Betraktninger om den politiske og militære situasjonen rundt Sørkinahavet.
Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård.
USA er besatt av denne ‘First Island Chain’, som mot vest i praksis stanser på Filippinene.
Borneo er jo delt mellom Malaysia og Indonesia, i tillegg med ministaten Brunei på nordkysten av øya. Staten Malaysia består av delstaten Sabah på Borneo, og Johor lengst sørøst på det indokinesiske fastland med grense til Thailand i nord.
Malaysia har ganske stor militær kontakt med USA, mest med offiserer på kurs og skoler i USA. Små fellesøvelser har vært rettet mot bekjemping av terrorisme, med den mislykte første hangarskipsoperasjonen mot Spratly i månedskiftet mars-april 2021 som eneste kjente større felles ‘øvelse’.
Malaysia har et ustabilt politisk system, som delvis er bestemt av etniske forhold som ingen vil snakke om. Innvandrere fra India og Kina utgjør en velutdannet og økonomisk overklasse som er et mindretall av befolkningen, men som like etter frigjøringen fra England for 70 år siden hadde avgjørende innflytelse.
Det muslimske malayiske flertall av befolkningen har lenge prøvd å få større innflytelse, men er splittet i tre politiske partier. Resultatet av parlamentsvalget sist høst ble at en malayisk tidligere arrestert politiker ved navn Anwar ble statsminister, med lite flertall i parlamentet bak seg.
Under Anwar har jeg ikke oppfattet endringer i Malaysias utenriks- og forsvarspolitikk.
Sannsynligvis utøver USA et stort press mot Malaysia for å få baser der. Australia har en base ved byen Penang lengst nord i Johor der USA har stående en droneavdeling.
Man skulle tro at Kina overfor malaysiske myndigheter utøver et like stort eller større press mot amerikanske baser i Malaysia. Ved å vise til hvordan Filippinene nå er tvangsokkupert av USA bør man anta at USA ikke vil få opprette baser i Malaysia.
Indonesia kjører en knallhard nøytralitet, US baser der må antas å være utelukket.
I 2022 hadde Cambodia formannskapet i ASEAN, med resultat en fiendlig holdning til militærstyret i Myanmar, næret av at Cambodia har en langvarig grensekonflikt med Myanmar.
Dette året er det Indonesia som har formannskapet i ASEAN, et utspill om Myanmar derfra var mer moderat i språket enn det var under den forrige ledelsen. Ganske typisk for Indonesia advarer nå ASEAN stormaktene om ikke å bruke organisasjonen i deres maktpolitikk.
Dette er hva jeg oppfatter om USAs innflytelse vest for Filippinene.
På sikt ser jeg tre forskjellige krigssituasjoner mellom USA og Kina i Asia.
1 Taiwan gjenforenes med Folkerepublikken Kina. Krig mellom de to stormaktene kan føres om Taiwans fremtid uten opptrapping til storkrig.
Betingelsene er at USA ikke bruker våpen mot Folkerepubikkens territorium, og at Kina lar være å angripe amerikanske Guam og De Nordlige Marianene som er et Commonwealth med USA.
2 Krig mellom amerikanske og kinesiske styrker på Filippinene, under de samme betingelser mot opptrapping som under pkt. 1.
3. Storkrigen uten eller med bruk av kjernefysiske våpen.
Forsidebilde: Lexica
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 444 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Det Kina bør lære fra Ukrainakrigen (og også av WW2) er ved å ikke la seg provosere av USA til å bruke militære midler (krig) mot andre land i Øst-Asia som feks tillater opprettelsen av USA-baser, som blokkerer sjøtrafikk fra/til KIna og som undertrykker/mishandler kinesere som bor i disse land (i det nære utland som russerne vil si). For Kina kan det være greit at krig mot USA skjer i form av en stedfortreder krig i Ukraina (og går det dårlig for Russland i Ukraina kan Kina sende ammunisjon og våpen til Russland).
USA kan slite med stadig større økonomiske problemer framover. Feks en kollaps i USAs økonomi kan gjøre at flere land (inkl Taiwan?) ønsker å få et bedre forhold til Kina. Men det kan ta tid før noe slikt inntreffer,og det vil kreve tålmodighet fra Kina.
Det imperialistiske imperiet USA er allerede dødt, de har bare ikke oppdaget det selv ennå.
Spørsmålet er om «de vanlige mistenkte» vil avfinne seg med det eller ikke (A-våpen bruk).
Kollapsen i den amerikanske økonomien er allerede begynt, Petrodollar byttes ut med lokale valutaer, dermed forsvinner «nødvendigheten» av $ som «Verdens Reservevaluta», det betyr inflasjon i USA. Hvis de lar trykkpressene gå varme for å «motvirke» denne inflasjonen får de i tillegg til verdi-inflasjon også valuta-inflasjon.
Uten A-våpen bruk kan verden si hei til Bricks, SCO og R5, en valuta basert på ekte realverdier, ikke luft som dagens fiat-valutaer, en ny valuta som vil ta «luven» av resten av søpla «de vanlige mistenkte» gjennom sine (Rotschild) sentralbanker kaller «verdier». Joda luft er verdifullt, men ikke som betaling mellom to parter i en handel, Gud har nemlig sørget for at alle mennesker har nok av stoffet, og luftpenger (fiat) som kan trykkes og trykkes rett ut av luften (med renter på) gir ingen egentlig betaling for det du kanskje har brukt mange timer på å produsere. Derimot å få betaling i noe som kan byttes i gull, korn, olje eller noe annet og som ikke kan trykkes mer av enn du har gull, korn olje eller noe annet av har en reell verdi.
Med A-våpen bruk kan verdens befolkning takke for seg og overlate hele planeten til EU’s «hussirisser» (kakerlakkene), da har menneskeheten fått den mye omtalte dommedag.