POSTED IN EU, Norge

EU-direktiver fører til økte utgifter.

Skal utenlandsk storkapital overta vannet vårt?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Med vannet som med strømmen?

Av Jan Christensen

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

De fleste kommuner i Norge har vært velsignet med reint, rimelig, friskt og godt drikkevann. Mange vannkilder, mye nedbør, lite luft- og grunn-forurensninger, er noen av årsakene. Det har ikke vært nødvendig å investere store summer verken i renseanlegg, rør-utskiftninger eller transport. Dette har tjent oss forbrukere gjennom levelige vannavgifter.

Mye av dette er nå i ferd med å endres. Gjennom EUs drikkevannsdirektiv – som i 2020 ble en del av norsk lov – settes standarder som nok kan passe på Europas blodige slagmarker, men som for oss kan virke unødvendig strenge. Hva er for eksempel vitsen med 4-5  rensetrinn underveis til forbruker, når vi har det beste drikkevannet med bare 1-2?

Mange steder er det problematisk med utette rør. Over halvparten av vannet kan forsvinne, forurensa stoffer kan trenge inn i systemet. Jamfør Askøy-skandalen i 2019. Å gjøre noe med dette har lenge vært påtrengende. Mange steder har manglende prioriteringer, midler og effektivitet vært hinder. Et EU-direktiv vil neppe gjøre noe fra eller til. 

For en gjennomsnittsbolig varierer den årlige kommunale vannavgiften fra under 3.000 kroner til det femdobbelte, ifølge Huseiernes Landsforbund. Med rundt 5.000 kroner ligger Drammen mer midt på treet, mens utkantkommunen Flesberg er blant de dyreste. 

Vannavgift sees i sammenheng med avløpsavgift. Om en husstand bruker 500 liter vann i døgnet, betales også utslippsavgift for tilsvarende mengde. I likhet med vannavgiften varierer også utslippsavgiften, ikke minst avhengig av kommunens størrelse og beliggenhet. Byer og tettsteder der utløp går i elver og fjorder, har de strengeste – og mest kostbare –  bestemmelsene. 
 
Drammen er her et eksempel. For 50 år siden opplevde byen økende miljøbevissthet. Aktivister i «Drammenselvas venner» kjempet fram omfattende rensetiltak.  Staten truet med tvangsbøter og lokket med tilskudd. Byens politikere ble tvunget til å snu. I dag kan innbyggerne bade i ei rein elv. 

For mange mindre kystkommuner er forholdene annerledes. Her er rensinga nærmest innebygd i naturens kretsløp. Spesielle og kostbare renseanlegg blir derfor unødvendige, eller nærmest som å skylle penga i dass, for å sitere fra Troms Nei til EU sitt nylige årsmøtevedtak.

Gjennom et revidert EU-avløpsdirektiv kommer nå storeslem også her. Mens grensen for renseanlegg tidligere ble satt for tettsteder med over 10.000 innbyggere, foreslås grensa senket til 1.000 innbyggere. Om utslippet går i ferskvann eller saltvann, har ingen betydning. Direktivet ventes vedtatt i løpet av året – og kan – om Norge ikke reserverer seg, få store økonomiske følger for folk i kystkommuner. Vanlige husholdninger må påregne vann- og avløpsregninger på 3 – 4.000 kroner måneden.

Både drikkevann og avløp er offentlige tjenester. Noen steder organisert av  kommunene alene, noen steder som samarbeid mellom flere kommuner. Tjenestene betraktes som del av vår infrastruktur, og prises etter selvkostprinsippet. Både overfor forbrukere og næringsliv. Det vil si at prisen fastsettes etter produksjons-kotnadene, tillagt nødvendig vedlikehold og utbedringer. Det er samme prinsipp som vi tidligere hadde for strømmen, men som nå –  etter påtrykk fra EU og med norske politikeres velsignelse – er blitt omgjort til markedsbasert og spekulativ vare.

Mange ser vannet som det nye «hvite gullet» eller «vår neste olje«. Utenlandske konsern har allerede vist interesse for å overta, eller bli medeier i våre vannverk. Foreløpig setter vårt nasjonale lovverk begrensninger, men hvor lenge? Viktig å merke er at EU, gjennom sitt Tjenestedirektiv, har som overordnet målsetting at ulike livsnødvendige tjenester skal konkurranseutsettes. Vannforsyning er en av disse. Strømmen en annen.

