POSTED IN Krig-fred, USA

Et gedigent paradoks:

USA er ikke truet av noen. Øker krigsbudsjettet med 8% i 2023.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

En skal være bra naiv hvis en ikke skjønner at årsaken til denne massive økningen i krigsbudsjettet i USA henger sammen med lobbyisme og at svært mange valgte representanter i begge det to partiene er sponset av rustningsindustrien. Egentlig er det bare et parti hvor to fløyer av dette partiet (Stor-kapitalistenes parti) sloss om å representere og forvalte makten i landet.

Befolkningen har ingen som representerer deres interesser, men massiv påvirkning gjennom mediene som eies av de samme kapitalkreftene gir mange illusjonen om at de kan påvirke gjennom valg den politiske hovedretningen i landet.

Dette illustreres slik vi ser nå når krigsbudsjettet skal vedtas. USA er ikke truet utenfra og trenger ikke noe stort krigsbudsjett, men har verdens desidert største. For det skal brukes til å sikre storkapitalen retten til å plyndre andre land overalt i verden. Kapitalen er nå global og den trenger globale instrumenter for å sikre rettighetene sine globalt. Et av disse instrumentene er Nato.

Hvis vi klarer å legge fra oss alle honnørordene som egentlig er ment å tildekke realitetene, ord som «frihet», «demokrati» og «menneskerettigheter» vil virkeligheten lettere tre frem. Vår hovedallierte er et globalt rovdyr som plyndrer der de kommer til. De har f.eks. stjålet store verdier etter invasjonen og ødeleggelsen av Irak og Libya eller ved å konfiskere statskassen til lutfattige Afghanistan.

Det er nødvendig å si i klartekst hva dette dreier seg om: plyndring og ran.

Knut Lindtner
Redaktør

Senatet bevilger massive 858 milliarder dollar til NDAA.

Utgifts-vedtaket havner nå på president Bidens skrivebord.

Av Dave DeCamp

Torsdag kveld vedtok det amerikanske senatet en massiv bevilgning på 858 milliarder dollar med National Defense Authorization Act (NDAA) med 83 mot 11 stemmer. Utgiftsposten har allerede blitt godkjent av Representantenes Hus , og er nå på vei til presidentens skrivebord til underskrift.

List of countries by military expenditures - Wikipedia
Militærutgiftene i verden i 2021. Det landet som ikke er truet av noen bruker mest av alle. Et gedigent paradoks.

De 858 milliardene er 45 milliarder dollar mer enn det Biden hadde bedt om, og utgjør 8 % økning fra budsjettet for 2022. Det er andre år på rad at kongressen øker presidentens forslag til forsvarsbudsjett med titalls milliarder dollar. De svære bevilgningene til det militære er populært på begge sider i kongressen.

Av de 858 milliardene vil 817 milliarder gå til Pentagon. Resten går til militært bruk i andre departementer. 34 milliarder går til Energidepartementes atomvåpenprogram. NDAA vil øke spenningen overfor Russland og Kina . Det inkluderer tillegg som vil føre til at USA sender mer våpen til Ukraina og Taiwan.

Et tiltak som vil gi Pentagon mulighet til å øke produksjonen av visse våpen med langsiktige kontrakter. Dette vil bli brukt til å fylle opp USAs våpenlagre for å erstatte våpen som er sendt til Ukraina. Ukraina vil også få 800 millioner dollar til Ukrainian Security Assistance Initiativ fra NDAA-programmet. Slik kan USAs regjering skaffe våpen til Kiev. 

Den enorme pengehjelpen til Ukraina blir bevilget som nødfond. Og Det Hvite Hus  ser etter muligheter for å øke dette med 37,7 milliarder dollar. Dette vil kongressen antakelig vedta før slutten av året. Når det gjelder bevæpning av Taiwan vil bevilgningen gi dem 3 milliarder dollar i årlig militær hjelp. Det inkluderer også andre bestemmelser, som økning av de uformelle diplomatiske båndene til Taipei.

