POSTED IN Midt-Østen

Midt-Østen:

Er dagens israelske jøder ekte etterkommere av dem som historisk bodde der?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat

I innledningen til mitt Facebook-innlegg 27.11.2023 «STATSBORGERSKAP I ET LAND ETTER PRINSIPPET «FØRSTEMANN TIL MØLLA FÅR FØRST MALT» side 801, skriver jeg:

«Etter min mening er det noen viktige momenter i dragkampen om hvem som har rett til være statsborger av det landet som i dag kalles Israel, herunder «Vestbredden» og «Gazastripen». Ett moment synes for noen å være at den som kom først til området og først bosatte seg der, har retten på sin side. Ett aktuelt eksempel turde være hvorvidt det er «palestinere» eller «jøder». Et annet moment turde òg være om dagens jøder og dagens palestinere er riktige etterkommere etter dem som i sin tid oppholdt seg der.»

I nærværende innlegg skal jeg se nærmere på spørsmålet antydet i sitatets siste punktum spesielt hva «jøder» angår. Det kan være et godt utgangspunkt først å anslå hvor mange jøder det befant seg i det området som i dag er staten Israel samt Vestbredden og Gazastripen i år 1900. Da beveger man seg blant til dels usikre tall. Etter en del kontroller «hist og her» på nett tror jeg det med rimelighet kan anslås at det var omtrent 60.000 jøder og omtrent 1 million palestinere der. Jeg understreker at jeg ikke pretenderer å bygge på helt eksakte tall, og tallene har ingen stor meningsbetydning for hva jeg vil rem til i dette innlegget.

Når det gjelder antallene i nåtiden, kommer man straks inn på sikrere tall. I dag bor det ca. 9 millioner ansett som jøder i Israel. Hvor mange jøder det bor på Vestbredden og Gazastripen er for dette mitt innlegg ikke av stor betydning.

Man kan imidlertid gå ut fra at antallet jøder siden ca. år 1900 og frem til «i dag» er økt med rundt 8,9 millioner i Israel. Uten å komme inn på beregningsmetodene, har jeg funnet ut at dét under helt normale befolkningsvekstvilkår, ville tatt ca. 50+ år for en befolkning på ca. 60.000.

Så vet vi det…

Men den historiske utviklingen har vært betydelig annerledes enn hva regnestykket sier. Hør her og hentet fra ulike kilder på nett:

Israelsk innvandring, kjent som aliyah på hebraisk, har vært et sentralt aspekt ved opprettelsen og utviklingen av staten Israel. Aliyah refererer til jøder som immigrerte til Israels land. Historien om israelsk innvandring er preget av distinkte bølger, som hver svarer til spesifikke historiske hendelser og omstendigheter:

1) Første aliyah (1882-1903): Denne bølgen markerte begynnelsen på moderne jødisk innvandring til Palestina, som da var en del av det osmanske riket. Innvandrerne, hovedsakelig fra Øst-Europa, forsøkte å unnslippe forfølgelse og økonomiske vanskeligheter. Den første aliyah la grunnlaget for etableringen av jødiske jordbruksbosetninger.

2) Andre Aliyah (1904-1914): Denne bølgen var påvirket av sosialistiske og sionistiske ideologier. Mange innvandrere kom fra Øst-Europa og spilte en avgjørende rolle i å bygge kibbutzer (kollektivsamfunn). Tel Aviv ble grunnlagt i denne perioden.

3) Tredje aliyah (1919-1923): Etter første verdenskrig og Balfour-erklæringen (1917) økte jødisk innvandring. Folkeforbundet ga Storbritannia mandat til å styre Palestina. I løpet av denne perioden ekspanderte urbane sentre som Haifa og Jerusalem.

4) Fjerde aliyah (1924-1929): Et betydelig antall jødiske innvandrere ankom fra Øst-Europa, spesielt Polen. Økonomiske muligheter og sionistiske motivasjoner var drivende faktorer.

