Xinhua om Silkevei/ Belt & Road:
Godstog fra Kina til Europa blir raskt til et vinn-vinn samarbeid for land og folk.
Antallet godstog fra Kina til Europa passerer 10 000 søndag, 24/8-22, 10 dager tidligere enn i 2021, ifølge data fra Kinas statsbaner. En pålitelig vei for handel og samarbeid, særlig under pandemien, åpner for regional økonomisk utveksling og folks velstand i flere land.
Tall som forteller:
Fra 2011 viser drift av godstog Kina-Europa en blomstrende utvikling, spesielt etter start av Belt & Road-initiativet. Det etablerer ny logistikk for tog mellom Asia og Europa. De går hele døgnet. Antallet turer øker fra 1702 i 2016 til 15183 i 2021. Med 82 ruter til Europa, når togene 196 byer i 24 europeiske land og frakter over 50 000 vare-typer, inkludert IT-produkt, biler/ bildeler, klær, korn, vin, kaffe-bønner og tømmer. Kina gjør mye for å øke frakt-kapasitet, oppgradere og utbedre innenlandske ruter, koordinere infrastruktur med utenlandske jernbaner.
I 2022 øker i snitt fraktvolumet på østlig rute for godstog Kina-Europa med 41,3 % fra 2020, for vestlige og sentrale ruter med henholdsvis 20,7 og 15,2 %. Ved utgangen av juli er tur-tallet 57 000, frakten 5,3 millioner 20 fots-containere (TEU) til 300 milliarder US-dollars; 2,9 tusen milliarder norske kroner. Kostnadene for denne transporten er kun 20 % av flytransport og tar en fjerdedel av tiden.
Vinn-Vinn: Som flaggskip i Silkevei-prosjektet viser eurasiske tog seg svært nyttige for flere. Det øker samarbeid mellom flere langs traseene. Innlands-byer får vekst i eksport og andre fordeler av økende godstrafikk på skinner.
For byen Duisburg i Ruhr/ Nordrhein-Westfalen fører kinesiske godstog til fornyet status som europeisk logistikk-knutepunkt. Byen er lenge sentrum for kull- og stål-produksjon, kjent for alvorlige miljø-skader. Den må omstrukturere fra jern og stål til logistikk/service, men det er ikke lett å legge om. Først med godstogene blir det mulig. Med jevn vekst av Kina-Europa-tog begynner Duisburg å ta seg opp. Til nå bindes byen og stadig flere byer sammen: Chongqing, Wuhan, Xi’an og Shenzhen.
I 2021 når ukentlige turer rekordhøye 70, ifølge eiendoms- og forvaltnings-selskapet i Duisburg havn: «Kina-Europa vokser raskt og stabilt. Samarbeidet Tyskland – Kina er gjensidig gunstig, og vi ser fram til fram til utvidet samarbeid». sier sjefen i Duisport, Markus Bangen til Xinhua.
Samtidig fremmer godstog folk-til-folk-kontakt og kulturell dialog mellom land. Som viktig destinasjon for godstog blir Duisburg inngangsport for bedre forståelse mellom tyskere og kinesere. Et økende antall kinesiske selskap, studenter og restauranter dukker opp i Duisburg. Markus Teuber, ansvarlig for Kina-forbindelser hos Duisburgs ordfører, forteller at antallet kinesiske selskap i Duisburg stiger fra 2014. Byen har over 100 kinesiske selskap nå.
Global anerkjennelse:
Som stabiliserende kraft i industri- og forsyningskjeder, blir tog fra Kina til global fellesnytte. Ansvarlig for kontakt med Øst-Asia i HHLA; Hamburger Hafen und Logistik AG, Lars Anke sier: «Utfra hensyn til effektivitet, miljøvern og transportbehov til spesial-laster, er Kina-tog gode alternativ for logistikk-transport med stabile forsynings-kjeder de seneste år. Togene vil bruke en betydelig del av logistikk-systemet».
Tog har fordeler og stort potensial for handel. Ville Skinnari, finsk minister for utvikling -og handel sier dette: «Finland ønsker godstog fra Kina velkommen. Vi håper å bli et knutepunkt mellom Kina og Europa med våre fordeler på transport og logistikk. Regjeringen gleder seg s over økt samarbeid mellom finske og kinesiske selskap. Flere tog og kontakt mellom våre to land er bra».
Per Lothar Lindtner, 9/8-22. Kilde Xinhua, 25/8-2022, nrk/ tv2.
Artikkelen er noe forkortet av redaksjonen
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 541 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Vi kunne fått en container-havn i Kirkenes og jernbane dit via Finland. Men på grunn av idiotiske norske politikere blir ikke det noe av.
Det er nok noe som tvinger seg frem uansett. Kina er produsenten, Europa er avtageren av produktene, og slik vil det fortsette å være inntil noen forstår at man burde satse på å være litt «anti-statlig». Altså produsere mest mulig av folkets behov innenlands, være det mat eller energi relatert. Når globalismen faller (ikke om) vil de uten lokal produksjon, spesielt av mat slite i førsten, før nye forbindelser mellom «den nye verden» og den gamle blir etablert.
I dag ser man bønder i Norge som pløyer ned avlingene sine, mat vi blir avhengige av i vinter.
Hadde vi hatt en oppegående ledelse, ikke jesuitter og andre romerske «jøder», vært litt «anti-statlig» som land hadde vi kunnet sittet rolig og sett på kaoset utbre seg i «det nye Babylon» (EU) og flirt litt av dem.
I stedet er vi underlagt Babylon, og må ta fallet sammen med dem, i «god globalistisk» zionist ånd.
Ja, Per.:
«Altså produsere mest mulig av folkets behov innenlands, være det mat eller energi relatert»
En nasjon bør jo produsere det de vil konsumere. Ikke være avhengig av ‘ lavprisland’ og de som styrer verdensvaluta og verdenshandelen.
Dette ville gi trygghet, stabilitet, – og stolthet. Viktige sider ved en nasjons opplevde velstand. På veien mot et materielt godt liv. Velstand; der veien er like viktig som målet.
Så kunne frie nasjoner bytte/selge vareproduksjon med andre frie nasjoner, – når det gavner begge. Uten et mafia som vil ha avgift og bestemme hvem som skal få handle med hvem. Og uten å ha som mantra å kjøpe billig og selge dyrt, som høkerne har som kultur.