KNEBLING OG DEMONISERING AV PALESTINASYPATISØRER I FRANKRIKE.
HVA FØRER DETTE TIL?
Av Daniel Ducrocq
I Frankrike har det lenge vært risikabelt å erklære i full offentlighet sin støtte til det palestinske folk. Fra 2010 ble det straffbart å appellere til boikott av israelske varer (BDS kampanjen). I 2014 var allerede et hundretalls personer bøtelagt for å ha delt ut BDS løpesedler på gaten.
Siden Hamas angrepet 07 oktober har demonisering av palestinernes sympatisører og støttespillere blitt systematisk og massiv. Forbud mot propalestinske demonstrasjoner (som titusenvis har trosset), arrestasjoner, bøtelegging, svertekampanjer, press på folkevalgte og irettesettelser av journalister, er noen av metodene som er brukt for å kneble dem som opponerer mot den vedtatte rådende politiske »korrektheten».
Press på de folkevalgte.
På den franske nasjonale forsamlingen ble det vist en film om Hamasangrepet på Israel. Filmen fremprovoserte redsel hos et hundretalls folkevalgte som var til stede under visningen, skrev Le Point 14 oktober. En av parlamentarikerne som så filmen, erklærte at Hamasangrepet »er et angrep på hele menneskeheten». Folkevalgte som har en annen forståelse av konflikten, blir mistenkt og anklaget for antisemittisme og for å »lefle med terrorisme».
Slik utøves det et uutholdelig press på de franske politikerne som erklærer sin støtte til den palestinske kampen.
Massacres du Hamas : une projection à l’Assemblée suscite l’« effroi » chez des députés (msn.com)
Irettesettelser av journalister.
De fleste i Norge ville reagere med vantro om stortingsrepresentanter innkalte en avisredaktør på teppet for å refse dekningen av Palestinakonflikten.
Men dette er tilfelle i Frankrike hvor politikerne kan gripe inn direkte i det redaksjonelle uten at dette problematiseres.
Direktøren og sjefredaktøren til nyhetsbyrået Agence France Presse (AFP) ble nylig innkalt på teppet av senatorer og ble »grillet» i en times tid av parlamentarikere, skrev Le Point 15 oktober. Hva hadde nyhetsbyrået gjort seg skyldig i? Nyhetsbyrået hadde ikke omtalt Hamas som en terrororganisasjon. Det skulle ikke mer til for å bli mistenkt for antisemittisme.
Sjefredaktøren i AFP påpekte for de anklagende parlamentarikerne at det er USA, EU og Israel som omtaler Hamas som terrororganisasjon, ikke resten av verden.
Meyer Habib som sitter i den franske nasjonalforsamlingen, har nære bånd til israelske Likoud og er personlig venn av Benyamin Netanyahou, erklærte at » antisemittismen er av og til å finne i AFPs nyhetsdekning.»
Slik utøves det et uutholdelig press på de få nyhetskanalene som ikke gir et »korrekt» bilde av verden.
Muslimer utgjør 8% av Frankrikes befolkning og noen av dem husker fortsatt den franske kolonitiden. Det er dermed ikke tvil om at franske muslimer identifiserer seg med de koloniserte palestinerne. Når sympatisører og støttespillere til det palestinske folk knebles og demoniseres, når regjeringen, de fleste partiene og media gir en uforbeholden støtte til Israel, gis det et klart signal om at den franske koloniånden lever fortsatt. Det er et signal som den muslimske befolkningen i landet ikke kan ignorere.
Ser vi her kimen til fascismens renessanse i Frankrike?
Forsidebilde: Lexica
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 456 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Sånne grassrotreaksjoner er et godt tegn: Truckerne i Canada, Traktorbøndene i Holland, og nå Havnearbeiderne i Hellas, Italia og Tyrkia, de stopper i protest mot folkemordet i Gaza våpentransporten til Israel. (steigan.no)
I Frankrike ville dette altså være en kriminell, «anti-semittisk», straffbar forbrytelse?
Da ber Frankrike om trøbbel med sine muslimer.
Bøteleging av BDS aktivister fant sted under Sarkozy. For noen år siden sa Macron at antisionismen er de moderne formen for antisemittisme. Det er med andre ord ikke lett å være palestinavenn i Frankrike.
Men som du skriver, er det godt tegn med grassrotreaksjoner. Press fra gaten er blitt så stort at en propalestinsk demonstrasjon er tillatt i Paris i dag, står det å lese i dagens franske aviser.
»Alle» tenker på presidentvalg i 2027. Det gjelder å innta en antimuslimsk holdning for å ta stemmene fra Le Pen.
Valgordningen i Frankrike er slik at Macron ble president med bare ca 30% støtte i befolkningen (ved siste presidentvalg i første valgrunde). Presidenten i Frankrike har mye makt.
Partiet til Macron fikk flertall i det franske parlamentet med bare ca 30% av stemmene (også pga valgordningen basert på en-manns valgkretser).
Dvs at 70% av befolkningen i Frankrike var motstandere av Macron ved siste valg
Dette forsterker de autoritære tendensene i Frankrike.