POSTED IN Krig-fred, Norsk politikk

Falsk Trygghet.

Vi skal ruste oss selv til døde.

11 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Forsvarskommisjonen konstruerer et fiendebilde på USAs premisser og kommer med anbefalinger om milliardinvesteringer som vil gi oss en falsk trygghet. «Legg det fryktbaserte forslaget i skuffen», sier kritiker.

Innlegget er hentet fra Spartakus.

Tidligere i uken kom Forsvarskommisjonen av 2021 med sine anbefalinger i form av NOU 2023:14 – med undertittelen «Forsvar for fred og frihet». Mandatet gikk ut på å vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10–20-årsperspektiv. Sluttdokumentet bør leses med lupe, for om anbefalingene følges legger det premissene på en rekke politikkområder, og sementerer forsvarsdebatten i tiår fremover.



Forsvarspolitikken skal besegles og heves over debatt



Mye kan sies om innholdet, men det er fascinerende å registrere hvordan «det politiske Norge» (hvori opptatt de dominerende NATO-mediene) øyeblikkelig forsøker å kvele enhver form for debatt rundt Kommisjonens anbefalinger.



Det manes nå til «et nasjonalt forlik», dvs. at vi alle skal akseptere Forsvarskommisjonens premisser og anbefalinger, og samles i en felles virkelighetsoppfatning. Det skal etableres en allmenn, politisk enighet om at det straks er nødvendig med en kraftig opprustning av vår militære slagkraft innenfor NATO-alliansen, og denne opprustningen skal vedvare og være retningsgivende for fremtiden. Forsvarspolitikken er rett og slett for viktig til at den kan være gjenstand for kontinuerlig debatt, med fare for eventuelle kursendringer.



«Regjeringen bør invitere Stortinget til en bred politisk avtale som sikrer robust finansering over tid», sier Kommisjonen. Den vil altså løfte diskusjonen om hvor mye penger vi skal bevilge til Forsvaret ut av den årlige budsjettdebatten, for rammene skal være forutsigbare og ligge fast. Gjennom en bred partipolitisk enighet skal det sikres en langvarig investeringsboom i forsvarsmateriell, for vi er visstnok «kringsatt av fiender». Dermed kan de militære og deres allierte i politikken, i akademia og i mediene få ture frem uforstyrret av utidige innvendinger. I praksis betyr det å legge forsvarsdebatten død.



Her er det fristende å sitere Karl Marx, som i «Det kommunistiske Manifest» (1848) så treffende konstaterte at «En epokes herskende tanker har alltid vært den herskende klassens tanker.» Andre tanker enn de som fremmes av dagens herskere må for all del ikke få påvirke oss.



Premissene kommer fra Pentagon



Allerede i det innledende sammendraget skjønner vi at Kommisjonens tanker er de samme som de herskende i Washington sine tanker. Alt som skjer utenfor Norges grenser tolkes og leses med amerikanske briller. Slik sett kom krigen i Ukraina beleilig for alle haukene på den vestlige halvkule, som tar den som en bekreftelse på sine advarsler og bruker Ukraina for alt det er verdt.



Selv den mest NATO-kritiske fredsvenn forventes nå å søke tilflukt i bomberommet og ikke minst: Holde kjeft.



Det har ikke falt Kommisjonen inn å gå dypere inn i materien og finne de egentlige årsakene til at den russiske invasjonen i Ukraina kom. Kunne kanskje NATO ha tatt noen politiske grep for å forhindre krigen? Kan det tenkes at NATOs politikk siden 1990-tallet, med stadige utvidelser av både medlemsstater og sitt eget mandat, ikke har vært så klok? Den som leter i NOUen etter slike tanker leter forgjeves.



3-4 medlemmer av Kommisjonen har en såkalt militærfaglig bakgrunn. Det er derfor underlig at det allerede i innledning snakkes om «Russlands fullskala invasjon av Ukraina …». Betegnelsen fullskala invasjon gjentas også senere i dokumentet. Men alle som besitter litt militærfaglig kunnskap vet at en invasjonsstyrke på 200.000 mann ikke kan karakteriseres som fullskala. Til det trengs det en mangedoblet styrke. Men Kommisjonen ser seg nok tjent med denne karakteristikken.



