To-parti-torpedering av tilbaketrekkinga frå Afghanistan
av Manlio Dinucci
Voltaire Network | Roma (Italia) | 13. juli 2020
Krigen i Afghanistan vart offisielt starta for å hemne åtaka den 11. september, 2001. Men den hadde blitt førebudd før dét. I to tiår har vi forklart i desse spaltene at det var den første i ei lang rekke med krigar som hadde til føremål å øydelegge alle statsstrukturar i det større Midtausten (Rumsfeld/Cebrowskistrategien) for å få kontroll over utnyttinga av naturressursar. Krigen, som skulle vare i to veker, har halde på i 19 år. Den er planlagt å vare så lenge som mogleg. I dag saboterer nokre personar med samband til Pentagon president Trump si delvise tilbaketrekking.
Hundretusentals sivile drepne og såra, over 2400 US-amerikanske soldatar drepne (pluss eit uspesifisert tal såra), kring 1000 milliardar dollar brukt: dette er summen av 19 år med USAs krig i Afghanistan, pluss kostnaden for NATO-allierte og andre som har støtta USA i krigen. Konkursbalansen i USA sitt rekneskap, også under den politisk-militære profilen: det meste av territoriet er i dag enten kontrollert av Taliban eller i ei krigssone mellom dei to kjempande partane Taliban og regjeringsstyrkane som blir støtta av NATO.
Mot denne bakgrunnen fekk Trump-administrasjonen, etter lange forhandlingar, i stand ein avtale med Taliban som skulle redusere talet på US-amerikanske soldatar i Afghanistan frå 8600 til 4500, i byte mot ei rekke garantiar. Det betyr ikkje at det blir slutt på USA sin militære intervensjon i Afghanistan; den held fram med spesialstyrkar, droner og bombefly. Likevel ville avtalen bane vegen for ei deeskalering av den væpna konflikten. Men den vart broten berre nokre få månadar etter signeringa – ikkje av afghanske Taliban, men av Demokratane i USA. Demokratane fekk igjennom eit tillegg til lova Authorization Act i Kongressen som allokerer 740,5 milliardar dollar til Pentagons budsjett i rekneskapsåret 2021.
Lovtillegget, som den 2. juli vart godkjent av Armed Services Committee med ein stor majoritet av Demokratiske røyster, forpliktar til å «avgrense bruken av midlar [«funds», mrk.] til å redusere talet på væpna styrkar utplasserte i Afghanistan». Det forbyr Pentagon å bruke midlane sine på nokon slags aktivitet som reduserer talet på US-amerikanske soldatar i Afghanistan til under 8000: avtalen som involverte ein reduksjon av talet på US-amerikanske troppar i Afghanistan er såleis effektivt blokkert. Det er viktig at tillegget vart introdusert ikkje berre av Demokraten Jason Crow, men også av Republikanaren Liz Cheney, som gir si fulle tilslutning i perfekt to-parti-stil [1]. Liz er dottera til Dick Cheney, visepresident for USA frå 2001 til 2009 i George W. Bush-administrasjonen, den som bestemte at landet skulle invadere og okkupere Afghanistan (offisielt for å jakte på og fange Osama Bin Laden [2]).
Tillegget fordømmer eksplisitt avtalen i det den argumenterer for at avtalen underminerer «US national security interests», «representerer ikkje ei realistisk diplomatisk løysing» og «tilbyr ikkje vern til sårbare folkegrupper». For at dei skal få lov til å redusere talet på eigne troppar i Afghanistan, vil Pentagon måtte dokumentere at det ikkje vil «kompromittere USAs kontraterrorisme-misjon». Det er ikkje tilfeldig at avisa New York Times publiserte ein artikkel [3] som, på grunnlag av informasjon som US-amerikanske etterretningsagentar (utan bevis) har forsynt dei med, anklagar «ei russisk gruppe frå militæretterretninga for å tilby Taliban-milits løn for å ta livet av koalisjonssoldatar i Afghanistan, hovudsakleg amerikanarar». Nyheita vart kringkasta av dei største media i USA utan at nokon fake news-jeger sette spørsmålsteikn ved sanningsgehalten.
Ei veke seinare fekk Kongressen igjennom lovtillegget som hindrar reduksjonen av USA-soldatar i Afghanistan. Dette stadfestar at det verkelege føremålet for USA/NATO sin militære intervensjon i Afghanistan er: kontrollen over dette strategisk viktige området. Afghanistan ligg i knutepunktet for Midtausten, sentral-, sør- og aust-Asia. I dette området (i Golfen og Det kaspiske havet) finst det svære oljereservar. Til dette kjem Russland Kina, som aukar i styrke og innverknad globalt. Som Pentagon åtvara om i ein rapport av 30. september, 2001 [4], éi veke før USA sin invasjon av Afghnistan: «det eksisterer ei moglegheit for at ein rival med eit formidabelt ressursgrunnlag kan kome til å stige fram i Asia».
Ei moglegheit som no materialiserer seg. USAs «nasjonale sikkerheitsinteresser» dikterer at vi må bli i Afghanistan, uansett kostnad.
Omsett av
Monica Sortland
Kjelde
Il Manifesto (Italy)
[1] Det er eigentleg Susan Rice, tidlegare National Security Advisor, som er leiar for Det demokratiske partiet. Ettersom ho ikkje er parlamentarikar, var det Republikanaren Jason Crow som introduserte lovtillegget. Han var tungt involvert i riksrettsprosessen mot president Trump. Skuldinga om at Russland finansierer drap på amerikanske soldatar blir meiningslaus, då dei amerikanske dødstala i Afghanistan stadig går nedover. “Trump Puts Russia First”, av Susan Rice, New York Times (United States) , Voltaire Network, 1. juli, 2020.
[2] 9/11: The Big Lie, Thierry Meyssan, CreateSpace Independent Publishing Platform, 2002.
[3] “Russia Offered Afghans Bounty To Kill U.S. Troops, Officials Say”, Charlie Savage, Eric Schmitt and Michael Schwirtz, The New York Times, 27. juni, 2020.
[4] Quadrennial Defense Review Report, s.12, Department of Defense, 30. september, 2001.
Forsidebilde: Tony Liao
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 281 ganger.
253 Comments
Er det fortsatt noen som tror at USA blir noe helt annet hvis demokratene vinner? At det bortsett fra noen mindre «markeringer» blir NY politikk lagt til grunnen av NYE makthavere (i kulissene)? At demokratiet i USA er reelt – og ikke bare et meningsløst show som søker å dupere amerikanerne og en hel verden?
Drenering av sumpen er nok et godt begrep. Men sumpen, inkl. media, har makt.
Vi burde gjøre noe liknende i Norge. Men først og fremt stille for retten de politikere i Norge som har vært med på USA sine angreps-kriger de siste 10 årene. Afghanistan, Libya, Syria…..
ABB og Manhaus bør ikke sitte alene.
Da blir det ikke mange politikere igjen … 🙂
Nei, det er skremmende.
Hvis vi hadde hatt et media, og et folk, som hadde interessert seg en smule for sannhet istedet for dobbeltmoral og løgn, hadde sumpen blitt transformert til leire i det minste, som man kunne begynne å bygge noe på.
At vi nå kaster bort resurser på forsvar ( » » ), mens vi bomber andre nasjoner som ikke har angrepet oss, eller noen, kunne vært en komedie.
– Hvis det ikke var så trist.
Still de for retten alle; ikke bare Jørgen Hattemaker.
‘ I Roma-vedtektene defineres folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og angrepskrig, som straffbare forbrytelser. Med opprettelsen av ICC fikk vi historiens første permanente internasjonale domstol som kan rettsforfølge personer for disse forbrytelsene. ‘
https://www.dagbladet.no/kultur/gi-benjamin-100-fredsprisen/72682480
Nå er jo «utryddelsesleirene» i Tyskland, og gassing av jøder tilbakevist som konstruert tullball, av de som gidder å undersøke og arrestere løgnene og «tidsvitnene». ( Hvis de da ikke blir arrestert for å ville vite istedet for å tro.)
Men angrepskrigerne, i vår tid, bør straffes. Så slikt ikke skal utføres igjen.
«Nå er jo «utryddelsesleirene» i Tyskland, og gassing av jøder tilbakevist som konstruert tullball»
På hvilken måte mener du det?
[…] krigen er forlengst tapt og bare et slaktehus og pengesluk blir det blokkert av både republikanere og demokrater i USAs […]
Bolsøy.
Nå var «..og angrepskrig, som straffbare forbrytelser. » ( f.eks. Norges uprovoserte angrep på Libya) poenget mitt.
Konsentrasjonsleir-løgnene som stadig har gått igjen i media 80 år, samtidig som det er FORBUDT å tvile/diskutere – som alene burde være nok til å tvile, burde være av avslørende nok. Fordi som har anstendighet nok til å ville VITE. ( Jeg tok det med kun fordi tullballet ble tatt opp i artikkelen/lenken. )
Det er heldigvis ikke forbudt å diskutere det i vårt land. Så, hva er løgnen?
Nå er det jo få diskuteringsmuligheter i media i Norge, en lur stategi. 😉
Men prøv, så vil du oppdage hvor fort du blir blokkert. Dette er viktige løgner.
Hvis du hadde vært interessert i sannhet så hadde du nok funnet fram, du virker som en lur ( » » ) fyr. (?)
Det er ikke så mange som er edrueligeog ærlige nok til å være sannhetssøkende i Norge dessverre. Heller ikke til å arrestere kong Salomon når det gjelder våre angrepskriger mot andre land.
Penger og karrieremuligheter gjelder.
Trist.
Du har fremdeles til gode å svare på spørsmålet: Hva er løgnen?
Jeg henviser til «Den forbudte sannhet». Dersom du kan tilbakevise påstandene i denne artikkelen, er jeg fornöyd.
Kanskje Lindtner kunne publisere «Den forbudte sannhet?» Jeg er rimelig sikker på at det ikke er noen copyright på denne artikkelen.
http://vigrid.net/hcforbsannhet.htm
Så sant, Frikar, at hvor skulle en få ta den åpne diskusjonen? Det er en umulighet, noe som burde gjort et hvert menighetsråd ytterst mistenksomme, men som ikke gjør det. Bare å referere til Internasjonale Røde Kors sin detaljrapport, offentliggjort for få år siden, eller til Heinrich Himmlers irettesettende skriv av 28. desember 1942 til Auschwitz med ordren om å få ned dødstallene, er risikosport. For å sitere Martin Luther King: «Suksess, anerkjennelse og konformitet er den moderne verdens synonym hvor alle synes å søke den bedøvende sikkerheten som ligger i å bli identifisert med majoriteten.»
T. L. Så sant, så trist, så ødeleggende for et samfunn som burde være i utvikling:
«Suksess, anerkjennelse og konformitet er den moderne verdens synonym hvor alle synes å søke den bedøvende sikkerheten som ligger i å bli identifisert med majoriteten.»
Noen av dem er påvist her:
https://vigrid.net/hcforbsannhet.htm
Bjørnar kjenner til sannheten, espen. Den er lett tilgjengelig.
Men sannheten er nok at han ikke sover godt om natta uten løgnene han har spist. Det er en religion. Å innse de grusomme løgnene kan gå den beste på forstanden.
«Bjørnar kjenner til sannheten, espen. Den er lett tilgjengeligelig»
Lett tilgjengelig, men du er likevel ikke i stand til å argumentere for den. En fallitterklæring?
Hvis man skal argumentere mot holocaust-svindelen, så krever det en hel bok, og det er vanskelig å få til, spesielt på Derimot.no hvor man ikke kan skrive innlegg på mer enn 3-400 ord. Men jeg kan ta kapitlene i ”Den Forbudte Sannhet”:
1. Åpenbare lögner. Veldig mye av det som ble markedsfört etter krigen når det gjelder holocaust, er siden tilbakevist som lögn.
2. Den mirakuløse forandringen av den historisk sannheten. Holocaust-historien er kraftig endret siden krigen, f eks er antall drepte i Auschwitz redusert fra 4 millioner til ca 1,1 millioner.
3. Wannsee-konferansen. Protokollene fra Wannsee-konferansen er diktet opp av den tyske jöden Robert Kempner.
4. Sitater fra ledende nazistiske politikere. Det finnes ingen Hitler-ordre, helle ikke utsagn fra ledende nazistiske poltikere om jödeutryddelser.
5. Foto- og filmdokumentasjon. Foto- og filmdokumentasjonen er stort sett forfalsket, f eks er ca 90% av bildene ved Wehrmacht-utstillingen (fra Hamburg 1 mars 1995) forfalsket, satt i feil kontekst eller av tvilsomt opphav.
6. Vitneutsagn. Vitnene lyver stort sett, f eks Rudolf Vrba (alias Walter Rosenberg), som var et av de viktigste og mest benyttede vitner om Auschwitz, måtte i forbindelse med rettsaken mot Ernst Zündel i Toronto i 1985 innrømmet at han aldri hadde sett noen gassing selv.
7. Tidsvitner i media. Noen av de mest kjente tidsvitnene, som Elie Wiesel, er dokumenterte lögnere. Anne Franks dagbok er et falskneri.
8. Tilståelser. Tilståelsene ble frembragt under tortur. F eks Rudolf Höss inrömmet at 2,5 millioner jöder ble drept mens han var kommandant i Auschwitz.
9. Hvor er drapsvåpenet? Som Leuchter-rapporten, og senere Rudolf-rapporten viste, så er det ikke benyttet Zyklon-B i de påståtte ”gasskamrene”.
10. Den strafferettslig forordnede sannheten. At holocaust skjedde, er vedtatt ved lov, og man blir straffet med mange års fengsel for å benekte holocaust i minst 19 europeiske land.
11.Ordensreglement og kommandantbefalinger for Auschwitz. Ordensreglementet viser at Auschwitz var en arbeidsleir, og at fangene ble rimelig bra behandlet. F eks ble det i ordensreglementet gjentatte ganger understreket at ingen SS-mann hadde lov til å legge hånd på en fange.
«1. Åpenbare lögner. Veldig mye av det som ble markedsfört etter krigen når det gjelder holocaust, er siden tilbakevist som lögn.»
Som hva?
Venter fremdeles på ditt tilsvar om «løgnene om Holocaust». Kan tilføye at min erfaring er at de fleste backer ut når man blir spurt om å gå i konkrete detaljer.
Ron Unz har en god artikkel om holocaust-svindelen her: https://www.unz.com/runz/american-pravda-holocaust-denial/
Israel Shamir, idet han kaller Unz’ artikkel for «Kamikaze from California», har en artikkel om hvorfor holocaust-svindelen blir godtatt i hele vesten. Han kommer med noen interessante betraktninger:
1) “It is good for rich and powerful Jews”.
2) “It is good for Israel”.
3) “Because it is profitable”.
4) “The H cult is good as a discursive tool of the Deep State against the majority”.
5) “It is good for the US providing it with a licence to be the World Sheriff”.
6) “It is good for justifying unlimited migration and open borders”.
7) “It is good to replace Christ”.
Sannhet finnes Espen, for de som vil. Det mangler ikke på det. Det mangler mot og selvrespekt.
Min erfaring er at det er to temaer hvor løgnene er dominerende. Den ene er andre verdenskrig kan hende løgnene dominerer i andre kriger også men dem har jeg ingen opplevelse fra. Og når det ikke er noen sannhet hva er det da jo vinnerens grådighet og medløperes grådighet. Løgnlista er uendelig. Det andre temaet er innvandring. To eksempler statsminister i Somalia er nordmann Hassan Ali Kharie kom til Norge som flykning fra Somalia. Hva lovet han velgerne norske bistandskroner eller norsk statsborgerskap? I Pakistan har man kunnet kjøpe norsk pass , norsk visum, norsk førerkort iallefall siden 1997. Kanskje det gjelder Somalia også. Bondevik regjeringen gjorde det de kunne for å straffe de som sa fra. Drosjesjåføren som skadet tre i Sverige kom fra Somalia.
Atter en tapt krig i Afghanistan. Og årsaken er for liten 5 kolonne. Illusjonen var at 5. kolonnen var like stor som i Norge i alle fall. Man vinner ikke en krig uten en tilstrekkelig stor 5. kolonne. Heller ikke en demografisk krig. Vesten er så feil kalibrert etter alle løgnene etter 2 verdenskrig at mange veldig mange er psykisk syke.
Da vant Afghanistan krigen mot Norge og Nato. Alle nordmenn forlater Afghanistan men det er mange afghanere i Norge. Og Kongen sier at nordmenn er pakistanere, somaliere og afghanere så var det hele planlagt. Nemlig å øke heroinproduksjonen. Pedoemperiet trenger heroinmafian til å spre frykt i egen befolkning. Hasjsmugler blir tatt men aldri heroinsmuglere. Det norske kongehuset, det britiske kongehuset og tidligere statsminister Bondevik har hatt kontakt med Epstein. Og det er ikke engang toppen av isfjellet
Islam har erobret ca 60 land på 1400 år. Det finnes ikke eksempler på det motsatte. Det var kun krampetrekninger som fikk Norge til å angripe Afghanistan. Det angrepet iscenesatte Bondevik regjeringen for å skjule at det er Norge som er iferd med å bli erobret av Islam. Bondevik og Sponheim og andre renegater iscenesatte også det angrepet.
Nå tuller du Bjørnar. Du har fått så mange svar og lenker at du burde være fornøyd.
Men noen ærlig søkende har jeg ikke fått inntrykk av at du er.
Frikar:
Jeg har enda ikke fått noe svar på dette konkrete punktet:
«Veldig mye av det som ble markedsfört etter krigen når det gjelder holocaust, er siden tilbakevist som lögn»
Hvorfor er det så vanskelig å gå i detail? Jeg er ikke interessert i generaliseringer og luftige påstander.
Bjørnar. Kan ikke du ta noe fra artiklene du ALLEREDE har fått lenker til, og fortell hva du mener er oppspinn?
Spørsmål fra meg : Hvor mange av disse døde av tyfus i konsentrasjonsleirene, og hvor mange ble bombet av de allierte? :
«I det samme senket skvadroner av krigsfly fangeskipene Cap Arcona, Thielbek – samt sykehusskipet SS Deutschland. Alle båtene var fulle av tidligere fanger fra konsentrasjonsleire. «
https://www.side3.no/historie/u-baten-oppdaget-cruiseskipet-med-5000-barn—sa-fyrte-kapteinen-av-tre-torpedoer-4316472
«Bjørnar. Kan ikke du ta noe fra artiklene du ALLEREDE har fått lenker til, og fortell hva du mener er oppspinn?»
Fordi i en debatt må man formulere argumenter. Og kommer man med en påstand, så må man underbygge det. Jeg kan selvsagt også linke til mengder av artikler, men det blir en dårlig diskusjon. Jeg har utfordret deg og Espen på å formulere gode poenger, og da må man sette seg såpass inn i materien at man kan argumentere med egne ord.
Ang. spørsmålene dine, så er ikke de relevante for påstanden om «løgnene om Holocaust», som er det jeg har utfordret.
Espen:
«Jeg henviser til «Den forbudte sannhet». Dersom du kan tilbakevise påstandene i denne artikkelen, er jeg fornöyd.»
Det underlige, og forferdelige, er at så mye sannhet/fakta er blitt demonisert og forbudt siden «de gode» vant i 1945. Og det gjelder ikke bare Holocaust-løgnene. Disse var antagelig kun en syrestest på hva vi ville godta av løgner.
Frikar og Espen,
Ta deres beste 2-3 eksempler – i detail – på hvorfor Holocaust er en løgn i deres forstand, og jeg skal svare på det. Tar dere utfordringen?
Frikar og Espen,
Tar dere utfordringen, eller blir dette som forventet av den jevne holocaustfornekter som verken kan argumentere for sin egen virkelighetsoppfatning eller er interessert i noen sannhet.
Det er klart at det er vanskelig å argumentere mot holocaust, spesielt på Derimot, hvor man bare kan publisere innlegge på 3-400 ord, og bare kan legge ved en lenke. For å argumentere mot holocaust, trenger man en bok eller i hvert fall en lengre artikkel. Derfor skulle jeg önske at Lindtner kunne legge ut «Den forbudte sannhet», så kan vi heller ta diskusjonen derfra.
http://vigrid.net/hcforbsannhet.htm
Jeg vet ikke om det er det beste argumentet, men det argumentet som de fleste lar seg overbevise av, er at å tvile på holocaust (selv små detaljer) er forbudt i minst 16 europeiske land, og i mange land blir det straffet med lange fengselsstraffer. I Tyskland er 5 års fengsel vanlig, og i Österrike kan man få inntil 10 års fengsel. Nylig ble den 90-årige Ursula Haverbeck dömt til 2,5 års fengsel for såkalt holocaust-benektelse. Et tilleggsmoment er at det i Tyskland (som i Norge) er vanlig å slippe ut når man har sonet 2/3 av straffen – til og med mordere har denne fordelen – men retten har bestemt at Haverbeck må sone hele straffen på 2,5 års fengsel uavkortet. De fleste burde väre enige om at det er ikke en rettstat verdig å sperre en 90-årig kvinne inne i 2,5 år fordi hun har avvikende meninger om noe som skjedde for mer enn 75 år siden. Det som provoserte myndighetene mest, var et TV-intervjuet med Haverbeck. Her er en link til dette intervjuet, med engelske undertekster.
https://archive.org/details/Ursula-Haverbeck-Interview/Ursula+Haverbeck+Debunks+the+Holocaust+Hoax-embedded.mp4
Jeg kan jo også ta et argument som Haverbeck kommer med i Panorama-intervjuet. Den 2 juni år 2000 ble Ordensreglement og kommandantbefalinger for Auschwitz utgitt (Standort- und Kommandanturbefehle des Konzentrationslagers Auschwitz 1940-1945).
Denne boken inneholder reglement og alle ordrer utstedt av kommandanen i Auschwitz i årene
1940-1945. Ingen steder i reglementet finnes det referanser som kan knyttes til massedrapene som påstås å ha blitt utført i leiren, selv om disse må ha påvirket driften av leiren ganske kraftig, spesielt i senere år. Tvert imot så viser reglementet at fangene ble behandlet realtivt humant, spesielt forholdene tatt i betraktning. F eks blir det gjentatte ganger understreket at ingen SS-mann har lov til å legge hånd på en fange.
Haverbeck behandler dette relativt inngående i intervjuet, så jeg henviser til dette intervjuet for närmere diskusjon.
https://archive.org/details/Ursula-Haverbeck-Interview/Ursula+Haverbeck+Debunks+the+Holocaust+Hoax-embedded.mp4
Auchwitch gikk fra 4 mill. til 1.1 mill. det «mangler» dermed 2.9 mill. som ingen kan finne oppført andre steder som «erstatning» for A. Kan ikke du Bjørnar Bolsøy være snill og vise de som leter med lys og lykte etter disse 2.9 mill (+ mange til fra andre leire) hvor de skal lete hen? Hvis du ikke kan det er det kanskje på tide å trekke seg fra diskusjonen og erklære at denne tapte du?
«Auchwitch gikk fra 4 mill. til 1.1 mill. det «mangler» dermed 2.9 mill. som ingen kan finne oppført andre steder som «erstatning» for A»
Bakgrunnen for de varierende tallene skyldes tilgang på ulike kilder og har vært grundig dokumentert og debatert i Holocaust-litteraturen i mange tiår. Det finner man i alle kilder som behandler temaet. Har man ikke satt seg inn i dette, så har man ikke satt seg inn i saken. Frei gjør en oppsummering i intervjuet jeg siterte tidligere her:
«Free: The number of about four million victims came about immediately after the end of the war in 1945 through investigations and capacity calculations by a Soviet and a Polish commission of inquiry, was then taken over by the Auschwitz State Memorial and was not corrected until the end of communist rule. Western research has, however, been based on traditional transport lists, however, since the 1960s to lower numbers. Based on the available sources, a minimum number of 1.1 million Jews murdered in Auschwitz is now considered secured; however, up to 1.5 million people may have died there alone. Since the opening of the Eastern European archives in the 1990s, research on the total number of victims of the Holocaust has made use of previously unknown sources. International specialist science has meanwhile been able to determine very precise figures for individual countries and sections of the Holocaust, but is still dependent on estimates in some places – for example, with regard to the execution of the SS operations groups. Today, a total of at least 5.6 and up to 6.3 million victims are expected.»
Du siterer altså en nynazist, som aldri var i Auschwitz og dermed umulig kan vite noe om forholdene der. Videre, at en samling reglementer kan fortelle noe om de faktiske forhold.
Når man skal etterforske noe, så tyr man normalt til ting som vitner, dagbøker eller andre former for dokumenterte skildringer. I overført betydning: Når et passasjerfly havarerer, nytter det lite å grave seg ned i manualen.
Norbert Frei, som skrev boken, forteller i dette intervjuet hvordan holocaustfornekterne bevisst tar forhold i boken ut av sammenheng for å lage sin sak:
https://daserste.ndr.de/panorama/Da-kann-man-eigentlich-nur-Kopf-schuetteln,frei114.html
Panorama: Does the history of the Holocaust need to be rewritten?
Norbert Frei: Certainly nothing needs to be rewritten. The history of the Holocaust has been researched for many decades. 15 years ago, with the «Location and Command Orders» we added a facet that is particularly suitable for understanding the operation of the concentration camp and everyday life there from the perspective of the guards.
Right-wing radicals have now discovered the source edition, but that takes nothing away from its meaning and, of course, does not change the course of Holocaust research. We know this from the Holocaust deniers: this is a highly selective reading. You just read what you want to read. You pick out some details and try to generalize them.
Panorama: The right-wing extremists learned from the orders that Auschwitz was not an extermination camp but a labor camp.
Free: The orders are of course not proof of this, on the contrary: they contain a wealth of more or less hidden, but easy to decipher, indications that the Auschwitz camp complex had become the extermination camp at a certain point in time, that the extermination had just taken place in Birkenau has.
You have to imagine it like this: These are documents that have been sent to a large distributor. Of course you won’t lay down the details of the Holocaust there. The mass extermination was a «secret imperial matter», and it should remain so. There is a document dated April 29, 1942 under the orders, which explicitly demands the greatest possible confidentiality and the greatest possible secrecy, with the threat of severe penalties. Treason is the key word for everyone that would tell anything about what happened at the Auschwitz concentration camp. This was repeated regularly. So what are they supposed to be, if not highly criminal crimes?
Panorama: Why aren’t these gas chamber commands really mentioned?
Frei: We are talking about it indirectly. An example: In view of a case of poisoning by an SS man, a special order was issued by the commandant’s office on August 12, 1942. It points out that Zyklon B, i.e. hydrocyanic acid, is no longer provided with so many odorants. It was no longer used only for clothing delousing, but for other purposes, namely for killing people. Particular caution is required. Literally it says: «That, especially when opening the gassed rooms of SS members without a mask, a distance of 15 meters from the chamber must be maintained for at least 5 hours. Particular attention should be paid to the wind direction. The gas now used contains less buried Odorants and is therefore particularly dangerous. »
Panorama: Right-wing extremists repeatedly refer to studies by supposedly reputable scientists who deny the use of Zyklon B to gas people. What is to be made of it?
Free: This information, often referred to as «expert opinion» by alleged scientific experts, turns out, on closer inspection, to be regularly manufactured by sympathizers of Holocaust denial.
Du siterer Norbert Frei, som skriver at nazistene brukte koder for å skjule jödeutryddelsen. Dette er en vanlig taktikk fra holocaustianerne. Raul Hilberg, som skrev standardverket om Holocaust («The Destruction of the European Jews»), forklarer dette med at planene om Holocaust var så hemmelige at nazistene brukte tankeoverføring for gjennomføringen av Holocaust. Hilberg skriver følgende (sitat): «….an incredible meeting of minds, a consensus mind-reading by a far-flung bureaucracy….» (Raul Hilberg, sitert i: George De Wan, The Holocaust in Perspective, Newsday, Long Island, New York, 23. Februar 1983).
På den ene siden blir krav om dokumentasjon på at det eksisterte en plan for jødeutryddelsen, feid til side med at Holocaust var så hemmelig at nazistene ikke en gang snakket om det, men brukte okkulte metoder for å kommunisere om Holocaust. På den annen side blir offentlige uttalelser av ledende nazister, som Hitler, brukt som beviser for at Holocaust skjedde. De Herrer Holocaust-eksperter synes ikke å legge merke til selvmotsigelsen: På den ene siden var planene om Holocaust så hemmelige at ordrene om Holocaust bare ble overført telepatisk til de utvalgte, mens på den andre siden ble planene om Holocaust proklamert offentlig av ledende nazister.
(Kommentarsystemet på derimot.no blir verre og verre. Nå får jeg ikke publisert mer enn 100 ord.)
««….an incredible meeting of minds, a consensus mind-reading by a far-flung bureaucracy….» (Raul Hilberg,»
Latterligjøring er en vanlig hersketeknikk. Den brukes gjerne når man har gått tom for saklige argumenter.
«mens på den andre siden ble planene om Holocaust proklamert offentlig av ledende nazister.»
Hvis du tenker på Hitlers tale i Riksdagen den 30. januar 1939 hvor han truet med å (sitat) «utrydde den jødiske rase i Europa», så har ikke dette noe med selve operasjonene å gjøre. I så fall er dette noe kilden din finner på.
At Nazistene gikk til omfattende skritt for å holde operasjonene hemmelig, blant annet ved bruk av kodeord, er grundig dokumentert i utallige uavhengige og bekreftende kilder. Bakgrunnen for å sette hemmeligholdet i system var de sivile protestene som følge av Hitlers beordring av Aktion T4-programmet – forløperen til gassingene – hvor tusener av såkalt mentalt syke og handikappede – inkludert barn – ble henrettet. Dette var en gjennomføring av Hitlers ideologier rundt Lebensunwertes Leben (livsuverdige liv), dvs. at syke, gamle og ellers unyttige eller uønskede individer ikke hadde livsrett.
Nazistene forsøkte å dekke til det hele som barmhjertighetsdrap (Gnadentod), men dette var ulovlig i følge tysk lov og da T4-programmet ble kjent førte det til offentlig protester blant annet fra den Katolske Kirken og Vatikanet. Som en følge ble T4 offisielt avsluttet, men fortsatte i skjul under sterkt hemmelighold.
Parallelt med dette begynte praksisen med aktiv dødshjelp (Euthanasie) av fanger, syke og andre uønskede elementer i konsentrasjonsleirene i programmet Action 14f13, også kalt Sonderbehandlung (special treatment) 14f13. Her utvilket man for første gang gassing ved bruk av karbonmonoksid fra kjøretøy, en teknikk som senere ble overført til dødsleirene.
Detaljene i 14f13 og T4-programmene ble for alvor kjent under rettergangene i Nuremberg (Doctors’ Trial, 1946-1947), i Frankfurt (1946-1948), Dresden (1947) og de tilstøttende Grafeneck-rettergangene (1949), Hadamar (1945) og Klagenfurt (1946) hvor nærmere 200 nazister som deltok i operasjonene ble tiltalt og dømt.
Bolsöy: ««….an incredible meeting of minds, a consensus mind-reading by a far-flung bureaucracy….» (Raul Hilberg,»
Latterligjøring er en vanlig hersketeknikk. Den brukes gjerne når man har gått tom for saklige argumenter.»
Bolsöy: det er ikke jeg som sier dette. Det er Raul Hilberg. Eller nekter du for at Raul Hilberg har sag dette?
Ja jeg tenker bl a på Hitlers tale i riksdagen den 30 januar 1939, som ofte blir lagt fram som et bevis for jödeutryddelsen. De fleste vil vel väre enige om at det er rart at nazistene bare kommuniserte om holocaust i koder eller brukte okkulte metoder, Som Raul Hilberg påsto, samtidig som Hitler og andre nazister proklamerte jödeutryddelsen offentlig og i beste sendetid, så og si.
Det tyske eutanasi-programet er en annen diskusjon og jeg vil ikke gå inn på det her.
Uansett så inrömmer Bolsöy og Norbert Frei, at dersom man skal få det til at det i reglementet og kommandantbefalingene for Auschwitz er noe som tyder på at det foregikk omfattende massedrap i Auschwitz, så må man postulere at det er lagt ned atskillig arbeide i å ”kode” reglementet for å skjule massedrapene. Så får jo enhver vurdere hvor sannsynlig det er at nazistene la ned så omfattende arbeide i et reglement for en arbeidsleir på en tid da de var sikre på å vinne krigen.
«Bolsöy: det er ikke jeg som sier dette. Det er Raul Hilberg. Eller nekter du for at Raul Hilberg har sag dette?»
Jo det var Raul Hilberg jeg siterte, om du ser nøye etter.
Hitlers tale i Riksdagen er i seg selv ikke bevis på Holocaust. Den er heller ikke relevant i spørsmålet om hvorvidt Holocaust er en løgn. Som jeg beskrev: Det strenge hemmeligholdet begynte senere, etter Hitler beordret T4-programmet i september 1939 som resulterte i offentlige protester. Denne tabben ville Hitler ikke gjenta. Derfor strengt hemmelighold.
