Olav Boye er drammenser og tidligere faglig og politisk tillitsvalgt. Han er opptatt av vår tilknytning til EU og EUs ideologiske fundament, og mener at den norske debatten om EØS/EU også må omhandle EUs målsettinger og planer for fremtidens Europa.

Artikkelen under er et tilsvar til diplomaten Sverre Jervell sin kronikk i Klassekampen forrige lørdag, der Jervell etterlyser en «kunnskapsbasert» EU-debatt. 
Vi har gjort noen mindre redaksjonelle endringer.

Alternativ til EØS-avtalen – Europas Forente Stater?

_________________________________________________________________________________
Artikkelen er hentet fra Drammen Neil til EUs medlemsbrev
_________________________________________________________________________________


Først må vi få en avklaring på hva som er målsetning med Den Europeiske Unionen. 
Det er gode grunner til å påpeke at EØS-avtalen, Schengen-avtalen, deltakelse i EUs militære oppbygging og et tjuetalls andre avtaler med EU, er Norges vei til full deltakelse i framtidens EU. Det vil si Europas Forente Stater, med basis i den såkalte Lisboa-traktaten som trådde i kraft fra 1. desember 2009.

Oppstandelse fra de døde

Lisboa-traktaten er i realiteten EUs føderale grunnlov, som ble avvist av Frankrike og Nederland og dermed lagt død ifølge talspersoner for Kommisjonen. EU mister aldri synet av sine politiske målsetning og grunnlovsforslaget kom tilbake som en traktat. 
For ordens skyld: En traktat er et forpliktende politisk dokument mellom to eller flere sjølstendige stater, mens en grunnlov er en basis for en statsdannelse.

Lisboatraktaten som veikart

Det er Lisboa-traktaten som nå er veikartet for den politiske utviklingen av EU. 
Lobbyistene som European Roundtable of Industrialist og Business Europe, med oppdrag fra de mektige næringslivsorganisasjonene og globale finansselskaper, har makta i det korrupte EU-systemet. 
Den europeiske fagbevegelsen, ETUC, ser på seg sjøl som en del av EU og er derfor ingen kamporganisasjon for de faglige og politiske interessene til arbeidsfolk i Europa. 
Flere ledende politikere, blant annet kommisjonens leder Ursula van der Leyen, har uttalt at EUs føderale utvikling har høyeste prioritet. 
Det betyr en føderal statsdannelse hvor markedsliberalisme er den eneste politisk ideologi.
Hvorfor er ikke EUs føderale utvikling med i debatten om EUs framtid? 
 

EU som føderal supermakt

I alle EU-statene er det solid flertall for dagens samarbeid, men når en stiller spørsmål om EU skal bli en føderal supermakt etter modell av USA, er det klart flertall mot i alle EU-statene. 
Det er sannsynlig at den politiske eliten i EU, som i Norge, ikke ønsker fokus på planene om EUs føderale utvikling. 
Det hadde vært flott hvis noen tok initiativ til å utføre en meningsmåling om hva det norske folk mener om at vi skal opphøre som sjølstendig nasjon og ifølge planen i stedet bli fire regioner i Europas Forente Stater, en gang i nærmeste framtid.

70% av kommunale saker styrt av EU-regelverket

EØS-avtalen er ikke verdens beste handelsavtale, som enkelte hevder, blant annet landet statsminister Erna Solberg. 
EØS-avtalen er heller ikke noe nasjonalt kompromiss eller et alternativ til full deltakelse i EU. Gjennom EØS-avtalen har vårt land blitt påtvunget tusenvis av rettsakter, det vil si direktiver og forordninger. 
Stortinget er plassert på sidelinja i den politiske utviklinga og her er ingen «All makt i denne sal». 
For noen år siden kunne Kommunenes Sentralforbund fortelle at mer enn 70 prosent av alle saker på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner styrt av EUs markedsliberale politikk.

Myten om «handlingsrommet»

Kontakter jeg har opprettholder i kommisjonens generaldirektorater, fra min tid i Brussel på 1990-tallet, hevder at Norge i dag er mer kvalifisert til deltakelse i framtidens føderale statsdannelse, enn flere av EU-statene. 
Det skyldes naturlig nok at den politiske eliten i vårt land er markedsliberalister og føderalister som sverger til en politisk framtid i Europas Forente Stater. 
De har avvist retten til forbehold til EUs rettsakter og har skapt en myte om at våre folkevalgte har et «handlingsrom» i EØS-avtalen. De har ingen respekt for folkeviljen.

Bit for bit

For de som vil sette seg inn i alle rettsaktene Norge har akseptert så langt, kan jeg anbefale den ukentlige oversikten fra stiftelsen Lovdata. 
Det er grunn til å merke seg hvordan EU jobber for å dele opp og gradvis banke igjennom vanskelige saker, for eksempel jernbanepakke 1, 2, 3, 4. 
Det er viktig å avsløre dette spillet og se de politiske sakene i sin rette sammenheng.

Ny visjon

EU har startet en debatt om EUs framtid, hvor de inviterer innbyggerne og organisasjoner om å komme med innspill. 
Den belgiske føderalisten og representant i EU-parlamentet Guy Verhofstadt, sier debatten kan styrke EU, ingenting er umulig og hensikten er å få fram en ny visjon for EUs framtid. 

Markedsliberalisme eller solidaritet?

Hvilke ønsker har vi for Europas framtid? 
Vil vi har et Europas Forente Stater basert på markedsliberalisme til det beste for storkapitalen, eller vil vi ha et Europa med sjølstendige stater som samarbeider på et solidarisk grunnlag til det beste for folk flest?

Forsidebilde: Pedro Lastra

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst