D-vitaminforskningen som IKKE blir publisert
Du husker kanskje den store Transtudien? I starten av koronapandemien ville leger ved Oslo Universitetssykehus teste om tran kunne hjelpe mot covid-19. Studien, som omfattet 35.000 deltakere, skulle være ferdig og publisert i fjor sommer. Vi har enda ikke sett et eneste resultat. Hvorfor ikke? Hjalp det å ta tran?
____________________________________________________
Innlegget er hentet fra Mer D-vitamin!
____________________________________________________
I Tromsø ble det i fjor fullført en stor undersøkelse for å finne ut om D-vitamin hjelper mot psoriasis. Undersøkelsen var ferdig i fjor, men vi har ikke hørt et ord om resultatene. Kanskje D-vitamin hjalp mot psoriasis? Det skulle ha tatt seg ut! I så fall er det best å holde kjeft.
Psoriasisstudien i Tromsø testa tilskudd av 5.000 IE (125 mikrogram) vitamin D daglig, for å se om det kan ha virkning hos psoriasispasienter. Hvorfor testa de ikke 30.000 IE, som har vist virkning mot psoriasis flere ganger tidligere (her og her)? Er målet med forskningen i Tromsø bare å bevise at «vitamin D IKKE virker mot psoriasis»? Mislyktes de i å bevise at D-vitamin ikke virker?
Kyssesyke er også et område vi savner forskning på. Den canadiske legen Gerry Schwalfenberg publiserte i 2021 en artikkel der han beskriver hvordan han behandler pasienter med kyssesyke med D-vitamin med godt resultat. Ungdommene er tilbake på skolebenken etter en uke. Hvorfor har ingen motbevist behandlingen til Schwalfenberg? Hvorfor har ingen fulgt opp med mer forskning på D-vitamin og kyssesyke?
Burde ikke legen som fant kuren mot kyssesyke inviteres til Stockholm for å få en pris?
Vi får nøye oss med å registrere at forskning som viser at D-vitaminmangel er negativt ikke blir publisert. Og så kan vi undre oss hvorfor.
Forsidebilde: Joe Caione
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 434 ganger.
1 kommentar. Leave new
Har sagt det før og sier det igjen – der finnes ikke penger i god helse.
Har selv gått en lengre periode på relativt «høy dose» D-Vitamin. (langt over det som blir anbefalt av helsemyndighetene og apotekene) Flere måneder med 3×80 µg (microgram) som tilsvarer 9600 IE (internasjonale enheter) (en tbl à 80 µg tilsvarer 3200 IE) redusert det til 2×80 µg over en periode og har nå økt det til 4×80 µg. Overhodet ingen bivirkninger.
Ut fra forskning og forskningsresultater som foreligger, så er dette hormonet både trygt, nyttig og et nødvendig kosttilskudd. Den dagen jeg dør så er det ikke verken av D-vitamin eller mangel på.
Kanskje av mangel på … skulle ikke forundre meg om det blir satt så lave begrensninger på mengde/styrke en får kjøpe at vi likevel holdes sånn passelig syke. Det er en kynisk industri vi står overfor, hvor friske folk ikke representerer noen verdi.