5) Femte aliyah (1929-1939): Jødisk innvandring fortsatte til tross for økte spenninger mellom jødiske og arabiske samfunn. Mange jøder kom som flyktninger fra nazistenes forfølgelse til Europa på 1930-tallet.

6) Holocaust-overlevende (1945-1948): Etter Holocaust søkte jødiske overlevende tilflukt i Palestina. Situasjonen for Holocaust-overlevende spilte en rolle i den internasjonale støtten til opprettelsen av staten Israel i 1948.

7) Etter uavhengighetsinnvandringen (1948 og fremover): Etter Israels uavhengighetserklæring ankom bølger av jødiske innvandrere, inkludert dem fra arabiske land og leirer for fordrevne i Europa.

8) Operasjon Magic Carpet (1949-1950): Denne operasjonen brakte jemenittiske jøder til Israel, og fløy dem inn i en massiv innsats.

9) Jøder fra arabiske land (1950-1960-tallet): Jødiske samfunn i forskjellige arabiske land ble utsatt for forfølgelse, og mange jøder fra land som Irak, Iran, Egypt og Marokko immigrerte til Israel.

10) Sovjetiske jøder (1970-1980-tallet): En betydelig bølge av jødisk innvandring skjedde med Sovjetunionens sammenbrudd, noe som førte til ankomsten av et stort antall russisktalende jøder.

11) Etiopiske jøder (1980-1990-tallet): Operasjonene Moses (1984) og Salomo (1991) la til rette for innvandring av etiopiske jøder til Israel.

12) Nylig innvandring: I de senere år har Israel sett innvandring fra ulike land, inkludert vestlige land, på grunn av faktorer som religiøs tilhørighet, økonomiske muligheter, og Law of Return, som tillater jøder og deres etterkommere å immigrere.

Israelsk innvandring er et komplekst og mangefasettert fenomen, formet av historiske hendelser, politisk utvikling og den bredere dynamikken i den jødiske diasporaen. Mangfoldet av bakgrunner blant innvandrere har bidratt til den rike billedveven i det israelske samfunnet.

Så vet vi det også…

Nå følger spørsmålet om hvordan israelske myndigheter før og etter statsdannelsen i 1948 har funnet ut hvem som er å anse som jøder med rett til statsborgerskap, og hvem som ikke har denne retten.

Her kommer mer info:

Israelske myndigheter har brukt ulike metoder og dokumentasjoner for å bekrefte at innvandrere oppfyller kravene for å bli anerkjent som jøder og dermed kvalifisere for israelsk statsborgerskap. En sentral kilde for slik informasjon er ofte religiøse dokumenter, spesielt i tilfeller der jødisk status er basert på jødisk religiøs lov, Halakha. Her er noen av de vanligste metodene og kildene som er brukt:

A) Religiøse dokumenter: Dette kan inkludere ekteskapsbevis, fødselsbevis, omskjæringsdokumenter og andre religiøse dokumenter som bekrefter en person som jøde ifølge jødisk religiøs praksis. Dette er spesielt relevant for personer som søker anerkjennelse under Halakha.

B) Dokumentasjon fra rabbinske myndigheter: Enkelte innvandrere kan få støtte fra lokale rabbinske myndigheter eller anerkjente rabbinerorganisasjoner som bekrefter deres jødiske status. Dette kan omfatte attester eller annen skriftlig støtte.

C) Familiehistorie og slektsdokumentasjon: Innvandrere kan bli bedt om å levere dokumentasjon som viser familiehistorie og slektsforhold som støtter påstanden om jødisk arv. Dette kan inkludere fødsels- og dødsattester, slektstrær og lignende dokumenter.

D) Muntlige intervjuer: Noen ganger kan innvandrere bli intervjuet av myndighetene for å gi mer informasjon om deres religiøse tro og familiebakgrunn. Dette kan være en del av en mer omfattende vurdering av deres jødiske status.

