POSTED IN EU, Norge

EU løfter de som vil gjøre karriere:

God lønn, mindre skatt og raus pensjon. Og en flott CV.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Når EU-karriere gir livet mål og mening

Innlegget er hentet fra drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

Under kampanjen foran folkeavstemninga i 1972, ble Olav Boye, den gang faglig sekretær i AUF og medlem av Arbeiderpartiet, bedt om å skifte syn på det daværende EF («De europeiske fellesskapene»). 

– I Brussel vil du ha store karrieremuligheter, ble han fortalt av Kaare Sandegren, leder for LOs internasjonale avdeling.

Olav avslo. Hvorfor skulle han gi opp sin EF-motstand for sølvpenger og kirsebærspising med de store?

Olav Boye (til venstre) på EU-stand  sammen med andre aktivister.

Dessverre, få er som Olav.

Olav kom seg likevel til Brussel. I to år var han general-sekretær i Den Internasjonale Grafiske Føderasjon. Hans nye lønn ble doblet i forhold til sekretærvervet i Norsk Grafisk Forbund, hans EU-skepsis ble mangedoblet. 

Olav er i dag pensjonist, bosatt i Drammen og fortsatt en profilert EU/EØS-motstander.

 Til flere organisasjoner Norge er med i, til større er mulighetene for utenlandsjobb. Både som politiker, organisasjonsmann eller tjenestemann. At vi ikke forlengst er med i EU, skyldes motstand fra flertallet av det norske folk, ikke fra partilojale og til dels kunnskapsløse politikere med eurotegn i øynene.

Hvorfor svermer det store flertall av våre politikere for EU?
Er det sånn at svaret – for mange – ligger i lønn, lave skatter, frynsegoder, status og/eller en behagelig retrettstilling der egne disposisjoner og levemåte lettere kan skjules?
Ofte hemmeligholdes lønns- og arbeidsbetingelser. Til lengre avstanden er fra Akersgata, til færre blir også de kritiske spørsmål fra norsk opinion og media.

Vassilos Skouris var, som president i EU-retten, EUs best betalte embetsmann i 2015. Han hadde ei grunnlønn på ca 3,2 millioner kroner. På toppen av dette kom ulike frynsegoder, over 2,1 million kroner.
En vanlig dommer i EU-retten kunne i 2016 tjene over 3 millioner kroner i året, eller nesten det dobbelte sammenlignet med en norsk høyesterettsdommer. I tillegg hadde EU-dommeren tjenestebil med egen sjafør.

Lønna til EUs parlamentarikere reguleres av denne dommerlønna. Hver av de ca 700 EU-parlamentarikere tjener nå nærmere 2 millioner kroner i året, inkludert faste frynsegoder. Det er nær dobbelt så mye som i Norge.
Noen parlamentarikere er også medlemmer av «stortinget» i sitt eget hjemland, og hever to lønninger. Europaparlamentet møtes 42 dager i året.
EU-presidenten tjener årlig rundt 3,5 millioner kroner, mens en kommisjonær («EU-regjeringsmedlem») tjener ca 3 millioner, dvs det dobbelte av en norsk statsrådlønn.

 I 2016 var det nærmere 55.000 ansatte i hele EU-byråkratiet. De best betalte av disse fikk rundt 2,5 millioner kroner, og over 10.000 av de ansatte tjente mer enn den britiske statsministeren.
Mange politikere og byråkrater i EU har frynsegoder som dobler den utbetalte lønna. Lavere skatt enn i hjemlandet og gode pensjonsordninger er også et pluss.

Men lønn og frynsegoder er ikke alt.
I EU er det nærmere 30.000 registrerte lobbyister som søker å påvirke vedtak i ønsket retning. Deres offisielle budsjett er på ca 20 milliarder kroner, mens Equinor som største norske firma, bruker rundt 30 millioner kroner. At mange i EU-systemet mottar godtgjøringer fra lobbyister, eller «kommunikasjons- og rådgivningsselskaper» som de ofte kaller seg, er ingen hemmelighet. Det er heller ingen hemmelighet at mange politikere kommer fra – eller, etter endt politikerkarriere, får feite jobber i slike firmaer. Her tjener de ofte 2-3 ganger mer enn politikerlønna.

Det er store mørketall rundt lobbyvirksomheten, og mange kontakter foregår i det skjulte.
Det er også ulike måter lobbyistfirmaene honorerer  «riktige» synspunkter på: Hjelp til å bli gjenvalgt, løfte om jobb ved fratreden, gjenytelser og smøring (f.eks. ferieturer, «konferanser», gaver), penge-bestikkelser etc.
Bestikkelsene kan være på flere millioner kroner, f.eks. innsatt på konto i skatteparadis sånn at de blir vanskelig å spore.

Et EU med 500 millioner innbyggere gir større muligheter enn et Norge med 5 millioner. Å være EU-politiker betyr enda høyere lønn enn velgerne, lavere pensjonsalder enn for folk flest samt store muligheter til å skaffe seg ekstrainntekter både på ærlig og uærlig vis. Mindre transparens i EU-systemet gjør det også lettere å unngå kritisk media-søkelys. 

Som EU/EØS-motstandere bør vi drøfte følgende:
– Er mange av våre politikere mer opptatt av sin egen politiske karriere enn velgernes interesser?
– I hvilken grad vil norsk medlemskap i EU bli en ekstra «boost» for mange politikeres karrieremuligheter?
– Er partilojalitet og framtidsmuligheter en viktig årsak til mange politikeres positive syn på EU og EØS?

Finansmannen Øyvind Stray Spetalen sa det en gang sånn: «Vi har fått et nytt adelskap i Norge og det heter politikere. De har enorme pensjoner, de er fritatt mye skatt og de har lagt opp skattemodellen slik at den passer dem. Politikeradelen har i tillegg bygd opp en heiagjeng med 1200 statsansatte medierådgivere, som skal forvrenge og sile fakta på en best mulig måte …»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • En bra artikkel som understreker en stor poeng kontra EU som Nigel Farage eksempelvis har purret om gang på gang.

    Svar
  • En bra artikkel som understreker en stor poeng kontra EU som Nigel Farage eksempelvis har purret om gang på gang.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Stadig mer uholdbar situasjon i Irak:

USA truer med å trekke ut ambassaden.

Forrige innlegg

Styrkeforholdet i verden skiftar no raskt:

Vesten treng sjelegransking!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.