FRA VONDT TIL VERRE MED F-35.
Av Daniel Ducrocq
Det blåser fortsatt friskt rundt F35s tekniske problemer, skriver mediekanalen BFM Buisness i en artikkel publisert 15.02.21.BFM Buisness viser til en rapport levert til USAs kongress av The Office of the Director, Operational Test and Evaluation (DOT&E).
https://www.bfmtv.com/economie/le-f35-americain-affiche-toujours-des-defaillances-critiques_AN-202102150196.html
Rapporten fra DOT&E påpeker ti svakheter (»deficiences») klassifisert i kategori 1 av US Air Force, det vil si svakheter som kan »forårsake død eller alvorlige skader, tap eller skade av våpensystem, og begrense på en kritisk måte evnen til å forberede kamp eller stanse produksjon». Det tok to år for produsenten å rette opp tre svakheter klassifisert i kategori 1.
I følge Flight Global har produsenten Lockheed Martin løst to tekniske problemer i 2019, men nye ble oppdaget i fjor, og 871 gjenstår.
https://www.flightglobal.com/fixed-wing/lockheed-martin-f-35-deficiencies-two-fewer-in-2020-871-issues-remain/141969.article
En annen analytiker av våpensystemet Bloomberg, avslører alarmerende problemer med flyets motorer. Varmeutviklingen forårsaker sprekker, noe som krever omfattende reparasjon av motorer. Som følge av dette, advarte Pentagone forsvarsdepartementet om at i verste fall »kan 20% av USAs F-35 stå uten motor frem til 2025».
https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-02-10/air-force-cuts-back-exhibition-flights-on-new-f-35-engine-woes
Fakturaen vokser i takt med problemene og nærmer seg 1000 milliarder dollar.Hele kampflyprosjektet har fått kallenavnet »trillion-programmet».
https://www.newswars.com/the-trillion-dollar-f-35-fighter-program-does-not-make-americans-safer/
Den norske regjeringens bestilling av F35 er budsjettert med 71,5 milliarder i 2017-kroner. Alt tyder på at regningen vil vokse med tiden.
https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/kampfly/hva-koster-egentlig-nye-kampfly/id710435/
Vi husker daværende forsvarsminister Eriksen Søreide som undertegnet kontrakten med tusj på skroget av en F-35, et kampfly som flere våpenanalytikere allerede advarte mot å anskaffe. Ansvarlige for valg av F-35, i regjeringen og på Stortinget, vil neppe bli konfrontert av norske journalister med de kommende galopperende kostnadene. Så lenge kampflyet er produsert i USA, er alt i skjønneste orden i norske media.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 368 ganger.
7 kommentarer. Leave new
Har sagt hele tiden at det var idiotisk å ikke kjøpe det Svenske jagerflyet. Men nå er det vel Pentagon som bestemmer det meste i det Norske forsvaret.
«Har sagt hele tiden at det var idiotisk å ikke kjøpe det Svenske jagerflyet.»
Hvis man hadde vært villige til å kjøpe et kampfly som ikke har så mye å stille opp med mot nye trusler i fremtiden. En betraktning: F-35 har vunnet samtlige 12 kampflykonkurranser den har deltatt i så langt, mens det svenske flyet har vunnet èn, Brasil, som ikke er spesielt representativt for de kravene de spisseste luftforsvarene som regel stiller. To, hvis man regner med sveitsernes avlyste kjøp i 2015, hvor det utslagsgivende var kostnader og industrisamarbeid – Gripen scoret dårligst på det militærtekniske. Saken for Norges del var ikke at Gripen var en dårlig flymaskin, men at den tilhører en eldre generasjon og således har kortere levetid og dårligere overlevelsesevne.
De som har fulgt ekstra godt med minnes kanskje Gripens mange problemer tidlig i karriæren. Det var alt fra sprekker i motoren til store problemer med styringssystemet, som førte til flere havarier. Og videre, store forsinkelser og kostnadsøkninger som fikk den svenske opposisjonen til steile. Men, som regel når det gjelder nye kampfly som presser grensene og har storinvestorene i ryggen, så ble det en svært habil flymaskin til slutt. F-35 er intet unntak.
«Rapporten fra DOT&E påpeker ti svakheter (»deficiences») klassifisert i kategori 1 av US Air Force, det vil si svakheter som kan »forårsake død eller alvorlige skader, tap eller skade av våpensystem, og begrense på en kritisk måte evnen til å forberede kamp eller stanse produksjon». »
Her er det på plass med en presisering. Kategori 1-mangler er inndelt i to grupper: Gruppe A, som innebærer fare for tap av liv og fly og gruppe B, som betyr at flyet ikke kan utføre sine primærfunksjoner. Alle de ni Kategori 1-manglene tilhører Gruppe B, og hadde pr desember 2019 såkalte «workarounds».
