som de ikke ville publisere da Forbrukerrådet var uenig og mente at denne praksisen var lovlig. Dette leserinnlegget ble da publisert på Ja til kontanters FB side og vi deler det her med hans tillatelse;  

«Nå vil Skyss straffe deg, om du betaler kontant: – Dette er ulovlig!

Jeg er lederen for en organisasjon med over 55.000 medlemmer i Facebook gruppen ‘’JA til kontanter’’ og vi kjemper for folks lovfestede rett til å kunne betale med kontanter og vi hjelper til i saker der denne retten er blitt brutt. Jeg kjenner selv på en brennende trang for å engasjere meg i denne saken, når jeg ser og hører om eldre som blir nektet å reise fordi de ikke har annet enn kontanter med seg og de bare blir vendt en kald skulder. Nettopp dette skjedde med en gammel dame i 80-årene på vinteren, som gjorde at hun måtte vente over 1 time ute i kulden før en i familien hennes fikk plukket hun opp og sønnen tok kontakt og fortalte meg det hele. Det var å et tilfelle i Bergen der en eldre hyggelig mann ikke fikk kjøpt billett på bussen fordi frondøren var stengt og når det kom vekter kontroll, så forklarte han situasjonen uten at vekterne viste skjønn i saken og de gav han bot. Ettersom han ikke kunne betale boten på stedet med sine kontanter, så økte den til 1050kr og den eldre mannen var omtrent på gråten. Når folk spør meg hvorfor kontant saken er så viktig for meg, så viser jeg til blant annet disse 2 tilfellene av en hel haug med lignende hendelser. Begge disse hendelsene jeg forteller om skjedde i 2022, men uttalelsen fra Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om at en ikke kunne nekte forbrukere å betale med kontanter til tross for smittevernhensyn kom allerede i 2020.

Skyss vil straffe deg med gebyr på 50% om du betaler kontant

Skulle du være så syndig å betale kontant på bussen, så har Skyss gjort det klart at de vil straffe deg med et gebyr på 50% av hva enkeltbilletten din koster. Når ikke Skyss kan nekte folk å betale kontant, så går de heller over til og skulle straffe oss istedenfor. På sikt håper nok Skyss på at dette vil føre til at folk slutter å betale med kontanter etter hvert.

Er Skyss sitt straffegebyr lovlig?

En ting har trolig Skyss glemt og det er at vi har faktisk en lov, som beskytter forbrukeres rett til å kunne betale kontant. Finansavtaleloven § 38. (3) sier at en forbruker alltid har rett til å kunne foreta oppgjør med ‘’tvungent betalingsmiddel’’. ifølge sentralbankloven er sentralbankpenger altså kontanter hva ‘’tvungent betalingsmiddel’’ betyr. Finansavtaleloven § 38. (2) sier at en betalingsmottaker kan anvise andre betalingsmåter dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller ulempe for forbruker.

Justis- og beredskapsdepartementet sin lovavdeling skrev i sin tolkningsuttalelse om Tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen følgende:

‘’Det er her nærliggende å anvende vurderingstemaet etter annet ledd, altså om betalingsmåten vil medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for forbrukeren. De forbrukerhensyn som tredje ledd bygger på, tilsier at det ikke skal mye til før terskelen er overskredet.’’

Denne tolkningsuttalelsen skulle ta stilling til et 10 kroners gebyr ved kontant betaling på flybussen på en 140 kroners billett, som utgjør mindre en 10% av hva billetten koster og likevel ble det reist spørsmål om lovligheten av dette. Når Skyss innfører et gebyr som utgjør hele 50% av billettens kostnad ved betaling i kontanter, så utgjør dette en betydelig ekstra utgift for forbruker og etter JA til kontanter sin oppfatning så er dette lovstridig.

Kontanter utgjør en viktig nasjonal beredskap og konkurranse

Kontanter utgjør en viktig del av den nasjonale beredskapen, om digital infrastruktur skulle svikte slik den gjorde 16. Mai når nærmere 130.000 kortterminaler var nede pga. feil hos Nets. I juni ble Norge utsatt for digital hacking angrep fra Russland, som rammet viktig digital infrastruktur nasjonalt og flere statlige tjenester var nede. Direktoratet for samfunnssikkerhet, Norges bank, finansministeren osv. er noen av de som har uttalt at kontanter utgjør en viktig nasjonal beredskap for Norge. Vi må på bakgrunn av dette sikre kontantenes rolle i samfunnet og sikre tilgjengeligheten på kontanter.