E) Samarbeid med internasjonale organisasjoner: I tilfeller der innvandrere kommer fra områder med begrensede eller mangelfulle dokumenter, kan israelske myndigheter samarbeide med internasjonale organisasjoner og jødiske samfunn for å bekrefte jødisk identitet.

Det er viktig å merke seg at prosessen for å bekrefte jødisk status og kvalifisere for israelsk statsborgerskap kan variere, og det kan være tilfeller der individuelle saker blir vurdert nøye basert på unike omstendigheter. Loven om tilbakekomst (Law of Return) er den sentrale lovgivningen som regulerer retten til israelsk statsborgerskap for jøder, og detaljene i søknadsprosessen kan endres over tid.

Etter dette turde det vel være tillatt å hevde at usikkerheten hva gjelder forfedrene til dagens israelske statsborgere, er stor. Jeg har selv holdt på en del år med å forske i min egen slekt, og selv om mine forfedre har kommet fra områder der det finnes ganske god dokumentasjon, er det en betydelig og vanskelig jobb å finne frem til fakta.

Så kommer et svært vesentlig moment, antydet direkte i punktene 1, 2, 4, 10 foran og mer indirekte i flere av de andre punktene, nemlig at et betydelig antall jøder kom fra Øst-Europa og Sovjetunionen.

Og da er vi kommet til kanskje mitt aller viktigste anliggende i dette innlegget: Hvor mange av jødene fra Europa, var primært khazarer?

Og her hitsetter jeg tekst fra en artikkel «The Missing Link of Jewish European Ancestry: Contrasting the Rhineland and the Khazarian Hypotheses» [Det manglende leddet av jødisk europeisk herkomst: Kontrast til Rhinland og Khazar-hypotesene] av den israelske genetikeren Dr. Eran Elhaik, som vitenskapelig har bevist at askenasiske jøder, 90 % av jødene i verden, er etterkommere av khazarene; befolkningen i det en gang så mektige imperiet Khazaria, hvis hedenske konge, og hans hedenske undersåtter, konverterte til rabbinsk jødedom en masse i det 8. århundre.

Dr. Elhaik uttalte seg blant annet om en tidligere studie som hadde hevdet å ha bevist at askenasiske jøder ikke var etterkommere av Khazarene, men i stedet beviste at de stammer fra Levanten. Han sa «Det er mitt inntrykk at resultatene deres ble skrevet før de begynte forskningen. Først skjøt de pilen sin – og så malte de midtblinken rundt den.»

I motsetning til tidligere studier, som ‘beviste’ hva de sionistiske khazarene ønsket å høre, dvs. at de var etterkommere av Judeas stamme, har Elhaiks studie blitt møtt med stillhet i Israel, med nesten alle historikere og genetikere som nekter å kommentere studien.

Jeg hitsetter utdrag fra Elhaiks studie:

Det manglende leddet av jødisk europeisk herkomst: Kontrasterer Rhinland- og Khazar-Hypotesene

Sammendrag

Spørsmålet om jødisk herkomst har vært gjenstand for kontrovers i over to århundrer og har ennå ikke blitt løst. «Rheinland-hypotesen» skildrer østeuropeiske jøder som et «befolkningsisolat» som oppsto fra en liten gruppe tyske jøder som utvandret østover og ekspanderte raskt. Alternativt antyder «Khazar-hypotesen», at østeuropeiske jøder nedstammet fra khazarene, et amalgam av tyrkiske klaner som bosatte seg i Kaukasus i de tidlige århundrene e.Kr. og konverterte til jødedommen i det 8. århundre. Mesopotamiske og gresk-romerske jøder forsterket kontinuerlig det judaiserte imperiet frem til det 13. århundre. Etter imperiets sammenbrudd flyktet jøde-khazarene til Øst-Europa. Framveksten av den europeiske jødedommen forklares derfor med bidraget fra jøde-khazarene. Hittil har imidlertid khazarenes bidrag bare blitt estimert empirisk, ettersom fraværet av genomomfattende data fra Kaukasus-populasjoner utelukket testing av Khazar-hypotesen.

