POSTED IN Media

Faktasjekk: Hvor lang tid kan det gå før en konspirasjonsteori blir sannhet?

Svar: Ca. 6 måneder.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Faktasjekk: Hva skiller en konspirasjonsteori fra virkeligheten?

Innlegget er hentet fra Hemali

Konspirasjonsteorier: Det er menneskelig å sette merkelapper på informasjon, det gir følelse av kontroll. Vi eier informasjonen, den eier ikke oss. Men noen ganger kan vi gå for langt.

Av Eirik Værnes på Patreon. Artikkelen ble først publisert der.

Konspirasjonsteorier og “sannhetens” voktere – faktasjekkerne: Hjemme har jeg bokser å legge tingene mine i. Nøkler, kort og kvitteringer går i én boks. Kamera, minnepinner og ledninger ligger i en boks i et skap. Ladere ligger i en boks på kjøkkenet.

Informasjon som er hentet fra nettet og printet ut er lagt i mapper. Skrivesaker har sin egen hylle. Notater til skriveprosjekter ligger i egne bokser i bokhylla. Disse har lokk på så de ikke stikker av gårde om natten.

Jeg klarer ikke å jobbe hvis det er rotete rundt meg. Det er deilig å ha orden.

Boksen merket “konspirasjonsteorier”

Omtrent sånn ser jeg for meg at det må føles for dem som putter alt de ikke forstår og det som utfordrer deres verdensbilde, i en boks merket ‘konspirasjonsteorier’. Det må være en lettelse.

Når det er rotete rundt meg, trekkes tankene stadig til det som ikke ligger på plassen sin. Oppvasken roper til meg fra kjøkkenbenken. En skitten kjele utfordrer meg til kamp. Leketøy på gulvet, sammenkrøllet papir, klesplagg slengt i et hjørne. Det er en myr som truer med å sluke meg. Jeg prøver å bevege meg fremover, men den trekker meg ned. Litt rot blir fort til mer rot, helt til det blir til en virvel som drar meg ned i en tilstand av tiltaksløshet og mentalt forfall.

Når jeg har lagt alt i en boks, ser jeg bare utsiden av boksen. Det har funnet sitt hjem. Verden er trygg. Jeg er trygg.

Boksene har reddet meg fra stagnasjon.

Fakta?

Gåte:
Hva skiller en konspirasjonsteori fra virkeligheten?
Svar: Omtrent seks måneder.

Bildet er tatt av Markus Winkler fra Pixabay

Det du legger i ‘konspirasjons’-boksen, ligger der trygt i omtrent seks måneder før du må ta det ut og revurdere. Da har vanlig hovedstrømsmedia ofte blitt nødt til å se nærmere på de helsprø konspirasjonsteoriene. Som ikke var konspirasjonsteorier, men som bare hadde fått stempelet. Kanskje fordi det var i noens interesse å ikke snakke om dem.

Laboratorielekkasjen

Noen eksempler:

Det var lenge vedtatt at koronaviruset stammet fra flaggermus og ble spredt gjennom et marked i Wuhan. De som pekte på at det fantes andre teorier rundt hvordan viruset kunne ha spredd seg, ble anklaget for å spre falsk informasjon.


Tidligere forskningsdirektør Alexandra Henrion Caude i video: Om “gain of function” og om stempling av dem som tvilte på at viruset stammet fra markedet i Wuhan.
Professor Eivind Hovig ved UiO: – Visst er det eksperimentell genterapi med mangelfull forskning.


Slike artikler kunne få klistremerket «false information». Det medførte at artiklene nådde færre lesere, og i verste fall kunne den som delte informasjonen bli kastet ut av plattformen for en periode.
Det skjedde med Hemali i august 2022.

I juni 2021 kom det frem at teorien om en lekkasje ikke kunne utelukkes. Plutselig var det ikke bare en vill konspirasjonsteori.

I 2023 uttalte FBI og det amerikanske energidepartementet at en lekkasje fra laboratorie var sannsynlig.

Fra konspirasjonsteorier til sannsynlig

«Først ble det nærmest sett på som en konspirasjonsteori. Nå blir det  stadig mer gjengs å hevde at covid-19 stammer fra et laboratorium,» skrev Aftenposten 14. mars 2023. Den norske virologen Karoline Bragstad mener at «teorien om en lablekkasje er like sannsynlig som teorien om at viruset ble overført direkte fra dyr til mennesker».

