POSTED IN EU

EU/EØS:

Fungerer som en tvangstrøye, særlig i krisetider.

0
Print Friendly, PDF & Email

Følgende innlegg er hentet fra Drammen Nei Til EUs nyhetsbrev:

Venner og fiender

Bekjempelse av koronaen er nærmest blitt en alles kamp mot alle – med noen hederlige unntak.

I EU stjeler landene medisinsk utstyr fra hverandre, og opptrer – sammen med USA – som cowboyer som kun tar hensyn til egne behov.

Fattige EU-land blir latt i stikken, mens de rike land holder på pengepungen. Riktignok ble EU for et par dager siden enige om en stor krisepakke, øremerket til de fattigste landene. Åssen disse pengene skal fordeles, og om de blir fordelt, gjenstår å se. Det avgjøres først om et par ukers tid, etter ytterligere tusener av nye dødsfall.

Finanskrisen gjorde sitt. Foto: Michael Longmire@f7photo


Mye av dagens krisesituasjon har sitt utspring i finanskrisa i 2008, da land etter land – etter krav fra EU – ble tvunget til å bygge ned sitt helsevesen for å spare  offentlige utgifter og for å få ned nasjonal gjeld. Egenandeler gikk opp, ansatte mistet jobben eller fikk forverrede lønns-, arbeids- og pensjonsforhold, bevilgninger til forebyggende tiltak og forskning ble kuttet, lager av smittevernutstyr ble kraftig redusert. Land som Spania og Italia – der antall korona-dødsfall har nådd alarmerende høyder, var blant de hardest rammede.

I 2008 reddet Kina verden fra en enda større finanskrise. De holdt hjula i gang og opprettholdt etterspørselen, bl.a. etter olje. 

Nå, 12 år seinere, er Kina blitt det land som nærmest redder verden med smittevernutstyr, selv om våre mest ihuga EU-tilhengere nødig vil innrømme det. Jfr. Erna Solberg på NRK 16.3, se her.

EU-landene er definert som våre venner. Kina snarere som vår fiende.
Hva skal vi med fiender når vi har slike venner?

 

Under bringer vi utdrag av artikkel skrevet av politisk rådgiver Jan R Steinholt i Nei til EU. Artikkelen er datert 2.4.20, og finnes på Nei til EU sine hjemmesider, se her

Steinholt tar for seg hvordan EU – gjennom EØS-avtalen – lammer vår handlefrihet i en krisesituasjon. Overskrift og mellomtitler er satt inn av oss. 

EØS-avtalen – et hinder for effektiv koronabekjempelse 

Norge er tross alt heldig stilt i forhold til mange andre land under korona-pandemien.
Vi har mange virkemidler vi kan ta i bruk.
Men bare hvis de er innafor rammene EU og ESA setter.
Det aktualiserer spørsmålet om EØS-avtalen bør suspenderes inntil videre, helt eller delvis.

Mange tusen milliarder på bok

Stortinget vedtar den ene krisepakka etter den andre for å bøte på de verste krisekonsekvensene. 

De fleste tiltaka handler om at staten må frigjøre midler til økte trygdeutbetalinger, statsstøtte og statlige garantiordninger til store, små og mellomstore bedrifter.

Norge er gunstig stilt, men …

Sjøl om oljeprisen er rekordlav og verdien av Oljefondet skrumper på verdensbørsene, har Norge likevel mange tusen milliarder på bok. 

Norge har sin egen valuta som setter oss i en friere stilling. Foto: Alexander Mils@alexandermils

Utenfor EU har vi også en uavhengig sentralbank og egen valuta, som gjør det fullt mulig for Norges Bank å «trykke penger» i nesten ubegrenset omfang for å holde hjulene i gang. 

I dagens situasjon mener mange økonomer at faren for vesentlig inflasjon er liten. 

Norge har kort sagt mange finansielle instrumenter vi kan velge å ta i bruk, og som andre land misunner oss.