Men Hitlers mange taler om dødsdom til jøder og andre viser vilje og intensjon. Hitlers brutalitet mot politiske motstandere viste tidlig evne til å drepe utenfor regelrett krig. T4/eutanasi-programmene, parallelt med massedrapene av sivile av dødskvadronene (Einsatzgruppen) ved fronten sent 1939, demonstrerte evnen til å henrette ethvert menneske – inkludert barn – nazistene anså ikke hadde livsrett.
«så må man postulere at det er lagt ned atskillig arbeide i å ”kode” reglementet for å skjule massedrapene»
Påpeker igjen at reglementet handler om administrasjon. Det har ikke noe med massedrapene å gjøre. Administrasjon er adskilt fra det operative. Derfor finner man heller ingen kodede meldinger. Men som Frei påpeker kan man finne hint om hva som skjer her og der. Noe jeg selv har lest meg til foreløpig er at Høss i oktober 1942 beordret at Birkenau hadde status som begrenset området og at alle sivile som nærmet seg grensegjerdene risikerte å bli skutt. Dette var få måneder etter at de første massegassingene hadde startet. En annen interessant betraktning er de hyppige tyfusutbruddene. De ansatte fikk strenge karanteneregler og en hver som brøt disse risikerte strenge straffer. Det sier noe om de forferdelige forholdene.
Så vil jeg også påpeke at du gjør en klassisk logisk tankefeil: At fordi man ikke forstår, så må det være noe muffens. Man må lese seg opp på de faktiske forhold, og ikke bare spekulere.
I tillegg til Hitlers tale til riksdagen den 30 januar 1939, er det et sitat fra Mein Kampf som ofte bringes opp som bevis på at Hitler hade planlagt å drepe jødene med giftgass. I denne sammenhengen er følgende avsnitt ofte sitert: «Da krigen tok til, og i tiden etterpå, skulle man bare ha holdt tolv-femten tusen av disse hebraiske folkeforræderne under giftgass på samme måte som hundretusener av de aller beste arbeiderne våre fra alle lag måtte tåle det i felten, så hadde ikke million-offeret ved fronten vært forgjeves. Tvert imot: Tolv tusen skurker skaffet av veien i rette tid ville kanskje ha berget livet til en million tyskere».
(forts)
Dette avsnittet finnes i det andre volumet av Mein Kampf, i kapitlet «Retten til nødverge» hvor Hitler diskuterer forhold under første verdenskrig og angriper marxismen, som i Tyskland hovedsakelig ble ledet av jødene. Nå viser både referansen til fortiden og den hypotetiske formen at dette er propaganda, og ikke planlegging av et fremtidig folkemord, som holocaustianerne påstår.
Boken Mein Kampf kom i millionopplag før og under annen verdenskrig, og fikk også stor utbredelse i Norge. Det ville jo være mer enn rart dersom tyskerne brukte koder eller til og med okkulte metoder (som Raul Hilberg sier) for å holde massedrapet på jødene skjult, samtidig som det samme massedrapet ble offentlig proklamert i en bok som solgte i millionopplag over hele verden.
Bolsøy:
«De ansatte fikk strenge karanteneregler og en hver som brøt disse risikerte strenge straffer. Det sier noe om de forferdelige forholdene»
Strenge karanteneregler var jo nettopp for å IKKE la døden/Tyfus ta overhånd! Mange internerte kom lusebefengte fra et fattig Europa . Hvis du ser bilder fra Auswich så ser du at det er plener og trær. det var teater og sykehus. Vi vet at velfødde barn var i live, med barnepleiere ved krigsslutt.
( Tross de alliertes bombing av alle tilførselsveier til leirene, fra 1944.) Vi vet at Rødekors kunne inspisere leiren når de ville. Vi vet at man kunne få tilsendt matpakker via Rødekors/hjemmefra.
Vi vet at Tyskland var langt framme når det galdt kjemisk industri, så ville de bruke et lusemiddel til å begå massedrap!?
Du plukker fram tullball fra Pr. byrårer som ha arbeidet med denne skrekk-propagandaen i 80 år. Men løgner vil alltid avsløre seg. Lik kuvøsebarna i kuwait.
Panorama: As proof that far fewer people were killed in the Nazi concentration camps, the Auschwitz deniers used the correction on the plaques in the Auschwitz memorial. There was once talk of four million victims. After the reunification, the number of Jewish victims in Auschwitz was reduced by three million – so the total number of six million Jewish victims would have to be reduced accordingly. How do you rate this conclusion?
Free: The number of about four million victims came about immediately after the end of the war in 1945 through investigations and capacity calculations by a Soviet and a Polish commission of inquiry, was then taken over by the Auschwitz State Memorial and was not corrected until the end of communist rule. Western research has, however, been based on traditional transport lists, however, since the 1960s to lower numbers. Based on the available sources, a minimum number of 1.1 million Jews murdered in Auschwitz is now considered secured; however, up to 1.5 million people may have died there alone. Since the opening of the Eastern European archives in the 1990s, research on the total number of victims of the Holocaust has made use of previously unknown sources. International specialist science has meanwhile been able to determine very precise figures for individual countries and sections of the Holocaust, but is still dependent on estimates in some places – for example, with regard to the execution of the SS operations groups. Today, a total of at least 5.6 and up to 6.3 million victims are expected.
Bjørnar. Fra lenken din: ( Det er ellers en fin regel at lengre tekster skal være på norsk, i denne norske bloggen, derimot.no )
« Spesiell forsiktighet er nødvendig. Bokstavelig talt står det: «At spesielt når man åpner de gassede rommene …, må en avstand på 15 meter fra kammeret holdes, – i minst 5 timer. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot vindretningen.» ( Altså avlusingskammerene for klær, som antagelig skulle utleveres tilbake når krigen var over. Hvorfor avluse klær til, og klippe håret av, mennesker som skulle brennes?)
Og da er dette fortsatt mulig: 9000 mennesker hver dag, gasses , hentes ut og kremeres? Hvor mange timer har døgnet?
Og ellers, hvordan kan så mange velfødde barn avbildes i interneringsleirene i 1945?
Hvorfor matpakkesendinger hjemmefra til de internerte hvis det var utryddingsleire?
Hvorfor sykehus for de internerte? Hvorfor teater for barna? Skulle ikke disse «sorteres ut av Mengele» og gasses umiddelbart, disse som ikke kunne arbeide? Hvorfor skilting/advarsel mot Tyfus/lus i alle leirene? Hvorfor avlusing og hårklipping ( og dusjing !) på alle som kom?
Hvordan kunne Einar Gerhardsen si at han aldri hadde veid så mye noengang, da han kom tilbake til Norge etter opphold, fordi han holdt seg lusefri?
«Altså avlusingskammerene for klær, som antagelig skulle utleveres tilbake når krigen var over. »
Det er spekulasjon og ignorerer samtidig det Frei selv sier i intervjuet, at gassen ikke lenger ble brukt kun til avlusing:
«[…] points out that Zyklon B, i.e. hydrocyanic acid, is no longer provided with so many odorants. It was no longer used only for clothing delousing, but for other purposes, namely for killing people. Particular caution is required.»
Videre forklarer Frei at det er mye annet innhold i reglementet som vitner om at Auschwitz og Birknau ble brukt til massedrap:
«[…] they contain a wealth of more or less hidden, but easy to decipher, indications that the Auschwitz camp complex had become the extermination camp at a certain point in time, that the extermination had just taken place in Birkenau»
Ang. dine innspill forøvrig så blir det generaliseringer og dermed ikke mulig å svare på konkret. Med mindre du plukker ut et par av de og går i dybden.
Hvorfor tro du at Norbert Frei snakker sant? Hvis han ikke hade uttalt seg som han gjorde, ville han mer eller mindre automatisk fått fem år i tysk fengsel. Og hvis han ikke da hadde innrömmet at han var en rasist, nazist og antisemitt, så hade han fått fem år til og advokaten hans hade åkt inn han (eller hun) også.
Dette skjedde faktisk med Sylvia Stolz, som var advokat for Ernst Zündel. Han var tiltalt for ”holocaustbenektelse” i Tyskland. Bare fordi Stolz gjorde sin jobb som advokat ble hun dömt til tre og et halvt år i tysk fengsel. I tillegg ble hun fratatt sin advokatlisens i fem år.
Hvis jeg hade värt Frei, så hade jeg jugd vilt jeg også. Fem år i tysk fengsel frister ikke.
«Hvorfor tro du at Norbert Frei snakker sant?»
Frei er historieprofessor. Det er ikke han som har skrevet reglementet fra Auschwitz, transportlistene til leirene eller de titusener av dokumenter og personlige skildringer som forteller om Holocaust.
Å snakke om dagens juridiske virkelighet i Tyskland er imidlertid irrelevant for saken her. Du har presentert et intervju med en utpreget holocaustfornekter, men Haverbeck har håndplukket utdrag fra boken til Frei og dermed står argumentet svakt. Men hvis du kan utdype dette med mer håndfast materiale, så lutter jeg øre. Jeg har ikke lest hele boken enda, så det kan jo være andre passasjer som er interessant å diskutere.
Angående Ursula Haverbeck, som fyller 92 år den 8 november 2020, så ble hun dömt til 2,5 års fengsel for ”holocaustbenektelse”. Hvis hun hade sluppet ut etter at 2/3 av straffen var sonet (som er helt standard i Tyskland), så hadde hun sluppet ut i mai i år. Men retten i Bielefeld bestemte at hun skulle sone hele straffen, noe som betyr at hun tidligst slipper ut i november 2020.
Jeg tror ikke Haverbeck slipper ut i november. Hun er for farlig for makthaverne. Antagelig blir hun sittende i fengsel så lenge hun lever, pga sin ”uforbederlige holdning”.
Men et direkte spörsmål til Bolsöy: Mener du at det er riktig at en 90 år gammel dame blir sperret inne i (minst) to-og-et-halvt år fordi hun har avvikende meninger om noe som skjedde for mer enn 75 år siden?
Hvorfor hadde nasjonalsosialistene planer om å sende jødene til Madagasker, siden Britene forlangte stadig høyere avgifter av jødene for å slippe de inn i Palestina?
Kunne ikke nasjonalsosialistene bare gjøre som Britene 50 år før, i Boerkrigene, å samle koner og barn i leire, og sulte de i hjel?
Hvorfor er ‘ 6 mill. Jøder i Holocaust/brennoffer før jødene får tilbake sitt Palestina ‘, en gammel jødisk myte fra før 1. verdenskrig, som nå ble hentet opp på ny?
Hvis det er noe brennoffer, så er det den jødisk-kontrollerte brannbombingen av den sivile byen Dresden, og Hiroshima og Nagashaki.
Kanskje er dette en måte å skjule de alliertes/jødenes grumsomheter under krigen?
Det hele er godt konstruert av Pr-byråer, og belønnede «tidsvitner» siden 1945. Men, som løgnen om ‘babyer ut av kuvøsene’ i Kuwait-krigen blir slikt til slutt avslørt. Derfor er det viktig for bakmennene som startet krigen å forby/demonisere/fengsle tvil, for de som vil vite istedet for å tro.
Saken her er beviser for «løgnen» om Holocaust. Kom med noe håndfast, så kan vi diskutere.
Ursula Haverbeck er i Panorama-intervjuet også inne på § 130 i den tyske straffeloven (Auschwitz-paragrafen). Denne paragrafen gjör at de tyske dommerne kan dömme personer til mange år i fengsel, dersom de viser endog en liten tvil om den offisielle holocaust-historien.
En holocaust-rettsak skiller seg derfor ganske meget fra vanlige rettsaker. Dommeren vil avfeie enhver diskusjon om sannheten i den offisielle holocaust-historien med at denne er ”åpenbart sann”, og derfor dömme den anklagede etter hvorvidt han eller hun tviler på den offisielle historien. Hva som er den offisielle holocaust-historien endrer seg også hele tiden, f eks var antall döde i Auschwitz 4 millioner fram til ca 1990, da ble det endret til 1,5 millioner og nå ligger det vel på rundt 1,1 millioner.
Saken til Oberstudienrat Günter Deckert fra Weinheim var en utløser for en dramatisk skjerping av §130 StGB. Günter Deckert kom i fokus da han i november 1991 på et offentlig møte «med bekreftende gester og ansiktsuttrykk» leste fra Leuchter-rapporten. (Denne rapporten beviste at det rommet som nå blir fremvist til turister som gasskammer, hadde for lavt cyanid-innhold i veggene til noen gang å være brukt som gasskammer). På grunn av dette ble Deckert dømt av en distriktsdomstol til tolv måneders fengsel for «hets mot folkegruppe».
Den øverste tyske kriminaldomstol, den føderale høyesterett (BGH eller Bundesgerichtshof) opphevet dommen den 15. mars 1994 og mente at Deckerts ytringer ikke utgjorde noen «hets mot folkegruppe», da Deckerts utsagn ikke var krenkende mot noen folkegruppe.
(forts)
Men da kritiserte det sentrale rådet for jøder i Tyskland (Zentralrat der Juden in Deutschland), den tyske domstolen og dommen offentlig og krevde med største tyngde en skjerping av straffeloven. (88) Etter en usedvanlig kort tid behandlingstid utvidet Forbundsdagen den tyske straffeloven §130 nøyaktig i henhold til ønskene og kravene til det jødiske sentralrådet. Siden 1 desember 1994 kan alle som ytrer kun generell tvil om den nåværende Holocaust-historien, på grunnlag av § 130,3 ( «Lex Auschwitz») bli straffet med opp til fem års fengsel (!).
(forts)
Dermed var det juridiske grunnlaget for en fornyet rettssak mot Deckert lagt. Allerede i april 1995 ble saken ført for den regionale domstolen i Karlsruhe etter den drastisk skjerpede §130 i straffeloven. Denne gang prøvde ikke aktor Heiko Klein å bevise anklagen om «hets mot folkegruppe». Han bare stilte følgende spørsmål: «Tror du på gasskammerne »? Basert på Nietzsches sitat «Tro betyr at man ikke ønsker å vite», svarte Deckert: «Jeg vil vite.» Dette korte svaret førte til en ubetinget dom på 2 års fengsel. Men på grunn av sin «uforbederlige holdning» har Günter Deckert tilbrakt over fem år i fengsel.
«(Denne rapporten beviste at det rommet som nå blir fremvist til turister som gasskammer, hadde for lavt cyanid-innhold i veggene til noen gang å være brukt som gasskammer).»
Leuchter-rapporten beviste ingenting. Problemet med rapporten er mange, bla. at: Leuchter ikke var noen kvalifisert ekspert på feltet; Det ble benyttet utilstrekkelige vitenskapelige metoder; Prøvene fra ruinene i Auschwitz ble behandlet feil og ga dermed uriktige resultater; Leuchter demonstrerte manglende kunnskaper om gasskamrenes konstruksjon og hevdet blant annet feilaktig at de ikke var utrustet med ventilasjonssystem.
Når det gjelder Leuchters konklusjon om at fravær av såkalt Prøyssisk blå i ruinene av gasskamrene, i motsetning til avlusningskamrene, måtte bety at cyanid ikke ble brukt så har det blitt avvist av eksperter av flere årsaker:
– I 1990 gjennomførte The Institute for Forensic Research en undersøkelse hvor det ble påvist rester av cyanid i alle gasskamrene i Auschwitz.
– Det ble brukt betraktelig større doser cyanid til avlusing ettersom insekter tåler doser flere størrelseordner høyere enn mennesker, noe som er en av forklaringene på forskjellen Leuchter fant;
– Mens avlusningskamrene er intakte, har ruinene av gasskamrene blitt eksponert for vær og vind i flere tiår og dermed er konsentrasjonen av cyanidrester vasket ut.
– Dannelsen av Prøyssisk blå kan også skje under andre forhold enn cyanideksponering og er dermed ikke en pålitelig metode for å påvise rester av cyanid.
– Leuchter utførte ingen eksperimenter for å demonstrere hvordan Prøyssisk blå kunne dannes under forholdene i gasskamrene, og dermed betyr fravær av rester i ruinene ikke at cyanid ikke ble benyttet.
Som kjemiker Richard Green påpeker:
«In order for Leuchter or Rudolf to demonstrate the significance of their findings, it is necessary for them to prove the necessity of Prussian blue formation under the conditions that the homicidal gas chambers were operated. Showing that the delousing chambers have Prussian blue and that the homicidal gas chambers do not, proves nothing, if it cannot be shown that conditions in the gas chambers were such as to produce Prussian blue.
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/chemistry/blue/
Bare svarer ganske kort på dette (kommentarsystemet på derimot.no er helt umulig).
Leuchter sine resultater er bl a blitt bekreftet av Germar Rudolf, som har en mastergrad i kjemi og var godt i gang med sine doktorgrads-studier da han ble utvist fra universitetet pga uakseptable forkningsresultater (han skrev en artikkel om holocaust).
https://archive.org/details/germar-rudolf-auschwitz-the-missing-cyanide
«Leuchter sine resultater er bl a blitt bekreftet av Germar Rudolf»
Hvis du ser nøye etter i sitatet til Green, så ser du at han også referer til Rudolf og påpeker at det er samme type problematikk med Rudolfs undersøkelser som med Leuchter. Og, samtidig, at undersøkelsene til IFCR – som er langt mer omfattende – definitivt har påvist cyanidrester i alle gasskamrene.
Fra skrivet til Green:
«Leuchter and Rudolf have published pseudoscientific reports purporting to show that chemical residues present in the gas chambers of Auschwitz-Birkenau are incompatible with homicidal gassings.
Markiewicz, Gubala, and Labedz have shown unequivocally that cyanides are present in Kremas I-V and bunker 11»
«Unlike the Holocaust-deniers, they used a carefully calibrated method that discriminated against the iron blue compounds, such as Prussian blue»
Videre beskriver Green at de blå flekkene, som _kan_ være Prøysisk blå også er funnet i gasskamrene i Majdanek. Og videre: At ikke alle avlusningskamere har slike blå flekker.
Ergo: Blå flekker er ikke bevis på bruk av cyanid.
«Some of the delousing chambers exhibit blue-staining, whereas some of the homicidal gas chambers do not. Because Rudolf and Leuchter chose to include this blue-stained material in their samples, their measurements do not provide more information than visual inspection except as an exercise in fooling the public by putting numbers to what is apparent to the eye.
In other words, by not discriminating against Prussian blue they have introduced a bias into using the delousing chambers as a control. They have not thereby contributed to understanding why a discrepancy in the level of Prussian blue exists.»
Videre påpeker Green at Rudolf, fordi verken han eller Leuchter utførte faktiske eksperimenter med dannelse av Prøysisk blå, undervurderer hvor lett prosessen påvirkes av forholdene:
«It is unlikely that Prussian blue would have formed in the gas chambers under the conditions under which they were operated. Slight variation in conditions could change that probability and that is perhaps the explanation for the presence of Prussian blue in the delousing chambers and the gas chamber at Majdanek.
Alich et al. found that the formation of Prussian blue is extremely sensitive to cyanide concentration and pH. Several attempts to make Prussian blue form exposing construction materials to HCN failed. The burden of proof that Prussian blue must have formed under the conditions present in the gas chambers is on the deniers.»
Oppsummert: Undersøkelsene Leuchter and Rudolf presenterer ingen bevis for at cyanid ikke kan ha blitt benyttet i gasskamrene.
Etter at kriger avsluttes blir det vanligvis anlagt mer forsonlige toner mellom de en gang fiendtlige landene. Ikke så etter slutten av andre verdenskrig. Etter 1945 fortsatte de seirende maktene sin krigspropaganda med uforminsket styrke mot et beseiret og fullstendig ødelagt Tyskland – trolig med intensjon om å skjule sine egne krigsforbrytelser.
Skrekkhistorier som ble spredt under andre verdenskrig var så absurde at de i dag ikke ville bli tatt på alvor av en halvveis intelligent person. Noen få eksempler:
Massedrap i damp- og vakuumkamre.
Massemord på elektriske samlebånd og brenning av kropper i storovner.
Umiddelbar eliminering av 20.000 mennesker med atombomber.
Massegraver hvorfra frisk blod skyter opp som en fontene.
Elektrisk opererte krematorier, gjemt i gigantiske underjordiske rom.
Giftgass som virker med en tidsforsinkelse, slik at ofrene selv etter gassingen fortsatte å gå til graven, hvor de falt døde om.
(forts)
Holocaust-historikere bruker «big lie» teknikken, og Holocaust er «the big lie», eller som Arthur Butz skrev: «The Hoax of the Twentieth Century”: «Det tyvende århundredets bedrag.»
Sefton Delmer, en jøde født i Berlin, var aktiv som britisk sjefspropagandist mot Tyskland under andre verdenskrig. Delmers propaganda var så grov at den vakte motstand også i England. Labour-politikerene Stafford Cripps skrev til utenriksminister Anthony Eden om Delmers propaganda: ”Om det er den slags ting som trengs for å vinne krigen, så vil jeg heller at vi taper den”.
(forts)
Etter krigen skrev Delmer:
«Med grusomhetspropaganda vi har vunnet krigen … Og først nå skal vi virkelig begynne! Vi vil fortsette denne grusomhetspropaganda, vi vil øke det inntil ingen vil si et godt ord om tyskerne, inntil alt vil bli ødelagt av den sympati de fortsatt måtte ha i andre land, og inntil de blir så forvirret blant sine egne, at de ikke lenger vet hva de gjør. Når dette er oppnådd, når de begynner å forurense sitt eget reir, og ikke motstrebende, men med ivrig vilje å forsvare seierherrene, først da seieren er fullstendig. Endelig fullført vil den aldri være. Omskoleringen krever nøye, uopphørlig pleie og omsorg som en engelsk plen. Bare et øyeblikk av uforsiktighet, og ugresset bryter gjennom.»
Vi er nå der som Sefton Delmer beskrev i 1946. Selv absurde løgner i utallige avisartikler, bøker og filmer blir fremstilt som bevist, og har blitt brukt systematisk som et middel til «omskolering» av det tyske folk.
Alt dette er irrelevant for spørsmålet om hvorvidt Holocaust har skjedd eller ikke eller om gasskamrene eksisterte. På godt norsk kalles denne feilslutningen en avledningsmanøver (Red Herring fallacy).
Ja, det er slik, Espen
«Selv absurde løgner i utallige avisartikler, bøker og filmer blir fremstilt som bevist, og har blitt brukt systematisk…. »
Det oppleves nok som uutholdelig, all den absurde løgnen som folk har inntatt, grått over de stakkars jødene.
Det kan ikke være sant at jeg har godtatt alt dette tulballet, der den ene løgnen slår den andre ihjel.
Det har blitt som en religion der folk ikke tør å stille spørsmål eller ta til seg fakta, for ikke å miste sin forstand. I tillegg blir man satt i fengsel/ og eller demonisert om man vil VITE istedet for å TRO! ( Bare det !)
Komedie eller tragedie? 😉
Frikar skrev:
«Det har blitt som en religion der folk ikke tør å stille spørsmål eller ta til seg fakta, for ikke å miste sin forstand. I tillegg blir man satt i fengsel/ og eller demonisert om man vil VITE istedet for å TRO! »
Dessverre er handler dette for mange holocaustfornektere om antisemitisme eller en forherligelse av nazistenes ideologier. Det har ikke noe med vitebegjær å gjøre, snarere tvert i mot. Er man opptatt av fakta er ord som kildekritikk, sporbarhet, etterprøvbarhet og vitenskapelig metode viktige begreper. Men dette er fremmedord for de som kun er opptatt av konspirasjoner.
Espen skrev:
««Selv absurde løgner i utallige avisartikler, bøker og filmer blir fremstilt som bevist»
Jo det har blitt skrevet mye rart om Holocaust i årenes løp. En del av det er produsert av holocaustfornekterne eller revisjonistene selv gjennom misoppfatninger, ting som tas ut av kontekst og bevist manipulasjon av fakta. Men dette har skjedd på begge sider av bordet. Derfor er det viktig å forholde seg til fakta som er grundig dokumentert med vitenskapelige metoder, noe holocaustfornekterene sjelden gjør.
«Strenge karanteneregler var jo nettopp for å IKKE la døden/Tyfus ta overhånd!»
Her må du ta i betraktning at reglementet kun gjaldt for SS offiserene og andre ansatte, ikke fangene. Og at dette var en konsekvens av de pågående tyfusutbruddene. De forferdelige forholdene for fangene kan bare anes når man leser reglementet, men er dokumentert i mange andre kilder.
«Hvis du ser bilder fra Auswich så ser du at det er plener og trær. det var teater og sykehus.»
Hvilke bilder? Du er potensielt ikke klar over at Auschwitz var et stort kompleks av flere dusin leire, hvorav de fleste var viet til arbeidsleire for krigsindustrien. Det var hovedsakling Birkenau som fungerte som masseutryddelseleir etter at de første testene var gjennomført ved Auschwitz I. Det var også en såkalt famileleir kalt Theresienstädter Familienlager hvor hovedsakelig tjekkiske jøder ble internert for å fungere i nazistenes propagandaøyemed.
Så hvilke bilder av gressplener og teater tenker du på?
Det er forholdsvis god kjent at britiske myndigheter fikk tilgang til posisjonen for tyske ubåter da britiske etterretningseksperter knekte “Enigma”-koden i 1941, men det er forholdsvis ukjent at disse dekrypterte data inneholdt en masse informasjon om livet i de tyske arbeidsleirene under krigen. Dette forble en statshemmelighet i femti år, inntil det endelig ble utgitt på midten av 1990-tallet.
Før det hadde historikere ikke noe mer å gå etter enn et sammendrag av den britiske etterretningsanalytikeren F.H. Hinsley tilbake i 1981, hvor han uttalte:
«Informasjonen om Auschwitz, som var den største av leirene med 20.000 fanger, omtalte sykdom som den viktigste dødsårsaken, men inkluderte også referanser til henrettelser vedd skyting og hengning. Det var ingen referanser i de dekrypterte dataene til gassing. «
(forts)
Ingen ved Nürnberg-domstolene önsket å bruke dette materialet.
Da disse dataene ble utgitt, oppstod et uventet problem: de uvurderlige dekrypterte dataene – den mest autentiske informasjonen noen muligens kunne ønske seg om daglig leirliv under nazistene – ga ingen som helst antydninger til at noen «endelig løsning av jödespörsmålet» hadde pågått! Her er et eksempel på hva man fant: «I KL FLOSSENBUERG vil fanger som ikke klarer tungt arbeide bli engasjert i reparasjonsarbeide og ferdigstillelsen av barneleker». Så fanger som ikke klarte tungt arbeide, ble ikke gasset, ble ikke drept, men ble satt til å reparere barneleker!
Siden det ikke er mulig å poste innlegg av noen lengde på derimot.no, henviser jeg til denne nettsiden for videre diskujson av dette spörsmålet:
https://jan27.org/what-was-auschwitz/
‘ Men bevisene viser noe annet. Faktisk var en meget høy andel av de jødiske innsatte ikke i stand til å jobbe, og likevel ble de ikke drept. For eksempel rapporterte en intern tysk telexmelding datert 4. september 1943 fra sjef for arbeidsavdelingsavdelingen til SSOs økonomiske og administrative hovedkontor (WVHA) at 25.000 jøder som ble holdt i Auschwitz, kunne kun 3,581 jobbe , og at alle de gjenværende jødiske innsatte – ca. 21 500, eller rundt 86 prosent – ikke kunne jobbe. ‘
https://holocaustdeprogrammingcourse.com/
Og hvordan stemmer dette med løgn-propagadaenom at Mengele og andre onde silte ut de arbeidsudyktige, og barn og mødre, og sendte de rett i gasskammeret? ( Eller flammer opp fra kremeringsovnene, massegraver med blodsprut, dieselvogner, elektrisitet eller annet tullball som ikke har annen hensikt enn å skremme for å få folk til å slutte å tenke.)
Løgn, løgn, og propaganda. Fra pr.- byråer betalt av Holocaust – erstatninger i 80 år.
Hvor vi blir bedratt! Og dermed nok blir bedratt igjen.
‘ De som ikke kjenner historien blir utsatt for samme overgrep på ny. ‘
Som dette? Virkelige dødsleire:
https://www.vigrid.net/hcusleire.htm
Siden begynnelsen av 1960-tallet er er konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau betegnet som den største og viktigste utryddelsesleiren til naziregimet. Auschwitz er et symbol på den verste forbrytelsen i menneskets historie. Alle beskrivelsene om dette gjelder som «åpenbart sanne»; ikke bare har de samme status i tyske domstoler som naturlover, de blir også strafferettslig diktert. I lys av denne aggressivt offentlig proklamerte sikkerheten er det veldig overraskende at de «åpenbart sanne» tallene varierer med mer enn hundrefold, avhengig av kilden og dato. Welt am Sonntag klarte til og med, i den samme utgave, å oppgi tall som varierte med 60%:
(forts)
31.12.1945: Fransk kommisjon for undersøkelse av tyske krigsforbrytelser……………… ..8.000.000
20.04.1978: Le Monde…………………………………………………………………………………………..5.000.000
20.04.1989: Eugen Kogon, Der SS-Staat…………………………………………………………………4.500.000
25.01.1995: Wetzlarer Neue Zeitung……………………………………………………………………….4.000.000
01.10.1946: Internationales Militärtribunal, Dokument 3868-S . ………………………………3.000.000
25.07.1990: Hamburger Abendblatt………………………………………………………………………..2.000.000
22.01.1995: Welt am Sonntag, Side 21 …………………………………………………………………..1.200.000
22.01.1995: Welt am Sonntag, Side 22 …………………………………………………………………… 750.000
(forts)
27. 01.1995: Institut für Zeitgeschichte (IfZ), München …………………………………………..1.000.000
27.09.1993: Die Welt…………………………………………………………………………………………….. 750.000
01.05.1994: Focus…………………………………………………………………………………………………. 700.000
31.12.1994: Jean-Claude Pressac, Die Krematorien von Auschwitz ……………………………. 631.000
01.05.2002: Fritjof Meyer, in der Zeitschrift Osteuropa ………………………………………………356.000
08.01.1948: Welt im Film, Nachrichtenfilm Nr. 137………………………………………………….. 300.000
17.08.1994: Internationaler Suchdienst Arolsen, IKRK……………………………………………….. 68.864
(forts)
Fritjof Meyer, som lenge var redaktør for Der Spiegel, kom mai 2002 med en artikkel i tidsskriftet Osteuropa, hvor han påstår at på grunn av nye arkivfunn kom han til den konklusjonen at antall ofre for gassing i Auschwitz var på ca 356 000, mindre enn en tidel av det som ble påstått «bevist» av Nürnberg-domstolen. (Fritjof Meyer, Die Zahl der Opfer von Auschwitz, Osteuropa, 5/2002, S. 631-641).
(forts)
Tallet fra IKRK, 68 864, er det eneste tall på antall döde for Auschwitz som er fastslått ved telling, det ble bestemt på grunnlag av de offisielle dødsregistrene som dukket opp i 1989. Selv om etablerte historikere i tre tiår hadde hevdet at disse dokumentene ble ødelagt av leiradministrasjonen for å dekke sporene av folkemordet, dukket originalene til dødsregistrene uventet opp i et Moskva-arkiv i 1989. Dette offisielt dokumentert offertallet ble offentliggjort i 1994 av den International Tracing Service Arolsen og den Internasjonale komite for Røde Kors ( Internationalen Kommitte vom Roten Kreuz eller IKRK). Alle de andre tallene i listen ovenfor er basert på påstanden om at arbeidsudyktige, spesielt eldre og barn, ikke ble registrert, men ble «selektert» og «gasset» umiddelbart ved ankomst i leiren.
«Tallet fra IKRK, 68 864, er det eneste tall på antall döde for Auschwitz som er fastslått ved telling, det ble bestemt på grunnlag av de offisielle dødsregistrene som dukket opp i 1989»
Hva er kilden din?
«Hvis du ser bilder fra Auswich så ser du at det er plener og trær. det var teater og sykehus.»
Hvilke bilder?
Nå virker du såpass oppegående at du burde finne det sjøl, Bolsøy.
Men jeg tror ikke du leter etter sann historie.
Trær og plen, og svømmebasseng.
https://www.vigrid.net/hcauschwpool.htm
https://www.vigrid.net/hcauschwleir.htm
«Nå virker du såpass oppegående at du burde finne det sjøl, Bolsøy.»
Poenget er at man burde ha såpass grep om materialet at man kan formulere argumentene selv. Å linke til Vigrids nettsider, som knapt har endret seg de siste par og tyve årene årene på tross av mengder av ny og bekreftende informasjon om Holocaust, er ikke spesielt imponerende.
«Trær og plen, og svømmebasseng.»
