Forhandlinger på overtid.

Av Einar Magnus Ødegård

Fortsatt intet nytt om ‘ironing out Visiting Forces Agreement’, inne i annen overtidsuke med forhandlinger. 

Den filippinske ambassadør til USA melde at USA rasler med lommene fulle av glassperler kalt ‘ubegrenset støtte’ i form av militært utstyr til Filippinene mot å få ny avtale om Visiting Forces. Det er rimeligvis i president Dutertes (og Kinas) øyne hva han kaller ‘loose cash’. 

Han har tidligere sagt at for å oppnå en fornyet avtale om VF må annet legges på bordet.

USA har til nå ikke vært villig til å betale for å bruke baser i Sør-Korea og i Japan, men kommet med motkrav om betaling for ‘beskyttelsen’. Kravet er prikk lik kriminelle banders krav til næringsdrivende om ‘beskyttelsespenger’ for å ‘unngå skader og kriminelle handlinger’. Verdens største militærmakt driver på denne måte utpressing av mindre land som de kaller ‘allierte’, intet annet.

Filippinene har ikke amerikanske baser. Innen rammen av Visiting Forces Agreement finnes lagre av amerikansk militært utstyr og en liten flyavdeling med lavangrepsflyet A-10 stående på Palawan. Slik står landet i en annen og langt bedre forhandlingsposisjon overfor USA enn Sør-Korea og Japan.

President Duterte har også uttalt at ved informasjon om at kjernefysiske våpen finnes i de amerikanske lagre på Filippinene vil ingen ny avtale om Visiting Forces bli inngått. 

De langvarige forhandlinger om fornyet VFA kan tyde på at Filippinene stiller krav til USA som de ikke kan etterkomme av prinsippielle årsaker. En betaling for å få fornyet avtale om Visiting Forces vil kunne utløse betalingskrav fra alle de land verden over som gir USA adgang til de omlag åtte hundre (800) amerikanske militærbaser som omkranser Russland og Kina.

Som selvstendig og krigsødelagt etter de amerikanske angrepene mot japanske styrker i 1944, svinebandt USA sin tidligere koloni med å inngå en ‘gjensidig’ forsvarsavtale i 1952. Uten en ny avtale om Visiting Forces vil forsvarsavtalen av 1952 svekkes og USAs ‘begeistring’ for Filipinene som en mulig alliert i en konflikt med Kina avta. 

Drivkraft i president Dutertes argumentasjon er at Filippinene ikke ønsker å bli krigsødelagt enda en gang på grunn av amerikansk militær virksomhet. 

Som en bonde i det store sjakkspillet har nå Filippinene en viss innflytelse på landets skjebne. 

Forsidebilde: Beth Macdonald