Nylig sekvensering av Kaukasus-populasjoner fikk oss til å revidere Khazar-hypotesen og sammenligne den med Rheinland-hypotesen. Vi brukte et bredt spekter av populasjonsgenetiske analyser for å sammenligne disse to hypotesene. Våre funn støtter Khazar-hypotesen og skildrer det europeiske jødiske genomet som en mosaikk av nære østlig-kaukasiske, europeiske og semittiske forfedre, og konsoliderer dermed tidligere motstridende rapporter om jødisk aner. Vi beskriver videre en stor forskjell blant Kaukasus-befolkningene, forklart av den tidlige tilstedeværelsen av judeere i Sør- og Sentral-Kaukasus. Våre resultater har viktige implikasjoner for de demografiske kreftene som formet det genetiske mangfoldet i Kaukasus og for medisinske studier.

Introduksjon

Moderne østeuropeiske jøder utgjør det største etnisk-religiøse samlingen av moderne jødiske samfunn og står for omtrent 90 % av over 13 millioner jøder over hele verden (Ostrer 2001). Spekulert i å ha oppstått fra en liten sentraleuropeisk grunnleggergruppe og antatt å ha opprettholdt høy endogami, anses østeuropeiske jøder som et ‘befolkningsisolat’ og uvurderlig emne i sykdomsstudier (Carmeli 2004), selv om deres forfedre fortsatt kan diskuteres nlant genetikere, historikere og lingvister (Wexler 1993; Brook 2006; Sand 2009; Behar et al. 2010). Nylig har flere store studier forsøkt å kartlegge det genetiske mangfoldet av jødiske befolkninger ved å genotype eurasiske jødiske og ikke-jødiske befolkninger (Conrad et al. 2006; Kopelman et al. 2009; Behar et al. 2010). Interessant nok koblet noen av disse studiene Kaukasus-befolkninger med østeuropeiske jøder, i strid med fortellingen om en sentraleuropeisk grunnleggergruppe. Fordi korrigering for befolkningsstruktur og bruk av egnede kontroller er kritisk i medisinske studier, er det viktig å undersøke hypotesene som påstås å forklare opphavet til øst- og sentraleuropeiske jøder. En av de store utfordringene for enhver hypotese er å forklare den massive tilstedeværelsen av jøder i Øst-Europa, anslått til åtte millioner mennesker i begynnelsen av det 20. århundre. Vi undersøker den genetiske strukturen til europeiske jøder ved å bruke et bredt spekter av analyser – inkludert tre populasjonstester, hovedkomponent, biogeografisk opprinnelse, blanding, identitet ved nedstigning (IBD), alleldelingsavstand og uniparental analyser – og tester deres sannhet i lys av de to dominerende hypotesene som skildrer enten en eneste Midtøsten-forfedre eller en blandet Midtøsten-Kaukasus-europeisk forfedre for å forklare forfedrene til østeuropeiske jøder.

«Rheinland-hypotesen» ser for seg at moderne europeiske jøder skal være etterkommere av judeerne – et utvalg av israelittisk-kanaanittiske stammer av semittisk opprinnelse (fig. 1 og 2). Den foreslår to massemigrasjonsbølger: den første skjedde i løpet av de 200 årene etter den muslimske erobringen av Palestina (638 e.Kr.) og besto av hengivne jøder som forlot det muslimske Palestina for Europa (Dinur 1961). Hvorvidt disse innvandrerne sluttet seg til de eksisterende jødisk-romerske samfunnene er uklart, og det samme er omfanget av deres bidrag til den søreuropeiske genpoolen. Den andre bølgen skjedde i begynnelsen av det 15. århundre av en gruppe på 50.000 tyske jøder som migrerte østover og innledet en tilsynelatende hyper-baby-boom-æra i et halvt årtusen (Atzmon et al. 2010) . Rheinland-hypotesen predikerer en Midtøsten-herkomst til europeiske jøder og høy genetisk likhet blant europeiske jøder (Ostrer 2001; Atzmon et al. 2010; Behar et al. 2010).