Dette er altså ditt beste «bevis» for at fangene ble behandlet «fair», noen bilder av et svømmebasseng?
«https://www.vigrid.net/hcauschwleir.htm»
Det er ingen referanser her til det såkalte dokumentet fra Røde Kors og 68 864 døde. Her må du opplyse kompetente kilder, ellers blir det bare påstander.
Bolsøy:
«Å linke til Vigrids nettsider, som knapt har endret seg de siste par og tyve årene årene på tross av mengder av ny og bekreftende informasjon om Holocaust, er ikke spesielt imponerende.»
Er det ikke revisjonistene, de som nettopp vil omskrive/endre den løgnaktige historien, som er din fiende? 😉
Men, joda, Tvedt er etterettelig og tar med det meste av nye viten.
Holocaust interesserer meg ikke så mye. Det er ( de politiske) løgnene jeg er ute etter å avsløre. På alle plan i samfunnet.
Og Vigrid, T. Tvedt, har vært svært god til å avsløre løgner. Dessverre, eller nettop derfor, blir han demonisert.Vel verdt å undersøke hans «Sann historie»:
https://www.vigrid.net/vktredjeriketsamle.htm
«Holocaust interesserer meg ikke så mye»
Kan man argumentere for en sak uten å sette seg inn i saken?
«Dette er altså ditt beste «bevis» for at fangene ble behandlet «fair», noen bilder av et svømmebasseng?»
Du har ikke svart på dette, så jeg tar meg den frihet å opplyse om bakgrunnen for svømmebassenget (det var faktisk to av de i Auchwitzt 1). I sin bok «The Case for Auschwitz: Evidence from the Irving Trial» tar historiker Robert Jan van Pelt for seg denne (og mange andre) påstander lagt frem av David Irving under rettssaken mot Deborah Lipstadt. van Pelt fungerte som ekspertvitne for Lipstadt, hvor Irving tapte rettssaken. van Pelt beskriver ikke bare hensikten med bassengene, men også hvordan holocaustfornekterne systematisk tar slike «bevis» ut av sammenheng og ilegger disse en betydning som ikke eksisterer. Det er ikke uten grunn at holocaustfornekterne fokuserer nesten utelukkende på Auchwitzt, da leiren hadde mange funksjoner utover utryddelsesleiren Birkenau. Man finner ingen svømmebassenger eller teater her eller ved de andre dødsleirene, som Treblinka, Belzec eller Sobibor. Årsaken er enkel, dette var rene dødsleire.
«A favourite example of the negationists is the so-called swimming pool in Auschwitz I. They argue that the presence of a swimming pool, with three diving boards, shows that the camp was really a rather benign place, and therefore could not have been a center of extermination. They ignore that the swimming pool was built as a water reservoir for the purpose of firefighting (there were no hydrants in the camp), that the diving boards were added later, and that the pool was only accessible to SS men and certain privileged Aryan prisoners employed as inmate-funcionaries in the camp. The presence of the swimming pool does not say anything about the conditions for Jewish inmates in Auschwitz, and does not challenge the existence of an extermination program with its proper facilities in Auschwitz II.»
https://www.hdot.org/vanpelt/#
😉
«Det er ikke uten grunn at holocaustfornekterne fokuserer nesten utelukkende på Auchwitzt, da leiren hadde mange funksjoner utover utryddelsesleiren Birkenau.»
Det er vel Holocaust-troende som har fokusert på Auchwitz. Men når deres løgner blir avslørt kommer de med andre interneringsleire.
Og når disse løgnenene om disse interneringsleirene blir avslørt går de tilbake til en annen detalj ved Auchwitz.
Slik går no dagan.
https://www.vigrid.net/vktredjeriketsamle.htm
Sanitetsoffiseren Kurt Gerstein tatt til fange av franskmenn i juli 1945 og ga en merkelig tilståelse kort før hans påståtte selvmord. Blant annet sies det i tilståelsen at i Aktion Reinhardt-leirene (Belzec, Treblinka og Sobibor) ble drept 25 millioner mennesker (!) i gasskammer med avgasser fra en dieselmotor. (Kurt Gerstein ble i mange år ansett som et troverdig vitne, og hans vitneprov ble bl a brukt i rettsaken mot Adolf Eichmann i Jerusalem i 1961). Selv om påstanden om drap på 25 millioner mennesker nå er forlatt, så påstås det fortsatt at jødene i Reinhardt-leirene ble drept med eksos fra en dieselmotor.
(forts)
Den første som påpekte dette umulig kan være riktig, var den amerikanske ingeniøren Friedrich Paul Berg i en artikkel fra 1984. Dieseleksos inneholder for mye oksygen og for lite karbonmonoksyd til å være effektivt som drapsmiddel. Berg nevner at selv om noen hadde prøvd en tid å begå mord med dieseleksos, ville det etter noen få forsøk blitt tydelig at noe bedre var nødvendig. Berg konkluderer med at bevisene for dieselgassinger i de tyske konsentrasjonsleirene ikke oppfyller de mest grunnleggende standardene som troverdige bevis må være for å tilfredsstille fornuftige mennesker.
Enkelte tilhengere av holocaust har forstått at gassing med dieseleksos ikke er troverdig, og har gått over til å påstå at jødene i Reinhardt-leirene ble gasset med avgasser fra en bensinmotor. Men Wikipedia påstår fortsatt i sin artikkel om Treblinka at gassinger ble foretatt med dieseleksos.
«så påstås det fortsatt at jødene i Reinhardt-leirene ble drept med eksos fra en dieselmotor. Den første som påpekte dette umulig kan være riktig, var den amerikanske ingeniøren Friedrich Paul Berg i en artikkel fra 1984. Dieseleksos inneholder for mye oksygen og for lite karbonmonoksyd til å være effektivt som drapsmiddel.»
Diesel er absolutt dødelig om forholdene ligger til rette:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18643868
«Diesel fumes do kill: a case of fatal carbon monoxide poisoning directly attributed to diesel fuel exhaust with a 10-year retrospective case and literature review
Department of Orthopaedics and Rehabilitation, Orthopaedics and Sports Medicine Institute, Gainesville, FL 32607, USA.
While it is known that diesel fuel combustion engines produce much lower concentrations of carbon monoxide (CO) than gasoline engines, these emissions could certainly generate lethal ambient concentrations given a sufficient amount of time in an enclosed space and under suitable environmental conditions.»
«Death was due to inhalation of soot from diesel fumes»
http://www.vho.org/GB/c/FPB/DieselDeath.pdf
Raul Hilberg ble tvunget til å innrømme at det ikke eksisterte noen Hitlerordre, ei heller noen plan, for holocaust. I 1961 publiserte Raul Hilberg, den viktigste av Holocaust -historikerne, den første versjonen av sitt hovedverk, «The Destruction of the European Jews». Han påsto at Hitler hadde gitt ordre om en organisert utryddelse av jødene av disse ordrene. Men da revisjonistene ba om å få se Hitler-ordrene, ble Hilberg tvunget til å innrømme at de aldri hadde eksistert. I 1985, i den «reviderte og definitive» utgaven av den samme boken, prøvde han å komme unna med alle slags innviklede fraser, og appellerte til parapsykologiske forklaringer.
(forts)
«Utallige beslutningstakere i en vidt spredt byråkratisk maskin» deltok i utryddelsesen i kraft av en «mekanisme», og gjorde det uten noen «grunnleggende plan» (s. 53); disse byråkratene “skapte en atmosfære der det formelle, skrevne ordet gradvis kunne forlates som en modus operandi” (s. 54); det var «grunnleggende forståelse blant tjenestemenn som resulterte i beslutninger som ikke krever pålegg eller forklaringer»; “Det var et spørsmål om ånd, om delt forståelse, om konsonans og synkronisering”; «Ingen etater ble siktet for hele operasjonen»; «Ingen organisasjon ledet eller koordinerte hele prosessen» (s. 55). Kort sagt, ifølge Hilberg, hadde denne samordnede utryddelsen skjedd, men det var ingen mulighet til å faktisk demonstrere det ved hjelp av spesifikke dokumenter.
(forts)
To år tidligere, i februar 1983, under en konferanse i Avery Fischer Hall i New York, hadde han presentert denne merkelige uttalelsen:
«Det som begynte i 1941 var en tilintetgjörelsesprosess som ikke var planlagt på forhånd, ikke organisert sentralt av noe byråkrati. Det var ingen ordre, og det var ikke noe budsjett for tilintetgjörende tiltak. De ble tatt steg for steg, ett skritt av gangen. Dermed ble det ikke så mye av en plan som ble utført, men et utrolig möte mellom likesinnedee, en konsensus-tankelesning av et spredt byråkrati.»
For å oppsummere ble det enorme tilintetgjörelsesprosjektet utført, på magisk vis, ved telepati og av det diaboliske arbeidet til det nazistiske byråkratiske geniet. Det kan sies at historisk vitenskap med Hilberg har blitt kabalistisk og okkultistisk.
«Det var ingen ordre, og det var ikke noe budsjett for tilintetgjörende tiltak.»
😉
Vi snakker her om Tyskland/ tyskere, som vel er de mest nøyeregnende/byråkratiske/organiserte folkeslag på jorden. ( I tllegg til å være langt framme når det gjaldt industri, – og kjemisk produksjon)
Som hadde full kontroll, og dokumentert, på alle som kom inn og hvem som kom ut av disse oppbevaringsleirene.
Hvis det hadde vært lov å diskutere alle løgnene om» jøde-gassing» og disse oppbevaring/arbeidsleirene, ville det endt i en gapskratt ( eller rødming og skam) verden rundt, over hva vi har slukt av tullete løgner og «tidsvitner», – som ikke henger i hop.
«Som hadde full kontroll, og dokumentert, på alle som kom inn og hvem som kom ut av disse oppbevaringsleirene.»
Kan du referere til hvilke dokumenter som beskriver de som kom ut av leirene?
«Raul Hilberg ble tvunget til å innrømme at det ikke eksisterte noen Hitlerordre, ei heller noen plan, for holocaust.»
Dette ignorerer det faktum at hundrevis av nazister og tusener av nazidokumenter under de mange rettergangene etter krigen bekreftet Holocaust. Ingen av SS-offiserene som stod på tiltalebenken hevdet at det hele var en konspirasjon. De forsvarte seg selv med at de kun utførte ordre.
Kan du peke på noe av dette som var feil?
De offisielle dødsregisterne i Auschwitz.
De originale dødsregistrene for Auschwitz ble oppdaget i et arkiv i Moskva i 1989, og det viste seg at ikke mer enn 68.864 dødsfall var registrert. Disse inneholder fulle navn og fødested på avdøde, yrke, siste bosted, dødsdato og dødsårsak. Ettersom noen bind mangler, må det totale antallet imidlertid korrigeres litt oppover. Antall dødsfall som er dokumentert for hele levetiden til Auschwitz-Birkenau-leirkomplekset er ifølge estimater fra Auschwitz-kurator, Franciszek Piper, på ca 100 000. Carlo Mattogno har vurdert tallene til Piper og konkluderer med at det var sannsynligvis rundt 136.000 dødsfall i Auschwitz i løpet av leirens driftstid.
(forts)
Etablerte historikere påstår at mange innsatte ble ikke registrert i Auschwitz dødsregistre fordi alle fanger som ble ansett arbeidsuføre ble «selektert» umiddelbart ved ankomst og drept uten registrering. Dette argumentet kan synes å være – i det minste ved første øyekast – en sannsynlig forklaring på uoverenstemmelsen.
Men da burde bare arbeidføre relativt sunne mennesker i aldersgruppen på rundt 16-60 være registrert i de offisielle dødsregistrene. De som var uegnet for arbeid, spesielt gamle og barn, skulle ikke være registrert i det hele tatt, men skulle være «selektert» og «gasset» ved ankomst til leiren. Men hvis man ser nærmere på listene, vil man legge merke til mange oppføringer i av personer som er under 16 eller over 60. Noen er sågar så små som 2 år, andre er oldinger over 80 år.
(forts)
Enhver oppføring av en person under 16 eller over 60 er et uavvendelig vitnesbyrd om at fanger klassifisert som uegnet for arbeid («selektert») ble registrert. Påstanden om at i Auschwitz var det utallige andre ikke-navngitte døde i tillegg til de offisielt dokumenterte dødsfallene, er ikke holdbar. Kopier på mikrofilm av dødsregistrene finnes bl. a. ved Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og på International Tracing Service Arolsen.
Dödsregistrene (Sterbebücher von Auschwitz) er også utgitt på Amazon, men desverre ikke tilgjengelige for öyeblikket.
https://www.amazon.de/Sterbeb%C3%BCcher-Auschwitz-Auschwitz-Staatliches-Auschwitz-Birkenau/dp/3598112629
«Kopier på mikrofilm av dødsregistrene finnes bl. a. ved Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og på International Tracing Service Arolsen.»
Men du kan altså ikke sitere noe dokument som beskriver 68 864 døde? Finnes det dokumentet, egentlig?
«Men hvis man ser nærmere på listene, vil man legge merke til mange oppføringer i av personer som er under 16 eller over 60. Noen er sågar så små som 2 år, andre er oldinger over 80 år.»
Hvilket ikke beviser noen ting. Dødsbøkene reflekterer kun innsatte fanger. De som ble sendt til gassing, ble aldri registrert. At nazistene benyttet mennesker til ulike funksjoner og øyemed ved de mange fasilitetene ved Auschwitz, er noe holocaustfornekterne ikke vil snakke om.
«At nazistene benyttet mennesker til ulike funksjoner og øyemed ved de mange fasilitetene ved Auschwitz, er noe holocaustfornekterne ikke vil snakke om.»
F.eks. lampeskjermer og såpe?
«F.eks. lampeskjermer og såpe?»
Det er bare èn sikker kilde på lampehistorien, og det er fra Buchenwald, ikke Auschwitz. Såpehistorien er myter og noe Holocaust-historikerne har avkreftet. Men det hindrer jo ikke holocaustfornekterne å stadig gjenta historien.
» Yad Vashem, had unequivocally determined that the manufacture of soap was no more than a “mere rumor.” Holocaust scholar Yehuda Bauer told the Jewish Telegraphic Agency at that time, “The Nazis did enough horrible things during the Holocaust. We do not have to go on believing untrue stories.”»
https://www.jewishvirtuallibrary.org/the-soap-myth
USANN GRUSOMHETSPROPAGANDA FRA BRITENE.
Akkurat som under første verdenskrig, så kjørte britene usann grusomhetspropaganda mot tyskerne under annen verdenskrig. Men mens de etter første verdenskrig hadde anstendighet nok til å be tyskerne om unnskyldning for disse løgnene, var denne anstendigheten forsvunnet hos britene etter annen verdenskrig. Tvert imot, så har løgnpropagandaen blitt intensivert og kjørt med enda større styrke etter annen verdenskrig.
Her er et brev av 29. februar 1944 til BBC og høyere medlemmer av den britiske geistlighet, fra det britiske informasjonsdepartementet [dvs. propagandadepartementet].
«Sir,
Departementet ber meg sende følgende rundskriv:
Det er ofte de gode borgeres og de fromme kristnes plikt å vende et blindt øye til særegenhetene ved dem som er knyttet til oss.
Men tiden kommer når slike særegenheter, selv om de fremdeles nektes for offentlig, må tas med i betraktningen når det kreves handlinger fra oss.
Vi kjenner til metodene som ble benyttet av den bolsjevikiske diktatoren i Russland, fra for eksempel statsministerens forfatterskap og foredrag de siste tjue årene. Vi vet hvordan den røde hæren oppførte seg i Polen i 1920 og i Finland, Estland, Latvia, Galicia og Bessarabia nå nylig.
Vi må derfor ta hensyn til hvordan den røde hæren vil oppføre seg når den overkjører Sentral-Europa. Med mindre forhåndsregler tas, vil de åpenbart uunngåelige skrekkhistoriene som vil følge, føre til en utilbørlig belastning på opinionen i dette landet.
(forts)
Vi kan ikke reformere bolsjevikene, men vi kan gjøre vårt beste for å redde dem – og oss selv – fra konsekvensene av deres handlinger. Avsløringene det siste kvart århundre vil ikke gjøre fornektelser overbevisende. Det eneste alternativet til benektelse er å distrahere oppmerksomheten fra hele emnet.
Erfaringen har vist at den beste distraksjonen er grusomhetspropaganda rettet mot fienden. Dessverre er publikum ikke lenger så mottagelige som ved «likfabrikken» og «de lemlestede belgiske babyene» og «de korsfestede kanadierne.» [Min merknad: Likfabrikken, de lemlestede belgiske babyene og de korsfestede kanadierne var skrekkpropaganda som britene kjørte i første verdenskrig, og som vi vet med sikkerhet var løgn, fordi den britiske regjeringen etter første verdenskrig offisielt ba Tyskland om unnskyldning for disse løgnene.]
(forts)
Ditt samarbeid er derfor intenst søkt for å distrahere offentlig oppmerksomhet fra handlingene til den røde hæren, ved din helhjertede støtte til forskjellige anklager mot tyskerne og japanerne som har blitt og vil bli satt i omløp av departementet.
Din uttrykk for tro på dette kan overbevise andre.
Jeg er, din lydige tjener,
(signert) H. HEWET, ASSISTANT SECRETARY
Departementet kan ikke føre noen korrespondanse av noe slag med hensyn til denne kommunikasjonen som bare skal utleveres til ansvarlige personer.»
https://jan27.org/incredible-cynicism-of-winston-churchills-government-exposed/
Holocaust-historien blir endret hele tiden, og plakettene foran Auschwitz-museet forteller om en av de mest bemerkelsesverdige endringene. Fram til 1990 sto det en plakett der som fortalte, på mange språk, at fire millioner mennesker ble drept i Auschwitz «av nazi-mordere» i de fem årene mellom 1940 og 1945.
Men i 1990 ble denne plaketten erstatttet av en annen plakett som fortalte at antallet drepte var redusert til 1,5 millioner. Det er 2,5 millioner färre myrdede mennesker! Hvordan kunne historikerne ha tatt så galt i 45 år? Hva fikk dem til å “sjekke på nytt” og plutselig “oppdage” (eller innrømme) feilen sin? Bare det voksende antallet av kritiske, vitenskapelige og vitenskapelige skrifter som demonstrerte umuligheten av at fire millioner mennesker ble myrdet i “gasskamre” og deretter kremert til aske ved Birkenau.
I mellomtiden har det offisielle antallet for drepte i Auschwitz-Birkenau blitt redusert til 1,1 millioner. Det er holocausthistorikere med god status som har redusert det til 900 000 og til og med til 700 000. Det er god grunn til å tro at det vil gå enda lavere. Fritjof Meyer, som lenge var redaktør for Der Spiegel, kom mai 2002 med en artikkel i tidsskriftet Osteuropa, som ble utgitt i regi av Rita Süssmuth. I denne artikkelen sier han at på grunn av nye arkivfunn kom han til den konklusjonen at antall ofre for gassing i Auschwitz var på ca 356 000, mindre enn en tidel av det som ble påstått «bevist» av Nürnberg-domstolen. (Fritjof Meyer, Die Zahl der Opfer von Auschwitz, Osteuropa, 5/2002, S. 631-641)
Dette er bare ett eksempel på de mange endringene i holocaust-historien som den offisielle virksomheten har blitt tvunget til å gjøre på grunn av kritisk gransking og etterforskning (med stor risiko for deres eget liv og frihet) hos de vi kaller revisjonister. Det er mange andre.
«Dette er bare ett eksempel på de mange endringene i holocaust-historien som den offisielle virksomheten har blitt tvunget til å gjøre på grunn av kritisk gransking og etterforskning (med stor risiko for deres eget liv og frihet) hos de vi kaller revisjonister.»
I virkeligheten skyldes alt dette en kontinuerlig etterforskning av Holocaust av historikere – og andre – som i årenes løp har fått tilgang på nye kilder. Revisjonistene har bidratt svært lite. Nesten utelukkende baserer de sine argumenter på etablert forskning, som de forvrenger. Med andre ord: Hadde det ikke vært for forskningen på Holocaust, hadde revisjonistene ikke hatt mulighet til å argumentere.
Mange har vel også lest at 11 millioner døde i de tyske konsentrasjonsleirene, 6 millioner jøder og 5 millioner «andre», vesentlig Roma (sigøynere). Man skulle tro at det lå noe forskning bak denne påstanden, eller at noen i det minste hadde forsøkt å telle disse «5 millioner andre», men det er faktisk ikke tilfelle. Myten om de «5 millioner andre» stammer utelukkende fra en bemerkning av Simon Wiesenthal fra 70-tallet. Han valgte tallet 5 millioner fordi han ville ha et tall som var stort nok til å tiltrekke seg oppmerksomhet, men selvfølgelig ikke større enn de påståtte 6 millioner døde jøder. Wiesenthal ble skarpt kritisert fra andre jöder for å fortelle denne lögnen. Hans svar var: «Noen ganger må du fortelle en lögn for å få frem sannheten»
Akkurat ja.
https://www.jta.org/2017/01/31/united-states/remember-the-11-million-why-an-inflated-victims-tally-irks-holocaust-historians
Frikar skrev:
«Det er vel Holocaust-troende som har fokusert på Auchwitz. Men når deres løgner blir avslørt kommer de med andre interneringsleire.»
Funksjonen og organiseringen av Auchwitz-komplekset var naturligvis kjent fra dag èn og ble grundig beskrevet bla. under Nuremberg-rettergangene. Om man tror at dette er noe nytt, så har man satt seg uhyre lite inn i historien.
Jeg skrev:
«Høss i oktober 1942 beordret at Birkenau hadde status som begrenset området og at alle sivile som nærmet seg grensegjerdene risikerte å bli skutt.»
Espen, dette har du heller ikke besvart. Hvis din insinuasjon om at Birkenau var en ‘hyggelig arbeidsleir’ er korrekt, hvorfor risikerte man å bli skutt om man nærmet seg perimeterne?
LÖGNPROPAGANDA.
Britene har alltid vært fenomenalt gode på løgnpropaganda. Under første verdenskrig hadde britene store avdelinger med tegnere og malere som tegnet og malte oppdiktede tyske krigsforbrytelser. Disse tegningene og maleriene ble så fotografert, og publisert som autentiske. Under WW1 ble disse løgnene godtatt av befolkningen, fordi den gang trodde man fortsatt at myndighetene var ærlige mennesker (haha). At disse historiene var løgner, vet vi helt sikkert, fordi den britiske regjeringen offisielt ba Tyskland om unnskyldning for disse løgnene etter WW1. Under WW2 ble disse propagandaløgnene oppvarmet og gjenfortalt. Under WW2 var det mange vanlige briter som tvilte på propagandaen, fordi man husket fortsatt løgnene fra WW1. Men det var få som sa noe, fordi britene har som valgspråk «Right or wrong, my country».
(forts)
Likfabrikken (Corpse Factory): Kalt «den mest rystende» og også «den mest populære skrekkhistorien» fra WW1, som hevdet at fordi fettstoffer var så knappe i Tyskland på grunn av den britiske marineblokaden, ble falne soldater gjenvunnet for fett , som deretter ble brukt til å produsere nitroglyserin, stearinlys, smøremidler osv. Denne løgnen ble gjenfortalt i WW2 som «såpe fra jødisk fett.»
De lemlestede belgiske babyene: Britiske aviser anklaget tyske soldater for å lemleste babyer, bl a ved å spidde babyer på bajonettene (google «babies on bayonets»). Denne løgnen ble også videreført i WW2 av jøder som hevdet at SS spiddet jødiske babyer på bajonetter, og Elie Wiesel gjentok denne løgnen til det siste.
De korsfestede kanadierne: Den omfattende propagandahistorien om grusomhet om kanadiske allierte soldater som ble korsfestet med bajonetter på en låvedør eller et tre.
https://www.corbettreport.com/babies-on-bayonets-propagandawatch/
Til Espen og Frikar. Under er fire innlegg med noen av mange utdrag fra intervjuer og vitnemål fra de mange rettsakene etter krigen av SS-offiserer som deltok i massedrapene på Jødene ved dødsleirene i Sobibor, Treblinka, Belzec og Chelmno. Flere av disse hadde erfaring fra T4-programmet (henrettelse av syke, handikappede og andre), med bla. de første eksperimentene med gassing, og ble dermed utvalgt til å lede operasjonene ved dødleirene. Kilder: Wikipedia, Florida Center for Instructional Technology.
Kurt Franz, kommandant i Teblinka, 1943:
In Treblinka I was commander of the Ukrainian guard unit as I had been in Belzec. In Treblinka as in Belzec the unit consisted of sixty to eighty men. The Ukrainians’ main task was to man the guard posts around the camp perimeter. After the prisoners’ uprising in August 1943 I ran the camp more or less single-handedly for a month; however, during that period no more gassings were undertaken
Fra et intervju i 1971:
“Would it be true to say that you were used to the liquidations?”
To tell the truth, one did become used to it… they were cargo. I think it started the day I first saw the Totenlager [extermination area] in Treblinka. I remember Wirth standing there, next to the pits full of black-blue corpses. It had nothing to do with humanity — it could not have. It was a mass — a mass of rotting flesh. Wirth said ‘What shall we do with this garbage?’ I think unconsciously that started me thinking of them as cargo… I rarely saw them as individuals. It was always a huge mass. I sometimes stood on the wall and saw them in the «tube» — they were naked, packed together, running, being driven with whips.
SS-Oberscharführer Erich Bauer:
I estimate that the number of Jews gassed at Sobibor was about 350,000. In the canteen at Sobibor I once overheard a conversation between Karl Frenzel, Franz Stangl and Gustav Wagner. They were discussing the number of victims in the extermination camps of Belzec, Treblinka and Sobibor and expressed their regret that Sobibor «came last» in the competition
SS-Scharführer Erich Fuchs, who served with Bolender, testified about him in 1966:
forts.
Kurt Bolender, kommandant ved Sobibor, 1942:
Testimony of SS Scharführer Erich Fuchs, in the Sobibor-Bolender trial, Dusseldorf.
….We unloaded the motor. It was a heavy Russian benzine engine [Espen: altså ikke diesel], at least 200 horsepower. We installed the engine on a concrete foundation and set up the connection between the exhaust and the tube.
I then tested the motor. It did not work. I was able to repair the ignition and the valves, and the motor finally started running. The chemist, who I knew from Belzec, entered the gas chamber with measuring instruments to test the concentration of the gas.
Following this, a gassing experiment was carried out. If my memory serves me right, about thirty to forty women were gassed in one gas chamber. The Jewish women were forced to undress in an open place close to the gas chamber, and were driven into the gas chamber by the above mentioned SS members and the Ukrainian auxiliaries. when the women were shut up in the gas chamber I and Bolender set the motor in motion. The motor functioned first in neutral. Both of us stood by the motor and switched from «Neutral» (Freiauspuff) to «Cell» (Zelle), so that the gas was conveyed to the chamber. At the suggestion of the chemist, I fixed the motor on a definite speed so that it was unnecessary henceforth to press on the gas. About ten minutes later the thirty to forty women were dead.
forts.
Kurt Bolender, kommandant ved Sobibor, 1942:
I assigned the Arbeitsjuden («worker Jews») to different groups: some had to empty out the gas chamber after the cremation was completed; others had to transport the dead bodies to the graves.
SS-Oberscharführer Kurt Bolender, Commander of Sobibór Camp 3, testified at his trial as to how the extermination process operated:
After undressing, the Jews were taken through the so-called Schlauch («tube»). They were led to the gas chambers not by the Germans but by Ukrainians…. After the Jews entered the gas chambers, the Ukrainians closed the doors…. The motor which supplied the gas was switched on by a Ukrainian called Emil and by a German driver called Erich Bauer from Berlin. After the gassing, the doors were opened, and the corpses were removed by a group of Jewish workers…
SS-Unterscharführer Willi Ment om Eberl’s lederskap:
He was very ambitious. It was said that he ordered more transports than could be «processed» in the camp. That meant that trains had to wait outside the camp because the occupants of the previous transport had not yet all been killed. At the time it was very hot and as a result of the long wait inside the transport trains in the intense heat many people died. At that time whole mountains of bodies lay on the platform.
SS-Unterscharführer Hans Hingst:
Dr. Eberl’s ambition was to reach the highest possible numbers and exceed all the other camps. So many transports arrived that the disembarkation and gassing of the people could no longer be handled.
Christian Wirth, en av arkitektene bak Operasjon Reinhard.
Fellow SS man Erich Fuchs described his impression of Wirth from his brief interaction with him during T4 and at Belzec:
Uppon our arrival in Belzec, we met Friedel Schwarz [sic] and the other SS men, whose names I cannot remember. They supervised the construction of barracks that would serve as a gas chamber. Wirth told us that in Belzec «all the Jews will be struck down.» For this purpose barracks were built as gas chambers. I installed shower heads in the gas chambers. […] For the Jews who were gassed it would seem as if they were being taken to baths and for disinfection
forts.
SS-doktor Johann Kremer:
I remember I once took part in the gassing of one of these groups of women [from the women’s camp in Auschwitz]. I cannot say how big the group was. when I got close to the bunker I saw them sitting on the ground. They were still clothed. As they were wearing worn-out camp clothing they were not left in the undressing hut but made to undress in the open air. I concluded from the behavior of these women that they had no doubt what fate awaited them, as they begged and sobbed to the SS men to spare them their lives. However, they were herded into the gas chambers and gassed. As an anatomist I have seen a lot of terrible things: I had had a lot of experience with dead bodies, and yet what I saw that day was like nothing I had ever seen before. Still completely shocked by what I had seen I wrote on my diary on 5 September 1942: «The most dreadful of horrors. Hauptscharführer Thilo was right when he said to me today that this is the ‘anus mundi’, the anal orifice of the world». I used this image because I could not imagine anything more disgusting and horrific.
SS Oberscharführer Erich Bauer:
Usually the undressing went smoothly. Subsequently, the Jews were taken through the «tube» to Camp III – the real extermination camp. The transfer through the «tube» proceeded as follows: one SS man was in the lead and five or six Ukrainian auxiliaries were at the back hastening the Jews along. The women were taken through a barracks where their hair was cut off. In Camp III the Jews were received by an SS man… As I already mentioned, the motor was then switched on by Gotringer and one of the auxiliaries whose name I don’t remember. Then the gassed Jews were taken out.
Magnus Wochner, SS-vakt ved Natzweiler konsentrasjonsleir:
.. I recall particularly one mass execution when about 90 prisoners (60 men and 30 women), all Jews, were killed by gassing. This took place, as far as I can remember, in spring 1944. In this case the corpses were sent to Professor Hirt of the department of Anatomy in Strasbourg
https://fcit.usf.edu/holocaust/resource/document/DocCamp.htm
AUSCHWITZ
«Gasskammeret» i Auschwitz (Krema I), som hundretusenvis av turister besøker årlig, er en «rekonstruksjon», bygd av sovjetiske soldater i 1948. De sovjetiske soldatene klarte til og med å bygge en diger skorstein som står der uten noen forbindelse med kramatoriet. Robert Faurisson oppdaget tegningene til Krema I i 1975, og ble fortalt allerede på 1970-tallet av tjenestemenn ved Auschwitz-museet Krema I var en «gjenoppbygging.» Senere, i 1992, hadde David Cole et intervju med Dr Franciszek Piper, direktør for Auschwitz State Museum, som for åpent kamera innrømmet at Auschwitz “gasskammer” er en gjenoppbygging etter krigen.
https://archive.org/details/1992-David-Cole-interviews-Dr-Franciszek-Piper
Det anerkjente franske magasinet L’Express hadde i 1995 en artikkel om Auschwitz hvor det ble innrømmet at alt var galt med gjenoppbyggingen:
(forts)
«I 1948, da museet ble opprettet, ble Krema I gjenopprettet…. Alt er galt: dimensjonene til gasskammeret, plasseringen av dørene, åpningene for å helle Zyklon B, ovnene, gjenoppbygd i henhold til minnene fra noen få overlevende, høyden på skorsteinen. «
Det vanlige argumentet for Auschwitz har värt at en SS-mann for å gasse flere tusen jøder av gangen, gikk opp på taket av «gasskamrene» og helte Zyklon B-pellets gjennom fire hull i betongtaket, men dette er nå bevist å väre løgn. Flyfotografiene som ble tatt av Auschwitz under krigen, viser at det ikke var huller i taket under krigen. En jødisk akademiker, Robert Jan van Pelt, som var en sterkt tilhenger av teorien om hull i betongtaket, ble i 2009 tvunget til å innrømme at hullene i taket i Krema I hadde blitt laget av … sovjetiske soldater og de polske kommunistene ETTER krigen.
(forts)
Link til artikkelen i L’Express:
https://www.lexpress.fr/actualite/societe/la-memoire-du-mal_487340.html
INGEN FYSISKE BEVISER FOR HOLOCAUST.
