Det er blitt slik at ytringsrommet hele tiden innskrenkes fordi de rådende meninger føler seg truet av en økende tvil i befolkningen om disse alltid kan være korrekte. Når så ordskiftet strupes får vi en tilstand som forsterker den uroen mange føler at alt ikke er som det hevdes.

For orden skyld betyr ikke det at jeg er enig i alt som blir hevdet, men jeg har tidligere sluppet til også andre med avvikende synspunkter på forståelsen av terrorhendelsen den 22. juli og jeg er uenig i at sannheten og ikke minst forståelsen av hendelsen nødvendigvis er spikret for all evighet slik noen nå antyder. Tvert imot, vil jeg si. En finner ikke den ved å se under den samme lyktestolpen hele tiden.

Knut Lindtner (redaktør Derimot.no)

Når udokumenterte påstander normaliseres

Riccardo Malandrino

Fredag 23 juli kan man finne artikkelen «Konspirasjoner er blitt normalisert» i papirutgaven av Avisa Nordland som er skrevet av Børre Arntzen. Innledningsvis står det å lese følgende: «Det var en høyreradikal nordmann som stod bak historiens verste terrorangrep i Norge etter krigen» og at «10 år etter er det ikke vanskelig å komme over høyreradikale oppfatninger og meninger både i sosiale medier og i avisenes spalter og kommentarfelt. Også i AN.»

Alle som verdsetter frihet og demokrati bør være veldig glade for at det fremdeles kan observeres høyreradikale meningsuttrykk i samfunnsdebatten. Sett i forhold til de massive forsøkene fra den utvidede venstresiden på å kneble ytringsfriheten, så har 22. juli-terroren ført til mindre demokrati og mindre åpenhet.

Hvorfor Arntzen kobler utsagnet om høyreradikalt tankegods til 22. juli, er meget oppsiktsvekkende siden Breivik ikke var høyreradikal.

Arntzen sier videre følgende: «Argumenter og påstander som ble brukt av terroristen i hans «manifest», var helt sentrale i det ideologiske universet som Breivik oppholdt seg i og ble påvirket av».

Hvorfor forteller ikke Arntzen at Breivik selv sier i sitt manifest at han bl.a. lot seg inspirere av al- Qaida? Er det for å unngå noen offentlig debatt om islam og sharia-tilbøyelige voldsekstremister?

Norsk Journalistlag utga i 1997 brosjyren «Mangfold eller enfold? Veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge» som er ført i pennen av journalister som tidligere har vært sentrale innenfor bistandsbransjen.

I brosjyren står det bl.a. «-Oppgi ikke en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.»

Det er kanskje derfor Arntzen ikke forteller Avisa Nordlands lesere at Breivik selv sier i sitt manifest at han lot seg inspirere av al-Qaida?

Så sier Arntzen følgende: «Det samme ideologiske universet finnes fortsatt med den forskjellen at det i løpet av de siste årene er blitt både legitimt og normalt å presentere konspirasjonsteorier som for eksempel at muslimer vil overta all makt i Norge og Europa.»

Videre sier Arntzen følgende: «Den såkalte Eurabia-konspirasjonen var viktig for Breiviks motivasjon, og den har funnet gjenklang hos mange politikere både på Stortinget og i regjeringen.»

Det skulle bare mangle at de historiske faktaene rundt den såkalte «Eurabia-konspirasjonen» ikke skulle finne gjenklang hos mange politikere både på Stortinget og i regjeringen. «Eurabia» er nemlig kallenavnet på konsekvensene av dialogen som startet i 1973, da det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), som et resultat av oljekrisen, på initiativ av Frankrike og Den Arabiske Liga, etablerte den euro-arabiske dialogen.

Noen av disse konsekvensene ser man i dag gjennom Kairo-erklæringen fra 1990 og Barcelona- avtalen fra 1995.

Disse dokumentene har kanskje Arntzen ikke lest?

Arntzen skriver videre: «Halvannet år før 22. juli sa daværende FrP-leder Siv Jensen at islamiseringen av Norge er i full gang.»

Hun har ikke vært alene som politiker om å hevde det, og det er meget rart at en debatt-redaktør i en av Amedias aviser ikke har fått med seg islamiseringen av Norge siden dette er meget godt dokumentert av politikere og andre gjennom ulike norske medier.

Arntzen fortsetter med å si følgende: «Du finner islamofobiske og Arbeiderparti-kritiske konspirasjonsteorier over alt, de har blitt vanlige. Vi ser dem også på leserbrevplass og i kommentarfeltet i herværende avis. Disse er gjerne ledsaget av lenker til rasistiske og fremmedfiendtlige nettsteder. De kan også inneholde referanser til forfattere og bøker som har blitt sjekket sønder og sammen, men som fortsatt står sterkt i mange miljøer.»

Det vil være interessant om Avisa Nordlands debatt-redaktør kan komme med eksempler på sine såkalte konspirasjonsteorier og samtidig fortelle hvilke forfattere og hvilke bøker av disse forfatterne som han har sjekket sønder og sammen (og lest?).

Jeg kan i alle fall nevne to såkalte «konspirasjonsteorier» som også kan sjekkes sønder og sammen: -Den Europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) sin generelle anbefaling nr. 5 om

bekjempelse av intoleranse og diskriminering mot muslimer vedtatt 16 mars i 2000. -Strategidokumentet for islamsk kulturell handling utenfor den islamske verden (ISESCO) vedtatt

av det 9. islamske toppmøtet i Doha i november i 2009.

