POSTED IN Ideologi, Virkelighetsforståelse

Er det integrering en ønsker?

Eller er det parallellsamfunn?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Integrering = flerkultur = parallellsamfunn = ?

FlerkulturInnvandringIntegrering20. april 2020

Av samfunnsideologiske debatter er sosialisme, kommunisme og kapitalisme «ute». Det er kampen for det flerkulturelle, også kalt det multikulturelle samfunnet, som er vinneren og som er det viktige og som samler venstreorienterte og høyreorienterte i felles kamp.
Hva er egentlig integrering og flerkultur? Og er ikke resultatet med nødvendighet parallellsamfunn og dermed…?

Bildet er tatt av Gordon Johnson fra Pixabay

Av Ove Bengt Berg

Hva menes med integrering?
Store norske leksikon innleder med at «Integrering, integrasjon, er i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet.» Selve verbet «å integrere» betyr «å gjøre fullstendig, å fullføre eller å gjenopprette en tidligere (fullkommen) tilstand» (Dag Østerberg 1977). Å integrere betyr egentlig å ta noe nytt eller annerledes inn i noe eksisterende.  «I sosiologisk teori er integrasjon et nøkkelbegrep og refererer til hvordan ulike deler eller elementer i et sosialt system inngår i en helhet. Et sosialt system er en relativt stabil enhet med avgrensning mot omverdenen, som for eksempel en sosial gruppe, en organisasjon eller en nasjonalstat», beskriver professor Grete Brochmann det i snl.no. I praktisk politikk betyr integrering ikke å la noe nytt komme til og blandes og gå inn i det helhetlige fellesskapet som i en nasjonalstat, men det motsatte: å la noe være som det er, og komme i tillegg til det tidligere. Integrering betyr i praksis å opprettholde en forskjell, og skape et skille, og holde noe nytt eller annerledes atskilt fra det som er.

__________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Politikus

_________________________________________________________

Dette mener innvandringstilhengerne også. Nye innvandrere skal derfor ikke bli norske, men komme i tillegg som en atskilt del fra det norske majoritetssamfunnet. Bevaring av det medbrakte atskilt fra det norske er sjølve hovedformålet med innvandringsideologenes bruk av ordet integrering. Praksisen er dermed den motsatte av det som ordet egentlig betyr.

Derfor oppstår en ny betegnelse for denne samfunnssplittelsen: flerkultur. Også kalt multikultur.

Flerkultur
Integrering oppfattes av den ledende politiske og intellektuelle klassen som det motsatte av det Dag Østerberg hevda om å gjøre «fullstendig», «fullføre» og «gjenopprette en tidligere (fullkommen) tilstand». Altså som en tilstand før innvandrerne kom med sin kultur. Derfor blir det nødvendig å markere denne forskjellen til det som naturlig skulle oppfattes som integrering, med et nytt begrep som fjerner enhver tvil. Fordi integrering skal praktiseres som atskillelse, sikrer ideologene seg med å fjerne enhver tvil med samfunnssystemet flerkultur. Dette begrepet kan tidfestes til 1971 og i Canada, da det blei lansert der. Det tente alle hjerter i den nye velstående og velutdanna etterkrigsgenerasjonen i Europa og Nord-Amerika. De ser på gamle kulturer som fortsatt eksisterte i avlukker rundt omkring i den ellers siviliserte verden som nærmest himmelrik på jord. Og sterkt verneverdig. Derimot kan de ikke på noen måte sjøl tenke seg å leve i disse lukka sosiale kontrollsystemene.

Parallellsamfunn
Når vi har flerkultur, betyr det altså at det er flere kulturer som lever ved siden av hverandre. Like mye verdt, og der den ene kulturen ikke bestemmer over den andre er det store målet for flerkulturideologien; multikulturalismen. Den nødvendige konsekvensen av flerkulturen er parallellsamfunn. Samfunn som lever ved siden av hverandre med egne ulike regler.

I en rapport fra Oslo politidistrikt i 2016 forutsetter politiet at parallellsamfunn er det samme som svenskenes «no go soner», der politiet har mistet det praktiske monopolet på bruk av vold for å opprettholde den svenske Riksdagens vedtatte lover. De kriminelle gjengene er klanenes ektefødte sønner som har overtatt kontrollen over mange byer i Sverige. Oslopolitiet mener at noe slikt område ikke finnes i Oslo.

Politisk, for et praktisk formål for hvordan politikk skal utformes, er det likevel tilstrekkelig å definere parallellsamfunn som i praksis lukkete kulturer som finnes i gettoer, sjøl om det ikke finnes fysiske grenser for helt andre verdisett enn de som er utvikla i Norge de siste tusen år, og vel så det. Og som Stortinget har vedtatt lovene i samsvar med.