Store pålagte investeringer i drikkevann-tilførselen kan bli kostbart. Dette kan spesielt ramme distriktene og føre til fraflytting og økt sentralisering. Hvorfor bo utafor allfarvei når du i tillegg til økte leveomkostninger og manglende servicetilbud, også tynges av rekordhøye avgifter?

 

Resultatet kan også bli at kommuner  vil selge seg ut av sine vannverk for å komme unna forpliktelsene. For eksempel til private interesser, nasjonale som internasjonale. Som har midler til nødvendige oppgraderingstiltak, men som etterpå skal drive profitt-rettet bisniss. Ikke veldedighet eller salg til selvkost. 

Deres tenking kan være sånn:
Reint drikkevann er en nødvendighetsartikkel, noe alle må ha.
Fortjenestemulighetene er store og evigvarende. 
Prisene kan settes etter folks betalingsevne, ikke etter produksjonspris. 
Norge har nok drikkevann til hele verden. 
Kanskje kan dette drikkevannet, i fremtiden, eksporteres like lett som strømmen? 
Kanskje kan også «godt gammeldags drikkevann» bli en utgått standard? Til tross for allverdens moderne renseteknologier? Fordi sånt blir for kostbart for folk flest, og for lite profitabelt. Det holder med at vannet er drikkbart. 
Kanskje vil de beste vannkildene bli voktet som gullgruver fordi de gir store fortjenestemuligheter på vannbørsen? Vannet herfra vil ikke lenger komme ut fra springen, men på designerflasker beregnet for de velbemidlede.


Alt må ikke gå slik. Spesielt kan våre rikspolitikere velge å spille en aktiv rolle.

  • Gjennom å si nei til EU-bestemmelser som for oss er unødvendige. 
  • Gjennom å bevilge tilstrekkelig med statlige midler til oppgradering/rehabiliteringer av vann- og avløpsnettet i kommuner med vanskelig økonomi. 
  • Gjennom å reservere Norge mot EUs reviderte avløpsdirektiv. 
  • Gjennom å sørge for at vannressursene består som folkets eiendom, med priser fastsatt av de folkevalgte etter hevdvunne selvkostprinsipper.
     

Ei høyredominert regjering etter neste valg, vil være den fremste motstander av sånne tiltak.

Forsidebilde: Mike Lewis HeadSmart Media

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Det neste er at vi får utdelt så og så mange åndedrag. Bruker du flere må du betale dyrt. Alle åndedrag blir registrert gjennom den elektroniske chippen vi har fått injisert gjennom «vaksiner». Bill&Melinda Gates sponser kalaset. Politikerne, les agentene, forteller at dette er til vårt eget beste. Sindre skynd deg å kjøp aksjer, men si det til Erna slik at hun slipper å bli lei seg.

    Svar
  • Northern Light.
    8 april 2024 14:38

    «Deres tenking kan være sånn:
    Reint drikkevann er en nødvendighetsartikkel, noe alle må ha.
    Fortjenestemulighetene er store og evigvarende.
    Prisene kan settes etter folks betalingsevne, ikke etter produksjonspris».

    EU er et globalistisk prosjekt pønsket ut av den globale storkapitalen. EUs drikkevanns-direktiv er pakket inn i ord så det skal høres ut som det er for befolkningens beste, «for å sikre de rent vann». Det er storkapitalen hovedstrømpresse og deres politikeres oppgave å få folk til å tro på det, som med EUs andre direktiver.

    Men det eneste som blir sikret av direktivet, er at storkapitalen får eierskap og kontroll over alle nasjonenes landressurser, energiforsyning og infrastruktur. Drikkevann er en av to eksistensielle livsnødvendigheter, det andre er mat. Med eierskap og kontroll over drikkevannet, har finanskapitalen noe de kan sette prisen på til smertegrensen for folk, og de vil likevel betale.

    Globalismens mål er at de skal eie alt, nasjoner og folk skal ikke eie noe. Finanskapitalen skal overta nasjonenes landressurser, matproduksjon og infrastruktur, og folks boliger. Landressursene overtas med privatisering, iverksatt av deres politikere. Energiforsyningen med privatisering og slu avtaler som ACER. Matproduksjonen tas over ved at deres politikere og departementene, pålegger småbrukere så mye kostnader ved driften, som feks pålegg om fødselsrom for buskap, og en så høy pris på innsatsfaktorer på diesel og strøm, at småbrukerne må legge ned, og matproduksjonen tas over at storkapitalens enorme industribruk og matfabrikker.