Se FIG. 1.—

Kart over Eurasia. Et kart over Khazaria og Juda er vist med opprinnelsesstaten til de studerte gruppene. Eurasiske jødiske og ikke-jødiske populasjoner brukt i alle analyser er vist i henholdsvis kvadratiske og runde kuler). De store folkevandringene som dannet østeuropeiske jøder i henhold til Khazar- og Rheinland-hypotesene, er vist i henholdsvis gult og brunt.

En illustrert tidslinje for de relevante historiske hendelsene. De horisontale stiplede linjene representerer kontroversielle historiske hendelser forklart av de forskjellige hypotesene, mens heltrukne svarte linjer representerer ubestridte historiske hendelser.
Den konkurrerende «Khazar-hypotesen» anser østeuropeiske jøder for å være etterkommere av khazarer. Khazarene var en konføderasjon av slaviske, skytiske, hunnisk-bulgarske, iranske, alanske og tyrkiske stammer som dannet i det sentral-nordlige Kaukasus et av de mektigste imperiene i sen jernalder og konverterte til jødedommen på 800-tallet e.Kr. (fig. 1 og 2) (Polak 1951; Brook 2006; Sand 2009). Khazar-, armensk- og georgiskbefolkning smidd fra denne sammenslåingen av stammer (Polak 1951) ble fulgt av relativ isolasjon, differensiering og genetisk drift in situ (Balanovsky et al. 2011) . Bibelske og arkeologiske nedtegnelser henspiller på aktive handelsforbindelser mellom urjudeere og armenere i slutten av århundrene f.Kr. (Polak 1951; Finkelstein og Silberman 2002), som sannsynligvis resulterte i en liten blanding mellom disse populasjonene og en jødisk tilstedeværelse i Kaukasus. Etter deres konvertering til jødedommen ble befolkningsstrukturen til jøde-khazarene ytterligere omformet av flere migrasjoner av jøder fra Østromerriket og kalifatet til Khazarriket (fig. 1). Etter sammenbruddet av deres imperium og svartedauden (1347–1348) flyktet jøde-khazarene vestover (baron 1993), bosatte seg i det voksende polske kongedømmet og Ungarn (Polak 1951) og spredte seg til slutt til Sentral- og Vest-Europa. Khazar-hypotesen antyder at europeiske jøder består av forfedre fra Kaukasus, Europa og Midtøsten. Videre forventes europeiske jødiske samfunn å være forskjellige fra hverandre både i avstamning og genetisk heterogenitet. Khazar-hypotesen gir også to forklaringer på det genetiske mangfoldet i Kaukasus-grupper: først av de mange migrasjonsbølgene til Khazaria i løpet av 6. og 10. århundre, og for det andre av jøde-khazarene som ble igjen i Kaukasus.

Se FIG. 2—

Genetiske studier som forsøkte å utlede opphavet til europeiske jøder, ga inkonsekvente resultater. Noen studier pekte på den genetiske likheten mellom europeiske jøder og Kaukasus-befolkninger som Adygei (Behar et al. 2003; Levy-Coffman 2005; Kopelman et al. 2009), mens noen pekte på likheten med befolkninger i Midtøsten som palestinere (Hammer et al. 2000; Nebel et al. 2000), og andre pekte på likheten med søreuropeiske befolkninger som italienere (Atzmon et al. 2010; Zoossmann-Diskin 2010). De fleste av disse studiene ble gjort i den pregenome-brede epoken ved hjelp av uniparental markører og inkludert forskjellige referansepopulasjoner, noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultatene. Nyere studier som benytter hele genomdata, rapporterte høy genetisk likhet mellom europeiske jøder og drusere, italienske og Midtøsten-befolkninger (Atzmon et al. 2010; Behar et al. 2010).