«The program reports that none of the category 1 deficiencies is a safety of flight concern and all of them have operational workarounds. In 2019, the program split the category 1 deficiencies into two groups. Group A are deficiencies that may cause death, severe injury, severe occupational illness, or major loss or damage to equipment and has no workaround. The program has none of these deficiencies currently. Group B are deficiencies that may critically restrict the combat readiness capabilities or may result in adequate performance but not be able to accomplish the primary or alternate missions. All of the 9 category 1 deficiencies are in group B.»
https://www.gao.gov/assets/710/706815.pdf
Interessant presisering av den tekniske klassifiseringen av svakhetene i kategori 1.
Vi bør ikke være i tvil om at problemene vil bli løst til slutt. Men de relevante spørsmålene er hvor lang tid det vil ta og på hvilken pris?
Det tok to år for produsenten å redusere antall svakheter fra 13 til de 10 som er igjen. Advarselen fra Pentagone til Forsvarsdepartementet er ikke akkurat beroligende.
Artikkelen fra Flight Global nevner 871 tekniske problemer som gjenstår å løse. Vet du hvilke problemer det snakkes om? Hvor alvorlige er disse?
Vennlig hilsen, Daniel Ducrocq
De fleste manglene er relatert til software og er definert som «low priority». Det er også slik at mange ikke er egentlige mangler, men forslag til forbedringer (enhancements) basert på input fra piloter og testmiljøet. Disse blir fremdeles kategorisert som mangler fordi det ikke finnes et eget system for å loggføre forbedringer fra testmiljøene.
En må også ta i betrakning at disse test-rapportene er avviksrapporter. De påpeker mangler og er ment å være kritiske av natur. Å publisere slike rapporter er vanlig i USA, men ikke i andre land. Derfor får man aldri noe reelt innblikk i alle problemene som behefter andre kampfly, bortsett fra et og annet drypp i media. Denne åpenheten er altså unik.
Når det gjelder kostnader så er prislappen for utbedringer eller reparasjoner bakt inn i programmet. Det er altså forventede kostnader og er beregnet til omtrent 2 milliarder dollar, noe som representerer omtrent en halv prosent av den totale anskaffelseskostnaden. Med andre ord: Fordi det skal produseres et enormt antall F-35-fly – over 3000 er planen – er kostnaden pr. flymaskin liten. Riktgnok økte denne kostnaden i årene før 2013, da programmet hadde sine største utfordringer, men siden har prognosene vært stabile.
https://www.wionews.com/photos/what-is-the-exact-deficiency-of-f-35-fighter-jet-lockheed-reveals-357628#there-are-currently-no-cat-1a-328398
“Approximately 100 new deficiency reports were written in 2020 and about as many were resolved and adjudicated,” Lockheed said. The company, however, added that the deficiencies were “low priority”.
“There are currently no CAT 1A (risk to life or limb) and 10 open CAT 1B (mission impacts) deficiency reports,” Lockheed said.
“Nine of these have closure resolution plans, with seven already delivered to the government awaiting action. The other is currently being reviewed by the [Joint Program Office],» it added.
“In fact, many deficiency reports document opportunities for improvement from pilots and maintainers for consideration above and beyond contractual obligations,» the company said.
“These are called enhancements and are documented as deficiency reports, because there is no other program or process in place to record this feedback from the test sites.”
Om feilene er i A eller B kategorien er egentlig revnende likegyldig, da flyene til enhver tid må være operasjonsdyktige. Hva skal man ha en «skraphaug» som ikke kommer seg på vingene til, som ikke kan brukes i en luftduell, eller som styrter like etter take off? Uansett hvor flott og fin den ser ut der den står på bakken. F-35 er og vil kanskje i 20 år fremover være et feilkjøp. Og om 20 år vil vi nok se en helt annen type fly, kanskje bare droner? Problemet «vårt» er vel at vi må ha fly for å hjelpe NATO med deres angrep på mindre stater som skal «overtas» eller få innført «amerikansk demokrati»?
F-35 er «operasjonsdyktig». Dette handler om avvik som har (eller hadde) en innvirkning i noen omstendigheter. Testrapporten det vises til er forøvrig utdatert. Flere av feilene er trolig rettet i dag. Som den amerikanske Riksrevisjonen påpeker i rapporten over, ble fire slike feil rettet mellom mars og desember 2019. Så dette er en naturlig prosess ved innfasing av nye kampfly. Feil kommer og går, enten det er F-35 eller noe annet. En skulle selvsagt sett at feilene ble rettet raskere, men dette vil gå seg til.
Når det gjelder luftduell-argumentet så er det basert på myter. F-35 har bevist på mang en øvelse i senere år at den dominerer luftarenaen. Sist, under øvelsen Northern Lightning 2020 hvor F-35 hamlet opp mot superjageren F-22, som simulerte de nye stealthflyene fra Russland og Kina. Fra en artikkel i Air International før jul:
«One of the more interesting scenarios included the Langley F-22s acting as ‘red air’ and simulating a near-peer adversary using fifth generation stealth aircraft. Impressively during this particular scenario, the F-35s flying with the other ‘blue’ players didn’t take any losses, despite more than 30 adversaries»
Droner vil i overskuelig fremtid kun supplere kampflyene. Alle de nye kampflyprosjektene i ulike land er bemannet.