Norges bank uttalte i en artikkel i aftenposten at kontanter utgjør en viktig konkurranse blant betalingsmidler, siden de blant annet ikke er avhengig av noen bank, strøm, nett o.l. for å fungere. Kontanter bidrar å til å sikre finansiell stabilitet til en viss grad og understøtter tilliten til bankkontopenger.

Forbrukertilsynet og Justis- og beredskapsdepartementet må ta ansvar!

Vi i ‘’JA til kontanter’’ har nærmest fungert som et tilsynsorgan og holdt både private og offentlige virksomheter til ansvar når det kommer til brudd på finansavtaleloven § 38. selv om dette egentlig er forbrukertilsynets oppgave. Justis- og beredskapsdepartementet må så snart som mulig gi de rette verktøyene til forbrukertilsynet for å kunne følge opp brudd på denne forbruker rettigheten».

Vi ser fram til å få svar på om denne praksisen tillates videre.

Ja til kontanter er en organisasjon det er verdt å følge. Sjøl er jeg en ivrig kontantbruker og opplever mange samtaler i den forbindelse, som svært ofte ender opp i gode politiske diskusjoner.

Innlegget er hentet fra Steigan.no 

Forsidebilde: Trí Đỗ



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 830 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Penger er et flott verktøy.
    Til å bruke som byttemiddel i et, eller mellom, samfunn/land, som et alternativ til f.eks. salt eller kalver. Eller vare mot vare, såkalt barteravtale; noen ganger brukt når valutasystemer ikke fungerer eller stenges politisk .

    Men et samfunn bør/MÅ skjønne/bli enige om hva penger er. Hvis ikke kan et pengesystem lett brukes politisk, eller som en forveksling av realverdier og pengeverdier i et samfunn. – Og blir /er et FARLIG destruktivt verktøy. Spesielt hvis/når det styres av globale krefter. Dette har historien vist gang på gang. Samfunn kan knuses like effektivt som med militær makt, hvis det ikke vet forskjell på realverdier og penger.
    Og verdier kan stjeles fra innbyggerne både gjennom nasjonens ledere og deres politiske penge-økonomer. Og fra globale krefter som styrer pengesystemet. Ved rente-tyveri ( renter over/under indeks.) og/eller med tryllekunst-begrepene ‘inflasjon’ eller ‘devaluering’.

    Penger er uten egenverdi for et samfunn. ( Selv om verdien ‘ forankres’ i f.eks. gull; – et arbeidskrevende alternativ til tillit.) Penger er tall. Og renter er tall av tall.
    En verdimåler, lik vekten og meterstokken, i et samfunns arbeids/vare- regnskap.
    Det er et samfunns ledige/kompetente ARBEIDSKREFTER som er et samfunns gull.
    Og pengenes verdi ligger kun i den arbeids-aktiviteten pengene/byttemidlene kan sette i gang i et samfunn. ( Innbyggerne samler altså penger/arbeidspoeng slik at pengene får verdi for den enkelte.)
    Et samfunn er aldri fattig når det har ledige arbeidskrefter. Da kan all aktivitet et samfunn ønsker seg settes i gang. Og penger effektiviserer altså denne byttingen av ARBEIDS-resultatet.

    Selv om fysiske penger er mye mindre kostnadskrevende/arbeidskrevende enn barteravtaler, er digitale penger enda mer effektivt, lettvint. – Og tydeliggjør at penger kun er tall i et regnskap.
    Og i vår moderne tidsalder, hvis det digitale nettet fungerer, gir det enda mer frihet i innbyggernes byttehandel.

    OG:
    Enda større mulighet til destruktiv styring og f.eks. overvåking av innbyggerne.
    TOTAL overvåking, og styring. Et slavesamfunn.

    Et samfunn som ønsker velferdsoppbygging og frihet leker med ilden hvis det bruker et verktøy/pengesystem det ikke skjønner hvordan fungerer. Og/eller skjønner hva som er forskjell på penger og realverdier.
    Og i en slik u-kunnskap, både fra innbyggere og samfunnets ledere, er det FARLIG å innføre digitale penger.
    1. Et SAMfunn må FØRST skjønne hva penger er.
    2. Et SAMfunn må lage et digitalt penge- system som ikke KAN overvåke innbyggerne, – FØR dette innføres.

