POSTED IN EU, Norge

EU mot statsdannelse:

Langsom tilvenning.

0
Print Friendly, PDF & Email

Hadde du klart å dukke ned i et badekar der vanntemperaturen holdt 45 grader?

Neppe. For varmt.
Hva med 30 grader? 
Ikke noe problem.

Men om du begynte med 30 grader, tok tida til hjelp og skiftet ut med gradvis varmere vann? 
Sånn at du tilslutt endte opp med 45 grader?
Det ville sannsynligvis gått bra.

 Du ville klart det.
Kanskje også 46 grader? 47 grader? 
Kanskje også enda varmere?

Sånn er det også med utviklinga i EU. Fra å starte i det små og mer lunkent, som kull- og stålunion for snart 70 år siden, har våre dagers EU/EØS gradvis utviklet seg til noe stadig «varmere», tettere og omfattende.
Det samarbeidet som mange en gang følte behagelig, merkes nå av stadig flere som mer og mer ubehagelig. Og fortsatt strømmer det kokende vann ut av krana. 


Hvem skal skru igjen krana, og når?

Få er i tvil om at det endelige målet for dagens ledende EU-politikere, er en europeisk statsdannelse: En union av alle EUs tidligere selvstendige stater, jfr USA. 


Den nye lederen av EU-kommisjonen, EUs ikke-folkevalgte regjering, Ursula van der Leyen, har uttalt at hun ønsker å utvikle EU til Europas Forente Stater. Klikk her.


I tråd med den såkalte Lisboatraktaten, har EU i dag bl.a. eget parlament, egen president og egen utenriksminister. Vetoretten til de minste medlemsstater er blitt sterkt begrenset. 

Veien videre er å svekke nasjonalstatene og å dele disse opp i regioner. Som EU-medlem kan det eksempelvis være aktuelt å dele Norge opp i 4-5 regioner. 


Veien videre er også å innføre felles valuta, euro, i alle medlemslandene, ha et eget militærvesen og gi EU retten til direkte å skattlegge sine borgere. 

Koronakrisen har nå raskt muliggjort dette med skattlegging. I den krisepakke som er lagt fram av stats/regjeringsjefene i medlemslandene, men som ikke er endelig vedtatt, foreslår eksempelvis at EU skal kunne utstede obligasjoner og ta opp lån for å finansiere støttetiltak på 750 milliarder euro. At EU kan ta opp lån, vil i neste omgang bane veien for et felles budsjett for hele EU. En naturlig fortsettelse av dette er at EU kan vedta egne skatter og også  bestemme enkeltlandenes budsjetter.

Som EØS-medlem holdes Norge foreløpig utafor, men det er ventet at Norge bl.a. vil bli presset til å øke sin kontigent  for fortsatt å få lov til å være tilknyttet EU.

 
I dag betaler Norge 8,5 milliarder kroner i året til EU.

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EUs medlemblad.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Jan Herdal:

Energifattigdom i EU.

Forrige innlegg

Det var ikke helsemyndighetene i Danmark som anbefalte Lockdown:

Hvorfor forteller ikke Norges og Danmarks statsministre hvor anbefalingene kom fra?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.