Muslimsk/arabisk aktivisme for parallellsamfunn
I Norge er det innvandrerne med muslimsk og/eller arabisk bakgrunn som mest aktivt og offensivt kjemper for sin egen kulturs politiske rettigheter på tvers av norske. Islamsk Råd Norge er det politisk samlende motstandsorganet mot norsk kultur og det norske samfunnets tradisjoner.

Det som preger det arabisk/islamske parallellsamfunnet i Norge er foruten tilslutning til det islamske samfunnssystemet slik det er bestemt i Koranen med sine egne lover, er å fastholde en sterk rett til storfamilien klanen og dets mannlige overhode(r). I klanene er individuelle rettigheter og plikter overfor storsamfunnet underordna klanene. Individuelle rettigheter er en trussel mot klanenes makt.

For perioden mellom 2014 og 2018 la Statistisk sentralbyrå fram følgende:

Norskfødte «med innvandrerforeldre fra Pakistan, hvor 87 prosent av kvinnene og 83 prosent av mennene giftet seg med noen med samme landbakgrunn. Dette er en høyere andel enn blant pakistanske innvandrere, hvorav 83 prosent av kvinnene og 79 prosent av mennene giftet seg med noen med samme landbakgrunn.» (utheva av OBB)

Noen av krava knytta til denne flerkulturens parallellsamfunn kan nevnes:

  • Klanssamfunnet forutsetter ære som samlende begrep, og derav kommer æresvold for klanens og familiens ære
  • drosjesjåførers rett til å nekte å ta med hunder inkludert førerhunder, og dermed blinde, fordi deres religion har fortalt dem at hunder er skitne dyr.
  • opphevelse av norske slakteregler mot dyremishandling til å tillate halal (gjennomført)
  • egne regler for bilder i pass (ører må ikke synes)
  • forbud mot dusjing etter gymtimer
  • forbud mot fellesklasser for begge kjønn
  • hijab- og nikab-krava for å vise motstand mot den norske likestillinga mellom kjønn
  • manglende vilje til å lære seg norsk: det er jo ikke nødvendig i deres parallellsamfunn
  • viktigere med adgang til hjemlandets tvsignaler enn opplæring i norsk

Alle må få tro hva de vil om hvem og hva som styrer verden, få lov til å spre det til andre og samles til møter for å dyrke sin overtro. Hva de derimot skal få praktisere om sosiale forhold som likestilling og enkeltrettigheter, er noe helt annet. Dagens lover må forsvares.

Ayaan Hirsi Ali er en amerikansk/nederlandsk politiker, forfatter og filmskaper. Hun er utdannet statsviter ved Universitetet i Leiden. Ali vokste opp i Somalia, Saudi-Arabia og Kenya, og fikk asyl i Nederland i 1992. Wikipedia

Integrering = flerkultur = parallellsamfunn = gettoer med undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk
En utvandra somalier, Ayaan Hirsi Ali, skreiv i boka Nomade 2010:

«I den virkelige verden fører ikke lik respekt for alle kulturer til en variert mosaikk av fargerike og stolte mennesker som i fredelig samhold opprettholder et vidunderlig mangfold av mat- og håndverkstradisjoner. Det fører til lukkede enklaver av undertrykking, kunnskapsløshet og misbruk

Ideen om flerkulturens parallellsamfunn må nødvendigvis føre til slike gettoer Ayaan Hirsi Ali varsler om. Formålet med å lansere flerkulturen som ideologi er jo å hindre utvikling og hindre at de blir tatt opp i og blir en del av storsamfunnet, det vil si blir en del av det norske samfunnets normer og tradisjoner. Dermed brytes sammenhengskrafta i det norske samfunnet. Ideologien flerkultur er den fullstendige benektinga av all menneskelig aktivitet gjennom historia, nemlig kampen mot enhver utvikling.

En getto med fattigdom og lovløshet er et naturlig resultat av ideologien flerkultur Flerkulturens ideologiske mål er å oppheve fellesskapets sivilisatoriske framskritt for enkeltindividets rettigheter på tvers av kulturelle påbud og for skaping av økonomiske samfunn med like rettigheter for alle i et fellesskap som det sosialistiske.

Noen forsvarer flerkulturen med «Men i Norge skal norske lover gjelde for alle». Da ser de bort fra den politiske kampen som tilhengerne av sine egne parallellsamfunn kjemper for å endre de norske lovene til å passe til sin egen kultur — og det betydelige politiske gjennomslaget de har fått.