Selv om både Rhinland- og Khazar-hypotesene skildrer en jødisk herkomst og ikke utelukker hverandre, er de godt skilt, da Kaukasus og semittiske befolkninger betraktes som etnisk og språklig distinkte (Patai og Patai 1975; Wexler 1993; Balanovsky et al. 2011). Jødene, ifølge begge hypotesene, er et utvalg av stammer som aksepterte jødedommen, migrerte andre steder og opprettholdt sin religion frem til denne datoen, og forventes derfor å vise visse forskjeller fra sine nabobefolkninger. Fordi begge hypotesene antyder at østeuropeiske jøder ankom Øst-Europa omtrent samtidig (13. og 15. århundre), antok vi at de opplevde lignende lave og faste blandingsrater med nabobefolkningene, anslått til 0,5 % per generasjon de siste 50 generasjonene (Ostrer 2001). Disse relativt nylige blandingene har sannsynligvis omformet befolkningsstrukturen til alle europeiske jøder og økt de genetiske avstandene fra befolkningen i Kaukasus eller Midtøsten. Derfor forventer vi ikke å oppnå perfekt matching med surrogatbefolkningen Khazar og Judea, men heller å estimere deres slektskap.

(slutt på utdraget)

Jeg personlig har etter avveiinger frem og tilbake i flere retninger og tenkt og tenkt, kommet til at Khazar-hypotesen virker overbevisende. Og at dagens jøder i det omtalte området, genetisk skulle være det samme som vandret derfra i historisk tid, finner jeg utenkelig og like utenkelig som om min «norskhet» i alle forfedreledd og frem til meg skulle ha vært den samme.

Men som alltid er det selvsagt lov å tenke selv…

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Så, og uansett: Hvorfor er det så viktig at de som kaller seg jøder vil være jøder?
    De har jo visstnok blitt forulgt nettopp fordi de er jøder. Men vil allikevel kalle seg en egen rase, og ha egne regler for seg og sine.
    Rasister. – Som angriper andre for å være rasister. ;-)
    Og altså utpekt av ‘Gud’.
    Bør vi ikke bare le av de religiøste forestillingshistoriene? Om de er palestinere eller jøder kan de bo hvor de vil, bare de lærer å oppføre seg og tar et oppgjør med hybris-forestillingene.

    ‘ Den jødiske utenriksminister i Frankrike Itzig Aron Cremieux sendte i 1860 et opprop til verdens jøder, og det heter her bl.a.:
    «Unionen som vi vil grunnlegge, skal ikke være noen fransk, engelsk, irsk eller tysk, men en jødisk verdensunion. I ingen henseende vil en jøde bli en venn av en kristen eller en muslim, før øyeblikket kommer da den eneste rettens religion stråler over hele verden i jødetroens lys…. Vår nasjonalitet er våre fedres religion og ingen annen nasjonalitet kjenner vi…. Tiden er nær da Jerusalem vil bli et bedehus for alle nasjoner og folk Vår makt er ufattelig, hvis vi lærer å sette inn makten for vår sak … Dagen er ikke fjern da alle rikdommer og alle jordens skatter skal bli Israels barns eiendom.’