Stort sett har tilhengerne av holocaust gitt opp å begrunne holocaust med vitenskapelige eller rasjonelle argumenter, f eks måtte Raul Hilberg, sjefshistoriker nr 1 for holocaust, postulere at tyskerne brukte okkulte metoder for å gjennomføre holocaust. En av de siste som forsøkte å bevise holocaust vitenskapelig, var Robert Jan van Pelt, en jødisk akademiker. Han forsøkte å motbevise Robert Faurissons formel «Ingen hull, ingen holocaust». (Standardhistorien om holocaust går ut på at en SS-mann for å gasse flere tusen jøder av gangen gikk opp på taket av «gasskamrene» og helte Zyklon B-pellets gjennom hull laget i betongtaket til nevnte » gasskamre”. Hvis det ikke fantes hull i betongtaket, kunne det derfor heller ikke ha vært noe holocaust.)
https://robertfaurisson.blogspot.com/2011/09/victories-of-revisionism-continued.html
(forts)
Etter å ha blitt presset av revisjonister, ble R.J. van Pelt tvunget til å innrømme at hullene i taket i Krema I (det rommet som vises fram som gasskammer for hundretusenvis av turister hvert år) var blitt laget av sovjetiske soldater i 1948. Men R.J. van Pelt og vennene hans var sikre på å finne slike hull i betongtakene i ruinene av Krematorium II og III. Etter mange års forskning viste de seg imidlertid ikke å være i stand til å levere et eneste fotografi av hullene. Den 27. desember 2009 kapitulerte Robert Jan van Pelt. I en artikkel i Toronto Star, uttalte han at bevaringen av Auschwitz-Birkenau etter hans mening ga liten mening: det var bedre å la naturen ta den tilbake. Han innrømmet da at det ikke fantes materielle bevis for holocaust, og å kreve materielle bevis, ville være å gi etter for revisjonistene.
(forts)
Sitat: «Nittini prosent av det vi vet har vi faktisk ikke de fysiske bevisene for», og fortsetter med å si om «Holocaust» generelt at i fremtiden: «Vi vil kjenne til det (holocaust) fra litteratur og vitneforklaringer […]. Å kreve at vi har materielle bevis betyr faktisk at vi på en eller annen måte gir etter for Holocaust-benekterne ved å fremlegge en slags spesielle bevis ”(“ A case for letting nature take back Auschwitz ”, Toronto Star, 27. desember 2009).
https://www.thestar.com/news/insight/2009/12/27/a_case_for_letting_nature_take_back_auschwitz.html
Altså – Robert Jan van Pelt – den siste som forsøkte å finne fysiske beviser for holocaust – har gitt opp. Han innrømmer at det finnes ingen fysiske beviser for holocaust. Dette er ganske sensasjonelt, i og med at R.J. van Pelt faktisk har brukt store deler av sitt liv på å forsöke å finne fysiske beviser for holocaust.
Norman G Finkelstein skrev i boken «The Holocaust Industry» at moren hans en gang utbrøt: «Hvis alle som hevder å være en [Holocaust] overlevende faktisk er det, hvem var det egentlig som Hitler drepte?»
Arthur R. Butz skrev i «The Hoax of the Twentieth Century», p10: «Den enkleste gyldige grunnen til å være skeptisk til påstandene om jødeutryddelsen er også den enklest tenkelige grunnen: Da krigen sluttet, var de der fortsatt.»
Dette er et problem for holocaustianerne: Det var altfor mange jøder som var i live etter krigen, til at det kunne ha värt noe program som tok sikte på å utrydde dem.
Den italienske professoren Sergio DellaPergola utga en rapport i 2002, hvort han estimerte antall Holocaust-overlevende til 1 092 000. Dersom man regner tilbake med vanlige dødelightetstabeller, så finner man at det må ha vært mellom 4,5 og 5,5 millioner Holocaust-overlevende ved krigsslutt i 1945. Så hvilke jøder var det egentlig som Hitler drepte?
https://icheic.ushmm.org/pdf/ICHEIC_demography1.pdf
Espen skrev:
«Det vanlige argumentet for Auschwitz har värt at en SS-mann for å gasse flere tusen jøder av gangen, gikk opp på taket av «gasskamrene» og helte Zyklon B-pellets gjennom fire hull i betongtaket, men dette er nå bevist å väre løgn.
Flyfotografiene som ble tatt av Auschwitz under krigen, viser at det ikke var huller i taket under krigen»
Åpenbart ikke riktig. Her er et foto tatt av amerikanske rekognoseringsfly den 25. august 1944 som tydelig viser de fire sjaktene eller pipene på taket hvor Zyklon-B ble administrert:
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes-figure7.shtml
Kompendium av flere flyfoto av Luftwaffe og amerikanske fly som viser sjaktene i Crema II og III:
http://i3.photobucket.com/albums/y94/Rodoh_Hans/Aerial_K23_la.png
Et nærfoto av Crema II tatt av SS-Unterscharführer Dietrich Kamann i februar 1943 som tydelig viser pipene:
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/oup-3-final.jpg
Nærmere beskrivelse:
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes-figure4.shtml
Videre, her er et kompendium av 28 førstehåndsvitner som beskriver åpningene i taket hvor Zyklon-B ble administrert:
https://drive.google.com/file/d/0B-qCC1IYsMUccElUVmc0T2ZYQW8/view
Oppsummering:
https://drive.google.com/file/d/0B-qCC1IYsMUcdmx6bUFwd1VnVEk/view
Espen skrev videre:
«Men R.J. van Pelt og vennene hans var sikre på å finne slike hull i betongtakene i ruinene av Krematorium II og III. Etter mange års forskning viste de seg imidlertid ikke å være i stand til å levere et eneste fotografi av hullene.»
Her er nok kilden din ikke oppdatert. I 2000 ble det gjennomført en omfattende undersøkelse av ruinene som påviste ‘hullene’ i taket:
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes.shtml
«Combining engineering, computer, and photographic techniques with historical sources, this research note discusses the gas chambers attached to crematoriums at Auschwitz I and the Auschwitz-Birkenau death camp.
Among other things, the authors identify the locations of several of the holes in the roofs through which Zyklon B was introduced: all four in Crematorium I, and three of the four in the badly damaged Crematorium II. »
Utdrag av fotomateriale fra undersøkelsen:
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes-figure3.shtml
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes-figure1.shtml
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes-figure11.shtml
17 europeiske land har forbud mot «Holocaust-benektelse», dvs. at hvis man uttrykker den minste tvil om noen detaljer ved den ”offisielle” holocaust-historien, så vil man bli stoppet av retten. I mange land risikerer man lange fengselsstraffer. I Tyskland er det juridiske grunnlaget til denne hensynsløse mentale terror nesten alltid §130 i straffeloven. Inntil 1994 ble denne loven brukt forholdsvis moderat i Tyskland. Men etter saken mot Oberstudienrat Günter Deckert fra Weinheim krevde det sentrale rådet for jøder i Tyskland (Zentralrat der Juden in Deutschland) med største tyngde en dramatisk skjerping av straffeloven. Etter en usedvanlig kort tid behandlingstid utvidet Forbundsdagen den tyske straffeloven §130 nøyaktig i henhold til ønskene og kravene til det jødiske sentralrådet. Siden 1 desember 1994 kan alle som ytrer kun generell tvil om den ”offisielle” Holocaust-historien, på grunnlag av § 130,3 ( «Lex Auschwitz»), bli straffet med opp til fem års fengsel (!).
(forts)
Siden ikrafttredelsen av «Lex Auschwitz» går den politiske forfølgelsesmaskinen i Tyskland som
smurt. Mer enn 100.000 mennesker ble i perioden 1994-2003 strafferettslig forfulgt for sine meninger.
Günter Deckert fikk en ubetinget dom på 2 års fengsel fordi han tvilte på eksistensen av gasskamrene.
Den 90-årige Ursula Haverbeck ble nylig dømt til 2,5 års fengsel for et TV-intervju.
https://archive.org/details/Ursula-Haverbeck-Interview/Ursula+Haverbeck+Debunks+the+Holocaust+Hoax-embedded.mp4
Udo Walendy siterte i en av sine artikler en rapport fra Berner Tagwacht av 24. august 1945, der det ble hevdet at «Hitler Tyskland hadde drept totalt 26 millioner jøder, de fleste av dem i Dachau.» Walendys kommentar om at noen måtte ha forregnet seg her, ble av en tysk domstol belønnet med en fengselsstraff på flere måneder.
(forts)
Den britiske historikeren David Irving ble bøtelagt og idømt et innreiseforbud til Tyskland, fordi han på et arrangement i München sa at gasskammeret i Auschwitz, som vises fram til hundretusenvis av turister hvert år, er en rekonstruksjon, som ble opprettet av sovjetiske og polske kommunister i 1948. Det Irving sa, er fullstendig ubestridt, bl a hadde det franske magasinet L’Express en artikkel om dette 19/01/1995.
Som man ser, så er det drakoniske straffer fordi folk er uenige i den «offisielle» fortellingen om noe som skjedde for mer enn 75 år siden. Og dette kunne neppe skjedd dersom det hadde vært noen medieoppmerksomhet om dette. Det er full medietaushet om dette i Norge i dag, ikke bare i hovedstrøms-media, men også i alternative media.
Robert Jan van Pelt, den siste som forsøkte å finne fysiske beviser for holocaust, har innrømmet at disse ikke finnes. I en artikkel i Toronto Star, hvor han konstaterer at de fysiske bevisene for holocaust mangler i Auschwitz-Birkenau, uttalte han derfor at videre bevaring av leirkomplekset ga liten mening: det var bedre å la naturen ta det tilbake. (“ A case for letting nature take back Auschwitz ”, Toronto Star, 27. desember 2009).
https://www.thestar.com/news/insight/2009/12/27/a_case_for_letting_nature_take_back_auschwitz.html
Det eneste man da har igjen når det gjelder «beviser», er vitnebeskrivelser, som er notorisk upålitelige, og tilståelser, som er fremtvunget under tortur.
Tilståelsen til den tidligere leirkommandanten for Auschwitz, Rudolf Høss, har blitt mye brukt som «bevis» for holocaust, men tilståelsen ble frembrakt under grov tortur. Den jødiske sersjanten Bernhard Clarke, som arresterte Høss, beskriver på side 235-238 i boken «Legions of Death» av Rupert Butler, hvordan Høss ble ble torturert: «Vi kjørte en fakkel inn i munnen på ham. Slagene og skrikene var endeløse.» Clarke forteller at den medisinske offiseren sa til kapteinen: «Få dem til å slutte, med mindre du vil ta med deg et lik». Clarke forteller at etter torturen, så tok det tre dager før de fikk en sammenhengende setning ut av Høss.
(forts)
Tilståelsen til Høss inneholder dessuten flere fantastiske opplysninger, han estimerte antall døde i løpet av bare perioden da han var kommandant i Auschwitz til to millioner. Dette kunne kanskje synes sannsynlig da det «offisielle» tallet på antall drepte i Auschwitz var 4 millioner, men i 1989 reduserte autoritetene ved Auschwitz Museum dette tallet til ca 1,1 millioner. Kort tid etter dette fastslo Jean-Claude Pressac, sponset av Jewish Klarsfeld Foundation, i boken «Die Krematorien von Auschwitz», at tallet på døde ved Auschwitz var mellom 600 og 700 tusen. Stefan Meyer estimerte i en artikkel fra 2002 antall døde i Auschwitz til 356 000.
I tillegg til torturen ble også Høss truet med at hans kone og hans barn ville bli sendt til Sovjetunionen dersom han ikke tilsto, noe som hadde betydd en langsom og sikker død for disse.
(forts)
I et fortvilet forsøk på å redde denne viktige «tilståelsen» til Høss, refererer etablerte historikere ofte til memoarer som Høss sies å ha skrevet før han ble henrettet. Martin Broszat, mangeårig direktør for Instituttet for Samtidshistorie i München (Institut für Zeitgeschichte), ga ut Høss’s memoarer som en bok (Martin Broszat, Kommandant in Auschwitz, München 1963.) Men Martin Broszat nevner ikke at manuskriptet til boken var skrevet med blyant, og håndskriften i manuskriptet til Høss’s angivelige memoarer stemmer ikke overens med Høss’s veldokumenterte håndskrift.
Espen.:
«Clarke forteller at etter torturen, så tok det tre dager før de fikk en sammenhengende setning ut av Høss.»
Nürnbergprosessen var en «rettssak» som ikke hadde holdt på noen som helst måte i dag, med utstrakt bruk av tortur. Og allikevel opplever vi at denne galskapen, organisert av forbryterne selv, brukes som sannhetsvitne. Da kan man ane hva vinnerenes propaganda har gjort med oss.
Espen skrev:
«Tilståelsen til den tidligere leirkommandanten for Auschwitz, Rudolf Høss, har blitt mye brukt som «bevis» for holocaust, men tilståelsen ble frembrakt under grov tortur. [..] «Vi kjørte en fakkel inn i munnen på ham. »
Det var ikke en fakkel, men lommelykt (torch), noe også revisjonistsiten zundelsite.org tolker det som:
«we had rammed a torch (flashlight) into his mouth.»
Hadde det vært en fakkel (noe men brukte før elektrisiteten ble oppfunnet), så hadde Høss vært så kvestet at han ikke kunne stått på tiltalebenken en drøy måned senere, uten tegn til forbrenning av noe slag.
Og du glemmer å fortelle hele historien. Høss ble mishandlet av de britiske arrestantene, da han skrev en tilståelse, men ikke en måned senere i Nuremberg da han vitnet på tiltalebenken. Da Høss vitnet om utrydding av jødene var han åpenbart ikke under tortur.
Høss skrev senere i sine memoarer at Nuremburg var «like staying in a health spa» sammenlignet med det britiske fangenskapet og forteller videre at han, til sin store overraskelse, også ble behandlet godt polakkene.
Du glemmer også å nevne at Høss’ beskrivelser av jødeutryddelsene ble støttet av tyske krigsdokumenter, samt flere hundre SS-offiserer, under de mange rettsakene frem til 1960-tallet. Syv av disse presenterte jeg i mitt innlegg over den 10. august, som du ikke har besvart:
SS-Scharführer Erich Fuchs, som innstallerte gassapparatene i Belzec og Sobibor
SS-Oberscharführer Erich Bauer, operatør av gasskamrene i Sobibor
SS-Untersturmführer Kurt Franz, kommandant i Treblinka
SS Oberscharführer Kurt Bolender, kommandant i Sobibor
SS-Obersturmführer Irmfried Eberl, den første kommandanten i Treblinka
SS-Unterscharführer Hans Hingst, vakt ved Treblinka
SS-Sturmbannführer Christian Wirth, en av arkitektene bak Operasjon Reinhard og den første kommandanten i Belzec
En annen var Adolf Eichmann, sjef for Gestapos Jødiske avdeling og en av hovedarkitektene bak organiseringen av Holocaust. Eichmann bekreftet ikke bare eksistensen av programmet for å utrydde jødene – han var tilstede under Wannsee-konferansen i 1941 hvor «final solution» ble satt ut i live – men ga utfyllende detaljer under sin rettssak i 1961 og senere sine meoarer (som kun delvis er publisert).
Eichmanns reiser til Auswitch ble også bekreftet av Høss. Med andre ord: Uavhengig av hverandre, bekreftet Høss og Eichmann sine forklaringer under rettssakene.
forts.
Eichmann skildret:
«…I witnessed the gruesome workings of the machinery of death; gear meshed with gear, like clockwork. It was the biggest and most enormous dance of death of all times.»
Eichmann gjorde flere reiser til østfronten og dødsleirene for å rapportere til gestaposjef Heinrich Müller. Hensikten var å finne effektive metoder å deportere og kvitte seg med jødene. Her var Eichmann vitne til flere massedrap og beskrev et tilfelle hvor han fikk demonstrert en av gassbilene som hadde blitt ombygget til formålet, da sjåføren ba ham om:
«…to look through a peep hole in the back of the bus where he saw a number of prisoners being gassed by exhaust fumes»
Eichmann bevitnet flere massehenrettelser av ukrainske jøder utført av dødskvadronene (Einsatzgruppen) ved Minsk:
«…When I arrived at the place of the execution, the gunmen fired into a pit the size of several rooms. They fired from small submachine guns. As I arrived, I saw a Jewish woman and a small child in her arms in the pit. I wanted to pull out the child, but then a bullet smashed the skull of the child. My driver wiped brain particles from my leather coat.»
«…When I got there I only managed to see how young marksmen […] they fired into the pit, and I can still see a woman… with her arms behind her… and then her knees buckled and I made off.»
forts.
Høss bekreftet altså Eichmanns reiser til Auswitch. Igjen: Uavhengig av hverandre, bekrefter Høss og Eichmann sine forklaringer under rettssakene.
DR. KAUFFMANN: And during that time, hundreds of thousands of human beings were sent to their death there. Is that correct?
HOESS: Yes.
DR. KAUTFFMANN: Is it true that you, yourself, have made no exact notes regarding the figures of the number of those victims because you were forbidden to make them?
HOESS: Yes, that is correct.
DR. KAUFFMANN: Is it furthermore correct that exclusively one man by the name of Eichmann had notes about this, the man who had the task of organizing and assembling these people?
HOESS: Yes.
DR. KAUFFMANN: Is it furthermore true that Eichmann stated to you that in Auschwitz a total sum of more than 2 million Jews had been destroyed?
HOESS: Yes.
DR. KAUFFMANN: Men, women, and children?
HOESS: Yes.
[…]
DR. KAUFFMANN: When did you meet Eichmann?
HOESS: I met Eichmann about 4 weeks after having received that order from the Reichsfáhrer [Himmler]. He came to Auschwitz to discuss the details with me on the carrying out of the given order. As the Reichsfáhrer had told me during our discussion, he had instructed Eichmann to discuss the carrying out of the order with me and I was to receive all further instructions from him.
DR. KAUFFMANN: I ask you whether Himmler inspected the camp and convinced himself, too, of the process of annihilation?
HOESS: Yes. Himmler visited the camp in 1942 and he watched in detail one processing from beginning to end.
DR. KAUFMANN: Does the same apply to Eichmann?
HOESS: Eichmann came repeatedly to Auschwitz and was intimately acquainted with the proceedings.
[…]
DR. MERKEL: Witness, did the State Police, as an authority of the Reich, have anything to do with the destruction of Jews in Auschwitz?
HOESS: Yes, insofar as I received all my orders as to the carrying out of that action from the Obersturmfáhrer Eichmann.
Vi har visst en stund at Auschwitz-myten er av utelukkende jødisk opprinnelse. Arthur R. Butz skrev dette i sin bok, «The Hoax of the Twentieth Century», som også Wilhelm Stäglich i «The Auschwitz Myth». De viktigste forfatterne av opprettelsen og kolporteringen av «ryktet om Auschwitz» har vært to slovakiske jøder, Alfred Wetzler (eller Weczler) og Rudolf Vrba (eller Rosenberg eller Rosenthal); deretter en ungarsk, rabbi Michael Dov Ber Weissmandel (eller Weissmandl); deretter, i Sveits, representanter for den verdensjødiske kongressen som Gerhard Riegner, og til slutt amerikanere som Harry Dexter White, Henry Morgenthau jr. og rabbit Stephen Samuel Wise. Dermed ble den berømte rapporten fra World Refugee Board om Auschwitz og Birkenau publisert i Washington i november 1944. (Alle navnene her nevnt er jøder.) Kopier av denne rapporten ble sannsynligvis brukt som oppslagsverk ved torturen/avhørene av kommandanten i Auschwitz, Rudolf Høss.
(forts)
Dessuten vet vi nå at Bernard Clarke, den første britiske torturisten av Høss, var en jøde. Det samme for de to amerikanerne: psykolog G.M. (Gustave Mahler) Gilbert og oberst Harlan Amen. Til slutt, i Polen, ble Höss møtt med polske jøder som behandlet ham mer eller mindre på samme måte. Da Höss skrev sine «memoarer» var det under tilsyn av sorenskriver Jan Sehn, som også antagelig var en jøde.
Etablerte historikere har nektet for at Höss ble torturert, men etter utgivelsen av Rupert Butlers bok i 1983 (Rupert Butler, Legions of Death, Arrow Books, 1983, S. 235-238), er det imidlertid ikke lenger mulig for dem å bestride det.
(forts)
Siden 1985 er det enda mer umulig. I januar-mars 1985 skjedde rettsaken mot Ernst Zündel, som ble anklaget av en jødisk forening for å spre revisjonistisk litteratur, i Toronto, Canada. Rudolf Vrba vitnet som kronvitne. Bekreftende og selvsikker så lenge han svarte på spørsmålene fra aktoratet, led han et spektakulært sammenbrudd da han ble kryssforhørt av Ernst Zündels advokat, Doug Christie. For første gang siden 1945 ble et jødisk vitne til de påståtte gassingene i Auschwitz kryssforhørt om hendelsene i Auschwitz. Den uventede hendelsen og noen andre (som at den ledende spesialisten i Holocaust, Raul Hilberg, ble avslørt som løgner i den samme rettsaken), gjorde at «Toronto-rettsaken» ble «rettssaken om Nürnberg-rettssaken.»
(forts)
Avsløringene fra Rupert Butler i 1983 og uventede avsløringer i «Toronto-rettssaken» i 1985 viste helt tydelig at Auschwitz-myten ble fremstilt fra 1944 til 1947. For å være nøyaktig fra april 1944, da Rudolf Vrba og Alfred Wetzler skal ha rømt fra Auschwitz for å fortelle sin historie til verden frem til april 1947, da Rudolf Höss ble hengt etter å ha «tilstått» historien om Auschwitz.
Det er bemerkelsesverdig at historien fra begynnelse til slutt kommer fra vesentlig eller kanskje utelukkende jødiske kilder. To jødiske løgnere (Vrba og Wetzler) fra Slovakia overbeviste eller så ut til å ha overbevist andre jøder fra Ungarn, Sveits, USA, Storbritannia og Polen. Dette er ikke en konspirasjon eller et komplott; det er historien om fødselen til en religiøs tro: myten om Auschwitz, sentrum for Holocaust-religionen.
Espen skrev:
«Toronto-rettssaken» i 1985 viste helt tydelig at Auschwitz-myten ble fremstilt fra 1944 til 1947. For å være nøyaktig fra april 1944″
Det er ikke riktig. De allierte hadde flere rapporter om massedrap ved Auswitch (og andre lokasjoner) lenge før dette. Blant annet hadde The New York Times to artikler den 24/25 november 1942 om Auswitch:
«…Old persons, children, infants and cripples among the Jewish population of Poland are being shot, killed by various other methods or forced to undergo hardships that inevitably cause death as a means of
carrying out an order by Heinrich Himmler, Nazi Gestapo chief, that half the remaining Polish Jews must be exterminated by the end of this year, according to a report issued today by the Polish Government»
«…Information received here of methods by which the Germans in Poland are carrying out the slaughter of Jews includes accounts of trainloads of adults and children taken to great crematoriums at Oswiencim [Auswitch], near Cracow.»
Tidspunktet er av betydning. Det sammenfaller nemlig med Rudolf Høss’ senere vitneforklaringer under Nuremberg. Høss beskrev at Auswitch før dette kun hadde seks forbrenningsovner (som senere ble totalt 52) ved de første primitive krematoriene og at det ikke var kapasitet til å kremere alle toglastene med jøder som ankom. Derfor ble størsteparten av likene begravet i massegraver, som fra sommeren 1942 ble gravd opp og brent i store åpne groper. Dette pågikk i følge Høss til november 1942, da alle likene hadde blitt kremert.
Så er det historien om den svenske diplomaten Göran von Otter, som 20 August 1942 ved en tilfeldighet møtte SS-offiseren Kurt Gernstein på et tog fra Warsava til Berlin. Gernstein tilhørte Waffen-SS «Institute of Hygiene» og hadde nettopp kommet tilbake fra Auswitch og Treblinka hvor han bevitnet massedrapene. I fire timer beskrev Gernstein gasskamrene, massegravene og hvordan tusner av mennesker hadde blitt drept. von Otter skrev en rapport til svenske myndigheter, men som aldri ble rapportert videre til de allierte. Det er spekulasjoner på at årsaken er at svenske myndigheter ikke ville forsure forholdet til nazi-tyskland. Gernstein forsøkte også å varsle sveitsiske myndigheter, men også her møtte han på motstand og rapporten ble ikke tatt til følge.
Det hører med til historien at Gernstein ble med i SS fordi hans søster ble offer for nazistenes T4-program, som systematisk henrettet blant annet mentalt syke og handikappede individer, som nazistene ikke anså hadde livets rett. von Otter slet resten av livet sitt med depresjoner fordi han ikke hadde lykkes med å varsle de allierte, som kunne ha begrenset rekkevidden av Holocaust.
Espen:
«Etablerte historikere har nektet for at Höss ble torturert»
Hvilke historikere mener du?
Espen og Frikar.
Ifølgende fire innlegg refererer jeg til Himmlers såkalte Posen-taler i oktober 1943, hvor Himmler snakker om jødeutryddelsen til høytstående nazister. Talen ble også nevnt av propagandaminister Goebbler i sin dagbok, hvor han bekreftet spørsmålet om utryddelsen av jødene.
Dette er altså autentiske opptak av Hitlers nestkommanderende, som ikke bare bekrefter Holocaust men også beskriver hvorfor jødene må utryddes.
Orginaltranskriptet ble presentert under Nuremberg-rettergangene og finnes digitalt her:
http://nuremberg.law.harvard.edu/documents/3791-speeches-concerning-the-ss?q=evidence:%22PS-1919%22#p.1
Lydopptak fra den 4. oktober 1943 (transkript fra 1:25):
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/79/Himmler_Posen_Speech_-_Extermination_of_the_Jews_excerpt%2C_Oct_4%2C_1943.ogg
«…I am now referring to the evacuation of the Jews, the extermination of the Jewish people. It’s one of those things that is easily said: ‘The Jewish people are being exterminated’, says every party member, ‘this is very obvious, it’s in our program, elimination of the Jews, extermination, we’re doing it, hah, a small matter.’
And then they turn up, the upstanding 80 million Germans, and each one has his decent Jew. They say the others are all swines, but this particular one is a splendid Jew. But none has observed it, endured it.
Most of you here know what it means when 100 corpses lie next to each other, when there are 500 or when there are 1,000. To have endured this and at the same time to have remained a decent person — with exceptions due to human weaknesses — has made us tough, and is a glorious chapter that has not and will not be spoken of.
Because we know how difficult it would be for us if we still had Jews as secret saboteurs, agitators and rabble-rousers in every city, what with the bombings, with the burden and with the hardships of the war. If the Jews were still part of the German nation, we would most likely arrive now at the state we were at in 1916 and 17″
forts.
Videre, i den andre talen den 6. oktober 1943, forteller Himmler at løsningen på jødespørsmålet ikke må snakkes om og at det ikke var nok å kun utrydde den mannlige befolkningen:
«…I ask of you that that which I say to you in this circle be really only heard and not ever discussed. We were faced with the question: what about the women and children? – I decided to find a clear solution to this problem too. I did not consider myself justified to exterminate the men – in other words, to kill them or have them killed and allow the avengers of our sons and grandsons in the form of their children to grow up.
The difficult decision had to be made to have this people disappear from the earth.
For the organisation which had to execute this task, it was the most difficult which we had ever had. […] I felt obliged to you, as the most superior dignitary, as the most superior dignitary of the party, this political order, this political instrument of the Führer, to also speak about this question quite openly and to say how it has been.
The Jewish question in the countries that we occupy will be solved by the end of this year.
Only remainders of odd Jews that managed to find hiding places will be left over.»
I flere påfølgende taler gjentok Himmler sentimentet fra Posen-talene og jødenes «final solution».
Her fra en tale den 16. desember 1943 til marinekommandoen:
«…Thus I have basically given the order to also kill the wives and children of these partisans, and commissars. I would be a weakling and a criminal to our descendants if I allowed the hate-filled sons of the sub-humans we have liquidated in this struggle of humanity against subhumanity to grow up.»
forts.
I denne talen fra 5. mai 1944 til generaler i Sonthofen forklarer Himmler at han har utført «jødespørsmålet» etter ordre (fra Hitler, som var Himmlers eneste øverstkommanderende) samt at å holde ut den pågående bombekampanjen av de allierte kun var mulig for det tyske folk fordi jødene hadde blitt «forkastet»:
«…The Jewish question has been solved within Germany itself and in general within the countries occupied by Germany. […] You can understand how difficult it was for me to carry out this military order which I was given and which I implemented out of a sense of obedience and absolute conviction.
If you say: ‘we can understand as far as the men are concerned but not about the children’, then I must remind you of what I said at the beginning. […] In my view, we as Germans, however deeply we may feel in our hearts, are not entitled to allow a generation of avengers filled with hatred to grow up with whom our children and grandchildren will have to deal because we, too weak and cowardly, left it to them.»
I en annen tale til generaler i Sonthofen den 24. mai 1944, sier Himmler:
«…Another question which was decisive for the inner security of the Reich and Europe, was the Jewish question. It was uncompromisingly solved after orders and rational recognition.
I believe, gentlemen, that you know me well enough to know that I am not a bloodthirsty person; I am not a man who takes pleasure or joy when something rough must be done. However on the other hand, I have such good nerves and such a developed sense of duty – I can say that much for myself – that when I recognise something as necessary I can implement it without compromise.
I have not considered myself entitled – this concerns especially the Jewish women and children – to allow the children to grow into the avengers who will then murder our children and our grandchildren. That would have been cowardly.
Consequently the question was uncompromisingly resolved.»
forts.
Enda en tale i Sonthofen den 21. juni 1944:
«…It was the most terrible task and the most terrible order which could have been given to an organisation: the order to solve the Jewish question. In this circle, I may say it frankly with a few sentences.
It is good that we had the severity to exterminate the Jews in our domain.»
Like etter Himmlers taler i Posen, den 9. oktober 1943, reflekterte propagandaminister Goebbels over Himmlers ord i sin dagbok og nødvendigheten av å utrydde jødene:
«…Regarding the Jewish question, he [Himmler] gives a very unadorned and frank picture. He is of the conviction that the Jewish question can be solved by the end of this year.
He advocates the most radical and most severe solution, namely to exterminate Jewry, bag and baggage.
Of course, if brutal, this is a consistent solution. Because we must take on the responsibility of entirely solving this question in our time. Subsequent generations will doubtlessly no longer dare address this problem with the courage and obsession as we are able to do today.»
Oppsummert: Himmlers taler og Goebbels jubel levner ingen tvil om skjebnen til jødene.
«Dette er altså autentiske opptak av Hitlers nestkommanderende, som ikke bare bekrefter Holocaust men også beskriver hvorfor jødene må utryddes.»
For å presisere Himmlers taler om hvorfor jødene måtte utryddes:
Kvinner og barn måtte utryddes for å hindre at en oppvoksende generasjon av jøder skulle hevne seg på det tyske folk.
forts.
Utdrag fra rettsaken i 1961, hvor Eichmann beskriver det første besøket ved Auswitch og møtet med Høss. Dette var tidlig i 1941, da Auswitch kun hadde mindre krematorier, og hvor Eichmann bistod Høss med planleggningen av de større krematoriene og gasskamrene:
Less. During your first visit did you transmit any orders to Hoess?
Eichmann. No, nothing, except this, that I had an order to observe what was going on and to report to Mueller. This was the only thing. The people in Auschwitz, themselves, always carefully kept their distance – even Hoess at the beginning, seeing that they did not want to reveal their cards to anyone, and I was from a different authority from theirs, they wore the «death- head» symbol on their coat collars and I had nothing on my collar.
Less. Did Hoess take you around the area on the occasion of your first visit?
Eichmann. Yes, he took me around on a tour, but then it was still very small, I reported this as well to Gruppenfuehrer Mueller. This was in the same way as it was then in that wooded area…in the same wooded area of which I spoke, also there were these huts. There had, therefore, to be some general command from above, as a result of which the buildings were subsequently erected with a uniform design.
Less. In the course of this, did you discuss the installations for killing by gas?
Eichmann. Hoess showed me this, there were the huts as I saw them, but by then I had seen enough, and I reported to Mueller. I did not watch the actual process of killing at which they also wanted me to be present.
Less. Was there a discussion and a decision between you and Hoess on the question of disposing of those killed by gas?
Eichmann. No, on this matter Hoess had his own orders, or it was left within the scope of his authority, this I do not know – IVB4 was not involved in this. The disposal of those poisoned by gas, the disposal of those killed, namely by burial or burning, no, never.
Less. Was the method of killing by gas discussed on this occasion between you and Hoess?
Eichmann. Yes, this he already mentioned to me the first time, namely about the cartons with those…how do you call them…with those acids, the cartons of cyanide acid, I actually passed this on to Mueller. That was perhaps the only difference between Auschwitz and that place up there [en av de andre dødsleirene], the place where the Captain of the Police told me that it was a submarine engine.