Andre bemerkelsesverdige tillegg inkluderer 11,5 milliarder dollar til Pacific Deterrence Initiativ, et program for å bygge opp det asiatiske Stillehavet for å konfrontere Kina. Og bevilgningen vil også støtte Pentagons  Covid-19-tiltak.

Forsidebilde: frank mckenna

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    18 desember 2022 10:45

    Nyttig artikkel og glimrande innleiing av Lindtner.

    NRK, stortinget og Audun Lysbakken snakkar ned det republikanske partiet i USA, men har høg tiltru til det «demokratiske» partiet, som ikkje er mindre krigersk. Nato-Lysbakken fryktar at eit ekstremistisk parti vinn USA-valet om to år. Kan det det vera andre parti enn det republikanske han har i tankane?

    Me slår USA: Norsk opprusting i 2023 er 10%. (Nato skal rusta opp 25%.)

    Svar
  • Vel, jeg vil påstå det motsatte. Usa har vært under angrep siden 1949. Kinas 100års plan er snart i mål skal vi tro Epoch Times’ dokumentar » The Final War» . Etter å ha sett denne dokumentaren ser man tendenser i samfunnet som speiler nøyaktig hva som foregår og har pågått i en årrekke .

    Svar
    • >»Usa har vært under angrep siden 1949. Kinas 100års plan er snart i mål skal vi tro Epoch Times’ dokumentar » The Final War» . Etter å ha sett denne dokumentaren ser man tendenser i samfunnet som speiler nøyaktig hva som foregår og har pågått i en årrekke .»

      Ja, hva var det Karl Marx, den viktigste av khazarjødene bak den kommunistiske ideologi, sa: – Kapitalistene skal vi henge med sitt eget tau, som er grådigheten deres.

      Svar
  • Wasan Totland
    18 desember 2022 13:49

    Flott oppsummering av redaktøren

    Svar
  • Northern Light.
    16 juni 2023 15:06

    Gaza: Amnesty ber ICC om å etterforske Israel for krigsforbrytelser.

    Menneskerettighetsorganisasjonen sier at israelske angrep på Gaza forrige måned kan være forbrytelser mot menneskeheten.

    Av Middle East Eye.
    Amnesty International har anklaget Israel for «kollektiv avstraffelse av sivilbefolkningen» under forrige måneds kamper mellom Israel og palestinske styrker på Gazastripen, og oppfordret Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å etterforske.

    Den nye rapporten konkluderte med at Israel gjennomførte «uforholdsmessige» angrep mot menn, kvinner og barn i Gaza i en femdagers periode i mai, og drepte 33 palestinere, inkludert seks barn. En israeler ble også drept under kampene. Under angrepene skadet det israelske militæret 2943 boliger, inkludert 103 hjem som ble fullstendig ødelagt. Mer enn 1244 palestinere har også blitt fordrevet.

    «Siden hovedårsaken til disse gjentatte ulovlige angrepene mot sivile er Israels apartheidsystem mot palestinere, gjentar Amnesty International derfor sin oppfordring til ICC om å vurdere om dette er apartheidforbrytelser mot menneskeheten under etterforskningen av situasjonen i Staten Palestina, heter det i rapporten.

    Kampene den 9. mai begynte da det israelske militæret i et luftangrep drepte 15 palestinere, inkludert tre befal i den palestinske islamske jihad (PIJ) sammen med deres koner og barn. «De som planla og autoriserte angrepene forutså – og ignorerte sannsynligvis – den uforholdsmessige skaden på sivile,» sa Amnesty og la til at å «med vilje sette i gang uforholdsmessige angrep er en krigsforbrytelse».

    PIJ svarte på det israelske angrepet ved å skyte raketter inn i Israel. Amnesty International fortsatte med å si at vilkårlig rakettskyting fra PIJ drepte både israelske og palestinske sivile og bør også bli gjenstand for etterforskning. PIJ-raketter er ikke treffsikre, og bruken av dem mot områder befolket med sivile bryter internasjonal humanitær lov og bør etterforskes som mulige krigsforbrytelser», la rapporten til.