Ellers er verdensbildet vi får presentert mistenkelig lik det vi daglig får presentert i de NATO-lojale mediene. Enkelt sagt står vi i en sivilisasjonskamp mellom demokratiske og autoritære stater; eller mellom de gode og de onde for å si det tabloid:



«Det internasjonale systemet blir stadig mer fragmentert, med hardere konkurranse om makt og innflytelse mellom demokratiske og autoritære krefter. Autoritære stater føler seg i mindre grad forpliktet til å overholde krigens folkerett og de etablerte internasjonale spillereglene. Mange stater tar alle virkemidler i bruk i kampen om å sikre sine interesser regionalt og globalt.»


Her finnes det ingen spor av USAs og NATOs angrepskriger, stadige forsøk på regimeskifter, eller aggressive sanksjonspolitikk som truer eksistensen til millioner av uskyldige sivile. For ordens skyld: Alt dette er i strid med internasjonal lov og rett.



Avsnittet kan derfor med full rett skrives om: «USA (og NATO) føler seg i mindre grad forpliktet til å overholde krigens folkerett og de etablerte internasjonale spillereglene og tar alle virkemidler i bruk i kampen om å sikre sine interesser regionalt og globalt.»



En ubalansert frykt



NOUen er tydelig på at Russland er en vedvarende trussel (s. 78), og dette skal legitimere den radikale opptrappingen av forsvarsbudsjettene de neste tiårene. Men er det egentlig noen som i ramme alvor tror at Russland har planer om å angripe Norge?



Her passer det å trekke inn en av de meget få kritiske kommentarene til Kommisjonens virkelighetsbeskrivelse som jeg har funnet i hovedstrømsmediene (riktignok et lite).



Dagens perspektiv skriver redaktør Magne Lerø at Forsvarskommisjonen er drevet av ubalansert frykt, og at «regjeringen kan legge det meste av Forsvarskommisjonene svindyre, enøyde, fryktbaserte forslag i skuffen». Lerø torpederer Kommisjonens premisser på en effektiv måte. Han skriver:



«Skal politikere få gjennomslag for noe, er det effektivt å spille på frykt. Det lærte vi under koronaen. Nå preges deler av opinionen av frykt for at krig skal ramme Norge … Russland har en annen relasjon til Ukraina enn til andre naboland. Det kan være de også vil ta styringen over Georgia. Men Baltikum-landene vil de ikke prøve seg på. Russland vet at landene som er med i NATO, er tapt for alltid … NATO er fullstendig overlegen Russland når det gjelder konvensjonelle våpen og krigføring. Det er ikke grunnlag for å hevde at Russland vil gå til krig mot NATO. Krigen i Ukraina har vist at Russland er langt svakere militært enn antatt.»



Det er altså liten eller ingen grunn til å tro på Forsvarskommisjonens hovedpremiss, nemlig at Russland skal true Norge med en militær invasjon. De siste tallene fra SIPRI bekrefter også at styrkeforholdet mellom USA/NATO og Russland er radikalt i favør av den vestlige alliansen.



Russerfrykten er derfor grunnleggende irrasjonell.



Vår viktigste alliert



USA vil fortsette å være Norges viktigste allierte, slår Kommisjonen fast (s. 253). Dette er vårt tragiske valg, og årsaken til at det norske Forsvaret ble radikalt lagt om rundt år 2000. Vi skrotet invasjonsforsvaret, som var laget for å forsvare vårt eget territorium, og la om til et lite, spesialisert innsatsforsvar designet for å bistå USA i deres krigsoperasjoner. Å vise oss som «en god alliert» ble hovedfokus for Forsvaret. Derfor har vi siden den gang deltatt i 8-10 USA-initierte kriger i andre verdensdeler, mot stater som aldri har angrepet oss, mens vårt eget hjemlige forsvar har forfalt.



Nå bekymrer Forsvarskommisjonen seg over at USAs fokus skal vendes bort fra Europa og over mot Asia, der Kina er blitt en alvorlig utfordrer for amerikansk imperialisme. Kinafokuset kan føre til at USA ikke vil prioritere Norge i en krisesituasjon. Argumentasjonen viser at Forsvarskommisjonen ikke stoler på verdien av Artikkel 5 i Atlanterhavspakten.



Mange nye milliarder til forsvaret



I 2023 er forsvarsbudsjettet på 76 milliarder, en økning på 7 milliarder fra året før. Dette er langt ifra nok. Forsvarskommisjonen anbefaler derfor en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan:

  • – Forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner over gjeldende budsjettbane
  • – Ytterligere 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode
  • – En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over for å sikre balanse mellom investeringer og drift



Det er disse økonomiske rammene Kommisjonen kaller «robust», og som de ber Regjering og Storting om å stille seg bak i et bredt, partipolitisk forlik. Forsvarskommisjonen overlater til politikerne å finne pengene, men du kan være sikker på at alle poster på statsbudsjettet må kuttes for å finansiere disse fryktbaserte økningene.