«Tyskerne ødela alle dokumentene».
Hvis man skulle spørre tilhengere av holocaust hvorfor det er et fravær av dokumentariske bevis for massemordet på jødene, vil de fleste av dem svare at tyskerne ødela alle dokumentene rett før krigens slutt. Men det er rett og slett usant at bunker med dokumenter ble brent i Auschwitz, siden et stort antall dokumenter er tilgjengelige nettopp fra denne største av alle «utryddelsesleirer». I Moskva er det et arkiv som inneholder omtrent 90 000 sider med dokumenter fra Auschwitz. Ikke ett eneste dokument gir noe bevis for massegassing av mennesker. Dette overrasker ikke, for hvis et slikt dokument hadde eksistert, hadde det for lenge siden blitt presentert for hele verden. To prominente representanter for utryddelseshypotesen, Jean-Claude Pressac og den britiske jøden Gerald Fleming, har begge undersøkt dokumentasjonen i dette arkivet. Verken Pressac eller Fleming fant det ettertraktede dokumentarbeviset for massegassing eller gasskamre.
(forts)
Blant dokumentene som er funnet i Moskva, er også Auschwitz-dødebøkene (Auschwitz Sterbebücher), hvor samtlige døde i Auschwitz ble registrert med sertifikat nr., utstedelsesdato, for- og etternavn, trossamfunn, bosted, dødsdato, dødstidspunkt, dødssted, fødselsdato og sted, yrke, fars for- og etternavn, mors for- og etternavn, ektefellens for- og etternavn, dødsårsak, ansvarlig lege, dato, signatur. Her er registrert 68.864 dødsfall, som jo er langt under det «offisielle» tallet på døde i Auschwitz, som frem til rundt 1990 var på fire millioner og nå ligger på rundt en million. En analyse av posten «trossamfunn» viser at flertallet av de registrerte fangene i dødebøkene var romersk-katolske (31814 personer – 46,8%) eller mosaiske (d.e. jøder) (29125 personer – 42,8%).
(forts)
Innvendingen om at tyskerne kunne ha sortert ut de inkriminerende dokumentene akkurat i tide og ødelagt dem, er latterlig. Høsten 1944, når beslutningen blir tatt om å evakuere Auschwitz før den røde hæren som nærmet seg, skulle da kommandant Richard Baer gi følgende ordre til sine underordnede: ”Sorter ut og brenn alle dokumentene som beviser at jødene ble gasset, men la alle andre dokumenter ligge igjen til russerne”. Kan noe være mer naivt? Tyskerne hadde selvfølgelig brent hele arkivet, noe de kunne ha gjort på noen få timer! Grunnen til at tyskerne etterlot alle dokumentene var at de ikke tenkte seg at dokumentene kunne bli brukt mot dem!
Det samme gjelder for leiren Majdanek, hvor også tonnevis av dokumenter ble beslaglagt av russerne. Det finnes INGEN dokumenter som beviser at tyskerne drev med massedrap av jøder.
» Det finnes INGEN dokumenter som beviser at tyskerne drev med massedrap av jøder.»
Himmler er ikke enig, ref. Himmlers Posen-taler mm. – som jeg har sitert over – hvor han bekrefter den pågående utryddelsen av jødene.
Videre har du ikke sett spesielt nøye etter eller lest noen av innleggene mine i denne tråden (som du konsekvent ikke besvarer).
En oppsummering fra Wikipedia:
Evidence for the Holocaust comes in four main varieties:
Contemporary documents
including a wide variety of «letters, memos, blueprints, orders, bills, speeches,» Holocaust train schedules, statistical summaries generated by the SS and photographs, including official photographs, clandestine photographs by survivors, aerial photographs, and film footage of the liberation of the camps.
More than 3,000 tons of records were collected for the Nuremberg trials.
Later testimony from tens of thousands of eyewitnesses ,
such as survivors including Sonderkommandos who directly witnessed the extermination process, perpetrators such as Nazi leaders, SS guards and commandants, and local townspeople.
Virtually none of the perpetrators put on trial denied the reality of the systematic murder.
Material evidence in the form of concentration and extermination camps, which still exist with various amounts of the original structure preserved, and thousands of mass graves containing the corpses of Holocaust victims.
Circumstantial evidence:
during World War II the population of Jews in German-occupied Europe was reduced by about six million. About 2.7 million Jews were deported to Auschwitz-Birkenau, Kulmhof extermination camp, and the Operation Reinhard camps never to be seen or heard from again.
Espen skrev:
«Blant dokumentene som er funnet i Moskva, er også Auschwitz-dødebøkene […] Her er registrert 68.864 dødsfall»
Minner om at du her gjentar deg selv for fjerde gang, men enda unngår mine tilsvar og ikke er i stand til å vise til dette påståtte dokumentet:
Den. 6/7 august
Espen skrev:
«Tallet fra IKRK, 68 864, er det eneste tall på antall döde for Auschwitz som er fastslått ved telling, det ble bestemt på grunnlag av de offisielle dødsregistrene som dukket opp i 1989»
Jeg skrev:
«Hva er kilden din?»
8. august
Espen skrev:
«De originale dødsregistrene for Auschwitz ble oppdaget i et arkiv i Moskva i 1989, og det viste seg at ikke mer enn 68.864 dødsfall var registrert.»
Jeg skrev:
«Det er ingen referanser her til det såkalte dokumentet fra Røde Kors og 68 864 døde. Her må du opplyse kompetente kilder, ellers blir det bare påstander.»
9. august
Espen skrev:
«Kopier på mikrofilm av dødsregistrene finnes bl. a. ved Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og på International Tracing Service Arolsen.»
Jeg skrev:
‘»Men du kan altså ikke sitere noe dokument som beskriver 68 864 døde? Finnes det dokumentet, egentlig?»
Espen og Frikar.
I den følgende serien av innlegg referer jeg utdrag fra en av de 12 rettsakene i Nuremberg (også kalt Subsequent Nuremberg trials), som ble ført etter rettssakene underlagt International Military Tribunal. Denne (Einsatzgruppen trial) tar for seg aktivitetene til dødskvadronene (Einsatzgruppen) ved østfronten. De ulike avdelingene i Einsatzgruppen, totalt rundt 3000 menn, stod for henrettelsen av minst 2 millioner mennesker, hvorav minst en million jøder.
Totalt 24 SS-offiserer stod på tiltalebenken og vitnet om orgnaniseringen og gjenomføringen av massehenrettelsene av jøder og andre.
https://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/NT_war-criminals_Vol-IV.pdf
Jeg begynner med en av de hovedtiltalte SS-Gruppenführer Otto Ohlendorf, sjef for SS’ etteretningsorgan Sicherheitsdienst (SD) og kommandant for Einsatzgruppe D. Ohlendorf beskrev at henrettelsene av jødene under hans kommando nesten utelukkende ble gjort ved skyting, da de eksperimentelle gassbilene viste seg å være for upraktiske.
Sitater fra utspørringen av Ohlendorf:
Q. Now, what was the general method used in execution?
A. Only one method was used by me. That was the military
manner.
Q. Am I to infer from that: execution by shooting?
A. Yes.
Q. In what position were these victims shot?
A. Standing up or kneeling.
Q. What disposition was made of the corpses of the executed
victims?
A. They were buried in that same place. The Kommando who
carried out the executions had to prepare the burying so that no
signs of the executions could be seen afterwards.
[…]
Q. Were all the victims, including the men, the women, and the
children, executed in the same way?
A. Until the spring of 1942, when by Himmler’s order it was
determined that women and children be killed by gassing in gas
vans.
[…]
MR. WALTON: Let me refresh your memory, General, please. I
believe you stated in answer to the last question that executions
were entirely in the form of shootings until the spring of 1942
when you received an order to have women and children executed
by gas van. I am sorry I missed your statement as to where this
order originated, or from whence this order came.
DEFENDANT OHLENDORF: The order of the gas vans came from
Rimmler [Himmler] immediately and was given to special units who had
thesegas vans.
Q. These units who had charge of the operation and the maintenance
of the gas vans stayed with the vans all the time?
A. Yes. I only saw it myself for a short time because it occurred
shortly before I resigned, but the drivers remained there while the
officer who had come along originally left later on; but the reason
for this was mainly that the vans were refused by the Kommando
leaders, and I was not prepared to force the Kommando leaders to
use these vans.
The vans were practically not used.
forts. utspørringen av Ohlendorf.
Q. General, have you yourself ever seen a gas van?
A. Yes.
Q. Will you give a short description of the physical appearance
of a gas van to the Tribunal?
A. It is an ordinary truck just like a box car. It looks like that,
like a closed truck.
Q. No windows in the gas van?
A. I beg your pardon?
Q. There were no windows?
A. That is possible.
Q. The back of the gas van, did it have a thick door which led
into the interior of the gas van?
A. Of course.
Q. And this door was narrow where only one person could enter
at a time?
A. No. I believe it was an ordinary door as any other truck has.
Q. Now were the people selected for execution induced to enter
these vans?
A. One could not see from the van what purpose it had, and
the people were told that they were being moved, and, therefore,
they entered without hesitation.
Q. The same information was given them that they would be
moved for purposes of resettlement?
A. Yes.
Q. General, could you estimate how many persons could be accommodated
at one time in these vans?
A. There were large vans and small vans. The small one might
have taken 15 persons and the large one 30.
Q. Did you even learn how long it would take to execute persons
by the use of these lethal gas vans after they were subjected to gas?
A. As far as I remember about 10 minutes.
Q. Did all of your Kommandos use these vans?
A. No, because there were more Kommandos than vans. Apart
from that one van was no good. They had come from Berlin. One
van was sent to Taganrog immediately without my seeing it and
never came back, and the other two vans remained in Simferopol.
Q. Did Sonderkommando lOa ever use one of these vans?
A. I already said that one van was sent to Kommando lOa immediately.
Q. I apologize, I missed it. Did lOb ever use one of these vans?
A. No. I am not sure whether they did use it. I cannot swear
to it, but I don’t think so.
Q. I accept your answers as the best of your recollection and
belief. Did Sonderkommando 11a use one?
A. No. As I said, the two vans were in Simferopol.
Q. 11b, did it ever use one?
A. 11b would have used it I think.
Q. And Einsatzkommando 12, do you recollect that it ever had
one?
A. No. They certainly did not have one.
Q. How many people do you estimate-I am sure that you do not
remember the exact number, but how many people do you estimate were
executed by these vans by Einsatzgruppe D?
A. Please save my mentioning these figures because I don’t
know anything about lOa and concerning 11b the van may have
been used two or three times, I am not sure. I myself hardly saw
the van, but only the first time, together with the physician, I had
a look that the people went to sleep without any difficulties, and
then I must have left. I don’t know whether it was used again.
Q. Then some people were executed by means of the gas vans
by your subunits?
A. Yes.
forts.
utdrag fra rettsakene om Einsatzgruppen:
Hans Frank, the Governor General of occupied Poland, addressed
a cabinet session in the government building at Krakow on 16
December 1941 and advocated the following solution of the
Jewish problem:
«Gentlemen, I must ask you to rid yourself of all feeling of
pity. We must annihilate the Jews, wherever we find them
and wherever it is possible, in order to maintain there the
structure of the Reich as a whole.»
Mass shooting, the commonest means of slaughter, was described with
classic simplicity by Herman Graebe, a German civilian, before
the International Military Tribunal. Graebe was in charge of a
building firm in the Ukraine.
May I read from his statement
«…I walked around the mound, and found myself confronted
by a tremendous grave. People were closely wedged together
and lying on top of each other so that their heads were visible.
Nearly all had blood running over their shoulders from their
heads. Some of the people shot were still moving. Some were.
lifting their arms and turning their heads to show that they
were still alive. The pit was already % full. I estimated that
it contained about 1,000 people.
…I looked for the man who did
the shooting. He was an SS man, who sat at the edge of the
narrow end of the pit, his feet dangling into the pit. He had a
tommy gun on his knees and was smoking a cigarette. The
people, completely naked, went down some steps which were cut
in the clay wall of the pit and clambered over the heads of the
people lying there, to the place to which the SS man directed
them. They lay down in front of the dead or injured people;
some caressed those who were still alive and spoke to them in
a low voice. Then I heard a series of shots. I looked into the pit
and saw that the bodies were twitching or the heads lying already
motionless on top of the bodies that lay before them.
Blood was running from their necks.
…I was surprised that I
was not ordered away, but I saw that there were two or three
postmen in uniform nearby. The next batch was approaching
already. They went down into the pit, lined themselves up
against the previous victims and were shot. When I walked
back around the mound, I noticed another truckload of people
which had just arrived. This time it included sick and infirm
persons. An old, very thin woman with terribly thin legs was
undressed by others who were already naked, while two people
held her up. The woman appeared to be paralyzed. The naked
people carried the woman around the mound. I left with
Moennikes and drove in my car back to Dubno.
…»On the morning of the next day, when I again visited the
site, I saw about 30 naked people lying near the pit-about 30
to 50 meters away from it. Some of them were still alive; they
looked straight in front of them with a fixed stare and seemed
to notice neither the chilliness of the morning nor the workers
of my firm who stood around. A girl of about 20 spoke to me
and asked me to give her clothes, and help her escape. At that
moment we heard a fast car approach and I noticed that it was
an SS detail. I moved away to my site. Ten minutes later we
heard shots from the vicinity of the pit. The Jews still alive
had been ordered to throw the corpses into the pit; then they
had themselves to lie down in this to be shot in the neck.»
(2992-PS, Pros. Ex. 33.)
forts.
…Sonderkommando la, which was under the command of the
defendant Sandberger, arrested all male Jews over 16 in its area
and with the exception of doctors and the Counsel of Elders, they
were all executed. The defendant Strauch commanded Einsatzkommando 2.
Six months after they began operations, they reported a total of
33,970 executions. The Commissioner General
of White Ruthenia had the following to say:
…»During detailed consultations with the SS Brigadier General
[SS Brigadefuehrer] Zenner and the extremely capable’
Chief of the SD, SS Lieutenant Colonel [SS Obersturmbannfuehrer]
Dr. jur. Strauch, we found that we had liquidated
approximately 55,000 Jews in White Ruthenia during the last
10 weeks. In the Minsk-land area the Jewry was completely
exterminated, without endangering the allocation of labor in
any way.»
By the middle of November 1941, Einsatzgruppe» B could report a
total of 45,467 [sic] executions. These executions
were broken down as follows:
Staff and Vorkommando Moscow.. . . . . .2,457
Sonderkommando 7a…………………..1,517
Sonderkommando 7b…………………..1,822
Einsatzkommando 8. . . . . . . . . . . 28,290
Einsatzkommando 9. . . . . . . . . . . 11,452
The defendant Blume was chief of Sonderkommando 7a in
Einsatzgruppe B. In one of his affidavits he says
…»I carried out one execution in the course of my duty.
I remember one occasion on which between 70 and 80 people
were executed in Vitebsk and on another occasion on which a
similar number were executed in Minsk on both occasions
a kind of trench was dug, the persons destined to die were
placed in front of it and shot with carbines.
About 10 people were shot simultaneously by an execution force of
30 to 40 men. There was no doctor present at the execution, but the
leader of the execution force who was responsible made sure
that the people were dead. Coups de grace were not necessary/’
(NO-4145, Pros. Ex. 10.)
Einsatzgruppe C did not fail to report the success of its work.
Under the significant heading, «Executive Activities», this group
reported in the first days of November
«As to purely executive matters, approximately 80,000 persons were
liquidated until now by the Kommandos of the Einsatzgruppe
«Several retaliatory measures were carried out as largescale actions.
The largest of these actions took place immediately after the
occupation of Kiev; it was carried out exclusively against Jews
with their entire families.
«The difficulties resulting from such a large-scale actionin
particular concerning the seizure-were overcome in Kiev
by requesting the Jewish population through wall-posters to
move.
Although only a participation of approximately 5-6,000
Jews had been expected at first, more than 30,000 Jews arrived
who, until the very moment of their execution, still believed
in their resettlement, thanks to an extremely clever organization.
«Even though approximately 75,000 Jews have been liquidated in
this manner; it is already at this time evident that
this cannot be a possible solution of the Jewish problem.
Although we succeeded, in particular in smaller towns and also
in villages, in accomplishing a complete liquidation of the
Jewish problem, again and again, it is however observed in
larger cities that after such an execution all Jews have indeed
disappeared. But when after a certain period of time a Kommando
returns again, the number of Jews still found in the
city always considerably surpasses the number of the executed
Jews.
forts.
In ordering these massacres Ohlendorf and his men were not
without scruples:
«It was,» he said, «my wish that these executions be carried
out in a manner and fashion which was military and suitably
humane under the circumstances. For this reason I personally
inspected a number of executions, for example, executions
which were carried out by Kommando llb under the direction
of Dr. Werner Braune, executions by Kommando 11a under
Sturmbannfuehrer Zapp in Nikolaev, and a smaller execution
by Kommando lOb under the leadership of Alois Persterer in
Ananev.
For technical reasons (for example, because of road
conditions) it was not possible to inspect all mass executions.
Insofar as I was prevented from inspections for personal reasons,
I ordered members of my staff to represent me at these.
I remember that Schubert inspected an execution which was
carried out by Kommando lIb under Braune’s direction in
December 1941 in Simferopol. The only people whom I gen.
erally assigned to inspections were, except for Schubert, Willy
Seibert and Hans Gabel.»
It was Otto Ohlendorf who described the modus operandi most succinctly:
«The Einsatz,» he calmly told the court, «would enter a village or town
and order the most prominent Jewish citizens to call together all
Jews for the purpose of ‘resettlement.’ They were requested to hand
over their valuables and shortly before execution to surrender their
outer clothing. They were transported to the place of executions,
usually an anti-tank ditch, in trucks.
… Then they were shot, kneeling or standing, by firing squads in a
military manner, and the corpses thrown into the ditch. I never
permitted the shooting of individuals, but ordered that several of
the men shoot at the same time to avoid direct responsibility.»
Minutes later, Ohlendorf was questioned about his specific assignment.
«The order,» he explained, «was that the Jewish population should be totally exterminated.»
Question: «Including the children?» Ohlendorf: «Yes.»
Utdrag fra en rapport av Einsatzgruppe A:
Draft
TOP SECRET
[Geheime Reichssache]
SPECIAL PURPOSE GROUP «A»
[Einsatzgruppe A]
Up to October 1941 approximately 30,000 Jews had been executed by these Sonderkommandos. The remaining Jews who were still indispensable from the economic point of view were collected in Ghettos, which were established in Riga, Duenaburg and Libau.
As a result of punishments instituted for not wearing the Jewish star, black market, thieving, fraud, but also to prevent the danger of epidemics in the Ghettos, further executions were subsequently carried out. In this way 11,034 Jews were executed in Duenaburg on 9.11.41, and, as the result of an action ordered and carried out by high authorities and Police chiefs, 27,800 were executed in Riga at the beginning of December 1941, and, in the middle of December 1941, 2,350 were executed in Libau. At the moment there are in the Ghettos (other than Jews from the Reich) Latvian Jews in
In this way 11,034 Jews were executed in Duenaburg on 9.11.41, and, as the result of an action ordered and carried out by high authorities and Police chiefs, 27,800 were executed in Riga at the beginning of December 1941, and, in the middle of December 1941, 2,350 were executed in Libau.
Et av de viktigste dokumentene for opprettelsen av Auschwitz-myten var den såkalte Vrba-Wetzler rapporten, som ble produsert av to slovakiske jøder, Afred Wetzler (eller Weczler) og Rudolf Vrba (eller Rosenberg eller Rosenthal). Vrba-Wetzler rapporten var grunnlaget for den berømte rapporten fra World Refugee Board om Auschwitz og Birkenau, som ble publisert i Washington i november 1944. Det første man legger merke til ved Vrba-Wetzler rapporten, er detaljrikdommen og alle tallene. Vrba påsto at rapporten i sin helhet ble skrevet etter at han flyktet fra Auschwitz, og det er ubegripelig at noen kan skrive en så detaljert rapport bare etter hukommelsen. Men Vrba påsto at han hadde en meget god hukommelse, og dette ble godtatt.
Vrba-Wetzler rapporten:
http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/pdf/eng/English45.pdf
(forts)
Blant de mange løgnene i denne rapporten kan man nevne at Vrba påsto å ha vært vitne til at 1,765 millioner jøder ble gasset i Auschwitz opp til april 1944. Denne løgnen gjentok han i sin bok «Ich kann nicht vergeben», og også i rettsaken mot Ernst Zündel i 1985, hvor han sverget på at tallet 1 765 000 var riktig. Denne løgnen kunne kanskje passere fram til 1991, da det «offisielle» tallet på antall jøder som ble gasset i Auschwitz var 4 millioner, men er blitt umulig etter 1991 da dette tallet først ble redusert til 1,5 millioner og siden til 1,1 million. Blant andre løgner kan nevnes at Vrba påsto at 150 000 franske jøder ble gasset i Auschwitz, men vi vet nå at totalt 75 721 jøder (inkludert overlevende) ble deportert fra Frankrike. Det er også mange andre løgner i denne rapporten.
(forts)
Bekreftende og selvsikker i rettsaken mot Ernst Zündel så lenge han svarte på spørsmålene fra aktoratet, led Vrba et spektakulært sammenbrudd da han ble kryssforhørt av Ernst Zündels advokat, Doug Christie. For første gang ble et jødisk vitne til de påståtte gassingene i Auschwitz kryssforhørt om hendelsene Auschwitz. Vrba måtte innrømme at han hadde benyttet seg av «poetisk frihet» da han skildret gasskamrene. Den uventede hendelsen og noen andre (som at den ledende spesialisten i Holocaust, Raul Hilberg, ble avslørt som løgner i den samme rettsaken), gjorde at «Toronto-rettsaken» ble «rettssaken om Nürnberg-rettssaken.»
Vrba’s vitnemål i Toronto-rettsaken:
http://aaargh.vho.org/engl/vrba1.html
Espen:
Nok engang: Alt det du skriver er irrelevant i forhold til eksistensen av Holocaust og gasskamre.
Mens du er opptatt av kilder og historikere som er uenige om tall, og synes det er urettferdig at holocaustfornektere blir rettsforfulgt, så er jeg opptatt av faktiske beviser på Holocaust, som jeg har presentert solide kilder på.
At du konsekvent ikke forholder deg til dette, eller klarer å motbevise noe, men stadig unngår å gå i detaljer er klassisk holocaustfornektelse.
Min utfordring til deg og Frikar var finne deres beste argumenter på hvorfor dere mener Holocaust ikke kan ha skjedd, og argumentere solid for dette, men den utfordringen har dere ikke klart å ta. I stedet er det en lang rekke innlegg som unngår temaet fullstendig.
Etter krigens slutt ble det hevdet at drapet på 6 millioner jøder var «det best dokumenterte folkemord i historien», men på slutten av 1970-tallet, spesielt i Frankrike, begynte det å bli klart vitnene til folkemordet kanskje ikke var så mange som man hadde trodd. Under forberedelsene til en større rettssak som jødiske organisasjoner anla mot Robert Faurisson på begynnelsen av 1980-tallet, opplevde de vanskeligheter med å finne bevis og vitner som var villige til å møte i en rettsak, selv om man gikk så langt som å søke etter vitner både i Polen og i Israel.
Faurissons første rettssak fant sted i 1981, etterfulgt av anke i 1983. Ikke ett eneste vitne for påtalemyndighetene tok risikoen med å dukke opp i retten.
Rettens konklusjon var at det var vanskelig å dokumentere gasskamrene ved materielle bevis eller med vitner, og uttalte at historien om folkemordet på jødene hvilte på ekspertenes og historikernes dom.
(forts)
To uker etter rettsaken reagerte holocaust-tilhengeren Simone Veil (som selv var fange i Auschwitz under krigen) offentlig på denne rettslige avgjørelsen med en erklæring av ekstrem betydning. Hun innrømmet fravær av bevis, spor og til og med vitner til gasskamrene, men la til at dette fraværet lett ble forklart fordi, som hun sa:
«Alle vet at nazistene ødela disse gasskamrene og utryddet systematisk alle vitnene.»
Her er altså en fremtredende tilhenger av holocaust som innrømmet at det ikke finnes spor av at holocaust fant sted: Ingen fysiske bevis, ingen skriftlige ordrer, ingen vitner som er villige til å stå frem i retten, INGENTING! («Vitner» som står frem i media, hvor de ikke behøver å svare på kritiske spørsmål, er det selvfølgelig drøssevis av). Det eneste som finnes er tilståelser (som beviselig ble fremskaffet med grov tortur) og historiske vitnebeskrivelser (hvor vitnene beviselig lyver grovt). Og dette er det «best dokumenterte folkemord i historien»!
Noe som taler mot holocaust-historien, er at alle de ledende nazistene i Nürnberg-rettsaken etter krigen nektet for at de kjente til holocaust. Herman Gøring, som var nr 2 i Tyskland etter Hitler, nektet tvert for at han kjente til jødeutryddelsen. Man kan påstå at han løy, men argumentet mot er at Gøring visste veldig godt at han kom til å bli henrettet, og han hadde derfor ikke noe å tjene på å lyve.
Hans Frank var leder for den tyske regjeringen i Polen under krigen (Tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete) . I rettsaken mot Frank i Nürnberg den 18 april 1946 fortalte Frank om en samtale han hadde med Hitler 7. februar 1944: (sitat)
(forts)
«I nærvær av Bormann stilte jeg spørsmål til Hitler: «Mein Führer, ryktene om utryddelse av jødene vil ikke forsvinne. De blir hørt overalt. Ingen blir tillatt å komme noe sted. En gang besøkte jeg overraskende Auschwitz for å se leiren, men jeg fikk beskjed om at det var en epidemi i leiren, og bilen min ble stanset før jeg kom fram. Si meg, mein Führer, er det noe i ryktene? » Hitler svarte: «Du kan godt tenke deg at det er henrettelser på gang – av opprørere. Bortsett fra det vet jeg ikke om noe. Hvorfor snakker du ikke med Heinrich Himmler om det? » Og jeg sa: «Vel, Himmler holdt en tale til oss i Krakow og erklærte foran alle menneskene som jeg offisielt hadde innkalt til møtet om at disse ryktene om systematisk utryddelse av jødene var falske; jødene ble bare fraktet mot øst. Da sa Hitler: «Da må du tro det.»
(sitat slutt)
(forts)
Man hevder at Frank løy da han sa dette, men Frank visste godt at han kom til å bli henrettet uansett, og han hadde derfor ingen grunn til å lyve. Det samme gjelder de andre ledende nazistene, som alle visste at de kom til å bli henrettet, og derfor heller ikke hadde noe å tjene på å lyve.
Espen skrev:
«Herman Gøring, som var nr 2 i Tyskland etter Hitler, nektet tvert for at han kjente til jødeutryddelsen.»
At Göring hevdet at han ikke visste betyr verken noe fra eller til om eksistensen av Holocaust.
Og det kan simpelthen bety at han ikke visste om det som foregikk, eller at han ikke fortalte sannheten.
Men at Göring visste er hevet over enhver tvil. Som Hitlers nestkommanderende og personlig mest fortroelige er det utenkelig at Göring ikke hadde kjenskap til det som skjedde, noe også aktoratet i Nuremberg beviste. Og som øverste formelle ansvarlige for jødespolitikken, var det Göring som ga Reinhard Heydrich ordren om å organisere den praktiske gjennomføringen av Final Solution. Notatet til Heydrich, datert 31. juli 1941, overlevde krigen.
Under kryssforhør innrømmet Göring også i Nurebmerg at han kjente til «isolerte hendelser» om henrettelser av jøder, og viste dermed at han var klar over dette (men ikke gjorde noe for å hindre ugjerningene).
Göring var ikke tilstede under Wanssekonferansen senere, hvor planene for Final Solution ble satt ut i livet, men vitner plasserte Göring i flere andre møter hvor utryddelsen av jødene ble diskutert. Göring innrømmet også at han var ansvarlig for slaveøknonomien, dvs. at to millioner jøder og sovjetiske fanger ble utnyttet til tvangsarbeid, ofte med døden til følge («Death through labor» var en del av utryddelsespolitikken).
Göring var også ansvarlig for de mange dekretene som la brutale restriksjoner på jødene, som Nuremberglovene i 1935, samt opprettelsen av det hensynsløse Gestapo og mange av konsentrasjonsleirene. I Nurembergrettsakene forsøkte Göring å marginalisere sin rolle i brutalitetene, men hver gang la aktoratet frem beviser på Görings aktive deltagelse både i antisemittiske operasjoner og nazipolitikken mot jødene.
Videre deltok Göring, og var overhodet for, i uformingen av planene for germaniseringen av Sentral- og Østeuropa (Generalplan Ost) etter at nazistene hadde vunnet krigen. En del av planen var at den slaviske og jødiske befolkningen skulle fordrives og sultes ihjel («nutzlose Esser» eller unyttige munner) eller arbeides til døde. Det ble beregnet at over 30 millioner mennesker ville bli offer for militære operasjoner og utsulting. Planene for utsultingen (den såkalte «Grønne Mappe») ble konfiskert fra Göring og presentert i nurembergrettsakene som bevis på hans aktive roller.
Dette største planlagte folkemordet i historien skjedde ikke i det omfanget som var tenkt, selv om tyskernes fremrykning sommeren 1941 resulterte i 3 millioner døde sovjetiske krigsfanger og minst èn million sivile, som sultet ihjel. Men da den Røde Arme i desember 1941 gikk til motoffensiv og USA ble i krigen, var de militære forutsetningene for utsultingsprogrammet ikke lenger tilstede. I stedet beordret Hitler at jødene skulle utryddes innen de tyskokkuperte områdene så hurtig som mulig, da han fryktet at sovjeterne kunne avansere mot Berlin og dermed stoppe planene.
Så å hevde at Göring ikke visste, er å lukke øynene for historien.
Under er utdrag fra Görings kryssforhør i Nuremberg. Aktoratet la frem dokumenter på kommunikasjon mellom Hitler og Ungarns stastoverhode Miklós Horthy, hvor Hitler og utenriksminister von Ribbentrop bekreftet utryddelsen av jødene.
Videre ble det presentert utdrag fra en konferanse hvor Göring var tilstede og hvor SS-offiseren Bruno Lohse fortalte at «bare noen få jøder var i live». Göring forsøkte seg på semantikk og mente ordene hadde en annen betydning, men i lys av de overordnede bevisene ble han ikke trodd.
..»Now, Witness, you said before the Tribunal adjourned, that Hitler, in your opinion, did not know about – broadly — or was ignorant about, the question of concentration camps and the Jews.
I would like you to look at Document Number D-736. That is an account of a discussion between the Fuehrer and the Hungarian Regent Horthy on the l7th of April 1943, and if you would look at Page 4, you will see the passage just after «Nuremberg and Furth.»
[b]SIR DAVID MAXWELL-FYFE: Page 4 — Exhibit Number GB-283. You see, after the mention of Nuremberg and Furth, Hitler goes on: [/b]
…»The Jews did not even possess organizational value. In spite of the fears which he, the Fuehrer, had heard repeatedly in Germany, everything continued to go its normal way without the Jews. Where the Jews were left to themselves, as for instance in Poland, the most terrible misery and decay prevailed. They are just pure parasites. In Poland, this state of affairs had been fundamentally cleared up.
[b]If the Jews there did not want to work they were shot. If they could not work, they had to perish. They had to be treated like tuberculosis bacilli, with which a healthy body may become infected. This was not cruel — if one remembers that even innocent creatures of nature, such as hares and deer, have to be killed so that no harm is caused by them. [/b]
Why should the beasts who wanted to bring us Bolshevism be more preserved? Nations which do not rid themselves of Jews perish. One of the most famous examples is the downfall of that people who were once so proud, the Persians, who now lead a pitiful existence as Armenians.»
And would you look at Exhibit USSR-170, Document Number USSR-170, which is a conference which you had on the 6th of August 1942.
THE PRESIDENT: Before you pass from this document, is there not a passage higher up that is important? It is about 10 lines down, I think, in the middle of the line …
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: Your Honor is correct.
«To Admiral Horthy’s counterquestion as to what he should do with the Jews, now that they had been deprived of almost all possibility of earning their livelihood — he could not kill them off —
[b]the Reich Minister of Foreign Affairs [Joachim von Ribbentrop] declared that the Jews should be exterminated or taken to concentration camps. There was no other possibility.»[/b]
forts.
[Fullt transkript:
In April 1943, Hitler and Ribbentrop were pressing the Regent Horthy to take action against the Jews in Hungary. Horthy asked: «What should he do with the Jews now that he had deprived them of almost all possibilities of livelihood? He could not kill them off.
[b] The Reich Foreign Minister declared that the Jews must be either exterminated or taken to concentration camps. There was no other possibility» (Document Number D-736). [/b] ]
Goering: I do not know this document.