    For dere som har vært hjernevasket til å tro på jødenes løgner må jo dette være en herlig erkjennelse? :

    ‘En hel verden fryder seg med jødene og gjenoppsandelsen til de 6 millioner fantasiofre jødene har tjent seg søkkrike på og gitt dem anledning til sine egne folkemord ustraffet. Mange spør seg: «Hvor ble så de 6 millioner av hvis HoloCa$h ikke er sant»? Vel, svaret er at du finner dem spredd rundt på kloden. Til Norge kom det så mange i årene etter den andre verdenskrig at flere politikere sa at nå var det nok. Ex-statsminister Nygaardsvold skal ha vært en av dem som ikke ville ha flere jøder til landet. De kom med båt, de kom med tog og de kom med fly.
    Et av flyene styrtet på Hurum fullt av jødiske barn. Hæ, men legenden sier jo at alle jødiske barn ble drept i det tredje riket? Jada, så sier løgnen, men fakta er noe ganske annet enn jødenes løgner.’
    http://www.vigrid.net/hcfairytale.htm

    Så kan vi samtale om og dissekere alle andre religiøse ( og politiske?) ‘religioner’ samtidig.
    Det kan vi som mennesker vokse på mentalt, for å forstå oss sjøl.
    Nå er religioner noe som fornedrer og ødelegger. Galskap bør være en privatsak og holdes innenfor husets vegger.

    Svar
    • »Nå er religioner noe som fornedrer og ødelegger . . .»

      Etter BEVISST å ha mentalt kastet ‘religion’ ut av vinduet i den skjøre alder av 13 år, har jeg i løpet av snart 70 år – ikke på noe som helst tidspunkt funnet grunn til å se meg tilbake – annet enn i oppriktig takknemlighet over å ha blitt utrustet med et personlig neuralt nettverk [les: hjerne] som såvidt tidlig satte meg i stand til å innse substansen formulert av Samuel Langhorne Clemens [a.k.a. ‘Mark Twain’] i utsagnet:

      »RELIGION WAS INVENTED WHEN THE FIRST CONMAN MET THE FIRST FOOL.»

      Mark Twain ble forøvrig av samtidens William Faulkner, beskrevet som ‘The Father of American Literature’.

      Den konklusjon jeg ser meg tvunget til å trekke etter et innholdsrikt (og relativt langt) liv på denne planeten, er at jeg anser ‘religion’ [i flertall] å utgjøre det verst tenkelige mentale virus som noen gang er sluppet løs på menneskehjernen!

      Terje Sørensen avsluttet forøvrig treffende sitt interessante innlegg:

      »som alltid er det lov å tenke selv!» . . .

      Svar
    • Det interessante med «jødene», er at de ikke gjenkjenner Jesus fra sine egne gammel testament skrifter og profeter. Når han kom drepte de han, selv om han oppfylte 300 profetier. Selv etter at profetien om at Jerusalem skulle bli lagt øde og templet ødelagt innen slutten av den generasjonen (år70 etter Kristus), og de ble som profetert spredt over hele verden. Men fortsatt fornekter de at Jesus er Gud/YHWH. Ergo er neste profeti Luke 21 og Zechariah12-14, hvor Jerusalem igjen må kastes ut i krig og 2/3 av Jødene må dø.

      Selv velger jeg å følge Jesus sin vei og vise det med nestekjærlighet. Det burde «jødene» gjøre mer av og…

      Svar
      • «Selv velger jeg å følge Jesus sin vei og vise det med nestekjærlighet.»

        Selv velger jeg å følge nestekjærlighet , uten noen ‘jesus’.
        Og jeg velger å ikke stjele , uten de ‘ti bud’.
        Men jeg liker filosofiske tanker. Enten de kommer fra ‘profeter’ eller Peer Gynt/Ibsen.

        Jeg tror disse fornuftige reglene ligger i oss fra gammelt av, etter erfaring i søken om glede og samarbeidende samfunn.
        En naturlig del av menneskehetens utvikling.
        Så er naturlighetene ‘stjålet’ av preste- politikere for å gripe makt.
        ( Akkurat som kommunismen ?)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Var det avtalt spill?

Netanyahu ble advart en rekke ganger, men reagerte ikke.

Forrige innlegg

Når USAs hangarskipsgruppe dukker opp et sted kan du være sikket på en ting:

Da blir det ikke krig der. De er sitting ducks.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.