Hva er alternativet?



Forsvarskommisjonen skriver (s. 13): «Det er stor risiko for at Russland vil bygge opp igjen sin militære slagkraft etter Ukraina-krigen. I årene fremover vil Russland fremstå som en brutalisert og ydmyket stat, og en farlig nabo, som vil kunne true Norge med militære og ikke-militære virkemidler.»

I Forsvarskommisjonens verden er god forsvarspolitikk lik massiv militær opptrapping. Kunne det tenkes at en annen politikk ville gitt oss en langt større trygghet? En politikk der vi unngår at Russland blir en brutalisert og ydmyket stat?

Som Fredrik S. Heffermehl skriver: «Vi lever med en sikkerhetspolitikk som kan bli vår død. Den garanterer evig usikkerhet og økende fare for utslettelse. Vil vi overleve må vi fri oss fra den militære okkupasjon av verden, ikke la verden styres av interesser som ønsker alt annet enn fred.»



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 697 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

11 kommentarer. Leave new

  • Det finnes en måte å forsvare landet å få det til å blomstre økonomisk. Løsningen er gratis. Steng og kast ut de amerikanske basene og soldatene i landet. Reduser NATO og amerikansk militær tilstedeværelse til null. Ta kontakt med Russland. Skap handel og samarbeid, Å kaste ut USA og NATO vil øke Norsk sikkerhet 500% og koster ikke ett øre.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      8 mai 2023 15:01

      Det norske «forsvaret» har vist at det er totalt ubrukeleg til å forsvara landet vårt mot den framande makta USA.

      Me har vore urettferdige med vår gode nabo i aust. Me treng å ta kontakt med Russland og oppføra oss som folk. Kultursamarbeid og handel er betre og billegare enn sanselaus opprusting.

      Men so lenge me oppfattar oss sjølv som moralsk høgt heva over russarar, er det lite von.

      Svar
    • Ja, Alf.
      Enkelt og greit. En forsvars ( ikke angreps) -strategi som er ikke-militært, men trygger .
      Og handel bør foregå fritt mellom frie nasjoner uten overnasjonal mafia- styring.
      Ingen nasjoner bør (presses til å ) kjøpe varer de har arbeidskrefter og reurser til produsere sjøl.
      Ingen overnasjonale organer bør gis mulighet til å stoppe en handel mellom frie nasjoner.
      Ingen over-nasjonale organer bør styre, eller manipulere, en nasjons valuta eller renter.

      Men da må vi også kvitte oss med de trojanske hestene på Løvebakken.

      SÅ, kan vi feire 17 mai.

      Svar
  • Eg skal ut å heise flagget for mor på hennar flaggdag. Ho gråt som tenåring då ho såg flagget til topps for første gong. Eg har gjort ære på henne.
    Men eg har lyst å slutte å heise flagget for veteransdagen som tilsmusser fredsdagen. Deltaking i USA sine krigar skapar ikkje heltar, men skadde og døde nordmenn, meiningslaust, og det er ikkje noko å flagge for.

    Svar
    • wasan Totland
      8 mai 2023 21:56

      Tenkte derfor å levere tilbake medaljene jeg fikk som FN soldat.

      Svar
  • Den russiske bjørnen nærmar seg hovudstaden. Vi såg det alle på Dagsrevyen. Det er eit forvarsel om fare. Bjørnen er russisk spion slik som den kvite belugakvalen for fire år sidan. Dei hemmelige tjenester bør avlive og obdusere spionen snarast. Stortinget må utvise alle russiske bjørner, spionar og folk og kontemplere eit førehandsangrep først som sist.

    Svar
  • Northern Light.
    8 mai 2023 15:09

    NATO er en gullgruve for den privateide amerikanske krigsvåpen-industrien. Det står ikke i NATO-traktaten at medlemslandene er forpliktet til å kjøpe våpen fra USA, men mye av militær-materiellet i landene er fra USA. Kontraktørene designer våpensystemer for dyre oppgraderinger og dyrt vedlikehold som skal gjøres hyppig. Selskapene betales for opplæring, de sender spesialister til landene for opplæring, og personell fra landene sendes til USA for opplæring, bare for å nevne noe. Alt for maksimal profitt for våpenselskapene.

