POSTED IN Atomvåpen, Tyrkia

Erdogans syriapolitikk med Nato-støtte:

Øker faren for atomkrig.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Vi bør diskutera faren for atomkrig før – det er for seint etterpå.

Hans Olav Brendberg

Tidlegare denne veka vart general Wolters, øverste sjef for NATOs militære styrkar, spurt ut i ei høyring i det amerikanske sentatet. I høyringa kom Wolters inn på avskrekking med atomvåpen som ein grunnplanke i NATOs tryggleikspolitikk. Wolters knytta avskrekkinga med atomvåpen til NATOs operasjonar i Afghanistan, Irak og andre stader. Så sa han at NATOs oppdrag var å «spreia avskrekking så langt det var praktisk mogleg, for å oppnå større fred». (proliferate deterrence to the max extent practical to achieve greater peace.)

Tod Daniel Wolters er en firestjerners general fra det amerikanske flyvåpenet som i dag tjenestegjør som sjef for U.S. European Command. Han tjener samtidig som NATOs øverste allierte kommandør Europa. (Fra Wikipedia)



Senator Fischer kom då med eit oppfølgjingsspørsmål der han spurde om slik avskrekking kunne bli enno større om ein truga med å opna for å vera den parten som tok i bruk atomvåpen først. General Wolters svara då: «Senator, eg er tilhengar av fleksibel førstebrukspolitikk». (“Senator, I’m a fan of flexible first use policy.”)

Samstundes gjekk tyrkiske styrkar til motoffensiv i den syriske Idlib-provinsen – og vart møtt med åtak frå lufta som tok livet av over tretti tyrkiske soldatar. Tyrkia bad då om eit hastemøte i NATO på grunnlag av artikkel 4, som handlar om trugsmål mot «territorium og sjølvstende» for medlemslanda.

Møtet enda i ein pressekonferanse der generalsekretær Stoltenberg fordømte dei russiske og syriske åtaka – og i generelle vendingar uttrykte «full solidaritet» med Tyrkia. Som mange la merke til, skjedde dette samstundes med at Erdogan brukte flyktningestraumen til politisk utpressing av europeiske land.

Etter denne uklåre «solidaritetserklæringa» vel så Erdogan å skyta ned to syriske fly over Syria. Etter vanleg militær «auga for auga, tann for tann»-logikk kan Syria svara på slikt «like for like», for å gjenoppretta balanse.

Stoltenberg forsikrer: Nato vil støtte Tyrkia i Syria.

Men om Syria skyt ned tyrkiske fly over tyrkisk territorium, vil Tyrkia gjera krav på NATO-solidaritet etter artikkel 5 i NATO-pakten. Stoltenberg erklærte på fredag at NATO hadde «full solidaritet» med Tyrkia – utan at det var tydeleg kva han meinte med det. Det kom heller ikkje fram om NATO meinte konflikten i Idlib var relevant for artikkel 4 i NATO-pakten – som var grunnlaget for innkalling til hastemøte.

Slik det ser ut for meg, brukar Erdogan no NATO-pakten som «safe space» for aggresjon mot Syria, og har dekning for dette hjå NATO. Han satar på at russarane og syrarane vil opptre ansvarleg når han sjølv ikkje gjer det. Og for å få dette til å balansera, trugar den militære leiinga i NATO med å bruka atomvåpen først i land som Syria, Irak og liknande.

Kvar grensa går for Russlands tolmod veit vi ikkje. Men det er lurt å diskutera faren for atomkrig på førehand – avdi det blir vanskelegare å ta diskusjonen etterpå.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Mission impossible: Demokrati
    2 mars 2020 9:32

    USA har som kjent inngått en «fredsavtale» med Taliban, for å kunne trekke seg ut av demokratiseringsprosjektet Afghanistan, etter å ha tilført landet det Hillary Clinton omtaler som amerikanske verdier og universelle menneskerettigheter i 19 år.

    I den grad dette dypest sett har dreid seg om en kulturkrig så har i tilfelle USA tapt og Taliban vunnet. Eksperimentet med å bombe og sparke opp dører fungerer ikke på inngrodde kodekser under paraplyen islam. Tvert imot, som Wolters synes å bekrefte, ender man opp med et spørsmål om bruk av atomvåpen, idet forsøket på «demokratisering» etterlates til sin egen skjebne.

    Vestens store feilvurdering var å tro at Taliban utgjorde bare en liten gruppe religiøse gærninger. Ble man kvitt dem ville resten av befolkningen samle seg om å sivilisere nasjonen, godt hjulpet av milliarder dollar.

    Svar
    • Mission impossible: Demokrati
      2 mars 2020 10:08

      /fortsetter/

      Afghanistan vil bli stående som et slående eksempel på hvor umulig oppgaven er å endre på kulturer med en blanding av militære maktmidler og penger, selv om intensjonen er aldri så god.

      Nå har både Sovjetunionen og Vesten forsøkt å tilføre Afghanistan sivilisasjon etter sine modeller, uten å lykkes. Kanskje tiden nå er inne for å erkjenne at Talibans eksistens hviler på en utømmelig kilde; landets befolkning, som sikrer et jevn tilsig av nye talibanister.

      Med USA ute av Afghanistan er det kun et tidsspørsmål før Taliban er tilbake ved makten. Istedenfor å bombe landet med atomvåpen vil det da være et bedre forslag å lukke denne døren en gang for alle.

      Svar
  • Reidar Kaarbø
    2 mars 2020 9:59

    Media liker å fremstille Erdogan som en løs kanon på dekk. Det kan være grunn til å anta det motsatte, at alt han foretar seg er del av USA/NATO sin strategi i området, udiskutabelt støttet av NATO. Det betyr i klartekst at NATO nå holder på med en invasjonskrig i Syria.

    Svar
  • Når Erdogan og Putin nå snart avholder møte sammen så avtales det hvor Tyrkias posisjon skal være. På sikt om noen måneder så vil Tyrkia ha trekt seg ut av sine viktigste posisjoner i Syria. Erdogan er klar over at Tyrkia ikke kan sette seg fast i Syria. Men posisjonen Tyrkia har i Syria blir brukt for å skape et maktforhold som brukes av Tyrkia for å skaffe seg politiske og økonomisk fordeler ovenfor Europa/USA og Russland/Kina. Den overordnede tendensen er at Tyrkia orienterer seg østover. Prosessen tar bare litt tid før den blir tydelig.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

ANTIFA

Er det globalistenes sivile stormtropper?

Forrige innlegg

Mediene:

De prøver å få deg til å oppfatte verden gjennom maktens briller.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.