    Israelsk straffefrihet.
    De viktigste delene av rapporten omhandlet imidlertid Israel. «Israels straffefrihet for krigsforbrytelsene de gjentatte ganger begår mot palestinere, og for dets grusomme pågående 16-årige ulovlige blokade av Gazastripen, oppmuntrer til ytterligere krenkelser og gjør urettferdigheten permanent,» sa Heba Morayef, regiondirektør for Midtøsten og Nord-Afrika ved Amnesty International.

    «At vi har dokumentert de samme mønstrene av ulovlige drap og ødeleggelse om og om igjen, viser en uvilje fra det internasjonale samfunnets mot å holde Israel ansvarlig». I en samtale med AFP svarte den israelske hæren på rapporten, og sa at den «utførte angrep først etter en vurdering før angrepet startet, at den forventede skade på sivile og sivil eiendom ikke ville være for stor i forhold til den forventede militære fordelen».

    Amnesty International har avvist påstandene, og siterer et «mønster av omfattende ødeleggelse av eiendom», som et resultat av israelske angrep på hjem og annen sivil eiendom som ikke kan rettferdiggjøres». Under etterforskningen dokumenterte Amnesty minst tre tilfeller av «ødeleggelse av eiendom i nabolaget».

    I en dokumentert hendelse 13. mai siktet Israel seg inn mot en tre-etasjes bygning i nabolaget Beit Lahia, nord i Gaza. Bygningen, hjemmet til 22 sivile, inkludert 12 barn, ble fullstendig ødelagt og flere andre hjem i området ble alvorlig skadet. Bombingen resulterte i at minst 41 sivile ble forflyttet. Amnesty sa at de ikke fant noen bevis for at det var et militært mål, eller at noen medlemmer av familiene var i de palestinske militære styrker.

    «I etterforskningen vår hørte vi beretninger om bomber som utslettet hjem, om fedre som gravde barna sine ut fra ruinene av boligene sine, om en tenåring som ble dødelig skadet mens hun lå i sengen og holdt en bamse. Mer skremmende enn noe av dette er at hvis ikke gjerningsmennene blir stilt til ansvar, vil disse grufulle scenene skje igjen, sa Morayef.

    En talsperson for PIJ sa at de ønsker rapporten velkommen. «Vi gjør vårt for å forsvare oss mot forbrytelsene som blir begått av Israel mot det palestinske folket», la de til i en uttalelse.

    Fra Global Research, publisert 16. juni 2023. Middle East Eye er et London-basert nyhetsnettsted som dekker hendelser i Midtøsten og Nord-Afrika. (Wikipedia).
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Gaza: Amnesty Calls on ICC to Investigate Israel for War Crimes.

    Svar
  • Northern Light.
    17 juni 2023 14:12

    Livet i USAs regelbaserte orden: De 8 rikeste i Silicon Valley har 6 ganger mer enn de 500 000 fattigste.

    Av Ramon Tomey.
    En ny rapport har avslørt at de åtte rikeste husstandene i Silicon Valley-regionen har seks ganger mer formue enn regionens fattigste 500 000 innbyggere.

    Den fjerde årlige Silicon Valley levestandard Index (SVPI), publisert 13. juni av San Jose State Universitys (SJSU) Human Rights Institute, avslørte denne store ulikheten i regionen. SJSU sosiologiprofessor Scott Myers-Lipton, rapportens hovedforfatter, bemerket: «Etter å ha produsert SVPI for fjerde gang, har vi en klar forståelse av den astronomiske forskjellen i formue.

    Han fortsatte: «Det er på tide at samfunnet og folkevalgte skaper sosiale løsninger for å håndtere den ‘sosiale smerten’ som fremheves i denne årsrapporten». SVPI startet undersøkelsen i 2020 etter Black Lives Matter-opptøyene som fulgte George Floyds død. En lignende innsats i kjølvannet av orkanen Katrina som avslørte «rasemessige ulikheter», i hvordan de offisielle hjelpetiltakene etter katastrofen ble fordelt, inspirerte sosiologiprofessoren.

