Her i landet har Manila Bulletin en artikkel om et kinesisk mudringsfartøy som er beslaglagt, det har drevet arbeider utenfor et industriområde nordvest for Manila. Fiskere klager på at fisken er blitt borte etter mudringen. Artikkelen er kritikk av Kina, og sutring over at fisken er blitt borte inntil kysten. Artikkelen sier også at dette mudringsfartøyet IKKE er det eneste slik som arbeider i landet. 

Tillatelser og bestikkelser som normalt. Kina eksporter 3x importen av kinesiske varer til Filipinene. Greie tall! Uten kommentarer i Bulletinen.Tollere og syndere i skjønn forening.

Her ser man landet i et nøtteskall: ‘NOEN’, kanskje en havn har engasjert mudringfartøyet for å lage renner for dyptgående skip til havnen. Fordi skipet nå er blitt ‘beslaglagt’, er kystvakten tidligere blitt bestukket for å slippe mudringsfartøyet gjennom sjøgrensen. Nå har de kanskje ikke fått de pengene som de krever.

At fisken er blitt borte etter arbeidene er sikkert rett. Hvem er de fiskerne som klager? Uten å kjenne dette tilfellet, ligner det de bittesmå enmannsbåtene som drar ut med en garnstubb eller to som blir satt noen få hundre meter fra kysten. Deretter sitter denne familiefaren med et snøre og tar opp det som biter, for til slutt dra opp garnstubbene. Hjemme i hytta venter en gravid kone og ungeflokken. Noen fisker må selges for å kunne kjøpe ris, resten blir dagens måltid. Etter statistikk lever kanskje 25 millioner mennesker under fattigdomsgrensen på denne måten. Omkring alle øyene er det slik, det nærmest myldrer av slike enmannskanoer.

De to bruene over Pasig River i sentrum av Manila er under bygging på kinesiske penger. Om de andre 25 kinafinansierte prosjektene kommer intet nytt, annet enn at Duterte for et par måneder siden klaget over at Kina ikke hadde sendt penger til prosjektene. 

Der ser man: Kina betaler ikke korrupte byråkrater og politikere for å GODKJENNE prosjektene. Slike kick-backs sluker tydeligvis 50-70% av alle prosjektkostnader, iflg. en kritisk artikkel som merkelig nok stod i Bulletinen for 2-3 år siden.

Altså: Kritikk mot det arme mudringsfartøyet er sluppet ut, avisen skal tilfredsstille også opposisjonen i landet. Duterte er antakelig under amerikansk press for å forlenge Visiting Forces Agreement, og med tomme amerikanske lovnader om ‘forsvar av filipinske interesser i Sør-Kinahavet’. 

På den annen side venter Kina på at de 25 investeringsplanene skal komme i arbeid. HVIS ikke, og Duterte bøyer av for amerikansk press, vil Kina glemme avtalene om investering her, og kjøre enda hardere mot Filipinene i Sør-Kinahavet. 

Bonden i sjakkspillet bestemmer nå selv sin skjebne. Filipinene trenger Kina og handelen, mens Kina ikke trenger Filippinenes velvilje. 

Einar Magnus Ødegård (Pensjonert oberstløytnant og bosatt på Filippinene.)

Forsidebilde: Randy Fath