Dette er et eksempel på hvordan faktasjekkere altfor lett for å konkludere, basert på forskere som de har valgt å lytte til.

Vi har hørt mantraet: «follow the science». Men hva er «science»? Og hvordan kan man med sikkerhet hevde at det synspunktet man selv sitter på er korrekt? Til den grad at man er villig til å begrense folks mulighet til å ytre seg og legge frem alternative teorier?

Det har ingenting med «science» å gjøre, men med totalitær tankegang.

Grafén i koronavaksinene

I juli 2021 skrev Derimot.no om spanske forskere som hadde funnet det giftige stoffet grafenoksid i Pfizer-vaksinen. Konklusjonen i rapporten om funnet lød slik: «Rapporten gir indikasjoner om tilstedeværelsen av grafen i Pfizer-BioNTech Covid-19-vaksineprøven.» Det burde gjennomføres flere analyser, mente forskerne.

Professor Campra Madrid, som var den som ledet forsøket, kom ikke med noen bombastiske påstander, kun med resultatet av sitt forsøk. Men faktasjekkere påstod at koronavaksinene ikke inneholdt grafenoksid fordi det ikke sto i innholdsfortegnelsen.

Nyhetsbyrået AP ringte til Pfizer for å høre om dette var sant. Det blir omtrent som å ringe til mafiaen for å få svar på om politiet er på rett spor når de har anklaget dem for mord.

Faktisk.no benyttet anledningen til å forsøke å diskreditere Astrid Stückelberger.

Nå har det kommet frem at grafenoksid faktisk ble brukt i prosessen med å lage vaksinene. Er det da så utenkelig at det kan være rester av stoffet i vaksinene? Ikke vet jeg, men det jeg er rimelig sikker på, er at vi hadde kommet nærmere et svar med en åpen holdning og mer forskning på saken. I stedet legges det lokk på diskusjonen, som om vi hadde alle svarene før vi i det hele tatt hadde undersøkt.

Faktasjekk av BMJ

Det ble spesielt latterlig da det medisinskvitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) ble «faktasjekket» og fikk stempel av Facebook for en av sine artikler.

Store Medisinske Leksikon skriver om BMJ:

«(BMJ) er et av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrift innen generell medisin.

The BMJ regnes som en av «de fem store» innen medisinsk publisering, sammen med The New England Journal of Medicine, The Lancet, JAMA og Annals of Internal Medicine. For forskere henger det svært høyt å få publisert vitenskapelige artikler i dette tidsskriftet. Både fagfellevurdering og redaksjonell vurdering er meget streng og grundig.»

Lead Stories, nettstedet som faktasjekket BMJ, meldte om «hoax alert».

Stemplet av “faktasjekkere”, men hva var feil?

Artikkelen til BMJ gjaldt en etterforskning av Ventavia, et av selskapene som hjalp Pfizer med utviklingen av Covid-19-vaksinen og den dårlige praksisen som foregikk der. BMJ skriver at artikkelen gikk gjennom den samme, strenge vurderingen som andre artikler publisert i tidsskriftet gjør.

Facebooks samarbeidspartner Lead Stories utførte faktasjekken av artikkelen med det resultatet at BMJs artikkel ble stempelet hvis det ble delt. Det ble skjøvet lenger ned i feeden og slik mindre synlig for brukere av sosiale medier.

BMJ sendte en forespørsel til Facebook om å fjerne stempelet, og kommenterte fakta-sjekkingen.

Redaktørene i BMJ, Fiona Godlee og Kamran Abbasi, skrev at Lead Stories ikke klarte å vise til hva det var BMJ tok feil i i sin artikkel, selv om faktasjekkerne stempler artikkelen «Flaws Reviewed».

Så mye av det de alternative mediene har skrevet og advart om i tre år, har vist seg å være sant. Samtidig har informasjon blitt ignorert eller latterliggjort av hovedstrømsmedia og faktasjekkere med stemplene ‘false information’ og ‘fake news’. Dessuten har det blitt sensurert fra sosiale medier fordi de ikke er i tråd med den offisielle versjonen. Med det resultat at diskusjonen om de viktige temaene har blitt kvalt.

Det var kun én sannhet som var lovlig under koronaregimet – WHOs sannhet, Faucis, Høies, Nakstads og helsemyndighetenes sannhet. Faktasjekkerne jobbet for dem og sørget for å luke ut alle urenhetene i Facebook-feedene våre.

