Det er pussig å se hvilke land som har samlet seg for å styrke EUs rolle i den arktiske regionen. Hva Romania og Hellas har i Arktis å gjøre, er ytterst uklart. Men det er vel slik at EU ønsker å vise muskler også i nord, selv om unionen ikke har noen å vise frem.

Når det gjelder evnen til faktisk å bruke og utvikle Arktis, er Russland i praksis den eneste arktiske stormakten. Landet har åtte atomdrevne isbrytere i drift og flere under bygging. Russland er altså fortsatt det eneste landet som har en operativ flåte av atomdrevne isbrytere. Betydningen av denne flåten ser vi i praksis i disse dager, når de første containerskipene fra Kina ankommer Arkhangelsk og Murmansk. Den nordlige sjøruten er i praksis åpnet.

Norge kunne ha deltatt fullt ut i dette eventyret, med et stort økonomisk oppsving for den nordlige landsdelen. Jeg besøkte Kirkenes i sommer. Mitt inntrykk er at byen er i forfall og mangler fremtidsrettet virksomhet av betydning – bortsett fra NATOs opprustning og konfrontasjonspolitikk, som Norge støtter fullt ut. Mer nasjonalt bakstreversk skal det mye til for å bli.

I stedet for fred og velstand får vi spenning og forfall.

Hva EU skal gjøre i Arktis, er vanskelig å se. Unionen mangler alt som skal til for å kunne gjøre seg gjeldende. Men til å lage tomme uttalelser er den flink.

Knut Lindtner
Redaktør

Bare tre av EUs 27 medlemsland regnes som arktiske stater. Likevel vil tolv medlemsland styrke unionens strategiske og militære rolle i Arktis.

EU vil styrke sitt nærvær i Arktis

Russland advarer mot en ny militær front

EU-ledere har etterlyst et sterkere nærvær i Arktis samtidig som NATO utvider sin militære virksomhet i området. Dette begrunnes med en stadig større sikkerhetstrussel fra Russland.

Russland har gjentatte ganger avvist slike beskyldninger. Moskva mener at NATO undergraver det tradisjonelle samarbeidet i regionen og fyrer opp spenningene.

Tolv EU-land krever en sterkere rolle

Det første europeiske toppmøtet om Arktis ble avholdt i Rovaniemi i Finland 13. og 14. september. Tolv EU-land ba om «en mer strategisk og dynamisk rolle» i regionen. De etterlyste flere ressurser til arktisk virksomhet som følge av «utviklingen i de geopolitiske realitetene».

«Den europeiske union må styrke sin posisjon i Arktis, med forbedret beredskap», heter det i en felles erklæring fra Finland, Danmark, Estland, Frankrike, Hellas, Tyskland, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania og Sverige.

Av de tolv underskriverne er det bare Danmark, Finland og Sverige som regnes som arktiske stater. De fem arktiske statene utenfor EU er Russland, USA, Canada, Norge og Island.

Finland og Sverige sluttet seg til NATO i henholdsvis 2023 og 2024. Det utvidet den USA-ledede militæralliansens tilstedeværelse i regionen. Moskva advarte den gangen om at medlemskapene i seg selv ikke utgjorde noen direkte trussel mot Russland, men at utplassering av NATOs militære infrastruktur så nær russisk territorium ville fremtvinge et svar.

«Arktisk sikkerhet er europeisk sikkerhet. Tre av EUs medlemsland – Danmark, Finland og Sverige – er arktiske nasjoner. Når vi nå ser en ny geopolitisk virkelighet, er det mer nødvendig enn noensinne å bygge opp en ny felles tilnærming til Arktis sammen med våre partnere.»

Russland omtales som hovedtrusselen

Finlands statsminister Petteri Orpo beskrev Russland som «den største og mest langvarige trusselen mot sikkerheten og stabiliteten i Arktis». Han sa at EU bør betrakte regionen som «en strategisk grense».

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz kalte Arktis «et geopolitisk brennpunkt» og sa at Russland utvider sin militære kapasitet i området.

Estlands statsminister Kristen Michal sa at sikkerheten i Østersjøen og Arktis er «nøyaktig det samme» for Tallinn, og at Russland er landets største bekymring.

De baltiske statene har vært blant EUs mest aggressive medlemsland overfor Russland siden opptrappingen av Ukraina-konflikten i 2022. Alle tre grenser mot Russland, og de har presset på for strengere tiltak mot Moskva og fortsatt militær opprustning.

NATO trappet tidligere i år opp virksomheten i nordområdene gjennom initiativet Arctic Sentry. Alliansen har også opprettet en flernasjonal fremskutt landstyrke som har vært utplassert i Finland siden juni.

Også Kina trekkes frem

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at også Kina er blitt «stadig mer interessert» i Arktis. Hun mente derfor at det er nødvendig «å være på vakt».

Beijing har avvist vestlige beskyldninger om at kinesisk virksomhet utgjør noen trussel. Kina anklager Washington for å bruke landet som påskudd for å øke USAs egen militære tilstedeværelse i regionen.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har antydet at unionen bør utarbeide en plan for militær styrking i Arktis.

Arktis har samtidig skapt spenninger mellom USA og Europa som følge av Donald Trumps forsøk på å tilegne seg Grønland. Trump har argumentert med at amerikansk kontroll over den danske selvstyrte øya er nødvendig av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet og for å møte Russland og Kina.

Vil utvide isbryterkapasiteten

EU er ikke medlem av Arktisk råd, men deltar som observatør. Unionen la frem sin egen politikk for Arktis i 2021, og en oppdatert versjon skal komme i oktober.

Møtet i Rovaniemi diskuterte også en utvidelse av Europas isbryterkapasitet.

Moskva har advart om at den økende militære oppbyggingen undergraver Arktis’ tradisjonelle rolle som et område for samarbeid. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa forrige måned at NATO forsøker å gjøre regionen til en ny front mot Russland og landets samarbeidspartnere.

Han sa at faren for uønskede hendelser øker, og at dette kan føre til en væpnet konfrontasjon med «potensielt katastrofale konsekvenser».

Russland fastholder at landet ikke truer NATO-statene, og at det er åpent for samarbeid i Arktis.

President Vladimir Putin sa tidligere i år at den arktiske regionen er strategisk viktig for Russlands nasjonale sikkerhet, industri og transport, særlig når transportforbindelsene andre steder blir forstyrret. Da øker betydningen av den nordlige sjøruten.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.rt.com/news/645710-eu-arctic-role-russia

Forsidebilde: KI-generert