Hvor «bærekraftig» er EUs hydrogensatsing?
Av Jan Herdal
EUs hydrogensatsing går ut på å produsere 1 mill. tonn fornybar eller «grønn» hydrogen årlig innen 2024, og 10 mill. tonn innen 2030. Grønt betyr elektrolyse som produksjonsprosess, og bruk av fornybare energikilder som vann-, sol- og vindkraft.
Elektrolyse er ca. tre ganger så dyrt som dagens dominerende prosess, basert på naturgass. I tillegg er den uhyre energikrevende. Som vanlig innebærer «grønn omstilling» et steg tilbake i den industrielle utviklingen. EU avvikler medlemslandenes konkurranseevne.
Alt fokus på vind- og solkraft har skapt et inntrykk av at det pågår en heftig elektrifisering i Europa. Det er ikke tilfelle. Strømproduksjonen i EU har vært klart synkende i perioden 2008-2019. Den falt med 1,2 prosent bare i 2019, og nærmer seg bunnivået i kriseåret 2009.
Fornybar kraft utgjorde 30 prosent av de vel 2 700 TWh elektrisitet som ble generert i EUs medlemsland i 2019, det vil si omlag 800 TWh i hele EU.
Norge produserer 225 000 tonn industrielt hydrogen årlig. I et faktaark skriver NVE at en omlegging til elektrolyse vil kreve 11,5 TWh strøm. Det aleine utgjør omtrent hele Norges gjennomsnittlige kraftoverskudd de seinere åra.
Overført til EUs 10 millioner tonn hydrogen, vil det innebære et gradvis økt årlig kraftbehov til rundt regnet 500 TWh fornybar strøm innen 2030, godt over halvparten av dagens produksjon.
EU må ikke bare snu en fallende trend. Strømproduksjonen må økes betydelig, og alt skal være fornybart. I flere land står fortsatt mye kull- og atomkraft foran utfasing. CO2-utslippene skal reduseres med minst 50 prosent innen 2030.
«Grønt» hydrogen blir ikke den eneste nye, store strømslukeren. Det foreligger bl.a. vidløftige planer om elektrifisering av bilparken i mange EU-land.
Basert på tall i NVEs faktaark vil brennverdien av det produserte hydrogenet utgjøre vel halvparten av de 500 TWh som er brukt, la oss i beste fall si 300 TWh. Det stopper ikke der. Hydrogen til bilbruk blir i dag komprimert til 700 bar. Det er svært energikrevende.
Enda verre. Hvis hydrogenet til bilbruk skal konverteres tilbake til elektrisitet i en brenselcelle, som er det vanlige, går mer enn halvparten av energien tapt. Av de 500 TWh dyr, fornybar kraft som er brukt, sitter samfunnet i beste fall igjen med la oss si 120 TWh nytteverdi.
På godt norsk kalles det å fyre for kråkene.
Eneste argument er redusert utslipp av CO2. 120 TWh tilsvarer ca. 10 mill. tonn oljeekvivalenter. EU bruker årlig 1 000 mill. toe av olje, gass og kull. EUs gigantiske bål for kråkene vil i beste fall redusere EUs forbruk med 1 prosent, og CO2-utslippet tilsvarende.
Forsidebilde: Casey Horner
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 466 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Eneste argument er redusert utslipp av CO2. «
Neida, eneste (gode) argument er å redusere lokal forurensning og SMOG. Et problem i byer og tettsteder i tiår etter tiår, og som har fått oss til å ha dårlig samvittighet for å forflytte oss i vårt langstrakte land. Nå kan altså dette problemet være LØST, uten dyrere transport.
Hydrogen-fyllemuligheter på alle landets bensinstasjoner og havneanløp vil koste 25 milliarder.
En utgift som kun trenger å forskudteres av myndighetene/nasjonen,- og som kan betales tilbake på hydrogenfylleprisen, – og allikevel blir km.-kostnaden lavere enn med diesel.
( Overoppgradering av nettet for at alle skal kunne lade/kjøre med (kun)batteri-elektrisk vil koste dobbelt så mye, og måtte betales av alle husstander uansett bruk av el-bil eller ikke.)
« Norge produserer 225 000 tonn industrielt hydrogen årlig. I et faktaark skriver NVE at en omlegging til elektrolyse vil kreve 11,5 TWh strøm. Det aleine utgjør omtrent hele Norges gjennomsnittlige kraftoverskudd de seinere åra. «
Hva skal vi gjøre istedet med kraftoverskuddet? Selge det til EU som har Russland og USA ( og Norge) som beilere for å selge billig gasskraft?
Tyskland-kabler:
Hele forbindelsen er 623 kilometer lang (516 kilometer er sjøkabel), veier 50 000 tonn, kommer til å koste mellom 14 og 19 milliarder kroner.
https://www.side3.no/motor/ale-heavlift-norge-tungtransport-6714409
«Enda verre. Hvis hydrogenet til bilbruk skal konverteres tilbake til elektrisitet i en brenselcelle, som er det vanlige, går mer enn halvparten av energien tapt.»
All energi fra sol og vind går tapt. ( -uten at det gjør noe, – som all overskudd av f.eks. pollen som ikke blir brukt gjør noe)
– Hvis vi ikke og bruker det som elektrisk energi , eller samler det som hydrogen for å bruke det til slit-redusering senere.
Energi er viktig for et samfunn, det kan redusere slit. Og all energiproduksjon som gir mer energi enn det forbruker av arbeidskrefter («hestekrefter») er positivt, uansett hva de pengestyrerende postulerer.
Det er samfunnes velferd som betyr noe. Ikke pengestyrernes velferd.
For 25 milliarder kan Norge bygge hydrogen og sakte ladestasjoner på ALLE landets bensinstasjoner, og i alle havner.
Altså nullutslipp både lokalt og globalt fra ALL vår transport i Norge, på land, jernbane, buss, personbil og til sjøs. Til en lavere pris pr.km enn dagens diesel.
All dårlig samvittighet for transport, all SMOK i våre byer, tettsteder og langs transportårer kunne være slutt i Norge. Et problem i tiår etter tiår.
Nei,….. vi bygger heller et nytt regjeringskvartal. 😉
Hva har vi politisk ledelse for i Norge? Har vi råd til å holde slike folk med kosten?
Og hvor er MDG, lever de av problemer, – og ikke vil har løsninger som ikke reduserer folks velferd og frihet?
‘ Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det er galskap å bruke 36 milliarder kroner på nytt regjeringskvartal. Han får støtte både fra SV og Frp ‘
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/41qAjq/vedum-galskap-aa-bruke-36-milliarder-paa-nytt-regjeringskvartal