Når ja aldri kan bli nei
Innlegget er hentet fra Drammen nei til EU sitt nyhetssbrev.
Siden EØS trådte i kraft for 27 år siden, har vi innført rundt 13.000 såkalte rettsakter fra EU: Lover, direktiver og forordninger.
EUs lover har førsterett; de går alltid foran vårt eget lovverk. Fram til nå har sånn innføring blitt tolket som at de ikke kan reverseres. Det vil si: Er en EU-rettsakt først tatt inn i vårt lovverk, kan den ikke tas ut igjen.
EØS-avtalen gir oss et såkalt handlingsrom (reservasjonsrett): Vi kan si nei til å innføre rettsakter/pålegg fra EU.
Til nå har imidlertid dette med reservasjonsrett mest fungert som en papirbestemmelse. Skiftende regjeringer har vært redde for å si nei, til å utfordre EU.



Derfor har reservasjonsretten kun blitt brukt en eneste gang, av den tidligere rødgrønne regjeringa i forbindelse med distribusjon av brev under 50 gram. Her skulle Posten fortsatt få monopol, til tross for EUs ønsker.
Imidlertid, da Høyre og FrP kom i regjeringsposisjon i 2013, ble denne reservasjonen opphevet.
Pålegg fra EU er nå igjen blitt aktualisert: Forrige fredag ble jernbanepakke 4 en del av norsk lov. Tilslutning ble i sommer vedtatt med en stemmes overvekt av det avgående Storting. Tidligere hadde Høyesterett slått fast at vedtaket ikke var så inngripende at det var nødvendig med 3/4 flertall. Jamfør Grunnlovens paragraf 115.
Maktblokkene i norsk politikk har siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, vært jevne. Regjeringer av ulik farge har kommet og gått. Sånn vil det kanskje også bli ved kommende valg.
Det betyr at en eventuell reservasjon mot en EU-rettsakt vedtatt av ei regjering, kan bli endret av ei ny regjering som har et annet stortingsflertall i ryggen.
I så fall vil reservasjon mot en EU-rettsakt bare fungere som en midlertidig utsettelse, fram til neste regjeringsskifte.
Nei til EUs leder, Roy Pedersen, er blant mange som mener at det som vedtas tatt inn i EØS-avtalen også må kunne vedtas tatt ut. Han sikter her spesielt til den nevnte jernbanepakka med konkurranseutsetting og at vår jernbane underlegges et EU-organ der vi ikke har innflytelse.
Det er ikke vanskelig å være enig i dette. Når Høyesterett slår fast at et vedtak ikke er inngripende, kan det heller ikke være inngripende å gjøre det om. Det vil si å ta det ut av EØS-avtalen.
Et problem er imidlertid denne berømmelige tannpastaen til distriksminister Helleland og resten av Solbergregjeringa. Hvordan få den tilbake til tuben igjen uten for store omkostninger?
Når vedtak først er innført, kan omgjøring både bli krevende og kostbart.
Hvordan kan vi da sikre oss mot at sånne «strids-vedtak» aldri blir truffet?
Hvordan kan vi stille «gjerningsmennene» til ansvar?



Ei regjering ledet av fornuft vil ikke innføre nyordninger der folket er sterkt splittet. I stedet vil den bruke tid på utredninger og debatt med sikte på å få til større enhet.
En Høyesterett ledet av fornuft vil samtidig skjønne at EU-saker som skaper stor splid i befolkningen, av mange oppleves som inngripende.
Da å gi grønt lys for at et knappest mulig flertall av folkevalgte kan tvinge gjennom vedtak, er etter vårt syn et brudd på Grunnlovens flertalls-bestemmelser.
Innføring av EU-lover er ikke som innføring av andre lover.
De er vanskeligere å endre eller skrote.
De fast-tømrer vårt styringssett i retning av stadig mindre stat og stadig mer konkurranse og privatisering. Vi som ønsker en annen prioritering i samfunnet, kjemper mot vindmøller. I verste fall kan våre synspunkter bli gjort ulovlige.
Den avgående regjeringas maktarroganse og Høyesteretts tolkninger åpner for en evigvarende og stadig mer markedsliberalistisk høyrepolitikk.
