POSTED IN Syria

Erdogans ni politiske liv:

Mistet han nettopp sitt åttende?

0
Print Friendly, PDF & Email

Det har vært en rekke kommenterer til den nye politisk/militære avtalen Mellom Putin (Russland) og Erdogan (Tyrkia). I Thierry Meyssan (VoltaireNet) sin kommentar fremholder han at Tyrkia først og fremst presses av USA og at dette går under radaren i stort sett alle mediene. USA har en plan om nyoppdeling av Midt-Østen hvor store deler av  det østlige Tyrkia skal inngå som del av en ny kurdisk stat. Det er dette presset som virkelig bekymrer den tyrkiske ledelsen ifølge Meyssan.

Pentagons 2001 kart for omforming av Midt-Østen som ikke ble publisert før i 2006 av oberst Peters. (Hentet fra VoltaireNet)

I en artikkel i Veterans Today fremholdes det at det tyrkiske angrepet kom som en total overraskelse både på de syriske styrkene og at de led et betydelig nederlag, både i falne soldater og ødelagt utstyr. Tyrkia var støttet av ny israelsk teknologi til dette angrepet og dette tok motparten på senga.

Men de fleste hevder det samme som det denne artikkelen fremholder. Møtet i Moskva var i praksis et tyrkisk nederlag hvor de måtte godta realitetene på bakken og sørge for at motorveien mellom Aleppo og Latakia åpnes for sivil transport.

Og da gjenstår det å se hvor mye de er i stand til og villige til å overholde inngåtte avtaler. Sotchi-avtalen har de ikke etterlevet, uklart om det er evne eller vilje det skyldes. Sannsynligvis det siste. 

I vesten er skuffelsen over avtalen til å ta og føle på. Mangelen på entusiasme over at ikke Tyrkia og Russland havnet i strupen på hverandre er slående. Det kan ennå skje. Situasjonen er fortsatt flytende.

Knut Lindtner

Erdogan er i alvorlig politisk trøbbel hjemme, og utenfor Tyrkia. 

Er dette slutten?

Han prøver å bli Herren over Midt-Østen. Og det vil ødelegge han.

Av Tom Luongo.

«Den gudene vil ødelegge gjør de først gal», – Henry Wadsworth Longfellow i «Prometheus»,

Det ser ut som om den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan styrer mot sin politiske undergang mye raskere enn jeg hadde trodd.

Putin og Erdogan gjør avtale om våpenhvile i Idlib

Hans offensiv i Idlib har kjørt seg fast. Og én dag før han skulle møte den russiske presidenten Vladimir Putin i Moskva har Erdogans tyrkiske parlament raskt gått mot han når de snakker ut om hans syriske kampanje.

Dette førte faktisk til en slåsskamp.

Et medlem av Tyrkias parlament, Engin Özkoc, kritiserte modig Erdogans operasjon og innblanding i Syria. Medlemmer av AKP ble fornærmet og startet en slåsskamp i parlamentet mot han og andre CHP-medlemmer.

Nå er ikke slåsskamper så uvanlig i det tyrkiske parlamentet. Sist var i 2016 om de kontroversielle endringene i grunnloven som Erdogan tvang gjennom den gangen.

Det er klart at Erdogans støtte hjemme minsker raskt. Og hans framstøt i Syria er en alvorlig feilberegning, slik jeg har oppfattet det rundt omkring.

Slåsskamp i det tyrkiske parlamentet.

Jeg snakket med Sputnik Radios siste show, Political Misfits, og de gjorde et poeng ut av at Erdogan fremdeles er overbevist om at han kan fylle det vakuum som er oppstått etter at USA har trukket seg ut. Han tror han kan bli Overlord i et nytt Midt-Østen.

Ja, han er virkelig så full av vrangforestillinger.

Ryktene som kom ut fra Moskva før møtet med Putin gikk ut på at Erdogan slett ikke ville få Idlib av Putin. Han ville miste alt annet også i prosessen.

Husk ar Russland har stor innflytelse over tyrkisk økonomi, og at de derfor også kontrollerer mye av Erdogans politiske kapital som gissel. Uansett hvordan han prøver å sno seg, han er den aggressive her, og Putin vet at han er en upålitelig partner.