Flerkultur for å opprettholde hersk og splitt mot de fattigste
Jan Myrdal hevda i et intervju i 1982 som han la ut på nytt i 2014:

Överhuvudtaget bör vi lära av invandrardebatten i Förenta Staterna. Så länge Förenta Staterna var progressivt var invandringen en principiell assimilation. På nordsidan i inbördeskriget kämpade tyska revolutionärer – 1848 års män – som amerikanska generaler. De hade blivit amerikaner. Den radikala republikanismen under denna tid tog strid mot slaveri och rasförtryck men också mot invandrarnas ghettoisolering. De gjorde det medvetet. Debatten kan läsas i den tidens tidningar.

Det var tyska invandrare som bekämpade skolundervisning i tyska. Det var en fråga för hemmet. Barnen skulle annars bli b-medborgare med ett b-språk som eget språk. Också i den tyskspråkiga pressen i Förenta Staterna ställdes kraven på en enda och allmän skola på engelska. Men bekämpade tanken på ghettoisolerad undervisning där tyskar och irländare och judar och kineser skulle få egen kulturell och egen religiös undervisning. Ty då skulle reaktionen kunna utnyttja söndringen och invandrarna hållas nere som underklass.

Assimilering eneste mulighet for innvandrerne
Kampen for det flerkulturelle samfunnet som nødvendigvis fører til parallellsamfunn og utvikling av gettoer, er en helt feil politikk. Assismilering er eneste mulighet for et fungerende samfunn som nasjonalstater. Det betyr at en språklig og kulturell minoritet eller innvandra gruppe bør bli mest mulig lik majoritetsbefolkninga. Snl.no skriver: «Dette innebærer at individer eller grupper blir tatt opp i storsamfunnet på storsamfunnets premisser

Derimot kan vi ha en flerkulturell verden av stater med ulik kultur, ulike lover mm. Men det synes nok store stater ikke er så interessant, for det betyr jo at norsk kultur og norske tradisjoner plutselig blir verneverdig.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Hvem er det som har kommet på begrepet «Multikulturel» ?
    Alle nasjoner, også Norge, har rett til tid & rom for å utvikle sin kultur, ut fra sine geografiske forhold og sitt sinnelag, og eventuell religion.
    Alle nasjoner/folkeslag har mulighet ( event. evne) til å bygge velferd i sin nasjon.
    Annet er rasisme, og/eller en syk forestilling om at ( vestlig?) valuta står over nasjonens arbeidskreter/arbeidsvilje for å bygge ønsket velstand. Eller at en annen hudfarge/rase ikke er i stand til å samarbeide for å bygge.
    Om man slipper noen nye inn i landsbyen, en og en ! , bør de nye beboerne selvfølgelig ha noe å tilby. Ikke være en belasting arbeidsmessig eller kulturelt.
    Hvis da ikke de «gode» som vil ha fri innvandring, privat vil ta på seg oppgaven med å forsørge og oppdra. Tør/vil de dette?

    Svar
  • Meget godt innlegg. Det er landet som tar imot innvandrere som må skaffe leilighet/hus, mat, transport, helsetilbud og andre sosiale servicetjenester. Alt rettes inn på innvandrernes behov. Det så en på tilbudet til morsmål undervisning. Aldri før har noen fått betalt for å lære ungene sine norsk. Men det fikk pakistanske, iranske og andre innvandrerforeldre for å lære barna sine sitt eget morsmål. Denne urettferdige praksisen fortsetter i mange former under dekke av å virke integrerende.

    Svar
  • Tyrkere ville ikke få betalt av staten for å lære barna sine tyrkisk i Tyrkia, men det ville de om de kom til Norge. Det samme ville pakistanere og andre innvandrere. Dette er parallelt med å lokke tyskerne til å komme til Norge for å okkupere oss. Da må en ha samme rettspraksis nå som i 1945. Kirke og undervisningsminister Ragnar Schanke ble skutt i 1948. Det er tre år etter krigen var slutt. Noe annet ville være helt uhørt.

    Svar
    • sunhunter61
      28 april 2020 14:20

      «Tyrkere ville ikke få betalt av staten for å lære barna sine tyrkisk i Tyrkia, men det ville de om de kom til Norge. Det samme ville pakistanere og andre innvandrere. Dette er parallelt med å lokke tyskerne til å komme til Norge for å okkupere oss.»

      Det var jo nærmest det vi gjorde. VI ba egentlig om en engelsk overtagelse av oss, men så kom tyskerne de i forkjøpet. Siden tyskerne tapte krigen, fikk England/USA oss til slutt likevel. Og siden de som styrer England/USA egentlig ikke liker oss, så har de bestemt at pakistanere og andre skal få komme hit og gjøre som de vil. Og vi bare bøyer nakken og er sure på Ungarn som ikke gjør det samme som oss..

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Klimapolitikken:

Hvilke konsekvenser får den? Hvem rammer den?

Forrige innlegg

Terje Tvedt

USA ikke foran et sammenbrudd

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.