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: Now, this is a conference which you had with a number of people, and on Page 143, if you will turn to it, you get on to the question of butter. If you will look where it says: «Reich Marshal Goering: How much butter do you deliver? 30,000 tons?»
Do you see that?
Goering: Yes.
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: And then Lohse, who is in the conference, says, «Yes,» and you say, «Do you also deliver to Wehrmacht units?» and then Lohse says, «I can answer that too. There are only a few Jews left alive. Tens of thousands have been disposed of, but I can tell you that the civilian population gets, on your orders, 15 percent less than the Germans.»
I call your attention to the statement that «there are only a few Jews left alive, tens of thousands have been disposed of.» Do you still say, in the face of these two documents, that neither Hitler nor yourself knew that the Jews were being exterminated?
Goering: I beg that the remarks be rightly read. They are quite incorrectly reproduced. May I read the original text? «Lohse:» — thus not my remark, but the remark of Lohse [Göring feiltolker sitatet av Maxwell, som åpenbart tillegger sitatet Lohse, ikke Göring, men Göring bekrefter videre ordlyden:]
«I can also answer that. The Jews are left only in small numbers. Thousands have gone.» It does not say here that they were destroyed. From this remark you cannot conclude that they were killed. It could also mean that they had gone away — they were removed. There is nothing here …
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: About the preceding remark, I suggest that you make quite clear what you meant by «there, are only a few Jews left alive, whereas tens of thousands have been disposed of.»
Goering: They were «still living there.» That is how you should understand that.
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: You heard what I read to you about Hitler, what he said to Horthy and what Ribbentrop said, that the Jews must be exterminated or taken to concentration camps. Hitler said the Jews must either work or be shot. That was in April 1943. Do you still say that neither Hitler nor you knew of this policy to exterminate the Jews?
Goering: For the correctness of the document.
forts.
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: Will you please answer my question. Do you still say neither Hitler nor you knew of the policy to exterminate the Jews?
Goering: As far as Hitler is concerned, I have said I do not think so. As far as I am concerned, I have said that I did not know, even approximately, to what extent these things were taking place.
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: You did not know to what degree, but you knew there was a policy that aimed at the extermination of the Jews?
Goering: No, a policy of emigration, not liquidation of the Jews. I knew only that there had been isolated cases of such perpetrations.
SIR DAVID MAXWELL-FYFE: Thank you.
Aktoratet viste altså at Göring ikke bare bekreftet at han hadde kjennskap til henrettelser av jøder, men også at han ikke kjente til rekkevidden av dette, som implisitt viste at han [s]visste[/s] mer enn han innrømmet. Aktoratet hadde plukket fra hverandre Görings forklaringer og, kombinert med det øvrige bevismaterialet, ble han ikke trodd.
Espen skrev:
«I rettsaken mot Frank i Nürnberg den 18 april 1946 fortalte Frank om en samtale han hadde med Hitler 7. februar 1944:»
Av de mange ting du utelater fra Nuremberg er følgende uttalelse, hvor Hans Frank innrømmer skyld:
FRANK: I say «yes;» and the reason why I say «yes» is because, having lived through the 5 months of this trial, and particularly after having heard the testimony of, the witness Hoess, my conscience does not allow me to throw the responsibility solely on these minor people.
I myself have never installed an extermination camp for Jews, or promoted the existence of such camps; but if Adolf Hitler personally has laid that dreadful responsibility on his people, then it is mine too, for we have fought against Jewry for years; and we have indulged in the most horrible utterances?
my own diary bears witness against me. Therefore, it is no more than my duty to answer your question in this connection with «yes.»
A thousand years will pass and still this guilt of Germany will not have been erased.
Videre er utdrag fra dagboken til Hans Frank, av et kabinettmøte den 16. desember 1941. Frank overså etableringen av dødsleirene Belzec, Treblinka, Majdanek and Sobibor. I Nuremberg forsøkte Frank å legge alt ansvaret på Himmler, noe retten beviste ikke var riktig.
…»As far as the Jews are concerned, I want to tell you quite frankly that they must be done away with in one way or another…. Gentlemen, I must ask you to rid yourselves of all feeling of pity. We must annihilate the Jews wherever we find them and whenever it is possible in order to maintain the structure of the Reich as a whole…. We cannot shoot or poison these 3,500,000 Jews, but we shall nevertheless be able to take measures which will lead to their annihilation in some way» (Document Number 2233-D-PS).
forts.
Utdrag fra flere taler av Frank i 1941, som har omtrent samme ordlyd:
…»This war would be only a partial success if the whole lot of Jewry survived it, while we shed our best blood to save Europe. My attitude toward the Jews will therefore be based solely on the expectation that they must disappear. They must be done away with. Gentlemen, I must ask you to rid yourself of all feeling of pity. We must annihilate the Jews wherever we find them and wherever it is possible.»
…»Let me tell you quite frankly: in one way or another we will have to finish with the Jews. The führer once expressed it as follows: should Jewry once again succeed in inciting a world war, the bloodletting could not be limited to the peoples they drove to war but the Jews themselves would be done for in Europe.
If the Jewish tribe survives the war in Europe while we sacrifice our blood for the preservation of Europe, this war will be but a partial success. Basically, I must presume, therefore, that the Jews will disappear. To that end I have started negotiations to expel them to the east. In any case, there will be a great Jewish migration.
…»But what is to become of the Jews? Do you think that they will be settled in villages in the conquered eastern territories? In Berlin we have been told not to complicate matters: since neither these territories, nor our own, have any use for them, we should liquidate them ourselves!
Gentlemen, I must ask you to remain unmoved by pleas for pity. We must annihilate the Jews wherever we encounter them and wherever possible, in order to maintain the overall mastery of the Reich here… For us the Jews are also exceptionally damaging because they are being such gluttons.
…There are an estimated 2.5 million Jews in the General Government, perhaps. 3.5 million. These 3.5 million Jews, we cannot shoot them, nor can we poison them. Even so, we can take steps which in some way or other will pave the way for their destruction, notably in connection with the grand measures to be discussed in the Reich. The General Government must become just as judenfrei (free of Jews) as the Reich!»
Hans Frank var altså fullt klar over skjebnen til jødene.
Wannsee-protokollen.
Wannsee-protokollen blir fortsatt betegnet som det viktigste dokumentbeviset for Holocaust i historiebøker og massemedier. Men det er mange mangler ved protokollen. Rent formelt mangler Wannsee-protokollen alle kjennetegn på en protokoll: begynnelsen og slutten av konferansen, referanser til inviterte men ikke fremmøtte personer, navnene på disse er ikke kjent. Brevhode, dato, distributør, sted, signatur fra lederen av konferansen og stempel mangler også på denne protokollen. Kort sagt mangler alle egenskaper som er påbudt i et offisielt dokument.
Et annet problem er språkstilen, som er er preget av stilistiske og atypiske uttrykk som antyder at forfatteren var tungt påvirket av det engelske språket.
Detaljert kritikk av Wannsee-protokollen her:
http://vho.org/GB/Books/dth/fndwannsee.html
(forts)
Noe som er vanskelig å bortforklare er at det finnes TO ”originalversjoner” av ”originalversjon” nr 16 av Wannsee-protokollen. Det første eksemplaret ble «oppdaget» av Robert Kempner, en tysk jøde som emigrerte til USA på 1930-tallet, og som kom tilbake til Tyskland i 1945 som aktor i Nürnberg-rettsakene. Han ga ingen nærmere opplysninger om hvordan hans eksemplar av Wannsee-protokollen ble «oppdaget». Til tross for den uklare opprinnelsen til Wannsee-protokollen som ble «oppdaget» av Kempner, ble den godkjent som bevis i Nürnberg-rettsakene og fikk aktnummer G-2568.
I det første «original»-eksemplaret av ”original”-eksemplar nr 16 av 30 var «SS» skrevet med vanlige latinske bokstaver. Åpenbart hadde ikke forfatteren av dette dokumentet en skrivemaskin med de typiske runetegnene for SS tilgjengelig, til tross for at alle avdelinger i SS hadde slike skrivemaskiner i 1942.
(forts)
Produsentene av denne litt uheldige versjonen av Wannsee-protokollen forsto antagelig sin tabbe, for senere dukket det opp en annen versjon (også som «original»-eksemplar nr 16 av 30) hvor «SS» var skrevet med runetegn. Siden det ikke har lykkes å få den første versjonen av Wannsee-protokollen til å forsvinne fra allerede publiserte verker (f eks er en faksimile av den første protokollen gjengitt i Robert Kempners bok «Eichmann und Komplizen»), kan man konkludere med at Wannsee-protokollen ikke er annet enn en klønete forfalskning.
Begge ”original”-versjonene av ”original”-versjon nr 16 av Wannsee-protokollen er gjengitt i dette dokumentet:
https://ostmaerker.files.wordpress.com/2012/02/gutachten-zum-wannsee-protokoll.pdf
Majdanek: Ikke lenger en dødsleir.
Majdanek var den første leiren som ble frigjort av Sovjetunionen, i 1944. Der fant de Zyklon-B-dunker, ovner og dusjer, som sovjetiske propagandister brukte til å erklære at 1,3 millioner jøder systematisk ble drept i Majdanek. Bevisene som ble gitt av USSR var tyske dokumenter som de hevdet hadde kodede referanser til systematiske mordgassing. Mønsteret ligner bemerkelsesverdig på tilsvarende påstander om Auschwitz, også frigjort av sovjeterne. Flere leirvakter og befal ble siktet for krigsforbrytelser og gitt dødsstraff basert på fiktive påstander knyttet til Majdanek.
I løpet av de siste årene har antall døde blitt redusert drastisk fra 1,3 millioner ofre til 78.000 ifølge sjefshistorikeren ved leirmuseet i dag. Revisjonister mener at fangene døde stort sett av tyfus, dysenteri osv., og at antall døde er ca 40 000 eller halvparten av det offisielle tallet.
(forts)
En annen nyvinning er at USAs Holocaust Memorial Museum på deres side om nazistiske utryddelsesleire er blitt tvunget til å innrømme at Majdanek-leiren i Polen ikke var noen utryddelsesleir. USAs Holocaust Memorial Museum siterer «nyere forskning» som begrunnelse for å redusere antall utryddelsesleire fra seks til fem.
En seier for revisjonistene er at United States Holocaust Memorial Museum nå innrømmer at «gasskammeret» som fremvises for turistene i Auschwitz I (Stammlager) aldri ble brukt som gasskammer. United States Holocaust Memorial Museum skiller nå spesifikt bare ut Auschwitz II (Birkenau) som stedet hvor det foregikk gassinger.
Men dette har vært kjent lenge. David Cole fikk i 1992 Auschwitz-kurator Franciszek Piper til å innrømme for åpent kamera at dette gasskammeret ble bygget etter krigen for propagandaformål.
http://vho.org/GB/c/DC/gcgvcole.html
(forts)
Robert Jan van Pelt skriver i «Auschwiz: 1270 to the Present», London 1996, p 364:
(sitat)
«Da Auschwitz ble forvandlet til et museum etter krigen, ble de tatt en beslutning om å konsentrere hele kompleksets historie til en av komponentene. Komiteen mente at det var nødvendig med et krematorium på slutten av minneturen, og Krematorium I ble rekonstruert…….. Man bygde en skorstein, det ultimate symbolet på Birkenau; fire lukeåpninger i taket ble installert, som for å helle Zyklon B i gasskammeret under, og to av de tre ovnene ble gjenoppbygd ved hjelp av originale deler. Det er ingen skilt som forklarer disse rekonstruksjonene, de ble ikke merket på det tidspunktet, og guidene er tause om det når de tar besøkende gjennom denne bygningen som antas av turisten å være stedet der massemordet skjedde.»
(Sitat slutt)
(forts)
Det franske magasinet L’Express brakte i 19/01/1995 en reportasje om Auschwitz hvor man skrev at gasskammeret var «rekonstruert» og at «Tout y est faux” – alt der er galt. https://www.lexpress.fr/actualite/societe/la-memoire-du-mal_487340.html
Også den beryktede Deborah Lipstad skriver på sin hjemmeside at gasskammeret ikke er en falskt fordi det er ment for å lure besøkende, det er en «rekreasjon» ment å være «symbolsk»!
Og nå innrømmer United States Holocaust Memorial Museum det samme. Det går framover, selv om det ikke går så fort.
Espen, » Det går framover, selv om det ikke går så fort.»
Man kan lure (og ljuge) for alle en liten stund, noen hele tiden, – men ikke alle hele tiden.
Men denne løgnen og Pr. saken var nok en syretest på hva folk kan innbilles bare det er grusomt ( og usannsynlig) nok.
«Og nå innrømmer United States Holocaust Memorial Museum det samme.»
Faktum er at rekonstruksjone av fasilitetene (det ble gjort i flere leire) har vært vidende kjent siden 1945. At holocaustfornekterne forsøker å vri dette til en slags innrømmelse, er klassisk forvrenging av historien.
Kort tid etter krigens slutt ble eksistensen av gasskamre i konsentrasjonsleirer innenfor det gamle tyske rikets territorium (Altreich eller Tysklands grenser i 1937), det vil si f eks Buchenwald, Bergen-Belsen og spesielt Dachau, fremstilt som bevist på grunn av angivelige tilståelser og øyenvitnebeskrivelser.
Berner Tagwacht rapporterte i sin utgave av 24. august 1945 i stort format: «Hitler-Tyskland drepte totalt 26 millioner jøder, de fleste av dem i Dachau». Inntil 1960 ble leirene i det tidligere tyske riket ansett som de viktigste utryddelsesleirene. «Bevisene» for holocaust på 50-tallet foruten gasskamrene i Dachau var lampeskjermer av menneskehud, krympede hoder, såpe laget av jødefett, «Udyret fra Buchenwald»-Ilse Koch, og massakrene i Katyn-skogen (som tyskerne den gang fikk skylden for). Leirene i Polen, som Auschwitz, Treblinka og Sobibor, ble knapt nok nevnt på 50-tallet.
(forts)
Tesen om at jøder ble gasset i gasskammere innenfor det gamle tyske riket (Altreich), ble forkastet fra offisielt hold allerede i 1960, først av Martin Broszat, dengang ansatt ved og fra 1972 direktør for München Institutt for Samtidshistorie (Münchner Institut für Zeitgeschichte eller IfZ). I et brev til ukeavisen avisen Die Zeit fastslo Broszat: «Hverken i Dachau, eller i Bergen-Belsen eller i Buchenwald har jøder eller andre fanger blitt gasset. Gasskammeret i Dachau ble aldri helt ferdigstilt … Hundretusenvis av fanger som døde i Dachau eller andre konsentrasjonsleirer i det gamle tyske riket var ofre først og fremst for de katastrofale hygieniske tilstandene og mangler på forsyninger… » (Martin Broszat, Keine Vergasungen in Dachau, Die Zeit, Hamburg, 19. August 1960)
Med denne uttalelsen innrømmet Broszat at den i 15 år offisielt propaganderte historiske sannhet ikke var noe annet enn den ukritisk etterplaprete krigspropagandaen til seierherrene.
(forts)
Siden da er det kommet opp et skilt i «gasskammeret» i Dachau med følgende innskrift på flere språk:
«Gasskammer – kamuflert som dusjbad – var aldri i drift».
For å avverge for stor skade på den «folke-pedagogisk ønskelige historiske sannheten», ble leirene i Polen bygget opp propagandamessig kort tid etter denne graverende revisjonen av offisiell historieskrivning. Hertil tjente spesielt de medie-iscenesatte nazi-rettsakene, som f.eks. Eichmann-rettsaken i Jerusalem (1961) eller Auschwitz-rettsakene i Frankfurt am Main (1964-1965).
Til denne dag kan etablerte historikere ikke forklare hvorfor øyenvitner og tilståelser i forbindelse med den påståtte gassingen i Auschwitz, Treblinka eller Sobibor skulle være mer troverdige enn de forlengst tilbakeviste øyenvitnebeskrivelser og tilståelser i forbindelse med de påståtte gassingene i Buchenwald, Bergen-Belsen og spesielt Dachau.
Espen skrev:
«Med denne uttalelsen innrømmet Broszat at den i 15 år offisielt propaganderte historiske sannhet ikke var noe annet enn den ukritisk etterplaprete krigspropagandaen til seierherrene.»
Denne «innrømmelsen» er noe holocaustfornekterene har skapt selv. Det du glemmer å nevne er at Broszat, en av de mest fremtredene Holocaust-historikene i historien, i artikkelen i Die Zeit forsøkte å forklare forskjellen på en konsentrasjonsleir og de fem dødsleirene, men på ingen måte «innrømmet» at det ikke hadde eksistert dødsleire. Dette ble ofte sammenblandet i nyhetsmediene og Broszat ikke bare dementerte påstandene fra holocaustfornekterne men viste hvordan ordene hans ble tatt fullstendig ut av sammenheng.
Med andre ord: Broszat angrep pressens mangelfulle skildringer av historien, ikke eksistensen av Holocaust. dødsleirene eller gasskamrene.
https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-40351798.html
(Google oversatt)
…»Questions induced by this propaganda» have accumulated in the Munich Institute for Contemporary History in recent years to such an extent that as early as 1976, Institute Director Professor Martin Broszat saw an occasion to react to the inflammatory literature with a «correction» in the «Quarterly Issues for Contemporary History».
Broszat’s conclusion: right-wing propagandists use individual errors in post-war German contemporary history research more or less skillfully to create the impression «as if the source of all knowledge of the mass extermination of the Jews is completely insecure».
Among these discrepancies (which have long since been corrected by contemporary historians, but are still spread by some teachers), Broszat counts «misrepresentations about the gas chamber in Dachau, which has not been put into operation», «contradictions in the statements of Rudolf Höss the number of Jews exterminated in Auschwitz «,»
some actually incorrect or exaggerated statements (for example made at the Nuremberg trial) by former prisoners or witnesses «as well as» other inconsistencies in the press and literature about the extermination of the Jews, the concentration camps and the like anywhere and anytime had been announced «.
Forts.
…»Broszat believes that the «confusion» was caused by the fact that for decades there was hardly any distinction between the (except in Auschwitz) «clearly separated complexes» concentration camps «and» extermination «» in public discussion:
«Extermination of Jews in the institutional sense (implementation of the» Final Solution «program) by means of gassing plants», according to Broszat, «took place exclusively in the camps within the occupied Polish territories» (with considerably more than three million victims).
On the other hand, there were in the concentration camps in the Reich territory, where millions of Jews and non-Jews had to die in the event of shootings and human experiments, of exhaustion or epidemics, «generally crematoria (for the cremation of the prisoners who died en masse in the war or who were killed), but no gasification plants «.
Broszat continues:
Where this was the case in detail (Ravensbrück, Natzweiler, Mauthausen), they did not serve to exterminate the Jews in the sense of the «Final Solution» program. Rather, they were supposed to make the «work» of the killing squads, which had previously been carried out through shootings, phenol injections, etc., mentally easier.
Immediately after the end of the war, the confusion between concentration camps and extermination camps was partly due to the fact that in individual concentration camps, for example in Bergen-Belsen, during the liberation by British troops, thousands of bodies of Jewish prisoners were found, so that the impression could arise it was one of the notorious extermination camps.
In fact, many of the Jews who perished in Bergen-Belsen in the last few weeks before the end of the war, as well as in the Dachau satellite camps, came from the rapidly improvised relocations and evacuations of Jewish workers from still existing ghettos, labor camps and concentration camps in the east.»
Man trenger verken gasskamre, dødsleire eller dødskvadronene ved østfronten for å bevise hvordan nazistene brutalt og systematisk utryddet jøder.
I april/mai 1943 kommanderte General Jürgen Stroop utrenskingen og henrettelsene av over 56,000 jøder i Warsawagettoen som en følge av Warszawaoppstanden. 2000 soldater bevæpnet med flammekastere, artilleri og stridsvogner gikk inn i gettoen og startet massakrene.
Stroop sendte daglige statusrapporter til Himmler og guvernør Hans Frank, og skrøt av effektiviteten til sine soldater som hadde hatt liten tid til å forberede operasjonen. I grufulle detaljer beskrev Stroop hvordan jødene – familier, kvinner og barn – ble offer for Stroops påsatte branner og drevet ut av sine gjemmesteder, for å bli skutt eller sendt til dødsleirene.
Forutfor dette hadde gettoen blitt tømt for over 300,000 jøder, som hovedsaklig ble send til dødsleiren Treblinka. 80,000 hadde sultet i hjel blant annet fordi nazistene tvang befolkningen til å leve på en skål med suppe om dagen.
Utdrag fra Stroops 75-siders rapport, med tittelen «The Jewish Quarter of Warsaw is No More!» (Es gibt keinen jüdischen Wohnbezirk in Warschau mehr!), ble lagt frem under Nurembergrettsakene:
[b]»Only through the continuous and untiring work of all involved did we succeed in catching a total of 56,065 Jews whose extermination can be proved. [/b]
[14,000 ble henrettet på stedet, 6000 ble tatt av flammene og bombingene og 36,000 ble deportert til dødsleirene]
…»The resistance put up by the Jews and bandits could be broken only by relentlessly using all our forces and energy by day and night. On 23 April 1943 the Reichsfuehrer SS issued through the Higher SS and Police Fuehrer East at Cracow his order to complete the combing out of the Warsaw Ghetto with the greatest severity and relentless tenacity.
I therefore decided to destroy the entire Jewish residential area by setting every block on fire, including the blocks of residential buildings near the armament works.
One concern after the other was systematically evacuated and subsequently destroyed by fire. The Jews then emerged from their hiding places and dugouts in almost every case. Not infrequently, the Jews stayed in the burning buildings until, because of the heat and the fear of being burned alive, they preferred to jump down from the upper stories after having thrown mattresses and other upholstered articles into the street from the burning buildings.
With their bones broken, they still tried to crawl across the street into blocks of buildings which had not yet been set on fire or were only partially in flames.»
Forts. fra Stroops rapport til Himmler:
…»Often the Jews changed their hiding places during the night, by moving into the ruins of burnt out buildings, taking refuge there until they were found by our patrols. Their stay in the sewers also ceased to be pleasant after the first week. Frequently from the street, we could hear loud voices coming through the sewer shafts. When the men of the Waffen SS, the Police or the Wehrmacht Engineers courageously climbed down from the shafts to bring out the Jews and not infrequently they then stumbled over Jews already dead, or were shot at.
It was always necessary to use smoke candles to drive out the Jews. Thus one day we opened 183 sewer entrance holes, and at a fixed time lowered smoke candles into them, with the result that the bandits fled from what they believed to be gas in the center of the former Ghetto, where they could then be pulled out of the sewer holes there.
A great number of Jews who could not be counted were exterminated by blowing up sewers and dugouts.
«The longer the resistance lasted the tougher the men of the Waffen SS, Police, and Wehrmacht became. They fulfilled their duty indefatigably in faithful comradeship, and stood together as models and examples of soldiers. Their duty hours often lasted from early morning until late at night.
At night search patrols with rags wound round their feet remained at the heels of the Jews and gave them no respite. Not infrequently they caught and killed Jews who used the night hours for supplementing their stores from abandoned dugouts and for contacting neighboring groups or exchanging news with them.
«Considering that the greater part of the men of the Waffen SS had only been trained for three to four weeks before being assigned to this action, high credit should be given to the pluck, courage and devotion to duty which they showed. It must be stated that the Wehrmacht Engineers, too, executed the blowing up of dugouts, sewers and concrete buildings with indefatigability and great devotion to duty. Officers and men of the police, a large part of whom had already been at the front, again excelled by their dashing spirit.
«Only through the continuous and untiring work of all involved did we succeed in catching a total of 56,065 Jews whose extermination can be proved. To this should be added the number of Jews who lost their lives in explosions or fires, but whose number could not be ascertained.»
forts.
Utdrag fra noen av de daglige rapportene fra Stroop til Himmler og Frank:
«Our setting the block on fire achieved the result in the course of the night that those Jews whom we had not been able to find despite all our search operations left their hideouts under the roofs, in the cellars, and elsewhere, and appeared on the outside of the buildings, trying to escape the flames. Masses of them — entire families — were already aflame and jumped from the windows or endeavored to let themselves down by means of sheets tied together or the like. Steps had been taken so that these Jews as well as the remaining ones were liquidated at once.»
*******
«When the blocks of buildings mentioned above were destroyed, 120 Jews were caught and numerous Jews were destroyed when they jumped from the attics to the inner courtyards, trying to escape the flames. Many more Jews perished in the flames or were destroyed when the dugouts a sewer entrances were blown up.’
*******
«Not until the blocks of buildings were well aflame and were out to collapse did a further considerable number of Jews merge forced to do so by the flames and the smoke. Time and again the Jews try to escape even through burning buildings. Innumerable Jews whom we saw on the roofs during the conflagration perished in the flames. Others emerged from the upper stories in the last possible moment and were only able to escape death from the flames by jumping down. Today we caught a total of 2,283 Jews, of whom 204 were shot, and innumerable Jews were destroyed in dugouts and in the flames.»
*******
«The Jews testify that they emerge at night to get fresh air, since it is unbearable to stay permanently within the dugout owing to the long duration of the operation.
On the average the raiding parties shoot 30 to 50 Jews each night.
From the statements it was to be inferred that a considerable number of Jews are still underground in the Ghetto. Today we blew up a concrete building which we had not been able to destroy by fire. In this operation we learned that the blowing up of a building is a very lengthy process and takes an enormous amount of explosives. The best and only method for destroying the Jews therefore remains the setting of fires.»
*******
«Some depositions speak of three to four thousand Jews who still remain in underground holes, sewers, and dugouts. The undersigned is resolved not to terminate the large-scale operation until the last Jew has been destroyed.»
Elie Wiesel, som hevdet å ha overlevd flere «utryddelsesleire» på en mirakuløs måte, har blitt regnet som et av de viktigste vitnene til Holocaust. I den franske utgaven av hans bok «Natten» (La Nuit), som omhandlet hans tid i Auschwitz, finnes det ingen henvisninger til gassing eller gasskammer, heller ikke i den engelske eller norske utgaven, men i den tyske utgaven er ordet «gasskammer» brukt 16 ganger, fordi her er ordet «krematorium» oversatt med «gasskammer». Derimot beskriver Wiesel i boken hvordan fangene i Auschwitz og Buchenwald ble kastet i «forbrenningsgroper med gigantiske flammer «, hvor ofrene noen ganger «i timesvis hadde slåss med flammene». (Det har forøvrig vært reist tvil om Wiesel i det hele tatt noen gang var i Auschwitz. Alle Auschwitz-fanger fikk tatovert sitt fangenummer på armen, og Wiesel fremviste aldri sin tatovering, på tross av utallige oppfordringer.)
(forts)
Mot slutten av boken (La Nuit) forteller Wiesel hvordan han og hans far besluttet seg for å gå med de tyske vokterne mot Tyskland, sammen med titusenvis av andre fanger, i stedet for å vente på de sovjetiske befriere. Elie Wiesel har aldri fortalt om grunnen til denne fantastiske beslutningen, bortsett fra å erklære dette som et «ubegripelig og uforståelig religiøst mysterium».
For et gebyr på $ 25.000 pr. foredrag, har Elie Wiesel siden jevnlig prøvd å forklare dette mysteriet. Men saklighet og objektivitet kan man neppe forvente fra noen som kommer med følgende hatefulle utsagn:
«Hver jøde skulle reservere et rom for hat i sitt hjerte. For et sundt, kraftig hat mot alt som er tysk og som lever videre i det tyske folk».
(forts)
Dette hatefulle språket var ingen hindring for at for mer enn 80 medlemmer av den tyske forbundsdagen foreslo Wiesel til Nobels fredspris med begrunnelsen at «Wiesel er en stor oppmuntring for alle som aktivt engasjerer seg for en forsoning». Som kjent mottok Wiesel Nobelprisen i 1986, men mere forsonlige toner fikk man aldri høre fra ham.
Elie Wiesel er forøvrig en dokumentert løgner, også på områder som ikke har noe med holocaust å gjøre. Blant hans mange løgner kan nevnes at han påsto han at han allerede som 16-åring leste Kants «Kritik der reinen Vernunft» på yiddish. Men saken er at Kants «Kritik der reinen Vernunft» aldri ble oversatt til yiddish.
Spørsmålet om hvor mange mennesker som faktisk ble offer for Holocaust, gjelder som tabu og blir vanligvis avvist som «antisemittiske». Ikke sjelden blir det i en moralsk forargelse stilt følgende spørsmål: «Hvis de seks millioner jødene ikke ble gasset, hvor er de da?» Med dette argumentet blir tallet 6 millioner konstatert som en uforanderlig konstant.
Hyppig brukte statistiske data om jødiske befolkningsantall i enkelte land er misvisende, fordi det var under krigen betydelige migrasjonsbevegelser. I tillegg har grensene i Europa endret seg betydelig siden krigens slutt, noe som ytterligere kompliserer tellingen av ulike befolkningsgrupper i de enkelte land.
En sammenligningen av den jødiske verdensbefolkningen før og etter andre verdenskrig er derfor den eneste objektive måten å anslå det sannsynlige antall Holocaust-ofre.
(forts)
Følgende liste over den jødiske verdensbefolkningen stammer fra overveiende jødiske kilder, som f eks American Jewish Committee.
Jødisk befolkning over hele verden før den andre verdenskrig:
The National Council of Churches, USA 1930:…15,3 millioner.
Jewish Encyclopedia, USA 1933:……………………15,6 millioner.
World Almanach 1939:…………………………………..15,6 millioner.
Jødisk befolkning over hele verden etter den andre verdenskrig:
World Almanach 1945:………………………………… 15,19 millioner.
World Almanach 1947:…………………………..…… 15,75 millioner.
Anslag fra ulike jødiske organisasjoner 1947:… 15,6 – 18,7 millioner.
Den jødiske verdensbefolkning forblev dermed omtrent konstant mellom 1930 og 1947. Antall Holocaust ofre kan derfor ikke vært større enn den naturlige befolkningsveksten i denne perioden
Espen skrev:
«World Almanach 1939:…………………………………..15,6 millioner.
Jødisk befolkning over hele verden etter den andre verdenskrig:
World Almanach 1945:………………………………… 15,19 millioner.
World Almanach 1947:…………………………..…… 15,75 millioner.»
Igjen ignorer holocaustfornekterne fakta som har vært kjent i mange tiår. Tallene fra World Almanac stammer fra 1938 og ble ikke oppdatert før i 1948. I krigsårene ble ikke antallet på jødebefolkningen revidert. Nye tall fra 1949 bekreftet utviklingen:
«…Only in 1949 are postwar estimates employed, the figures given are for estimates made in 1948. A year or two lag seems to be common for various other population estimates given by the World Almanac.
«…The difference between the 1938 and 1948 figures is thus 4,481,491.»
«…In 1949, however, the World Almanac gives a revised 1939 population of 16,643,120 giving a difference of between 1938 and 1947 of 5,376,520.»
http://www.nizkor.com/features/techniques-of-denial/worldalmanac.html
Det statistiske Holocaust mellom 1948 og 1955:
World Almanach, Utgave fra årene 1948 – 1955
————————-1948————-1955
Nordamerika …..4.971.261.. ….5.222.000
Sydamerika ..…… 226.958……… 638.030
Europa…………. 9.372.666… ….3.424.150
Asia……..…………. 572.930…….1.609.520
Afrika………………. 542.869……… 675.500
Oseania……………… 26.954.………. 58.250
Verden: ………. 15.753.638…..11.627.450
Tallene for den jødiske befolkningen i Europa er spesielt oppsiktsvekkende: først i 1955 forsvant på uforklarlig måte rundt seks millioner europeiske jøder fra statistikken i tallrike publikasjoner og oppslagsverk. Hvis man tror på disse tallene fra Word Almanac, som forøvrig ble levert av den amerikanske jødiske komiteen ( American Jewish Committee), er Holocaust hovedsakelig et statistisk fenomen som fant sted mellom 1948 og 1955.
Stort fransk magasin erkjente at Auschwitz «gasskammer» er et bedrageri.
I utgaven 26. januar 1995 kom en artikkel med tittelen «La mémoire du mal» i det anerkjente franske magasinet L’Express. Dette er en lang artikkel av journalisten og historikeren Eric Conan som er en dedikert antirevisjonist. L’Express er et liberalt ukentlig nyhetsmagasin med stort opplag, lignende Time eller Newsweek. I denne artikkelen i L’Express innrømmes det at «alt er usant» når det gjelder Auschwitz «gasskammer», det samme «gasskammeret» som fremvises for hundretusenvis av turister årlig.
https://www.lexpress.fr/actualite/societe/la-memoire-du-mal_487340.html
(forts)
Robert Faurisson demonstrerte allerede i 1976 usannheten i hele Auschwitz-gasskammer-historien ved å finne Auschwitz-museets originale tegninger. Disse viser at det påståtte «gasskammeret» mellom 7. oktober 1941 og 31. august 1943 var en likkjeller med en enkel inngang hvor lik som skulle kremeres, ble lagret.
