Befolkningsreduksjon gjennom kvinnefrigjøring

Med klimavanviddet blir det nok en gang åpenbart at det alltid har vært andre motiver enn å hjelpe kvinnene som har ligget til grunn for «kvinnefrigjøringen», som ble presset igjennom og instrumentalisert av makthaverne. For nå blir kvinnefrigjøring ganske åpenlyst presentert og tatt i bruk som et middel til å motvirke overbefolkning.

Av Elsa Mittmannsgruber, sjefredaktør iWochenblick(Østerrike)

Det skjer riktignok ikke, som man kanskje skulle tro, bare i Afrika, kontinentet som hadde den desidert høyeste fruktbarhetsraten på 4,4 (ifølge Statista) i 2020. Men fremfor alt i Europa, kontinentet hvis befolkning, med en fruktbarhetsrate på 1,5, gradvis utrydder seg selv for å gjøre plass for andre folkeslag. På samme måte som når det er tale om klimabeskyttelse, og også ved andre problemstillinger, blir idealistiske målsetninger her brukt som påskudd, selv om det det egentlig handler om, er utbytting, kontroll og befolkningsreduksjon/ -utskiftning.

Ting som i utgangspunktet er gode, som likestilling, miljøvern, teknologi og toleranse, blir pervertert i en slik grad at det gir seg negative utslag. Dermed blir også eventuelle positive bidrag kvalt i fødselen – det man oppnår, er altså å ødelegge. Et godt eksempel er kjønnskampen, et begrep som i seg selv inneholder en kime til ødeleggelse. Med falske løfter har man siden 1970-årene forsøkt å hisse kvinner opp til kamp. 

Ødeleggelse av familien som politisk program

Å gi avkall på å ha egne barn for å kunne være yrkesaktiv ble propagert som frihet. Men det egentlige formålet var å redusere befolkningen, å ødelegge familien som en kilde til samhold og styrke, og å prøve å isolere menneskene for å gjøre dem svake, kontrollerbare og avhengige av systemet. Man ville bringe små barn inn under statens kontroll når foreldrene ikke kunne ta seg av dem og skvise så mye som mulig ut av kvinnene som nye arbeidsdroner i det kapitalistiske systemet.

Mange kvinners behov for like rettigheter og friheter – en i utgangspunktet god ide – ble utnyttet og overdrevet i en slik grad at det til slutt bare var det globalistiske systemet som tjente på dette, og gjorde oss til sine slaver. Barnløs eller med bare ett barn, som allerede som baby blir tatt omsorg for av andre, arbeidsnarkoman og aller helst gratis omsorgsperson for slektninger – slik kan idealmennesket av i dag beskrives.

Den som går imot dette, vil få det vanskelig, finansielt, yrkesmessig og sosialt. Mens det å få barn tidligere ble ansett som positivt for fellesskapet, har nå den barnefiendtlige ideologien fått fullt gjennomslag i samfunnet som helhet. I det minste i Vesten, for Kina, for eksempel, prøver nå igjen å øke sin fødselsrate. Der synes hverken overbefolkningen i verden eller klimakrisen å være noe stort tema, og heller ikke ideen om, som hos oss, å tette demografiske hull med flyktninger finner noe særlig gehør. Enhver må selv finne ut hvilke konklusjoner man kan trekke av dette.

Oversatt av Rune G