Svaret på demokraturet under Erna Solberg, er å styrke kampen mot et Norge ut av EØS. Da står vi fritt – i beste demokratiske tradisjoner – både til å vedta de lover vi vil og til å oppheve de lover vi vil.
Og Høyesterett kan parkeres.
Forsidebilde: Tabrez Syed
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 011 ganger.
10 kommentarer. Leave new
Så lenge Norge avhendes bit for bit kan Høyesterett slå fast at endringene er for små til å kreve mer enn alminnelig flertall. Dessuten: Maktblokkene i Stortinget er ikke jevne og har ikke vært det på lenge. I Stortinget har Europabevegelsen hatt flertall i flere tiår, noen sier to tredjedels flertall, og bevegelsen er tverrpolitisk bestående av hovedsakelig folk fra Høyre og Arbeiderpartiet men også andre partier, feks Venstre. For å svekke tilknytningen til EØS/EU må høyre-arbeiderparti-alliansen reduseres til langt under 50 prosent.
«Hvordan kan vi stille gjerningsmennene til ansvar?»
– De trojanske hestene som driter i den norske folkeviljen, vår nasjon og demokratiet.
Heng de, ikke vent til jeg kommer.
» Det som vedtas inn må kunne vedtas ut.»
Norge har altså ikke lengre råderett over egne resurser. Hva hadde vi egentlig Stortingsvalg for, for litt siden?
‘Dermed har EU i realiteten vetorett OVER et eventuelt ønske fra Norge om å si opp deler av avtalen…… Det å ta nasjonalt herredømme i den forstand at man ikke vil eksportere kraft, eller begrense eksporten, det lar seg ikke gjøre.’ (!!)
Fra NRK. nyheter i dag. Men sikkert godt kjent for de trojanske hestene i Norge som kaller seg politikere.
Bør vi sette i gang en aksjon for å støtte det eneste partiet, SP, på Stortinget som vil kutte/redusere overnasjonal styring av et fritt Norge?
En aksjon der vi mørklegger Norge, fordi vi ikke betaler strømregningen?
(Med de nye «smarte» stømmålerene kan jo myndighetene, i motsetning til tidligere, «dronebombe» befolkningen ved å sitte i sine sentraler å stenge av alle ulydige sin strøm med et tastetrykk.)
Eventuelt at alle betaler produksjonskostnader (10 øre pr kWh, pluss 50% fortjeneste til de kommunale kraftselskapene, dvs 15 øre pr kWh.)
Ingen ting til myndigheter som har forrådt oss. Og ledningsnettet er vår eiendom.
Hvordan organisere en slik aksjon, noen?
‘ Hvis jeg hadde betalt strømregningen nå, hadde vi ikke hatt penger til mat de neste to ukene, sier….’
http://www.nrk.no/sorlandet/flere – sliter- med – hoye-sttomregninger-_-hjelpeorganisasjoner – ringes-ned-1.15673985
Det er ikke vanskelig å forstå oppfordringen i sak.
Det er derimot ikke mulig å fostå den politiske anbefaling. Man har helt enkelt ikke forstått sakens kkerne eller SP som politisk organisasjon med dette. SP har knyttet selv til EU.
Ett større problem er det at Nei til EU har fått en leder som tror. Tro kan vi ikke bedrive i denne sammenheng.
Krav 1.:
15000 kWh til hver husstand for produksjonspris/kommunal fortjeneste. Dvs. 15 øre pr. kWh.
Krav 2.:
Ingen salg av norsk kraft før dammene er fulle nok til å holde befolkning med strøm – energi. (Industrien får ta sin egen kamp.)
Krav 3.:
Norge skal, som fri nasjon, ha full råderett over egne resurser.
Hør Sp/Vedum. Stå på disse kravene så får antagelig Sp alene flertall ved neste Stortingsvalg.
VI KAN BARE BESTÅ SOM NASJON VED Å SI NEI TIL EU/EØS.
Del 1. Den overnasjonale avtalen EU har vært utformet for å privatisere økonomiene, slik at storkapital kan kjøpe statens eiendom, folkets eiendom i alle EU-land, og innføring av nyliberal markeds-økonomi, med privatisering av alle sosiale rettigheter europeere og skandinaver spesielt tror et et tverrpolitisk grunnfjell, og ligger fast uansett hvem som styrer.