    Det samme for mindre matprodusenter til havs, kystfiskere pålegges så mange dyre sertifiseringer for sjarker og skøyter, og fiskekvoter til høyeste bud, at det blir bare rike redere med fabrikktrålere som kan drive. Det er globaliseringen av fisket, eierskap og produksjon konsentreres hos finanskapitalen.

    Boligene tas over med EU-direktiv om dyr etterisolering og direktiver om drikkevann og avløp, som gjør at gjeldsbyrder og kostnader, sertifiseringskrav, klima og miljøskatter blir så høye, at mange gå fra boligen. Som i USA, posisjonerer eiendomselskaper seg i Europa for å kjøpe opp boliger og gjøre dem om til permanente utleieboliger. Som Klaus Schwab sa, leder for den uformelle verdensregjeringen World Econimic Forum (henvendt til slaveklassen): «Du vil ikke eie noe, og være lykkelig!».

    Finanskapitalens mål, etter at Agenda 2030 er fullendt, gjør at kapitalen tar over statens oppgaver, og de tidligere nasjonene drives som deres storselskaper. De som får leve i slaveklassen i deres nye verdensordning, får ikke eie noe, bare leie, så lenge de er effektive mikrochippede produksjonsenheter og profitable for herskerklassen.

    «Alt må ikke gå slik. Spesielt kan våre rikspolitikere velge å spille en aktiv rolle»
    Det vil gå slik hvis ikke storkapitalens rikspolitikere vi har i dag, skiftes ut med politikere som representerer folk og landets interesser, og ikke den globale storkapitalen.

    « Gjennom å sørge for at vannressursene består som folkets eiendom, med priser fastsatt av de folkevalgte etter hevdvunne selvkostprinsipper.
    Ei høyredominert regjering etter neste valg, vil være den fremste motstander av sånne tiltak».

    Det er riktig: «Vil offentllige og private aktører kunne håve inn fortjeneste på drikkevannet, slik de gjør på kraftverkene og strømnettet? Erna Solberg rakk å gjøre svært mange forberedelser til en kommersialisering av drikkevannsforsyningen, mens hun var kommunalminister under Bondevik. For å ta det siste hun gjorde først: Hun ba SINTEF utrede en organisering av vannforsyningen, som tilsvarer den vi har for strømmen. Det vil si at vannverket blir delt i to: Renseanlegget skal være ett selskap, mens et annet skal stå for levering av vannet».
    Kilde: Monsanto no. Artikkel: Går drikkevannet samme veien som strømmen?

    Høyre vil også «selge seg ned» i Equinor fra dagens 67 prosent eierskap av staten, til 50 prosent. Hva med de nye enorme metall og mineralforekomstene som er funnet på norsk fastland og sokkel? Bare det som er funnet er verdsatt til over 1000 milliarder, like mye som Equinor. Skal det tilhøre det norske folk, eller kapitalforvaltningsselskapene BlackRock, Statestreet og Vanguard? Mange lisenser for utvinning er allerede gitt, uten en demokratisk gjennomgang med folket hørt i prosessen. Da vet vi svaret.

    Bare en ting er sikkert, med Høyre i regjering, vil privatiseringen og salget av Norge om mulig gå enda fortere enn med AP i regjering.

    Svar
  • Husker jeg ikke feil sparte vi oss til fant ved å ødelegge nord europas største grunnvanns forekomst som ligger rett under Gardermoen Flyplass ved at vi har så dårlig råd at vi valgte sand, fremfor zeolitter til å å filtrere vannet som renner av områdene hvor flyene avises.

    En annen artig sak er at fattigfolk trenger fluor mere en rike, da alt vann i butikk, da stillestående av billige merker, innholder fluor, slik at fattige smil blir hvite og vakre, mens dyrere vann ikke inneholder det. Det kan man selv se i daggligvare butikken.

    Svar
  • Tommy Juvik
    9 april 2024 17:07

    Norge går berre ein vei og det har vi berre udugelige politikere å takke. Veien er rett ut for stupet og Norge går på dumpen og ingen ting vil vere norskt meir. Grådighet og uansvarlige politikere som ikkje gjer jobben sin som norske folk har valgt dei for å gjera. Dette kaller lands forredere og skulle vert straffa som dette. Ein skam heile norske stat.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Jan Herdal:

Det som ikke passer inn i den offisielle klima-fortellingen nevnes ikke.

Forrige innlegg

Kommer vaksinen til å skape en global helsekatastrofe?

Fremstående virolog advarer om en forestående ny sykdomskrise blant covid-vaksinerte

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.