    Hvis IKKE bør alle som vil fred og frihet foreløpig bruke fysiske penger ved all betaling i fysiske butikker.
    Dette koster også mindre for butikkene enn VISA, og altså kundene. Og penge- automatene i butikkene foretar opptelling sjøl, og er nå umulig å rane.
    ‘Svarte penger’, ‘skatteundragelse’ og forbryteraktivitet er begrunnelser kun for å få innbyggerne til å godta fjerning av kontanter. Fakta viser at det er banker med sine skatteparadiser som står for det meste av ulovlighetene/tyveriene. Både mot myndigheter og innbyggere.

    Denne politiske kampen er viktig!

    I

    Svar
    • «Og pengenes verdi ligger kun i den arbeids-aktiviteten pengene/byttemidlene kan sette i gang i et samfunn. »
      Det er altså OMLØPET av penger som er viktig/skaper aktivitet. Da først får penger /tall verdi for et samfunn. Hvis innbyggerne sparer penger ( utover en liten trygghet for egen del) i stedet for å sette det i omsetning, skapes det ingen aktivitet, ingen produksjon i samfunnet.
      Men selvfølgelig er det viktig at arbeidet skaper noe, tjenester eller produkter, innbyggerne ønsker. Og som kan fordeles til innbyggerne. Systemarbeid og ‘ pengeflytting’ gir ingen produktiv velferd, selv om det gir skattepenger til en statsadministrasjon. Man kan ikke skatte seg til velstand. Et bygd hus er et bygd hus, men skatt av dette arbeidet er bare stats- administrasjonsmat. Noen ganger nyttig. Og noen ganger brukes det til å rive ned andre nasjoners hus, dessverre.

      Svar
  • Vi vet alle at penger bare er symboler/tall. Men vi opplever det som virkelighet at disse pengene styrer verden. Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var ‘for mye flesk’. Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge realverdiene for pengeverdienes skyld.
    Nasjoner med ledige innbyggere/arbeidskrefter/resurser kan gå barbeint eller fryse fordi det mangler sko eller hus. Men ‘har ikke råd’ til å bygge seg velferd. ‘Fordi det ‘mangler penger’. De er ‘fattige’
    Og i verste galskap ofte låner penger/tall fra globale bankkarteller som dermed får makt over landet; ved renter som settes opp eller ned. Og uansett henter rentegevinst/tyveri fra nasjonens egen produksjon så den blir dyrere.
    Penge-økonomene fra universitetet innbiller oss ( for de har bestått ‘ pensum’ ) at ‘ den norske kronen’ , eller rentene, ‘stiger’ og ‘synker’ og puster seg opp og kryper sammen igjen som om den var et levende vesen.
    Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi ‘lever da ikke av penger’ .
    Men i realiteten så sier alle som så: ‘Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger?’

    Vår mentalitet er vår skjebne.

    Svar
  • For å svare mer spesifikt på den viktige artikkelen. 😉

    ‘ Statsminister Erna Solberg lanserte i begynnelsen av året en visjon om at Norge skal bli et kontantfritt samfunn innen 2030, ved å først fjerne mottaksplikten for kontanter i 2020. Det er en visjon jeg ikke deler. Stå opp for personvernet – si ja til kontanter. Hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. ‘
    dagbladet.no/kultur/sta-opp-for-personvernet–si-ja-til-kontanter/67362649?fbclid=IwAR0DEthdSvIufgFhgD2N3M-V1wjY7oHQnGmiWYT_1E2EhJYcfiYNCIuaQfs

    Og :

    ‘Kontantløst diktatur.
    I det kontantløse samfunnet er det ikke lenger mulig å gjøre opp en betaling direkte mellom to parter. Du må gjennom bank, kortselskap eller app.
    • Vi blir avhengige av at teknologien fungerer.
    • Vi er ikke lenger anonyme når vi betaler. Når vi betaler med kontopenger kan alle transaksjoner registreres.
    • Vi får ikke lenger tilgang til penger som norske myndigheter står direkte bak, og som er et virksomt, tvungent betalingsmiddel. ‘
    dagbladet.no/kultur/kontantlost-diktatur/70543434

    Kina er et godt eksempel. Som et verste scenario. Hvis innbyggerne ikke er systemtro, kan myndighetene stenge av tilgangen til dine egne penger, du kan ikke engang kjøpe et brød.
    Kontanter er viktig for vår frihet.

    Svar
  • Enda mer på siden. Skjønt dette også handler om det viktige penge-økonomiske systemet som tar makten fra innbyggerne. Fjernes kontanter så overlater vi makten over vår produksjon og velstand TOTALT over til disse irrasjonelle gærningene.

    ‘Hele poenget med rentesjokket, er å gi oss dårligere råd
    Vipps er vi i så fall oppe på et styringsrentenivå på 2,75 prosent før vi skriver 2023 i kalenderen.
    Det vil merkes, kanskje spesielt for de flere hundre tusen nye boligeierne som har kommet inn på markedet i det ekstreme lavrenteregimet gjennom og etter pandemien – men også for de som allerede nå merker at de har lite å knipe igjen på.’
    nrk.no/ytring/hele-poenget-med-rentesjokket_-er-a-gi-oss-darligere-rad-1.16072263

    Er det ikke Putin/Russland sin skyld lengre, nå ? 😉

    Nå som folk er gjort om til en flokk sauer, så er det naturlig at utviklingshemmede får stemmerett, ja.:

    ‘ Pølsepartiet sanket flest tilhengere denne gangen, og derfor får alle som deltok pølser. De som ikke brukte stemmeretten sin, blir derimot skuffet. De ville jo egentlig ha pizza.
    – Det er slik et demokrati er. Den som får flest stemmer, vinner, forteller reporteren.’
    nrk.no/trondelag/valg-2021_-slik-skal-tv-bra-fa-folk-med-utviklingshemning-til-a-bruke-stemmeretten-1.15529759

    Vi bør slutte å la oss styre av dette idiotiske penge-økonomiske systemet som få skjønner seg på. Ikke politikere, ikke penge-økonomer ( som bare har lært det utleverte pensum utenat),
    – og ikke innbyggerne. Da hadde de protestert kraftig mot dette tyveriet. ( Hvem stikker av med gevinsten,, jo internasjonale bankkarteller. ) Vi skal danse etter Fed.

    Hva skal vi gjøre? Mental krigføring er viktig, men vi bør stå klare til å sloss også.
    Sloss. Ta fra disse irrasjonelle krypene, som kaller sg politikere, makten over våre liv.

    ‘En debatt mellom rasjonelle mennesker er en fryd, men hva gjør man når motparten er irrasjonell? Hva med om de irrasjonelle er i flertall? Hva med om det er anerkjente akademikere og politikere som styrer samfunnet i totalitær retning? Da er det bare mental krigføring som nytter. ‘
    onarki.no/blogg/bok-kunsten-a-krige/

    😉 😉 😉 😉

    Resesjon…, inflasjon…. Tja, samme . Bare pengesystemet kan brukes som verktøy til å stjele fra de produserende innbyggerne, så kan ‘argumentene’ tilpasses. :

    ‘Når renten på langvarige statobligasjoner faller under renten på kortvarige, heter det at rentekurven er invertert. Det har vært et sikkert tegn på resesjon de siste 50 årene.
    – Sannsynligheten for at dette faktisk varsler en resesjon, avhenger av hvor lenge vi har en fallende kurve. ‘
    aksjelive.e24.no/article/2GJwPy

    Høyt forbruk er negativt for miljøet. Lavt forbruk er visst negativt for,… ikke folks velstand, med lavere priser på det de trenger av materielle nødvendigheter. Men penge-økonomenes velstand ,og det merkantil- kapitalistiske systemet. Da er det bedre med høyere renter slik at folk må flytte fra hus & hjem ?

    ‘ Den lave inflasjonen gjør at man risikerer at husholdninger og bedrifter utsetter å kjøpe ting, fordi det vil være billigere for dem å kjøpe det i fremtiden. Og utsetter de å kjøpe ting gjør det at prisene faller enda mer, slik at vi havner i en deflatorisk syklus. ‘
    e24.no/makro-og-politikk/rentemoete-den-europeiske-sentralbank-ecb/krisetall-for-europa-mener-rentekutt-ikke-holder/24663883

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Et sløseri av enorme dimensjoner: Elektrifisering av sokkelen.

Å svi av ti-talls milliarder for ingenting.

Previous Post

Nytale i 2022

Løgnene blir skjønnmalt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.