Men med litt etter litt metoden, så ikke befolkningene blir alarmert, demonteres velferdsstatene. EU-kommisjonen foreslår nå privatisering av helsevesenet i alle EU-land. Arbeiderklassen og mange fra lavere middelklasse vil ikke ha råd til private helseforsikringer, og blir arbeidende fattige. Utenkelig for nordmenn, som er vant til et offentlig helsevesen for alle i mange generasjoner.
EU var ikke en europeisk ide som mange tror, det var CIA som var fødselshjelper for EU:
«CIA var drivkraften bak opprettelsen av EU. Etter annen verdenskrig ønsket USA seg et mest mulig forent Europa under USAs herredømme. Nylig offentliggjorte dokumenter viser at CIA var initiativtaker og aktiv pådriver for å skape en europeisk union.
I juli 1945 uttrykte sjefen for CIAs forløper OSS, general William J Donovan et ønske om å opprette et fullverdig europeisk parlament. Han opprette og ledet American Committee for a United Europe (ACUE), som ikke var noe annet enn en CIA-front. Og USA pøste penger inn i Europabevegelsen for å skape opinion for prosjektet».
EUs fem(!) ikke-valgte presidenter har lagt fram et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union.
I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.
Planen består av tre ledd:
Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.
Dette er en plan for en avskaffelse av det nasjonale demokratiet i Europa innen ni år for å erstatte det med et aristokratvelde av monopolkapital og toppbyråkrater». Fra Steigan no.
Hensikten med bankunionen er å underordne de nasjonale sentralbankene. En regjering som ikke styrer en egen sentralbank og dermed ikke styrer en egen valuta, vil i realiteten kun bli en lokal administrasjon. For det er meningen at alle landene i EU skal bli en superstat, ved at landegrensene viskes ut.
Del 2. Her i Norge har de startet med sammenslåing av kommuner, deretter fylker, og landet har blitt oppdelt i regioner. «For å lette administrasjon» slik det selges inn til befolkningen som, men det er en EU-tilpasning, med Norge som EU-land blir landet bare en region i et frihandelsområde med fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer tjenester og energi.
Det kan bare være en forklaring på EØS og EUS oppslutning her i Norge, og det er at folk ikke forstår hva avtalene innebærer. Hovedstrømsmedia (MSM) med NRK har skjønnmalt EU, og fremstilt det mer som en union for militær sikkerhet og for tilgang til EUs marked, og det til felles best for befolkningene. Men nyliberal markeds-økonomi hvor all statlig eiendom, folkets eiendom, har blitt kapitalens eiendom, er aldri til beste for alle under øvre middelklasse, som arbeiderklassen, lavere middelklasse og svake grupper.
Det er global storkapital som har pønsket ut EU, og som eier MSM, så det er ikke merkelig at MSM unnlater å advare mot hva det innebærer. Som for eksempel at hjemfallsretten, som sikrer statlig eierskap av vannkraften, vil bli fjernet i EU, så utenlandsk kapital kan kjøpe vannkraftverkene. Mange er ikke klar over at folket eier nå bare 70 prosent av oljen, hadde Høyre vunnet valget, hadde de solgt ut oljen til kun 50 prosent eierandel for staten, som de har programfestet.
Det er de samme kapitalkreftene som virker her i Norge, og de har samme mål som ellers i verden hvor de har vunnet. De har gått hardt og brutalt frem i sør og mellom Amerika, Afrika og store deler av Asia. Her i Norge går de bare langsommere og varsommere frem med å ta landressursene fra folket ved hjelp av sine politikere, så ikke befolkningen skal bli oppskremt.
Skal Norge bestå som en nasjon med suverenitet og selvbestemmelsesrett over egne landressurser, må vi si nei til EU/EØS, TTIP, ISDS, TISA og andre overnasjonale avtaler, ha et egen forsvar, og ikke et som er integrert i USAs krigsmaskin, ha en egen sentralbank med egen valuta, og landegrenser som håndheves, ellers blir Norge bare en region i et frihandelsområde. Det må folk forstå i tide, for det den globale storkapitalen har tatt, gir de ikke tilbake.