Hvis museets ansvarlige skulle gjenoppbygge «gasskammer»-rommet slik det var under krigen, vil de måtte fylle igjen døråpningen mot sør-øst. Etter å ha gjort det, vil de imidlertid ikke lenger kunne forklare hvordan de påståtte ofrene kom inn i «gasskammeret», med mindre de da skulle påstå at ofrene kom inn i «gasskammeret» gjennom døren til krematoriet. Det er veldig lite trolig at de ansvarlige ved Auschwitz-museet skulle våge å påstå dette.
I 1994 la Robert Faurisson fra argumentet: «Ingen hull, ingen Holocaust». Begrunnelsen for det var som følger:
1. Auschwitz er i sentrum av ”Holocaust”;
2. De store krematoriene i Auschwitz-Birkenau, eller Auschwitz-II, er i sentrum av det enorme Auschwitz-komplekset;
3. I hjertet av disse krematoriene var det angivelig ett eller flere drapsgasskamre;
4. På et enkelt av disse krematoriene (krematorium nr. 2), er det i dag mulig å undersøke rommet som sies å ha vært et gasskammer;
5. Vi blir fortalt at for å drepe de jødiske fangene som var låst inne i gasskammeret, helte en SS-mann Zyklon B-pellets gjennom fire hull i taket;
6. Man kan imidlertid se med sine egne øyne at det aldri har eksistert slike hull i taket;
7. Derfor kan heller ikke gassing av fanger ha skjedd i krematorium nr 2.
Espen skrev:
«Man kan imidlertid se med sine egne øyne at det aldri har eksistert slike hull i taket;
Derfor kan heller ikke gassing av fanger ha skjedd i krematorium nr 2.»
Du har åpenbart ikke lest mitt tilsvar den 12. august kl. 23:21 over hvor jeg presenterte fotobevis, bla. luftfoto av Luftwaffe og amerikanske rekognoseringsfly, nærfoto av Crema II, 28 vitneforklaringer som beskriver hullene i taket og en grundig rettsvitenskapelig undersøkelse i 2000 som identifiserte restene av disse hullene i ruinene av både i Crema I og II.
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/oup-3-final.jpg
http://i3.photobucket.com/albums/y94/Rodoh_Hans/Aerial_K23_la.png
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/holes-report/holes-figure1.shtml
Mange har påpekt at det aldri fantes noe gasskammer i Auschwitz-I, og en av de første var den jødiske historikeren Olga Wormser-Migot. I sin doktorgradsavhandling fra 1968 om “Le Système concentrationnaire nazi, 1933-1945” (Paris, Presses universitaires de France), ga hun en redegjørelse for det hun kalte «problemet med gasskamrene» (s. 541-544). Hun ga uttrykk for sin skepsis til verdien av noen kjente vitneutsagn om eksistensen av gasskamre i leirer som Mauthausen eller Ravensbrück. Angående Auschwitz-I var hun kategorisk: den leiren der som fremdeles i dag besøkes av hundretusenvis av turister årlig, var i virkeligheten «uten noe gasskammer» (s. 157).
(forts)
Det finnes ingen fysiske beviser for at Auschwitz-I noen gang ble brukt som gasskammer, det eneste som finnes er vitnesutsagn.La oss merke oss det spesielle tilfellet med Auschwitz-I: det var altså for over 50 år siden at en jødisk historiker hadde mot til å skrive at Auschwitz-I leiren var «uten noe gasskammer»; men fremdeles i dag besøker mengder av turister et rom som myndighetene tør å presentere, feilaktig, som et «gasskammer». Her ser vi holocaust-svindelen i praksis.
Espen skrev:
«Det finnes ingen fysiske beviser for at Auschwitz-I noen gang ble brukt som gasskammer,»
En tankefeil eller såkalt «falsk dikotomi»: «Absence of evidence is not evidence of absence». Ergo, fravær av bevis er ikke et bevis på fravær.
Utsagnet ignorerer det faktum at mengder vitner, nazi-dokumenter og fysiske beviser støtter operasjonen av gasskamrene både i Auschwitz og de andre dødsleirene.
Mange antirevisjonister har innrømmet at det ikke finnes noen fysiske beviser for at nazistenes gasskammer noen gang har eksistert. I 1996 endte den venstreorienterte franske historikeren Jacques Baynac, en hard antirevisjonist siden 1978, opp med å innrømme, etter en omhyggelig vurdering, at det ikke var bevis for at nazistenes gasskammere eksisterte. Man kunne ikke unnlate å merke seg, skrev Baynac, «fraværet av dokumenter, spor eller andre materielle bevis» (Le Nouveau Quotidien de Lausanne [Sveits], 2. september 1996, s. 16, og 3. september 1996, s. 14 ). Men han sa at han fortsatte å tro på eksistensen av de magiske gasskamrene, selv om det ikke fantes noen materielle bevis.
Reinhardt-leirene.
De tre leirene Bełżec, Sobibór og Treblinka kalles ofte for Reinhardt-leirene. Ifølge Wikipedia ble hele to millioner jøder drept med gassing i disse leirene, og deretter kremert. Jeg vil raskt nevne de to viktigste argumentene mot dette:
1) Det påstås at jødene ble drept med diesel-eksos, men diesel-eksos er ikke dødelig. Dersom tyskerne virkelig hadde forsøkt å gasse jødene med diesel-eksos, ville de umidddelbart ha oppdaget at dette var virkningsløst.
(forts)
2) Det fantes ikke krematorier i Reinhard-leirene, så det påstås at jødene ble kremert ute i det fri med ved som brennstoff. Men erfaringer fra f eks India viser at det trenges ca 150 kg ved og ca 10 timer å kremere en person med ved ute i det fri. Hvis man mulitpliserer opp dette med 2 millioner mennesker, så ser man umiddelbart at tyskerne ikke hadde ved nok eller tid nok til å gjennomføre en slik operasjon.
https://ia601601.us.archive.org/7/items/TheSixMillion-FactOrFiction/The%20Six%20Million%20%E2%80%93%20Fact%20or%20Fiction.pdf
Espen skrev:
«Det påstås at jødene ble drept med diesel-eksos, men diesel-eksos er ikke dødelig. Dersom tyskerne virkelig hadde forsøkt å gasse jødene med diesel-eksos, ville de umidddelbart ha oppdaget at dette var virkningsløst.»
For det første demonstrerer du igjen at du ikke leser mine innlegg. Den 9. aug. 23:45 viser jeg til en rekke rettsmedisinske kilder (som ikke har noe med Holocaust å gjøre), som beskriver hvordan dieseleksos er fullt dødelig under de rette omstendighetene.
For det annet er det dokumentert at også bensinmotorer ble benyttet ved flere av leirene, noe du blant annet hadde sett om du leste mitt innlegg den 10. aug. kl22:25:
«Testimony of SS Scharführer Erich Fuchs, in the Sobibor-Bolender trial, Dusseldorf.
….We unloaded the motor. It was a heavy Russian benzine engine [Espen: altså ikke diesel], at least 200 horsepower. We installed the engine on a concrete foundation and set up the connection between the exhaust and the tube.»
For det tredje har du et av siste dagers hovedoppslag i nyhetene for fullt demonstrert de livstruende farene som følge av dieseleksos:
«Pressevakt ved Oslo universitetssykehus, Anders Bayer, sier til VG at fem stykker er behandlet i trykktank og følges opp for noe mer alvorlig skade.
– Å ha et dieselaggregat gående i en grotte med kun en bitteliten dør ut, er ut fra det jeg er blitt fortalt, henimot kollektivt selvmord, sier Bayer.»
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OpL26w/politiet-ble-varslet-om-grottefest-fulgte-ikke-opp
Med all respekt, her bør du lese deg opp på fakta i stedet for å ukritisk gjengi tøys fra holocaustfornektere.
B.B.
Tyskland var en av de fremste innen kjemisk industri. Hvorfor skulle de bruke et lusemiddel/Zyklon B, eller ikke-effektive diesel og/eller bensingass for å drepe mennesker i så store mengder?
(Zyklon B ble også brukt mot lus også i interneringsleire i Norge.)
Og hvorfor klippe hår av og minimere Tyfus hvis det var dødsleire?
Hele «gassingen av jøder» er tullball som ikke henger på greip. Kampanje-konstruert så grusomt at folk slutter å tenke.
Det som er mer interessant er hvorfor det er kjørt en pr-kampanje i 80 år i det meste av media for å demonisere Nasjonal- sosialismen, som bygget velstand i Tyskland som aldri før i historen i noe land.
Antagelig har det noe med pengesystemet/rentene, og handel og kontroll som ble truet, å gjøre.
Frikar skrev:
«Hvorfor skulle de bruke et lusemiddel/Zyklon B, eller ikke-effektive diesel og/eller bensingass for å drepe mennesker i så store mengder?»
En merkverdig uttalelse. Du gjetter altså på at cyanid og karbonmonoksid ikke er dødelig, selv om allverdens fakta viser det motsatte.
«Du gjetter altså på at cyanid og karbonmonoksid ikke er dødelig,..»
Neida, Bolsøy. Men at de effektive tyskerne som var fremst innen kjemisk industri ville bruke noe slikt til ta livet av mennesker i stor skala henger ikke på greip. «Holocaust/brennoffer» er Hiroshima , Nagashaki, Berlin og Dresden.
Tullete konstruerte skrekkhistorier og gamle jødiske myter ble nok hentet fram for å skjule disse forbrytelsene til de egentlige forbryterene.
Propagandaapparatet/pr-byråer har arbeidet i 75 år, betalt med «Holocaust»- erstatninger, for innbille folk disse historiene. Godt jobba, det skal de ha. Men alle løgner blir en gang avslørt. ( Der man ikke blir straffet for å avsløre løgner, – for å ville vite istedet for å tro)
Frikar skrev:
«Neida, Bolsøy. Men at de effektive tyskerne som var fremst innen kjemisk industri ville bruke noe slikt til ta livet av mennesker i stor skala henger ikke på greip.»
På hvilken måte? Karbonmonoksid er så visst en effektiv måte å drepe på, 900000 ble drept bare i Treblinka. Men først drepte dødsskvadronene (Einsatzgruppen) en million sivile på østfronten med kuler, som var relativt effektivt, men metoden var svært forstyrrende for de tyske soldatene. Så til slutt utviklet de «effektive» nazistene en enda mer effektiv metode: Cyanidgass. Tidslinjen for denne utviklingen er grundig dokumentert, men det vil jo holocaustfornekterne sjelden begi seg inn på.
Det er nå velkjent at «gasskammeret» i Auschwitz, som vises fram som autentisk for intetanende turister, er bygd etter krigen («rekonstruert») og har aldri vært i bruk som gasskammer. Følgende fakta beviser dette:
– Den store skorsteinen som dominerer «gasskammeret» står for seg selv kort vei fra bygningen og er ikke koblet til ovnene som vises på innsiden;
– «Gasskammeret» har to ikke-lufttette dører som ville ha ført til at alle som sto rundt bygningen hadde blitt drept, om det hadde vært brukt til gassing.
– En av «gasskammer»-dørene fører direkte inn i rommet som inneholder de to «rekonstruerte» ovnene. Eventuell gass fra «gasskammeret» ville ha blitt oppvarmet fra krematoriet og ville ha eksplodert, og gjort hele komplekset ubrukelig som sted for gassinger.
(forts)
– Åpningene i taket for innføring av gass er grove flapbokser med spinkel bygning som heller ikke er lufttette. Bruken av disse åpningene for å føre giftgass inn i kammeret nedenfor ville ha ført til at vaktene og folket i de omkringliggende bygningene hadde dødd, ettersom «gasskammeret» er midt i en tett bebygd del av Auschwitz I.
-Gulvet i «gasskammeret» har avløpsrør, noe som ville ha ført til at gassen hadde lekket ut gjnnom avløpsrørene og drept utenforstående.
Til tross for disse åpenbare inkonsekvensene fortsatte Holocaust-historiefortellerne å hevde at dette var et reelt «gasskammer» og sørger for at dette ble gjentatt ad infinitum i verdens medier.
https://ia601601.us.archive.org/7/items/TheSixMillion-FactOrFiction/The%20Six%20Million%20%E2%80%93%20Fact%20or%20Fiction.pdf
Auschwitz Museum innrømmet til slutt at «Gasskammeret» ble bygget etter krigen.
Til slutt begynte for mange mennesker å stille spørsmål ved «gasskammeret» i Auschwitz, og en artikkel i det franske magasinet L’Express i januar 1995 viste seg å være et vendepunkt.
I en artikkel uttalte journalisten Eric Conan til en sjokkert leserskare at «gasskammeret» vist til turister ble bygd i 1948 av polske kommunister.
“De ansatte i Auschwitz innrømmer nå dette,” skrev Conan. “Tout y est faux” —Alt i det er falskt” (Eric Conan:« Auschwitz: La mémoire du mal, » L’Express, Paris, 19. januar 1995).
Det tok Holocaust-historiefortellerne ytterligere ti år før de endelig innrømmet at “Gasskammeret” i Auschwitz I hadde faktisk blitt bygget etter krigen, selv om ordet de brukte var “rekonstruert.”
Espen skrev:
«“Tout y est faux” —Alt i det er falskt”»
Her tar du sitatet ut av sammenheng og forsøker å ilegge ordene en betydning som ikke eksisterer.
Hvis vi ser på hele avsnittet i artikkelen til Conan i L’Express (Google oversatt):
«In 1948, when the museum was created, Crematorium I was restored to a supposed original state. Everything is wrong: the dimensions of the gas chamber, the location of the doors, the openings for pouring Zyklon B, the ovens, rebuilt according to the memories of a few survivors, the height of the chimney.»
https://www.lexpress.fr/actualite/societe/la-memoire-du-mal_487340.html
Conan snakker altså om hvordan de fysiske karakteristikkene ved rekonstruksjonen ikke er eksakte, ikke hvorvidt gasskammerne ikke har eksistert, noe Conan på ingen måte er i tvil om ettersom store deler av artikkelen er viet til nettopp dette.
«“De ansatte i Auschwitz innrømmer nå dette,” skrev Conan.»
Ingen steder i artikkelen skriver Conan dette, så man må undres over hvor du har dette fra.
«I en artikkel uttalte journalisten Eric Conan til en sjokkert leserskare at «gasskammeret» vist til turister ble bygd i 1948 av polske kommunister.»
De mest sjokkerte var nok holocaustfornekterne selv, som ignorerte det faktum at fasilitetene i Auschwitz – og andre dødsleire – ble ødelagt av nazistene mot slutten av krigen. Og hadde de tatt seg bryet med å spørre historikerne eller polske myndigheter, ville de ha blitt fortalt at fasilitetene i Auschwitz ble rekonstruert etter krigen.
Alt i alt er innlegget ditt et godt eksempel på hvordan holocaustfornektere forvrenger fakta og historien.
(forts)
I 2006 innrømmet Auschwitz leirmuseum i sin offisielle litteratur (og på sitt nettsted) at “Etter krigen gjennomførte museet en delvis rekonstruksjon. Skorsteinen og to forbrenningsovner ble bygget om ved hjelp av originale komponenter, og det samme med flere av åpningene i gasskammertaket ”(GasChamber and Crematorium I, Auschwitz Museums nettsted, Mai 2006).
I 2011 hadde Auschwitz Museums nettsted endret ordlyden «to av de tre ovnene og skorsteinen ble rekonstruert, og flere av hullene i taket på gasskammeret ble gjenåpnet.»
Men til tross for de åpenbare problemene som ville gjort det umulig for denne bygningen å ha blitt brukt som gasskammer, fremholder museumsdirektoratet frem til i dag at «eksperimentelle» gassinger fant sted i krematoriets likhus, og bygningen blir fremdeles presentert for tusenvis av turister som en reelt “Gasskammer.”
https://ia601601.us.archive.org/7/items/TheSixMillion-FactOrFiction/The%20Six%20Million%20%E2%80%93%20Fact%20or%20Fiction.pdf
Tesen om at jøder ble gasset i gasskammere innenfor det gamle tyske riket, ble forkastet fra offisielt hold allerede i 1960 av Martin Broszat, dengang ansatt og fra 1972 direktør for München Institutt for Samtidshistorie. (Martin Broszat, Keine Vergasungen in Dachau, Die Zeit, Hamburg, 19. August 1960). Det ble underbygget av et viktig dokument fra oktober 1948 fra Militærpolititjenesten i Wien som på den tiden var under kontroll av de allierte regjeringene. I dokumentet sto det at de allierte etterforskningskommisjonene hittil hadde funnet ut at ingen mennesker ble drept av giftgass i følgende leire: Bergen-Belsen, Buchenwald, Dachau, Flossenbürg, Gross-Rosen, Mauthausen og dens tilstøtende leirer, Natzweiler, Neuengamme, Niederhagen, Ravensbrück, Sachsenhausen, Stutthof, Theresienstadt.
(forts)
Disse leirene, spesielt Dachau, ble markedsført som dødsleirer umiddelbart etter krigen, men det kunne bevises at tilståelser ble utpresset ved tortur og at øyenvitneberetningene var falske … Det ble bestemt at tidligere konsentrasjonsleirfanger, særlig jøder, som i høringene hevdet at mennesker ble drept av giftgass i disse konsentrasjonsleirene skulle gjøres oppmerksom av funnene i denne undersøkelsen.
Påstandene om giftgass ble derfor overført til leirene i Polen, men til denne dag kan etablerte historikere ikke forklare hvorfor øyenvitner og tilståelser i forbindelse med den påståtte gassingen i Auschwitz, Treblinka eller Sobibor skulle være mer troverdige enn de forlengst tilbakeviste rapportene om de påståtte gassingene i Buchenwald, Bergen-Belsen eller Dachau.
Espen skrev:
«…til denne dag kan etablerte historikere ikke forklare hvorfor øyenvitner og tilståelser i forbindelse med den påståtte gassingen i Auschwitz, Treblinka eller Sobibor skulle være mer troverdige enn de forlengst tilbakeviste rapportene om de påståtte gassingene i Buchenwald, Bergen-Belsen eller Dachau.»
Men når man spør holocaustfornekterene om å sitere disse «etablerte historikerene», blir det stille.
Årsaken er enkel: Troverdighetsproblemet er oppdiktet. Det har nemlig vært en etablert konsensus i 50 år at det ikke foregikk gassinger i Buchenwald, Bergen-Belsen eller Dachau. Man har ikke funnet beviser på dette. Verken dokumenter, vitner, tilståelser eller fysiske bevis.
Derimot, i de seks andre dødsleirene – Auschwitz mm. – har man store mengder håndgripelige beviser på gassoperasjonene. Og i 2014 fant forskere ved universitetet i Staffordshire de første fysiske bevisene på et av gasskamrene ved Treblinka II: Fundamenter og kjeramikk med trykk av Davidsstjerner, som bekrefter det førstehåndsvitner har fortalt.
Videre, i Dachau var det et gasskammer, som også ble funnet intakt. Det var åpenbart konstruert for gassing av mennesker, men det er foreløpig ikke funnet beviser for at det faktisk forekom. Så den generelle konsensusen er at det ikke forekom gassinger, men det kan heller ikke helt utelukkes.
Med andre ord: Holocaustfornekternes påståtte troverdighetsdissonansen blant historikerne er umulig da de vet at massegassinger ble utført ved Auschwitz mm. og samtidig tror med overveiende sannsynlighet at det ikke ble utført gassinger ved Dachau mm.
Dette er nok et illustrerende eksempel på hvordan virkeligheten forvrenges av holocaustfornekterne for å passe med agendaen.
Espen skrev videre:
«Det ble underbygget av et viktig dokument fra oktober 1948 […] ingen mennesker ble drept av giftgass i […] Flossenbürg, Gross-Rosen, Mauthausen og dens tilstøtende leirer, Natzweiler, Neuengamme, Niederhagen, Ravensbrück, Sachsenhausen, Stutthof, Theresienstadt.
Kilden din fra 1948 er sørgelig utdatert. Siden har det vært skrevet tusenvis av bøker om Holocaust og det er godt dokumentert at det ble utført gassinger i mindre skala ved flere av disse leirene, som Mauthausen, Sachsenhausen, Natzweiler, Mauthausen og Ravensbrück. I tillegg ble utført gassinger av tusener av mentalt syke og funksjonshemmede tyske statsborgere ved tre av de seks drapssenterene knyttet til Aktion T4 og 14f13-eutanasiprogrammene: Bernburg, Sonnenstein, og Hartheim.
https://www.ravensbrueck-sbg.de/en/history/1939-1945/#:~:text=In%20early%201945%2C%20the%20SS,prisoners%20from%20the%20men's%20camp.
«…Along with the victims of “14 f 13”, a number of Jewish prisoners were taken to the Bernburg “sanatorium and nursing home” and were murdered in the facility’s gas chamber. From 1941 onward, Ravensbrück was used as a place of execution. Countless women — the exact number is not known — were shot to death. In early 1945, the SS set up a provisional gas chamber at Ravensbrück in a hut next to the crematorium, where between 5,000 and 6,000 prisoners were gassed between late January and April 1945. Among them were approximately 100 prisoners from the men’s camp.»
Under Belsen-rettergangen november 1945 vitnet SS-Hauptsturmführer Josef Kramer, kommandant ved Natzweiller og senere Auschwitz, om gassingene han selv overså:
«…Kramer. The Prosecutor pointed out that this accused had worked in
concentration camps since 1934, and from 1942 onwards had been the
Kommandant of a concentration camp. He served his apprenticeship in the
gassing of innocent people, as he had explained himself, at Natzweiller,
where he constructed the gas chamber, took the people in and gassed them
himself. The Prosecution asked the Court to accept that he came to Auschwitz
to manage the gassings of new transports in May, 1944. It had been
said that he had written orders saying that the gas chamber was not his concern.
He was the only person to say so. There were a number of witnesses
who said that he took an active part in the selection parades, in that for
instance he loaded people into the trucks and beat them when they would not
get into the trucks. He admitted that he saw the selections but claimed to
have taken no part in them.»
(forts.)
I Mauthausen ble det benyttet både gassbiler og gasskammer:
https://web.archive.org/web/20060605111726/http://www.deportati.it/english_mauthausen_maida.html
«…In fact, there were many ways to kill at Mauthausen, other than the «natural» deaths caused by hunger and exhaustion: a shot at the back of the neck in Barrack 20, designed especially with this task in mind; the «raspberry hunt», or in other words, the execution by the sentinels who shot those «attempting to escape» after having obligated the prisoners to cross the confines of the camp, commanding them to search for raspberries; the showers with ice water that caused heart attacks or pulmonary illness; the torture.
Gas, too, had a fundamental role in the extermination perpetrated at Mauthausen and there were four methods in which it was utilized: the gas truck, the gas chamber in the Castle of Hartheim, the gassing in the barracks of Gusen, the gas chamber at Mauthausen.
…From the autumn of 1941 until the end of summer 1942, a number that varies between 900 and 2,800 prisoners (3) were killed with the «gas truck» that ran the distance of five kilometers, alternating between Mauthausen and Gusen. Parked in the central plaza of the principal camp, each time, the truck loaded thirty victims, who were cramped into the fully sealed rear portion of the vehicle. They suffocated to death by the carbon monoxide that was pumped into the interior of the vehicle. Once arrived at Gusen, the victims were taken out of the truck, their bodies ready to be cremated, and the truck went the way it came, loaded with thirty new victims who would suffer the same fate, this time in the direction of Mauthausen (4). The truck was probably devised by the pharmacist SS-Hauptsturmführer Erich Wassitzky:
– Do you remember a special vehicle that ran between Mauthausen and Gusen, in which the prisoners were gassed during the trip?
– Yes, the commanding officer came personally with this vehicle. Wasicki (5) put the gas in.
– How many people could it contain?
– Twenty or thirty.
– Did this vehicle belong to the SS-Hauptsturmführer Wasicki?
– It was just like a police vehicle, but it was hermetically sealed, though.
– Did Ziereis drive it?
– Yes, I myself saw him (6).
(forts.)
To av mange øyenvitnesklidringer fra den siste tiden Mauthausen var i funksjon:
«…Serafino Bianchi: «From the barracks of the Russian camp intermittently they took one thousand…two thousand men… and brought them to the gas chamber, in the central camp […] And we were there, inside, waiting for them to open the door, knowing that on the other side, there were the gas chambers!» (31).
[…]
Vitnemål av Sergio Coalova, fange i Mauthausen 1944/1945:
…»We had to re-do the roadbed near the gas chamber and it was there that Faurisson [kjent holocaustfornekter] was saying that the gas chamber didn’t even exist…Two SS were supervising us, and every time that a column of deportees headed towards the gas chamber reached our point these two hired assassins grabbed their weapons and planted themselves firmly between us and the column, to impede us making any contact.
…It was a horrible sight to see… and it repeated itself almost every hour, with a hundred or so skeletal beings that entered the gateway, escorted by a pair of SS, and who were headed in our direction. Headed towards those of us… intent upon… we are working very hard. They hesitate for an instant, while they are waiting for the door to be opened and then they march in docilely and unknowing in the corridors that lead to the gas chamber.
…We know what is waiting for them and we feel shocked and terrified and… by the cy… terrified by the cynical cruelty of a mass of criminals that never ceases to practice homicide and who do it with a naturalness that by this time can only be folly. Now they open, and they begin to disappear; the most pathetically destroyed subjects and men and boys that can only weigh thirty or so kilograms.
…Skeletons that are wrapped in a veil of flaccid skin and faces with dull stares that focus upon the void, any will is absent from them, and they haven’t the vaguest notion of what is about to happen to themselves. We think that tomorrow may be our turn, and even if we are reduced to a pitiful state, we have had the fortune to tolerate deprivations that are less cruel.
…Today we are still around because we had enough strength to be able to work. We are intent upon repairing a piece of roadbed near the fatal entrance door and while another column is approaching, an imploring voice reaches me, having noticed the letters IT on my triangle, «Italian, Italian, where are they leading us? You know, tell me, I beg of you, tell me where they’re taking us?» I feel a blow to my heart and a moment of shock, how in the world can I throw the reality in the face of that poor boy who is ignorant of his situation, of the tragic reality that is awaiting him? Must I mercifully trick him a few minutes before his end, or must I come up with the courage to… to make him aware of the tragic reality? In the meantime he continues to call out to me, «Italian, Italian, where are they taking us?», a lump in my throat prohibits me from speaking and a convulsive weeping erupts in me and…»
Jeg skrev:
«Og i 2014 fant forskere ved universitetet i Staffordshire de første fysiske bevisene på et av gasskamrene ved Treblinka II: Fundamenter og kjeramikk med trykk av Davidsstjerner, som bekrefter det førstehåndsvitner har fortalt.»
Her er en reportasje av Smithsonianmuseet:
https://www.youtube.com/watch?v=aVbmDfTv1nc&feature=youtu.be&list=PLQgidInMuX1XnRt_4MchgT1jQcJBj2bXP&t=53
Espen skrev:
«“Tout y est faux” —Alt i det er falskt”»
Her tar du sitatet ut av sammenheng og forsøker å ilegge ordene en betydning som ikke eksisterer.
Hvis vi ser på hele avsnittet i artikkelen til Conan i L’Express (Google oversatt):
«In 1948, when the museum was created, Crematorium I was restored to a supposed original state. Everything is wrong: the dimensions of the gas chamber, the location of the doors, the openings for pouring Zyklon B, the ovens, rebuilt according to the memories of a few survivors, the height of the chimney.»
https://www.lexpress.fr/actualite/societe/la-memoire-du-mal_487340.html
Conan snakker altså om hvordan de fysiske karakteristikkene ved rekonstruksjonen ikke er eksakte, ikke hvorvidt gasskammerne ikke har eksistert, noe Conan på ingen måte er i tvil om ettersom store deler av artikkelen er viet til nettopp dette.
«“De ansatte i Auschwitz innrømmer nå dette,” skrev Conan.»
Ingen steder i artikkelen skriver Conan dette, så man må undres over hvor du har dette fra.
«I en artikkel uttalte journalisten Eric Conan til en sjokkert leserskare at «gasskammeret» vist til turister ble bygd i 1948 av polske kommunister.»
De mest sjokkerte var nok holocaustfornekterne selv, som ignorerte det faktum at fasilitetene i Auschwitz – og andre dødsleire – ble ødelagt av nazistene mot slutten av krigen. Og hadde de tatt seg bryet med å spørre historikerne eller polske myndigheter, ville de ha blitt fortalt at fasilitetene i Auschwitz ble rekonstruert etter krigen.
Alt i alt er innlegget ditt et godt eksempel på hvordan holocaustfornektere forvrenger fakta og historien.
Espen skrev:
«– En av «gasskammer»-dørene fører direkte inn i rommet som inneholder de to «rekonstruerte» ovnene. Eventuell gass fra «gasskammeret» ville ha blitt oppvarmet fra krematoriet og ville ha eksplodert, og gjort hele komplekset ubrukelig som sted for gassinger»
En av de klassiske påstandene fra holocastfornekterne som, ved nærmere ettersyn, viser seg å ikke ha rot i virkeligheten:
«Holocaust denial often asserts that Zyklon B could not have been used for killing in the gas chambers, because it is explosive, and the furnaces were nearby.
They overlook, however the fact that the concentration of HCN necessary to cause death is nearly 200 times lower than that necessary to cause an explosion. Although the SS used a concentration higher than the lethal one, it was far less than what would be required to cause an explosion.
As a reference, one can look at «The Merck Index» and the «CRC handbook of Chemistry and Physics», or consult any manual dealing with toxicity and flammability of chemicals. For HCN, a concentration of 300 ppm (parts per million) kills humans within a few minutes (Merck, 632, entry 4688), while the minimal concentration that can result in an explosion is 56,000 ppm.»
http://www.nizkor.com/faqs/leuchter/leuchter-faq-05.html
Holocaust-fortellerne har nå stort sett gitt opp å hevde at det foregikk gassinger i det «gasskammeret» som nå fremvises for turistene (Auschwitz I), f eks hevder ikke lenger United States Holocaust Memorial Museum at det foregikk gassinger i Auschwitz I. Istedet hevder man da at de store gasskamrene faktisk befant seg i den andre leiren i Auschwitz, på et sted som heter Birkenau. Her hevdes det at ikke mindre enn fire store gasskamre ble bygget som en del av et «drapskompleks» og startet sin virksomhet i mars 1943.
Holocaust-fortellere hevder at de to av gasskamrene, på krematoriene II og III, var plassert under jorden ved siden av bygningen som huser ovnene, mens de to andre, ved krematoriene IV og V, lå over jorden.
De opprinnelige tyske arkitektplanene for Auschwitz II har overlevd og er utstilt på leirmuseet til i dag.
(forts)
Selv om det ble hevdet at fasilitetene var “bygget med hensikt” som gasskamre, viser ikke de opprinnelige planene noe tegn på dette i det hele tatt. Dette er et problem for Holocaust-fortellere.
Spesialiserte maskiner og konstruksjoner for å gjøre kamrene lufttette og sørge for utventilering av gassene ville være påkrevd for å bygge kammere som kunne drepe tusenvis av mennesker om gangen. Det er umulig at arkitekttegningene ikke hadde vist slike detaljer.
I virkeligheten viser den opprinnelige arkitektengningene bare likkjellere, merket opp på tegningene som «leichenkeller», det tyske ordet for likkjeller.
Espen skrev:
«Selv om det ble hevdet at fasilitetene var “bygget med hensikt” som gasskamre, viser ikke de opprinnelige planene noe tegn på dette i det hele tatt. Dette er et problem for Holocaust-fortellere.»
Det er tvert i mot holocaustfornekterne som har et problem: De forteller nemlig bare halve historien.
De formålstjenlig «glemmer» å nevne at planene ble utviklet og viser at gasskamrene i Birkenau ble bygget etter den opprinnelige planen. Og de «glemmer» å nevne at dokumentene og de tekniske skissene inneholder en mengde detaljer som peker på eksistensen av gasskamre.
Holocaustfornekterne håndplukker altså fra bevismaterialet – slik de som regel gjør – og ignorerer alt annet.
Konverteringen av de opprinnelige krematoriene til gasskamre ble grundig beskrevet i Jean-Claude Pressacs magnum opus fra 1989: «Auschwitz, Technique and operation of the gas chambers».
I verket gransker Pressac mengder av nazidokumenter – tekniske tegninger, brev, møtereferater, telegrammer til Berlin, arbeidsrapporter, materialbestillinger, anbudsdokumenter og kontraktsforhandlinger – som overlevde fordi nazistene ikke lykkes med å destruere administrasjonsbygningen til Waffen SS (Zentralbauleitung der Waffen SS und Polizei Auschwitz) i Auschwitz-leiren, komplett med arkiver som beskrev planleggingen, konstruksjonen og de tekniske støtteoperasjonene rundt driften av krematoriene og gasskammrene.