Sannhetsministeriet

Tankene mine finner veien til boken som best beskriver tiden vi lever i nå – 1984 – og funksjonæren Winston Smith. Han sitter ved sin pult, i åpent kontorlandskap i Sannhetsministeriet, og redigerer virkeligheten. Han bytter ut dissidenten Rutherford med en avdød person. Rutherford, tidligere medlem av partiet og prisvinner, er nå klassifisert som en ‘ikke-person’ og skal redigeres ut av verden. Slik endres virkeligheten.

Winston lever i en verden hvor den ytre virkeligheten er i konstant kamp med virkeligheten myndighetene skaper. Partiets motto er: «War is peace, freedom is slavery, ignorance is strength». Alle motsigelsene som Winston må leve med, overkommer han med tanke-metoden ‘double-think’.

«Double-think: the act of simultaneously accepting two mutually contradicting beliefs as correct.»

Det som er sannhet i dag, kan være løgn i morgen. Og da må advarslene på Facebook-innleggene endres.

Faktakjekk

Plages faktasjekkerne av samme tvil som Winston Smith? Skriver de i dagboken sin om kvelden og stiller spørsmålene som ikke får se dagens lys? Herjes de av tvil om natten? Jeg tipper nei. De løftes frem som eksperter og det de sier blir tatt på ‘face value’. Det må være en ganske behagelig tilværelse.

Kjekke faktasjekkere som høster ære og beundring for sin kunnskap og innsikt. Uavhengige faktasjekkere som jobber for VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia. Kreves det ‘double-think’ for å håndtere denne sannheten?

‘Double-think’ krever en innsats. Det er ressurskrevende å holde to motstridende tanker i hodet samtidig. Jeg tror at faktasjekkerne her praktiserer tankemetoden ‘no-think’. Altså, de reflekterer ikke over at de er en del av et større nettverk med forbindelser til sterke økonomiske krefter, og samtidig kaller seg uavhengige. Det er mer behagelig sånn.

Dette er bare spekulasjoner fra min side. Kanskje finnes det en Winston i blant dem, som febrilsk skribler ned sine tanker, mens han røyker Victory-sigaretter og gjemmer seg i en krok.

Kanskje denne herjede, men intellektuelt ærlige arbeideren etterhvert kan gi oss dyp psykologisk innsikt i faktasjekkerens mystiske sinn.


https://www.aftenposten.no/norge/i/BWwwxG/amerikansk-departement-mener-koronaviruset-trolig-stammer-fra-kinesisk-laboratorium-jeg-tror-ikke-vi-vil-faa-et-sikkert-svar-paa-hvor-koronaviruset-kom-fra

Pierre Kory: “Millions of lives lost” in Pandemic mainly from Pharma-Government Nexus.

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Jeg tror, at like viktig som de store som trekker i de store trådene ( 80% av media i Norge eies av ett selskap. Og 30% av dette selskapet eies w.w. selskaper/edderkopper.), er nyttige idioter.
    Og disse ‘journalistene’, og mange vanlige folk blir like urolige som artikkelforfatteren over ‘rot i rekkene’. Dvs. alt som kan forstyrre de etablerte ‘sannhetene’ som vi er foret med i mange tiår. De som langsomt skjønner at de har blitt løyet til i mange år, fra det meste av media, liker ikke slik mental uro. ( Eller ‘rot’ som vil utfordre de til å tenke sjøl. )
    Derfor blir jo (bl.a.) derimot forsøkt stanset ved å stoppe tilstrømmingen til nettstedet. Først ved demonisering og/eller latterliggjøring. Når dette ikke gir ønsket resultat; – så ved å forbrytersk stoppe/redusere netttilgangen en periode, som i disse dager.

    Færre og færre leser papiraviser. Noe som vil føre til at de av penge-økonomiske grunner vil dø ut. Da blir frie digitale informasjonskanaler, med diskusjonsmuligheter og kritikk, desto viktigere for en befolkning.
    Sannheter og lys vil alltid vinne, selv om det noen ganger går langsomt.
    Lys kan fortrenge mørket. Mørket kan ikke fortrenge lyset.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Grønn politikk er begrunnelsen

Nå kommer krigen mot landbruket gjennom FN.

Forrige innlegg

James Kenneth Galbraith:

Sanksjonane har styrka Russland

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.