Det russiske forsvarsdepartementet leker ikke. På samme måte som de systematisk avslørte USAs virkelige «støtte» i deres militære innblanding i den syriske borgerkrigen tidlig  i deres militære intervensjon, så gjør de nå det samme med Erdogans forræderi mot Sochi-avtalen fra 2018.

Tyrkia har fått lov å anlegge observasjonsposter ifølge Sochi-avtalen. Disse har så å si slått seg sammen med terrorist-styrkene i Idlib. Som brudd på internasjonale lover har de utplassert en fullt utstyrt styrke på størrelse med en mekanisk divisjon der.

Det er Russland som har vært kilden til den informasjonen vi har måttet få fra Syria. At dette aldri har blitt rapportert her i Vesten er kriminelt. Men slik er jo kampanjen for å ødelegge Syria.

Det er Russland som konsekvent har avslørt og spredt tidlige advarsler om de falske angrepene med kjemiske våpen. Det har jo hjulpet oss til å finne ut det våre instinkter mener er sant.

OPCW, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, har mistet troverdighet fordi de har latt seg misbruke til å levere falske rapporter om Syrias bruk av kjemiske våpen. Men det i virkeligheten var vært iscenesatte angrep fra bl.a «propagandaorganisasjon Hvite Hjelmer».

Og omdømmet til den internasjonale organisasjonen OPCW har lidt. 

Med de siste rapportene om falske angrep med kjemiske våpen fra tyrkisk-støttede jihadister i Saraqib har Putin nå mer enn nok ammunisjon å bruke mot Erdogan i FNs sikkerhetsråd.

Og jeg håper at denne trusselen var på bordet under samtalene i går.

Siden tilnærmingen etter at Tyrkia skjøt ned et russisk SU-24, har Putin vært villig til å dekke over Erdogan for hans tidligere forbrytelser dersom hans oppførsel underlegger seg Putins  endelige mål om å vinne tilbake Syrias opprinnelige grenser.

24. november 2015 skjøt Tyrkia ned et russisk fly over Syria. Begge landene var da på randen av krig.

Putin har gjort dette tallrike ganger for å holde kampene på et minimum, og å finne måter å løse situasjonen på. Men så lenge Tyrkia holder på i Idlib er det ikke mulig å få slutt på Syria-konflikten.

Han er nøkkelpersonen, for uten at han oppfører seg som spissen på NATOs spyd, er det ingen som har noe appetitt på å drive dette videre.

Så nå når Erdogans oppførsel er klart i konflikt  med dette ser vi ingen slutt på det. Som jeg sa i min forrige artikkel, kan Putin ha misforstått Erdogans ambisjoner. Men han også ha gitt han nok spillerom slik at kan henge seg selv.

Og jeg tror Putin nå nærmer seg punktet der han ser Erdogan som «en som ikke kan overholde avtaler», slik det skjedde med han i De Forente Stater. 

Og Putin har ikke noe annet valg. Dette er antakelig det siste av Erdogans ni liv. 

Som en ser av kartet går M4 gjennom jihadist-kontrollerte områder. Tyrkia forplikter seg til en sone rundt den veien som skal sikre trygg trafikk fra Aleppo (by) til Latakia (provins).

Elijah Magnier rapporterer om en mulig våpenhvile, men bare hvis Tyrkia trekker seg helt tilbake fra hovedveien M4. Etter min mening vil det bety det samme som overgivelse.

Russland kan gå med på våpenhvile dersom M4 garantert bli åpnet øyeblikkelig. Ellers vil den bli åpnet med ildkraft , med en garanti fra Tyrkia og plan om at alle jihadistene vil bli flyttet fra Idlib.

Syria sitter med de beste kortene, og trenger ikke gi noen unntak.

Autokrati er, på sitt beste, en nokså ustabil form for regjering. Og Erdogans skritt for å konsentrere mer og makt i sin hender har fått tingene i Tyrkia til på en farlig måte å nærme seg det.

Feilen på dette stadiet med høye innsatser internasjonalt ender som regel dårlig for han som satser alt på en bløff.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://russia-insider.com/en/erdogan-serious-political-trouble-home-and-outside-turkey-end/ri28383

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Kampen om virkelighetsforståelsen:

«For Sama» en film som bruker barn og støtter jihadistene i Syriakrigen.

Forrige innlegg

To statistikk-forskere i USA:

Morales var lovlig valgt i Bolivia.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.