EØS-avtalen forbyr økonomisk støtte

Men så var det ikke så enkelt likevel – fordi Norge har latt seg låse fast til EUs regelverk gjennom EØS-avtalen. Kort fortalt betyr det at den norske staten bare kan pumpe friske penger inn i et skrantende helsevesen og norsk økonomi såfremt overvåkingsorganet ESA* gir oss «lov» til å redde vår egen økonomi.

Dette kom tydelig fram da Stortinget tok stilling til regjeringens forslag til økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet i forrige uke. 

Her minnet regjeringen om at «etter EØS-avtalen artikkel 61 (1) er offentlig støtte til foretak som driver økonomisk aktivitet i utgangspunktet forbudt». 


Vi tvinges til å redde utenlandske foretak

Klausulens ordlyd står i motstrid til at staten intervenerer aktivt for å redde flyselskapet Norwegian og andre selskaper som lenge har slitt med likviditetsproblemer. Dette har Stortingskomiteen i sin endelige innstilling tilsynelatende sett bort fra. 

Også ESA ga 30. mars sitt samtykke til redningspakka for flyselskapene, gjennom en særdeles velvillig fortolkning av begrepet «økonomiske vanskeligheter» i rammeverket fra EU.

På samme tid plikter den norske staten å stille garantier til bl.a. finansforetak som ikke er hjemmehørende i Norge. Slike finansforetak fra andre EØS-land har en markedsandel på 37 prosent i det norske bedriftsmarkedet, og kan ikke diskrimineres.

Grense på 50 milliarder

For at ESA skal kunne godkjenne støtten etter EØS-avtalen artikkel 61.3 b), «er det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstiller alle kravene stilt i rammeverket». Norge har angivelig innrettet seg etter kravene, og ESA har gitt godkjenning. Denne gangen.

EØS-avtalen tvinger oss til tiltak som ikke er i vår nasjonale interesse

Det totale lånebeløpet som vil bli dekket gjennom disse garantiene, kan være opptil 50 milliarder kroner. Dersom Norge finner ut at det ikke trengs 50, men 100 eller 200 milliarder, vil dette i utgangspunktet være forbudt.

Kua som dør mens graset gror

Riktignok kan Stortinget vedta støtteordninger som faller utenfor retningslinjene, hvis Norge notifiserer ESA etter art. 61.3 b). 

«Det vil imidlertid kreve en bedre argumentasjon for hvorfor den skal godkjennes, og muligens kreve litt mer tid», som regjeringa lakonisk påpeker.

Sjøl om det er lagt opp til hastebehandling gjennom ESA, er det uansett en kjensgjerning at Norge –  som har alle mulige virkemidler for hånden –  ikke kan gjøre det som må til for å redde norsk økonomi uten å spørre ESA om lov hver gang et nytt tiltak blir foreslått.

Vil regjeringa suspendere EØS-avtalen?

Dette er absurd. Vi kan ikke akseptere slike bindinger når landet står oppe i den verste økonomiske krisa på hundre år. En hel nasjon forventer at alle kluter settes til for massive investeringer i helsesektoren, i infrastruktur og industri osv. For at det skal skje, må statens økonomiske muskler få fritt spillerom. 

EØS-avtalen tvinger staten til å holde minst en arm på ryggen.

Landet vårt kjemper for å holde seg på beina, i enhver forstand. Norges støttetiltak er allerede helt på grensen av hva EU og ESA godtar. Kreves det sterkere tiltak enn ESA tillater, må EØS-avtalen helt eller delvis suspenderes under krisa. 

Over tid kan ikke Norge leve med at vår handlefrihet i en krisesituasjon er begrenset av EU.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Arbeiderklassens biler:

I flerkulturens flammer.

Previous Post

Tiltakene kan ikke vare evig.

Hvilke konsekvenser får nedstengningen av landet?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.