Her er det verd å merke seg at Pressac, før han startet arbeidet med boken, var holocaustfornekter. Pressac skulle egentlig finne beviser for å støtte den kjente nazisympatisøren og holocaustfornekteren Robert Faurisson. Men i løpet av prosjektet fant Pressac uomtvistelige beviser for at fasilitetene ble konstruert for massedrap, og skiftet mening. Som Pressac skrev:
«…In September 1980, Faurisson and Guillaume came to my place to assess the value of what I had been able to pick up in the Auschwitz Museum. I had admittedly been able to take many photographs, which I thought would help Faurisson form a more concrete picture of the site, but I had not been able to bring back any documents … verification meant trips to Poland and therefore extended over a period of months …
It was therefore decided to devote all efforts to demolishing the Auschwitz gas chambers. If we succeeded in removing this cornerstone of the Birkenau edifice, the rest would collapse with it. It was a desperate solution, but the only logical one compatible with our resources. Faurisson was forced to stake everything on it. I was to redouble my efforts studying the documents concerning the construction of the Krematorien in the hope of finding evidence that homicidal gas chambers had never been installed in these buildings.»
Pressac var i stand til å vise tidslinjen for utviklingen av Auschwitz-Birkenau, fra først å være ment som en konsentrasjons- og arbeidsleir for så – som følge av beslutningen om «The Final Solution» av jødene i januar 1942 – å bli utviklet til en masseutryddelsleir. Frem til dette hadde det provisoriske gasskammeret ved Auschwitz-1 kun operert i «liten» skala med et estimert antall på 10000 drepte. Større fasiliter var nødvendig.
(forts.)
Over 500 sider går Pressac møysommelig igjennom mengder av detaljer som avslører hensikten med de nye krematoriummene i Birkenau. Noen eksempler:
* Det ble montert dusjhoder og gasstette dører i krematoriene, noe som er en selvmotsigelse hvis dette kun var ordinære dusjrom og likkjellere slik holocaustfornekterne hevder.
* De falske dusjhodene var ikke koblet til noen vannrør, noe som igjen viser at disse ikke var dusjfasiliteter – og forøvrig bekrefter vitneforklaringene av Rudolf Høss og andre førstehåndsvitner.
* De tekniske tegningene viser at dusjhodene ble festet i trebjelker i taket i gasskammerene. Rester av trebjelkene finnes i ruinene i Krema II.
* Pressac viser at kun 14-20 dusjhoder ble montert i gasskamrene, mens ordinære dusjrom andre steder i Auschwitz-Birkenau hadde en tetthet på 115 pr. samme areal. Igjen, var det altså ikke snakk om vanlige dusjfasiliteter.
* Dokumentene viser også hvordan ulike former for oppvarming av de konverterte likkjellerene ble diskutert og testet. Igjen støter holocaustfornekterne på en selvmotsigelse, da en likkjeller pr. definisjon er kald. Forklaringen er enkel: Det var nødvendig med oppvarming fordi Zyklon-B ikke oppløses effektivt ved lave temperaturer, spesielt om vinteren.
* Inventarlistene viser også at fire «Drahtnetzeinschiebvorrichtung» eller «wire mesh introduction devices” med fire «Holzblenden» eller trelokk for forsegling var montert i gasskammeret for distribusjon av Zyklon-B, noe som igjen bekrefter vitneforklaringer, fotobevis og andre kilder.
Så er det jo pussig at kremeringsovnene, som kunne håndtere flere tusen lik i døgnet, ble bygget vegg i vegg med avkledningsrommene og de såkalte dusjfasilitetene, noe som igjen ikke gir mening med mindre hensikten var massedrap.
Espen skrev:
«Holocaust-fortellerne har nå stort sett gitt opp å hevde at det foregikk gassinger i det «gasskammeret» som nå fremvises for turistene (Auschwitz I), f eks hevder ikke lenger United States Holocaust Memorial Museum at det foregikk gassinger i Auschwitz I.»
Pussig nok skal man ikke lenger enn til museumets nettsider for å finne at dette ikke stemmer:
https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/auschwitz
«…Like some concentration camps, Auschwitz I had a gas chamber and crematorium. Initially, SS engineers constructed an improvised gas chamber in the basement of the prison block, Block 11. Later a larger, permanent gas chamber was constructed as part of the original crematorium in a separate building outside the prisoner compound.
…Around the beginning of September, 1941, the SS at Auschwitz I conducted the first tests of Zyklon B as a mass murder agent, using Soviet POWs and debilitated Polish prisoners as victims.
The “success” of these experiments led to the construction of a chamber in the crematorium of Auschwitz I that, like the subsequent gas chambers at Auschwitz, used Zyklon B to murder victims. The first transports of Jewish men, women, and children sent to Auschwitz as part of the “final solution” were murdered in this gas chamber (Crematorium I) in February and March 1942.
…During the first half of 1942, the Auschwitz SS moved the gassing operations to Auschwitz-Birkenau by converting two farmhouses just outside the camp’s fence into gas chambers. Bunker I began operating in spring 1942, the larger Bunker II in mid-summer 1942.
…These gassing facilities soon proved inadequate for the task of murdering the large numbers of Jewish deportees being sent to Auschwitz. Between March and June 1943, four large crematoria were built within Auschwitz-Birkenau, each with a gas chamber, a disrobing area, and crematory ovens. Gassings ceased at Bunkers I and II when Crematoria II through V began operating, although Bunker II was put back into operation during the deportation of Hungary’s Jews in 1944. Gassing of newly arrived transports ceased at Auschwitz by early November 1944.
Espen skrev videre:
«Istedet hevder man da at de store gasskamrene faktisk befant seg i den andre leiren i Auschwitz, på et sted som heter Birkenau.»
Hvilket er beskrevet i utallige historiebøker, rettergangene i Nuremberg og de mange andre rettssakene som fulgte etter krigen og har vært et etablert historisk narrativ i 70 år.
I en rettstat blir det gjennomført rettsmedisinske undersøkelser ved mistanke om drap, men ved Nurnberg-rettsaken, hvor det dreide seg om 6 millioner drap, ble det ikke gjennomført noen rettsmedisinske undersøkelser. Man sa bare at de 6 millioner drapene var åpenbare.
Den første rettsmedisinske undersøkelsen av de påståtte «gasskamrene» ved Auschwitz II ble utført i 1988 av amerikaneren Fred Leuchter. Leuchters rapport, publisert i 1989, fant ingen signifikante rester av hydrogen-cyanidforbindelser i de påståtte «gasskamrene».
Som følge av Leuchter-rapporten bestilte direktøren for Auschwitz-museet, Franciszek Piper, i hemmelighet en ny polsk kriminalteknisk laboratorierapport om leiren for å dobbeltsjekke Leuchters resultater. Denne uavhengige polske regjeringsundersøkelsen, som myndighetene i Auschwitzmuseet ennå ikke har frigjort, bekreftet Leuchters resultater.
Espen skrev:
«I en rettstat blir det gjennomført rettsmedisinske undersøkelser ved mistanke om drap, men ved Nurnberg-rettsaken, hvor det dreide seg om 6 millioner drap, ble det ikke gjennomført noen rettsmedisinske undersøkelser.»
For det første «glemmer» holocaustfornekterne å nevne at det ble utført to rettsmedisinske undersøkelser i 1945:
https://web.archive.org/web/20130310053354/http://www.holocaust-history.org/auschwitz/chemistry/
«…In 1945 the Cracow Forensic Institute did a forensic analysis of the criminal traces left by the murderers. Pressac summarizes some of their findings:
…Toxicological analysis were carried out in 1945 by the Cracow Forensic Institute (7 Copernicus street) on 4 complete plates and 2 damaged ventilation orifices found in the ruins of Krematorium II. After scraping the white substance that covered these objects back to the metal, 7.2 grammes of scrapings were collected and subjected to two qualitative analysis, which established the presence of cyanide compounds.
The report, signed by Dr. Jan Z. Robel, was written on 15th December, 1945 and transmitted to the Examining Judge, Jan Sehn.
…In 1945, an examination by the Institute of Judicial Expertise in Krakow of a sample of hair found in Auschwitz revealed the presence of compounds of prussic acid, the basic component of Zyklon B gas used in the gas chambers of Auschwitz.
Traces of the acid were also found in metal objects found in the hair, such as pins, clasps, and gold-plated spectacle holders.»
For det annet «glemmer» holocaustfornekterne å nevne at det i en internasjonal eller militær «tribunal» eksisterer andre krav og regler enn i en sivil rettssak.
For det tredje var ikke Nuremberg en drapssak. Det var fire siktelser: forbrytelser mot fred, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og konspirasjon om å begå disse kriminelle handlingene. Holocaust var en hendelse som ikke hadde noe sidestykke i historien. Dermed ble det internasjonale lovene for første gang definert under Nuremberg, og ble senere grunnlaget for FNs juridiske prinsipper og innlemmet i internasjonal lov.
De allierte debatterte intenst seg i mellom om hvordan man skulle forholde seg til Nuremberg-siktelsene. Det var sterke krefter, spesielt i USA og til dels Sovjet, som mente at å benytte etablert lov var problematisk. Britene og Churchill ville at nazistene skulle dømmes militært og henrettes etter en kort rettssak. Til slutt vant argumentene til USA og Sovjet frem, og det ble besluttet at en domstol basert på demokratiske prinsipper skulle forme grunnlaget i Nuremberg.
Dette var et kompromiss. Det var et paradoks at de allierte på samme tid var skyld i alvorlige krigsforbrytelser, noe som aldri ble prøvet for den internasjonale domstolen. Så man kan med rett spørre seg om rettferdighet ble utført, og svaret på det er: Delvis.
Likefullt ble det etter hvert en enighet blant de allierte om legaliteten av Nurembergrettergangene. En av de mest kritiske stemmene, Charles Wyzanski – føderal dommer i USA – endret mening ettersom det enorme omfanget av nazistenes handlinger etter hvert ble tydelig:
https://www.facinghistory.org/holocaust-and-human-behavior/chapter-10/establishing-nuremberg-tribunal
«…Charles Wyzanski, a respected federal judge in the United States, was among those who, in the early months of the trial, worried that if the tribunal allowed ex post facto justice, it would set a dangerous precedent. By the end of the trial, however, as the enormity of the Nazi crimes became evident, Wyzanski wrote that he had changed his mind and believed that the Nuremberg tribunal had the opportunity to set a very different and valuable precedent. He felt that it would become a principle of international law that those who committed crimes against humanity would be brought to justice by the international community:
…The reasons for my change are that the failure of the international community to attach the criminal label to such universally condemned conduct would be more likely to promote arbitrary and discriminatory action by public authorities and to undermine confidence in the proposition that international agreements are made to be kept, than the failure of the international community to abide by the maxim that no act can be punished as a crime unless there was in advance of the act a specific criminal law. . . .»
(forts)
Leuchter ble kritisert fordi han ikke var kjemiker, men senere foretok en tysk kjemiker og ansatt i Max Planck Institute for Solid State Research i Stuttgart, Germar Rudolf, en ny rettsmedisinsk undersøkelse av de påståtte «gasskamrene» i Auschwitz II. Rudolf kom til det samme resultatet som Leuchter: det var ikke spor av cyanid i de aktuelle «gasskammerme», og gassing av mennesker kan derfor ikke ha forekommet der.
Rudolfrapporten, som den er kjent som, er den mest vitenskapelige rettsmedisinske analysen som hittil har blitt utført i Auschwitz.
Espen skrev:
«Rudolfrapporten, som den er kjent som, er den mest vitenskapelige rettsmedisinske analysen som hittil har blitt utført i Auschwitz.»
Det er bare holocaustforneterne som mener det. I virkeligheten har rapportene fra både Leuchter og Rudolf blitt grundig dementert av eksperter.
Den desidert mest grundige vitenskapelige undersøkelsen av gasskamrene i Auschwitz ble gjennomført av Institute for Forensic Research i Kracow i 1990, som påviste rester av cyanid i alle gasskamrene:
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/chemistry/blue/
«…Markiewicz, Gubala, and Labedz of the Institute for Forensic Research, Cracow demonstrated that HCN was present in the homicidal gas chambers, i.e., Krema I, Krema II, Krema III, Krema IV, Krema V, and the cellars of Bunker 11, at levels above other facilities in the AB complex. 3 They took several samples from Bunker 11, and Kremas I-V.
They found levels of cyanide significantly higher than background levels in all of these sites of homicidal gassing. They used a carefully calibrated method in which their calibration curve was checked with known standards in the process of running the sample. The analysis was conducted by a separate team from the sample collection team to insure objectivity. Unlike the Holocaust-deniers, they used a carefully calibrated method that discriminated against the iron blue compounds, such as Prussian blue , that are believed to be responsible for the above-mentioned staining.
Forøvrig resirkulerer du nok engang de samme argumentene som du har presentert tidligere i tråden.
Som følge av at det ikke har foregått gassinger i Auschwitz I (som nå fremvises som «gasskammer» for turistene), ei heller i «gasskamrene» i Birkenau, så endret Fridtjof Meyer, redaktør for det tyske magasinet Der Spiegel, plasseringen for gasskamrene en gang til. Han skrev i tidsskriftet Ost-Europa, mai 2002, at gassingene hadde funnet sted på steder som kalles «Bunker 1» og «Bunker 2».
Da disse bygningene hvor «gassingene» nå skal ha funnet sted var ganske små, ble Meyer tvunget til å redusere antall ofre igjen, og med henvisning til «offisielle kilder,” sa han at rundt 356 000 mennesker ble gasset der.
http://vho.org/GB/c/Meyer.html
Fordelen ved å henvise gassingene til disse «bunkers», er at absolutt ingenting gjenstår av disse bygningene, noe som gjør enhver form for rettsmedisinsk undersøkelse umulig. Men Meyers påstander har møtt hysteriske svar fra andre holocaust-fortellere som fortsatt holder på at 1,1 millioner mennesker ble gasset ved Auschwitz.
Robert Faurissons påsto allerede på 70-tallet at beskrivelsen av de nazistiske gasskamrene var i strid med visse fysiske lover. I følge tilståelsen til Rudolf Höss, en av de tre påfølgende Auschwitz-kommandanter, ble et ventilasjonsapparat slått på etter at de gassede jødene hadde avgått ved døden, og en gruppe jødiske fanger (Sonderkommando) kom umiddelbart inn i gasskammeret for å fjerne likene. Rudolf Höss sa i sin tilståelse at disse jødene gikk til dette arbeidet nonchalant mens de røykte og spiste, uten hansker eller gassmasker. Faurisson påpekte at dette ikke kunne være tilfelle: man kan ikke gå inn i et lokale mettet med hydrogencyanidgass (en giftig, gjennomtrengende og eksplosiv gass) mens man røyker og spiser, og deretter berøre, håndtere og bære ut tusenvis av kropper gjennomtrukket av giften. Likene ville være dødelige å berøre, og medlemmene av Sonderkommandoen ville ha dødd ganske umiddelbart.
Espen skrev:
«Faurisson påpekte at dette ikke kunne være tilfelle: man kan ikke gå inn i et lokale mettet med hydrogencyanidgass (en giftig, gjennomtrengende og eksplosiv gass) mens man røyker og spiser, »
Faurissons påstander har ingen rot i virkeligheten og har blitt grundig dementert utallige ganger. Her fra mitt innlegg den 8. september kl0:25:
En av de klassiske påstandene fra holocastfornekterne som, ved nærmere ettersyn, viser seg å ikke ha rot i virkeligheten:
«Holocaust denial often asserts that Zyklon B could not have been used for killing in the gas chambers, because it is explosive, and the furnaces were nearby.
They overlook, however the fact that the concentration of HCN necessary to cause death is nearly 200 times lower than that necessary to cause an explosion. Although the SS used a concentration higher than the lethal one, it was far less than what would be required to cause an explosion.
As a reference, one can look at «The Merck Index» and the «CRC handbook of Chemistry and Physics», or consult any manual dealing with toxicity and flammability of chemicals. For HCN, a concentration of 300 ppm (parts per million) kills humans within a few minutes (Merck, 632, entry 4688), while the minimal concentration that can result in an explosion is 56,000 ppm.»
http://www.nizkor.com/faqs/leuchter/leuchter-faq-05.html
(forts)
I en erklæring svarte trettifire franske historikere slik på dette: “Man kan ikke spørre seg hvordan et slikt massedrap var teknisk mulig. Det var teknisk mulig fordi det skjedde”. (Le Monde, 21. februar 1979, s. 23).
Svaret sier jo ingenting. Hvis noen unngår et spørsmål på denne måten, er det fordi de ikke er i stand til å svare. Og hvis trettifire historikere i en slik grad er ute av stand til å forklare hvordan en forbrytelse av disse dimensjonene ble begått, er det fordi forbrytelsen trosser naturlovene, og derfor ikke kunne vært gjennomført.
https://spingola.com/ZundelDidSixMillionReallyDie.pdf
(forts.)
https://www.historiography-project.com/books/pressac-auschwitz/429.php
«…In the absence of any “direct”, i.e. palpable, indisputable and evident proof (lacking so far as we know at present) such as a photograph of people killed by a toxic gas in an enclosed space that can be perfectly located and identified, or of a label on a Krematorium drawing of a “Gaskammer um Juden zu vergiften / gas chamber for poisoning Jews” an “indirect” proof may suffice and be valid.
By “indirect”, proof, I mean a German document that does not state in black and white that a gas chamber is for HOMICIDAL purposes, but one containing evidence that logically it is impossible for it to be anything else.
…The first document [Document A] presented here is an inventory of equipment installed in Krematorium III and formed part of the file of documents compiled for the official handover of the new building to the camp administration.
Auschwitz State Museum Archives reference BW 30/43, page 24.
This inventory indicates that the equipment installed for “Leichenkeller 1 / Corpse cellar [morgue] 1” included:
· “1 gasdichte Tür / 1 gas-tight door,” AND
· «14 Brausen / 14 showers”,
two items that are strictly INCOMPATIBLE with one another. This incompatibility constitutes the fundamental proof, for it is clear that:
Proposition A: A gas-tight door can be intended only for a gas chamber.
Question A: Why does a gas chamber have showers in it?
Reply A: Incomprehensible. Proposition A must be formulated differently for a logical reply.
Proposition B: A room fitted with showers is a place where people wash themselves.
Question B: Why does the only entrance to the shower room have a gas-tight door?
Reply B: Incomprehensible, Proposition B must be formulated differently for a logical reply.
…Which sends us back to proposition A, question A, reply A, proposition B, etc. The reasoning is in a vicious circle which cannot be broken. The only way to escape the illogicality is to bring complementary proof demonstrating that one of the propositions IS INCORRECT. This can he done by means of the following arguments:
· The average area covered by a shower head, calculated on the basis of the drawings for the two shower installations at the Stammlager, the reception building (BW 160) and Block 26. and for those at Birkenau, BW 5a, 5b. and the Zentral Sauna (BW 32), works out at 1.83m²
· On this basis. Leichenkeller 1 of Krematorium III, with a floor area of 210m², should have 115 shower heads.
· In fact only 14 were planned and we know that they were FITTED, because seven wooden bases to which similar shower heads were fitted are still visible in the ruins of the ceiling of L-keller 1 of Krema II.
· On one of the copies of the Krematorium II/III inventory drawing 2197, that from the Soviet “October Revolution” central state archives, water pipes are shown supplying the 3 taps of Leichenkeller 1 and the 5 of Leichenkeller 2, but none are connected to the “showers”, This is paradoxical because on this version of drawing 2197 even the lamps are drawn and on various other drawings showing shower installations the shower heads are necessarily shown and the associated pipework usually appears also.
· It can only be concluded that these are DUMMY SHOWERS, made of wood or other materials, and painted, as stated by several former members of the Sonderkommando.
…This inventory is absolute and irrefutable proof of the existence of a gas chamber fitted with dummy showers in Krematorium III.
…These dummy showers were not placed there by chance, or for purposes of decoration, but with a very precise purpose: to mislead the people entering Leichenkeller 1 / gas chamber l, a misrepresentation implying the deliberate intention to cause them to die by inhaling a deadly gas.
(forts.)
…These Krematorium inventories. drawn up when the buildings were completed, also provide an almost incredible supplementary proof: mention of the device for introducing Zyklon-B into a Leichenkeller. The second document [Documents B and B’] [Auschwitz State Museum Archive reference BW 30/43, page 12, also from a Soviet source] contains a flagrant error on the part of the SS man who filled in the form.
…The first line indicates that in the basement of Krematorium II, “Raum I, Leichenkeller / Room I, corpse cellar” was fitted with:
· “16 Lamp o. Kug, u. Tel. Feuchtsicher / 16 lamps other than globes, waterproof” and
· “5 Zapfhühne / 5 taps”.
The second line shows that “Raum 2 / room 2”, idem. [Leichenkeller] was fitted with:
· “10 Lamp o. Kug. u. Tel. Feuchtsicher / 10 lamps other than globes. waterproof”
· “3 Zapfhühne / 3 taps”,
· “4 Drahtnetzeinschiebvorrichtung / 4 wire mesh introduction devices” and
· “4 Holzblenden / 4 wooden covers.”
…However, drawing 2197 from the “October Revolution” archives indicates that Leichenkeller 1 had 16 lamps and 3 taps and Leichenkeller 2, 10 lamps and 5 taps. There has been inversion of the lines on the inventory as from the number of lamps. The document should read:
1st line: Room 1 — Leichenkeller [1]: 16 lamps. 3 taps. 4 introduction devices, 4 covers.
2nd line: Room 2 — Leichenkeller [2]: 10 lamps, 5 taps.
…The aerial photograph of 24th August 1944 taken by the Americans shows that the 4 introduction devices were indeed installed in Leichenkeller 1 / gas chamber 1 of Krematorium II, and not in Leichenkeller 2 / undressing room.
…Thus, Leichenkeller 1 of Krematorium II, named in fact in a letter of 29th January 1943 as “Vergasungskeller / gassing cellar” and fitted with a “Gasdichtetür / gas-tight door” [PMO, BW 30/43, page 34], has 4 wire mesh introduction devices, closed by wooden covers [or flaps]. It would be too much to expect the SS to have formally written that Zyklon-B was poured into these introduction devices. As this product was composed of small pellets of silica*, an absorbant substrate for prussic acid, it is obvious that a wire mesh column with a cover COULD SERVE ONLY for pouring the pellets into the interior. The mesh retained the solid pellets and allowed the gas to diffuse.
…The fundamental, complementary, and supplementary proofs described above establish beyond any shadow of a doubt that in Krematorien II and III. their Leichenkeller 1:
1. Were no longer “typical morgues»:
2. Were fitted with gas-tight doors (Leichenkeller of Krematorium I I also being designated as a “Vergasungskeller»):
3. Had dummy showers (14 in Krematorium III and something over twenty in Krematorium II):
4. Included four devices for introducing Zyklon-B (with supporting concrete evidence of this in the case of Krematorium II). that have been perfectly described by former prisoners who were employed in the DAW metalworking shop because it was they who made them.
6.3.43, Nr 162. KGL Krematorium II BW 30.
…Order issued by the Bauleitung on 5th March 1943 under the number 64, received on 6th March by the DAW metalworking shop under number 162. requesting the making of “1 handle for gas[tight] door, 12 [mm] diameter” for Birkenau Krematorium II. It was completed on 10th March.
(forts.)
4. “Auskleideraum / undressing room”
[PMO file BW 30/25. page 7] [Photo 4]
…Letter of 6th March 1943 front the civilian employee Jährling. signed by the head of the Bauleitung (now Major) Bischoff, addressed to Messrs Topf. regarding the possibility of preheating Leichenkeller 1 of Krematorien II and III (BW 30 and 30a) with air coming from the three forced draught suction installations [next to the collective chimney].
…The preheating of the Leichenkeller completely demolishes the revisionist argument according to which the Leichenkeller 1 were not gas chambers but “typical underground morgues”. Why would anyone want to heat rooms that by definition ought to remain cool? This idea would be absurd if there had not been a change of function, transforming these rooms from morgues into gas chambers, where the temperature had to be high enough for the product introduced to vaporize rapidly.
…This project could be realized only in Krematorium II, where three “Saugzuganlagen” were actually installed. Because of overheating problems with the three electric motors in these forced draught installalions, and a fire caused by one of them [see the account by Henryk Tauber in Part II Chapter 3], the “Saugzuganlagen” were dismantled and this forced draught system, also planned tor Krematorium III, was abandoned, thus also putting an end to this suggested method of preheating Leichenkeller l.
…The letter also mentions a modification in the air extraction system of the “Auskleideraum / undressing room” [for Leichenkeller 2] without the Krematorium concerned being specified. Although the term could apply to either II or III, the date of the letter in relation to the stage of construction of the two buildings makes it most likely that it refers to Leichenkeller 2 of Krematorium II, whose function, like that of Leichenkeller l, had now changed.
[…]
4 Holzblenden / 4 wooden covers
[File BW 30/43, page 12 for both]
Inventory annexed to the Krematorium II handover document of 31st March 1943 [Photo 9] concerning the basement. The clerk who filled in the form made a mistake, putting some of the entries on the wrong lines: the “4 wire mesh introduction devices” and the “4 wooden covers” were installed in Leichenkeller 1 of Krematorium II, not in Leichenkeller 2 as indicated (for the demonstration of this inversion see the end of “One proof, one single proof»).
…The four devices and their covers were used to introduce Zyklon-B into Leichenkeller 1 / the gas chamber of Krematorium II. According to the American aerial photograph of 24th August 1944, the four introduction points were located along a line running the length of the room in the EASTERN half. In the present ruins, two of these openings are still visible at the southern end but in the WESTERN half. Nobody up to now seems to have been concerned by this contradiction, nor to have explained it.
…This document is important evidence of the use of Leichenkeller 1 of Krematorium II as a homicidal gas chamber.»
(forts.)
Under er et eksempel på en forsnakkelse i korrespondansen mellom nazistene. Til tross for at de gjorde sitt ytterste for å skjule hensikten med dødsleirene, oppstod det fra tid til annen ufrivillige feil eller glipp av denne typen.
I brevet fra SS-Hauptsturmführer Carl Bischoff, som er en statusrapport om fremdriften av konstruksjonen av Krema II (Birkenau), kommer Bischoff til skade for å bruke ordet «Vergasungskeller» eller gasskjeller, noe som viser at det var snakk om et gasskammer:
«…This letter of January 29, 1943 was written by SS-Hauptsturmführer (Captain) Karl Bischoff to SS-Oberführer (Sr. Colonel) Hans Kammler concerning the progress made on Krematorium II.
…In this letter, the word «Vergasungskeller» is used to describe the supposed «morgue.» That word means exactly what it sounds like: «gassing cellar,» a (homicidal) gas chamber. This was a slip which not only proves that there was a gas chamber in Krema II, but that the architect Bischoff knew exactly what he was constructing.»
Sitat:
«…Except for some minor construction work, Krematorium II was finished by working with all our available forces day and night, despite inexpressible difficulties and freezing weather. The ovens were fired in the presence of the senior engineer Prüfer of the executing firm, Topf and Sons, Erfurt, and they are working faultlessly. The reinforced concrete ceiling of the morgue could not yet be eliminated due to the freezing weather. However, this is not significant, as the gassing cellar can be used for this purpose.
…Due to the railway car prohibition, the company Topf and Sons could not deliver the aeration and deaeration equipment at the time demanded by the Zentralbauleitung. After the aeration and deaeration equipment arrive, however, installation will begin immediately, so that presumably by February 20, 1943, it will be completely ready for operation.»
https://phdn.org/archives/holocaust-history.org/auschwitz/19430129-vergasungskeller/
(forts.)
Flere utdrag fra SS-Hauptsturmführer Josef Kramer under Belsen-rettergangen i november 1945. Denne gang, da han var kommandant ved (Auschwitz) Birkenau:
http://www.bergenbelsen.co.uk/pages/TrialTranscript/Trial_Day_018.html#Day018_Kramer
«…The first time I saw a gas chamber proper was at Auschwitz. It was attached to the crematorium. The complete building containing the crematorium and gas chamber was situated in Camp No. 2 (Birkenau) of which I was in command. I visited the building on my first inspection of the camp after being there for three days, but for the first eight days I was there it was not working.
…After eight days the first transport, from which gas chamber victims were selected, arrived and at the same time I received a written order from Hoess, who commanded the whole of Auschwitz Camp, that although the gas chamber and crematorium were situated in my part of the camp, I had no jurisdiction over it whatever.
Orders in regard to the gas chamber were, in fact, always given by Hoess and I am firmly convinced that he received such orders from Berlin.
I believe that had I been in Hoess’s position and received such orders, I would have carried them out because even if I had protested it would only have resulted in my being taken prisoner myself. My feelings about orders in regard to the gas chamber were to be slightly surprised and wonder to myself whether such action was really right.
[…]
…Then on the top left hand corner of all there is marked «K.5.». What is that? – «K.5.» is called crematorium 5 but it was not a proper crematorium compared with 1, 2, 3 and 4. It was a single house where gas chambers were and the prisoners were gassed there and then thrown into those ditches which we mentioned before.
«K.5.» was only for 600 people. In 1943 when I arrived in Auschwitz there was just that station which I had mentioned before. In 1944, however, a proper station was built for that purpose and when the ransports more regularly arrived a proper rail led in directly without touching the previous station.»
(forts.)
Her argumenterer forsvaret i rettssaken at Kramer ikke var ansvarlig for selve utvelgelsen til gassingene. Argumenter, som aktoratet viste ikke kunne stemme:
«…It so happened that these transports came in to Birkenau. They came into Birkenau, Auschwitz No. 2, because in that camp was situated the gas chamber. That was a misfortune for Kramer, because he held that job, was Kommandant of that part, and as Kommandant he will tell you that he received instructions from Hoess and that he was responsible for for law and order on the arrival of the transports and for the control during the selections.
..There have been allegations against Kramer and against various other people belonging to the camp that they took an active part in those selections, and there have been allegations that they themselves actually chose victims for the gas chamber.
…Kramer will tell you that he never once chose a victim for the gas chamber. He will tell you that he took no active – if by ‘active’ is meant helping – part in choosing people for the gas chamber. He will tell you that a physical selection was done by doctors to decide which people were capable of working for the German Reich, and that would only be done by doctors.
…There are many personal allegations against Kramer for personal acts of ill-treatment at Auschwitz, both from oral statements and in these affidavits, and he will himself tell you – and I do not propose to anticipate them – what he has to say about them. The most important one, which had a connection with the gas chamber, was the revolt of 7th October, 1944, when Crematorium No. 1 was burned and when it appeared there was going to be what might be described as a mutiny in the camp.
…According to Dr. Bendel, whom we have heard in Court, there was a wholesale execution by the SS of a large number of internees who had been working in the gas chamber, and it is alleged that Kramer was present, although I do not think it was alleged in so many words that he was responsible for the execution.
…Kramer will tell you that somebody else was present there, and that was the Kommandant of Auschwitz No. 1, a man by the name of Hauptsturmführer Baer, who was there when Kramer actually arrived at the scene of the execution, and Kramer will tell you what Baer said to him on his arrival.»
[…]
«…At the start, I invite the Court to read the telegram, which is exhibit 119, the fact that Hoess was sent to Auschwitz to deal with the gassing of the incoming Hungarian transport. On his arrival at Auschwitz as Kommandant of Birkenau, Auschwitz 2, Kramer was informed in writing by Hoess that he had nothing to do with the gas chamber or with the incoming transports. Dr. Klein has told us that when he had to attend the arrival of incoming transports he received his orders direct from the senior doctor at Auschwitz No. 1.
Hössler has told us that when he had to attend as Lagerführer he received his orders directly from Hoess.»
[…]
«…The witness Lasker (transcript 13) says that Kramer showed the way for those to go into the camp and for those to go to the gas chamber. I invite the Court to consider that this really means nothing more than that Kramer showed the people, after they had been chosen, which party they were to join.»
[…]
«…A MEMBER OF THE COURT: I think you said K.IV was a gas chamber? – That was the very first before the proper crematoria were built This first one K.IV was quite a simple house which was transformed for that purpose.
…Where were the other gas chambers then? – The other gas chambers were all in the crematoria themselves. The crematorium and gas chamber was in the same building and an enormous chimney was always working.»
Kramers kone, Rosina Kramer, stod også på vitnebenken:
«…Cross-examined by COLONEL BACKHOUSE: You have told us the reason why Hoess was sent to Auschwitz for the incoming transports? – Yes.
What transports were these that you were talking about? – ? – I believe these were the transports which were destined for the gas chambers.
You knew about the gas chambers then, did you? – Everybody in Auschwitz, the whole area, knew about it.
And you think that Hoess was sent there to command the whole camp because these transports were coming? – Yes.»