POSTED IN EU, Krig-fred, Tyskland

EU-landene m/Tyskland i spissen:

Rasler med sablene overfor Russland.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Tysklands nye regjering satser på eskalering og tyske soldater i Ukraina: Putin siktes inn. 

15/12-2021 får US-viseutenriksminister Karen Donfried i Moskva et utkast til traktat fra den russiske regjeringen om sikkerhetsgarantier fra USA/ Nato. 

Nøkkelpunkt: Ingen østutvidelse av Nato og ingen militære handlinger fra Nato-krigere i Ukraina. 

16/12 avholdes et rutine-EU-toppmøte i Brussel med representanter for «EUs østlige partnere», etablert for å sikre innflytelse for ex-sovjet-stater i EU og forsterke den økonomiske krigføringen mot russere, som er definert som «de aggressive» av Nato/EU.

3 carrots on brown wooden table
For å få esler til å slite må det gulrøtter til. I politikken brukes penger.

EU-«partnerne» Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Moldova og Ukraina. De kan se fram til gulroten, en EU-investeringsplan på 2,3 milliarder euro.

Etter 16/12-21 trapper EU-lederne opp kampanjen mot Russland. Innhold: «Selvfølgelig vil russerne ha krig». 

Foreløpig høydepunkt mandag 20/12 er påstanden fra president i Litauen, Gitanas Nauseda: «I vår region har vi tapt sikkerhets-balansen». 

Slik siteres han på Ukrainas nyhetsbyrå Interfax. Som «reaksjon» ber Nauseda om klar vestlig handlingsplan: «NATO må ikke kun svare med troppekonsentrasjon mot øst, men og styrke militær-kapasitetene». 

Denne anmodningen om å stasjonere flere tropper på Russlands grenser gjenspeiler ikke kun kravene  fra østeuropeiske EU-land og Kiev-regjeringen. Tyskland utelukker heller ikke en slik kurs.

Det er i alle det en ny tysk forsvarsminister, Christine Lambrecht (SPD), sier demonstrativt på sin første tur 19/12 til Bundeswehr-soldater i Litauen. I et intervju med «Bild am Sonntag», avleverer hun propagand-fraser: «Russland er helt klart aggressoren». 

Tabloiden fortsetter på side 1. Lambrecht: 

«Vi må utnytte alle muligheter til å stanse eskalering.» Overskrift: «Putin er i siktet». Ifølge Lambrecht er det slik, for «ansvarlige for aggresjon må føle konsekvensene personlig. De kan ikke lenger dra på handle-tur til Champs Élysées i Paris».

20/12 feirer frontlinje-journalister den tyske krigsministeren Lambrecht entusiastisk på reise med tyske tropper til Litauen. 

«Bild»: «Her viser vår nye minister Kreml-despoten grensene!» Hun ber om «troverdig avskrekking» mot ham og «for første gang» på spørsmålet om hun er klar til å sende tyske soldater til en Nato-kontingent i Ukraina, er svaret: «Det utelukkes ikke. Eneste begrensning: Det må være «nøye koordinert i Nato-alliansen».

Folk som ikke kjenner virkeligheten de leder an i, de skulle aldri hatt makt. Bildet; Tysklands nye krigsministerChristine Lambrecht.

Lambrechts vilje til å sende Nato -og Bundeswehr-tropper til Ukraina, signaliseres i Brüssel under EU-toppmøtet til østeuropeiske EU-land og land i «EUs østlige partnerskap», deriblant  Ukrainas Zelenski, som er i to-parts-samtaler med kansler Olaf Scholz (SPD). 

Senere slutter  Frankrikes Macron seg til. Zelenski bruker høvet til å be om «forebyggende sanksjoner mot Russland»

Offisielt avviser toppmøtet det. Tilsynelatende har møtet bedre saker å tilby. 21/12 kunngjør Selenski at han strever for et ukrainsk EU-medlemskap «de neste år» og «et klart tidsperspektiv» for det samme i en vestlig krigsallianse. EU-statene fortsetter å leke med ilden. 

Arnold Schölzel, UZ, 24/12-21, oversettelse Per Lothar Lindtner. 

Forsidebilde: Gioele Fazzeri

Derimot sin redaksjon har lagt til bilder m/tekst



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 866 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    26 desember 2021 9:38

    Vår eigen angrepsminister Odd Roger Enoksen ligg heller ikkje på latsida. I november var han i Pentagon:

    «Undertegnet veikart om spesialstyrke-samarbeid

    Under møtet i Pentagon undertegnet den amerikanske og norske forsvarsministeren et veikart om videreutvikling av samarbeidet mellom spesialstrykene i de to land.

    – Våre spesialstyrker har stått skulder ved skulder i Afghanistan. Spesialstyrkenes relevans er økende i dagens konfliktbilde. Nå vil vi se på hvordan vi kan utvikle samarbeidet på andre områder enn i internasjonale operasjoner, sier Enoksen.» (Angepsdepartementet sine nettsider 26.12.21)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Går legemiddelindustriens interesser foran grunnloven?

Hvem gir helsedirketøren instrukser?

Previous Post

Drømmefabrikkenes betydning for å styre befolkningen.

En god løgn vil folk ofre livet for.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.