    Alt av militært materiell får høy pris, som det er vanskelig å argumenterer mot, det skal jo brukes i krig. Høy pris betyr høy fortjeneste, overfakturering er det kontraktørene tjener mest på. Produksjon av militært materiell er det mest lønnsomme av alt, og da er det ikke merkelig at det militær- industrielle komplekset har den beste salgs- og lobby organisasjonen ved siden av den farmasøytiske industrien.

    I den har NATOs generalsekretær en særstilling, hans oppgave er å få landene til å bruke så mye som mulig fra sine statsbudsjetter til «forsvar». Ordene forsvar og forsvarsbudsjett er beregnet på befolkningene, NATO er ikke en forsvarsallianse, det er en angrepsallianse integrert i USAs krigsmaskin, og det innkjøpte militær-materiellet i medlemslandene kan betraktes som til disposisjon for USAs angrepskriger over hele verden, betalt av landenes befolkninger.

    Vestlig hovedstrømpresse og media har de samme finansielle eiere som våpenindustrien, og fungerer som deres propaganda- maskin. Deres oppgave er å bygge opp troverdige fiendebilder som rettferdiggjør astronomiske summer fra statsbudsjettene over til eierne av våpenindustriens lommer. For USAs militærbudsjett er lite transparent, og mange milliarder kan ikke gjøres rede for hvert år, og budsjettet har hittil ikke klart en revisjon. Uten konsekvenser for eierne, det sørger deres politikere for.

    Det er mange tiår siden vestlige land hadde regjeringer med politikere som representerte folk og lands interesser. Finansfolket har gradvis skiftet dem ut med sine folk, og regjeringene har blitt administrasjoner som forvalter landenes ressurser og aktiva for den globale storkapitalen. Norge er intet unntak, det beviser F-35 jagerflyene, dyre i innkjøp, og ekstremt dyre i drift. USA ville at Norge skulle kjøpe inn flyene, og deres politikere her gjorde det de ba om. 52 angrepsfly som kan bestykkes med atomvåpen. Fremskutt amerikansk militær-materiell betalt av norske skattebetalere, som lagres i Norge i påvente av USAs forberedte angrepskrig mot Russland.

    Wall Street bankkartellet får arbeider- og middelklassen i USA og NATO-landene til å betale for kostnadene for deres angrepskriger, mens de håver inn den enorme profitten fra produksjon av våpen og krig. Deres norske politikere vil gi 76 milliarder i år til det for det meste fremskutt amerikansk militær-materiell på Norsk jord i år, pluss 40 milliarder til per år i en tiårsperiode, og enda 10 milliarder for sikkerhets skyld.

    Finanskapitalens politikere oppgave er å skuffe pengene fra statsbudsjettene, som stort sett består skatter og avgifter fra arbeider -og middelklassen, over til storkapitalen. Penger til forsvarsbudsjettet er bare en måte for dem å plyndre dem på. Plandemier og det grønne skiftet er andre.

    Svar
    • «…..og det innkjøpte militær-materiellet i medlemslandene kan betraktes som til disposisjon for USAs angrepskriger over hele verden, betalt av landenes befolkninger. »

      ‘Krigsindustrien, den nye olja.
      Uten fiender ble eksporten av krigsmateriell desimert, og hele industrien sto på vaklende føtter. Freden truet igjen. USAs invasjon i Irak i 1991 ga inntekter, men det ble ikke skikkelig fart i omsetningen før vi gikk ut i striden mot terror – en vanskelig definerbar størrelse, men som gir enorm omsetning i krigsindustrien.
      …Da Roger Ingebrigtsen (AP) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at norsk våpenindustri styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt. ‘
      dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356

      Svar
    • Takk for dine saklege sanne alvorsord på fredsdagen 8. Mai.

      Svar
  • Kan man se på Storbergets ansiktsuttrykk ; ‘jeg vet best jeg har en fot innenfor makta’ – uttrykk – uten å bli kvalm & urolig?
    Som man blir urolig når man skjønner Ap sin eddekopp-makt og overgrep mot befolkningen i hele etterkrigstiden.

    Det er på tide å legge hele dette maktapparatet flatt/dødt.
    ( Uten å nevne Ap sin bombing av Libya. )

    Svar
    • ‘ Kjerring’ er et utrykk. ‘Gubbe ‘ er et annet.
      -Uten at det ene slår det andre ihjel.
      – Når man vil beskrive Ap-politikere.
      ( Støre og Stoltenberg ikke glemt. )

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

I Italia er antallet covid-døde redusert fra 130 000 til under 4000.

Var Korona-trusselen en bløff?

Previous Post

Stor uro innad i Israel.

Står vi overfor to borgerkriger i samme land?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.