Videre uttrykker Arntzen sin støtte til Utøya-overlevende Elin L’Estrange ved å si følgende: «Så det føles både rett og rimelig å gi Utøya-overlevende Elin L’Estrange full og uforbeholden støtte når hun 10 år etter går i rette med media og storsamfunnet for å ha vært mer opptatt av å gi rasister og konspirasjonsteoretikere rett til å spre sine farlige budskap mens AUF-erne ble bedt om å ta ansvar.»

I en artikkel fra Stavanger Aftenblad 6 mai i år skriver Ole Gjems-Onstad bl.a. følgende om 22. juli- terroren: «Det er galt når norske medier uten kritiske motspørsmål lar overlevende fra Utøya opptre med et fripass til å si nærmest hva som helst om dem som tenker annerledes politisk. Man har krav på masse sympati, hjelp og medfølelse etter å ha overlevd et slikt mareritt. Men man bør ikke gis rollen som refsende politiske profeter med monopol på sannheten».

Denne ytringen ville nok sikkert ha vært for farlig for både AUF og Avisa Nordland siden en fri ytring vil komme til å avkle dem som ikke evner å underbygge sin posisjon med argumenter som står seg i brytning mot bedre argumenter. Og det er også det som er årsaken til at kommunister og muslimer går sammen om å forhindre all informasjonsvirksomhet om det økende islam-problemet som man i dag ser eskalerer også i Norge.

Arntzen nevner også boken «Utøya-kortet» av Snorre Valen som er politisk redaktør i nettavisen Nidaros, og sier om boken at den «er en svært god dokumentasjon på hva som gikk galt etter 22. juli, da AUF-erne ble bedt om å moderere seg, mens høyreekstreme fikk ytre seg over alt og til og med løftet fram og støttet økonomisk av Fritt Ord.»

Jeg kan anbefale Arntzen debatt-boken «Etter Utøya – Om det nye norske Vi og det nye norske De» av Bernt Torvild Oftestad som tar opp ting media bevisst velger å holde på avstand fra den offentlige samfunnsdebatten når det snakkes om 22. juli-terroren.

Når det gjelder det som gikk galt før 22. juli, så er intervjuet som Anita Apelthun Sæle gjorde av Ivar Fjeld i 2013 sikkert interessant i forhold til at Rød Ungdom samlet inn penger på Utøya til den arabiske terrororganisasjonen PFLP og at AUF brukte samlingene på Utøya til å uttrykke støtte til PLO i den politiske og økonomiske kampen mot staten Israel.

Så sier Arntzen følgende: «Ett av resultatene av at vi aldri tok skikkelig avstand fra de ideene og det ideologiske tankegodset som terroristen var sterkt påvirket av, er altså at folk i dag kan slenge om seg med udokumenterte påstander om både folk og partier uten at noen reagerer. Det har blitt normalisert.»

Det er nok mange som reagerer på hva som har blitt normalisert, og i så måte er det på tide at media slutter å ta avstand fra tankegodset som inspirerte Breivik – og isteden presenterer det – slik at man kan få tatt et tydelig og grundig oppgjør med tankegodset som inspirerte Breivik.

Kanskje Avisa Nordland i så måte vil bidra til dette og samtidig ta et oppgjør med sine ansatte som i all fred og fordragelighet får slenge om seg med påstander som de selv tydeligvis tenker at man ikke trenger å dokumentere?

Videre sier Arntzen følgende: «Og vi kan ikke legge skylden for denne unnfallenheten på sosiale medier alene all den tid de redaktørstyrte mediene har tolerert så altfor godt innlegg som kunne vært en del av Breiviks kompendium.»

Selv om en kriminell psykopat går rundt og dreper folk som han misliker og er uenig med, så betyr det ikke at alle andre som ikke har samme politiske «verdier» som AP og AUF er potensielle drapspersoner!

Så nevner Arntzen Karl Popper, og sier følgende: «Karl Popper (1902–1994) er mest kjent som vitenskapsfilosof, men han har også bidratt innen politisk filosofi. «Toleransens paradoks» peker på at overdreven toleranse kan føre til at toleransen forsvinner. Han konkluderte blant annet slik: -Vi bør derfor i toleransens navn forbeholde oss retten til ikke å tolerere de intolerante.»

Arntzen unnlater å fortelle at Karl Popper selv beskriver toleransens paradoks på følgende måte: «Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem.»

Og helt til slutt sier Arntzen følgende: «Kanskje er det akkurat det vi skulle ha gjort etter 22. juli? Rett og slett ikke tolerert mye av det som høyreradikale fikk lov til å spre av konspirasjonsteorier etter terrorangrepet.»

Vi har fremdeles en Grunnlov som foreskriver kriteriene for ytringsfrihet og beskyttelse av lovlydige borgere selv om Børre Arntzen tydeligvis ønsker å pålegge munnkurv til alle som ikke ytrer seg med samme «konspirasjonsteorier» som venstresiden ytrer seg med, som Arntzen og andre kaller høyreradikale, og som dermed må utelukkes fra den offentlige debatten.

Har Arntzen og Avisa Nordland blitt et offer for toleransens paradoks?

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst.