POSTED IN Miljøpolitikk

Finnland.

Grønn miljøskandale?

2 kommentarer

Må Finland importere trevirke?

Av Jan Herdal

EUs største skogland i forhold til folketallet, Finland, må importere trevirke om de skal fyre kullkraftverkene sine med pellets, ifølge Pöyry. Danmark, som mangler skog, snauhogger allerede årlig en flate i andre land tilsvarende Fyn og Sjælland av samme grunn.

Velkommen til EUs grønne energiskifte. Mange tror at det består av sol og vind. Men biomasse, i stor grad trepellets, utgjør aleine ca. halvparten av «skiftet». Fordelen er at de gir stabil energi, ulempen at det kreves ufattelige mengder for at det skal monne.

Hvordan blir landskapet hvis alle disse trærne kuttes ned til pelletsbruk?

Biomasse er den neste grønne skandalen under opprulling. Den er allerede avslørt i diverse fagmiljøer, og det er bare et tidsspørsmål før den sprekker i full offentlighet.

For det første er CO2-utslippene omtrent like store som for «fossile» energikilder. Men politikerne har vedtatt at trefyring er klimanøytralt. Det betyr at over halvparten av verdens bokførte CO2-reduksjoner er rein bløff

Det fins altså ikke klimaargumenter for biomasse. For det andre, og det er de fleste enige om, har omfattende biomassehogst store skadevirkninger på natur og miljø.

Innen 2029 skal Finland ha stengt alle kullkraftverk. De utgjør en såpass stor andel av landets kraftproduksjon at konsulentselskapet Pöyry anslår et underskudd på 9 millioner kubikkmeter trepellets. Om bruk av torv og annet forbys, øker underskuddet til 12,5 mill. kubikkmeter, tilsvarende omtrent hele den norske skogsavvirkningen.

Et Finland som mangler skog? Spørsmålet ligner den gamle vitsen om å selge sand til Sahara, men er høyst reelt under dagens rådende klimadogmatikk.

Pellets

Også Danmark faser ut kull, og bruken av pellets øker raskt. Mens alt fokus er på vind, kommer nesten to tredeler av Danmarks såkalt fornybare energi fra biomasse, og nesten halvparten av pelletsen fra Baltikum. 

58 prosent av Estlands tømmereksport går til Danmark. Anbefalt årlig uttak er 8 mill. kubikkmeter. Både i 2017 og 2018 ble det tatt ut over 12,5 mill. kubikkmeter av Estlands skoger, og det foreligger planer om å øke uttaket til 15 mill. kubikkmeter. 

Som det framgikk av ing.dk i 2018 snauhogde Danmark i andre land årlig allerede da en flate tilsvarende landets to største øyer Fyn og Sjælland sammenlagt, for å dekke sitt behov for trepellets. Siden har det bare øket på.

Danmarks totale strømproduksjon er liten, bare 29 TWh i 2019. Biomasse leverte vel 5 TWh, som utgjør ca. halvparten av Norges årlige eksportoverskudd de seinere åra. Hvordan kommer verden til å se ut, dersom EU skal få halvparten av sine årlige 2 700 TWh fra biomasse?

Galskapen må stanses. Nå. 

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 430 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Det tar vel noe slikt som mellom 50 og 100 år før utslippene av CO2 fra brenning av pellets har blitt fanget opp av vegetasjonen. I mellomtiden vil CO2-nivået i atmosfæren øke.
    Et alternativ kan være å produsere biokull fra det trevirke som brukes til fremstilling av pellets. Og så kan man heller bruke gass i de gamle kullkraftverkene istedenfor pellets. Dette er trolig både billigere og bedre.

    Svar
  • Hvis CO2 utslippene øker vil planter og trær gro bedre i følge «god gammel» kunnskap. Altså mere mat og flere trær på jorden, så i og for seg har brenning av trepellets noe for seg. Problemet er selvfølgelig tiden det tar et tre å vokse seg til. Når alle trær er brent går man sikkert «tilbake» til atom-kraft igjen mens en ny skog vokser seg til, og runddansen kan fortsette med ny avskogning og «grønn» energi, mens bangsterne ler hele veien til banken.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Forbyr ikke bare vaksinepass.

Florida stanser alle covid-19 restriksjoner.

Previous Post

Slik unngår de fellesdugnaden

Nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadis

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.