    SVPI fungerer som en metaanalyse av mer enn 60 nyere studier og rapporter om teknologi-senteret, definert som fylkene Santa Clara og San Mateo, publisert i året siden den tredje rapporten i juni 2022. Den presenterer 110 statistikker uttrykt i tall fra null til 1,5 billioner, i et forsøk på å vise hvordan «raseminoriteter mottok mindre av Silicon Valleys økonomiske, politiske, pedagogiske og sosiale resursser».

    Tall som viser rikdommen til regionens milliardærklasse var et nytt tillegg til SVPIs fjerde utgave. Basert på dette eier den øverste tusendelen av husholdningene i Silicon Valley 50 milliarder dollar i likvide eiendeler eller kontanter – seks ganger mer enn den totale formuen til den nederste halvdelen av regionen, som består av rundt 500 000 husstander.

    Tallet kom fra 2023 Silicon Valley Index produsert av Joint Venture Silicon Valley (JVSV) tenketanken, en av rapportene undersøkt av SVPI. Det fikk også JVSV-president Russell Hancock til å bemerke: «Hvis Silicon Valley var et land, ville den typen forskjeller i formue bli ansett som politisk ustabilitet».

    SVPI-tall viser økonomiske forskjeller i USAs teknologisentre.
    SVPIs tall avslørte også flere økonomiske forskjeller blant innbyggerne i USAs teknologisentre. San Jose County rangert som nr.1 i hele landet når det kom til hjemløshet blant unge voksne mellom 18 og 24 år, med 85 per 100 000 mennesker. Indeksen uttalte at 28 prosent av Silicon Valley-husholdningene ikke tjener nok til å dekke sine grunnleggende behov uten offentlig eller privat hjelp. Dessuten fant den at 460 000 innbyggere mottok månedlige dagligvarer fra veldedige organisasjoner, en økning på 80 prosent siden 2019.

    SVPIs tall fokuserte også på flere Big Tech-firmaer som kaller Silicon Valley sitt hjem. Google, Adobe, Intel og Zoom donerte angivelig totalt $72 millioner til lokale ideelle organisasjoner i 2021. Men dette er bare lommerusk for disse selskapene, siden beløpet utgjorde omtrent 0,02 prosent av deres totale inntekter.

    Den totale formuen til Silicon Valley-husholdninger – inkludert eiendom – er beregnet til 1,5 billioner dollar. Bortsett fra økonomiske ulikheter, fant SVPI også flere ting som har forverret seg i regionen, blant dem dødsfall av fentanyl, matusikkerhet, utkastelser, hjemløshet blant barnefamilier, månedlige boliglånskostnader og median husholdningsinntekter. «Det får mer kraft når en leser dette på denne måten, ettersom ulikheten blir dramatisert etter hvert som tallene øker», bemerket Myers-Lipton.

    Relatert: Hjemløshet i Californias delstatshovedstad har økt med nesten 70 % siden 2019.

    Som svar på SVPI sa Silicon Valley Leadership Group (SVLG) – som representerer regionens ledende teknologiselskaper – at medlemmene støtter innsatsen for å lette samfunnsutfordringene som er skapt av deres suksess. «Årets [SVPI]-rapport understreker de utallige sosiale og økonomiske utfordringene som regionen vår står overfor, som bare har blitt dypere i kjølvannet av post-pandemiske økonomiske uroligheter», sa SVLG-sjef Ahmed Thomas.

    Kommentar:
    Dette er 500 000 husstander i et område med noen av de høyeste boligprisene i USA, hvordan er det da andre steder i USA? «Metroområdet definert av US Census som San Jose-Sunnyvale-Santa Clara er det velkjente hjertet av Silicon Valley – og det dyreste stedet å bo i USA. I San Jose er varer og tjenester er omtrent 27 % dyrere enn landsgjennomsnittet, og gjennomsnittlig boligpris er over 1 million dollar». Kilde: Businessinsider com.

    Fra Natural News, publisert 16. juni 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker, video og kilder og oversikt i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Economic disparity: 8 Richest households in Silicon Valley have 6X more wealth than poorest 500,000.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ukraina det siste millennium:

Litt AI-stimulert Info Om Ukrainsk Historie og Språk

Forrige innlegg

Seymour Hersh:

Et flertall av jordas befolkning støtter nå Russland.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.