ENERGI, EU OG EØS«Vannkrafta er vår»: Skal vi da fortsatt gi styringa til EU — for å endre været?
De høye strømprisene er krevende for mange, og det er oppmuntrende at det var demonstrasjoner i 12 byer i går med protester og krav til politikerne. Politikerne har all grunn til å frykte både mistillit, opprør og krav om en annen grunnleggende politikk. Fagforeninger fra hele landet demonstrerte med 53 faner foran Stortinget, og andre har demonstrert med krav om 50 øre makspris for 1 kilowatttime. Politikere fra Ap, Høyre og Venstre sammen en direktør i NHO og forbundsledere var enige: De høye strømprisene er et problem. Og hva med det som Odd Handegård har skrivi: «Hovedspørsmålet står sjelden på dagsorden: Integreringen av norsk elektrisitet under EUs forvaltning»? Jo, de som kjempa for innmelding i Acer og EUs energidirektiv tok opp EU og sa: EU-tilknytninga er ikke aktuelt å røre! Stein Lier Hansen fra NHO sa at «markedet må styres». Hvem skal gjøre det; Ap, Høyre og EU-kommisjonen?
_____________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Politikus
_____________________________________________________________________
De høye strømprisene er ikke bare en stor kortvarig kostnad for folk og norsk næringsliv. De blir varige om ikke vi kommer oss ut av EU/EØS, Acer og får skrinlagt den ideen som klimaaktivistene alt begynt å praktisere for å gjøre Norge til en koloni underlagt EU for levering av billig råvare som elektrisitet til europeisk næringsliv.
Jo før jo heller motstanden mot strømprisene heves opp til å bli en motstand mot årsaken, roten av ondet — EU, EØS og Acer-avtalene — vil strømprisene bli varig høye og uten norsk kontroll. I stedet for seigpining: Ut av EØS og Acer!
Av Ove Bengt Berg
Strømprisalliansen og industriaksjonen: Forstår problemet
All organisert motstand er av det gode. Hva er den politiske linja til Industriaksjonen? På baksida av brosjyra Vannkrafta er vår står det under overskrifta «Ta tilbake den politiske kontrollen over krafta» er det stilt opp generelle krav som det ikke er så lett å finne politiske motstandere til. Inne i løpeseddelen er imidlertid politikken klarere:
EUs energimarkedspakker bygger opp et marked med strøm på børs og uforutsigbare priser. EUs energibyrå Acer har som hovedoppgave å sørge for overføringskapasitet og retningslinjer som gir tilnærmet lik strømpris i EU og i Norge. Vi krever at Norge skal bestemme vår egen energipolitikk — ikke EU.
Enda bedre blir når Industriaksjonen sier det som er nødvendig:
- Bærekraftig påfyllingsgrad i våre mannmagasin — stans i krafteksport ved lavfyllingsgrad.
- Norge må ut av Acer og EUs energiunion — fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.
- Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk. Toprissystem for husholdninger med 35 øre/kWh som makspris for irdinært forbruk.
Moxnes fra Rødt: Systemendring av energimarkedet
Bjørnar Moxnes hadde en tydelig appell foran Stortinget. I Debatten i NRK samme dag fulgte opp med å si at det var nødvendig med en systemendring av energimarkedet, og at det var gledelig at også Stein Lier Hansen fra NHO var enig i det. Moxnes sa at energi i dag var et børsbasert EU-regulert frihandelssystem, og at Norge er «mer katolsk enn paven». For andre land som Frankrike tok nasjonale hensyn og begynte med makspris. Som Moxnes sa: Energi er en strategisk ressurs.
De som skal endre været og kjemper for det grønne skiftet: De er for høye strømpriser og at Norge skal være EUs energikoloni
Blant de få som er glad for at strømprisene i Norge går opp, er aktivistene som skal endre været og derfor arbeider for et grønt skifte. Dagen før siste stortingsvalg gikk MDGs energipolitiske talsmann ut og krevde økt elkraftavgift og sa at «Norge behøver høyere strømpriser for å få til det grønne skiftet.»
Foran Stortinget 20.01.22 sa Venstres Ola Elvestuen at det overhodet ikke var aktuelt å gå ut av Acer eller EØS-avtalen, og at Norge hadde en viktig rolle å spille i det grønne skiftet i Europa som kraftleverandør.
MDG hadde ingen appellant på stortingsdemonstrasjonen. De har jo fått det som de vil. Se vedlagte kurve for hva som brukes til å produsere strøm i Europa. Dette er vel fiksa på et par måneder?
Det grønne skiftet for å endre på været i framtida blir lenge en svært kostbar sak for oss. Den krever enormt med energi i tiår, for å få bygd alle de vindmøllene og solcellepanelene som trengs. Uten tvil blir energien svært dyr for folk og industri. Prisen blir det viktigste tiltaket for å redusere strømforbruket (bortsett for til el-biler).
Hva slags makspris? 35 eller 50 øre?
Industriaksjonen/Strømprisalliansen krever 35 øre/kWt for husholdninger, mens det også har vært demonstrasjoner for 50 øre. Strømprisen har maks vært 33 øre mellom 2010 og 2020, og derfor er det ingen grunn til at en mulig makspris skal være på over 35 øre.
Sprengkrafta i den høye strømprisen
Både for folk og næringslivet vil de høye strømprisene føre til kraftigere motstand. Prisene går rett på «bånnlinja» for alle. I økende grad må det gå opp for folk hva som er årsaken til de høyere prisene. For EU-, EØS- og Acer-tilhengerne vil situasjonen bli stadig vanskeligere. Klokskapen til og innsatsen til EØS-motstanderne vil bli avgjørende. Kanskje det går så langt at dagens regjering sprenges, og det ender opp med å endelig vise fram den reelle regjeringa i Norge: En Ap/Høyre-regjering. Det blir en nødvendig mobiliserende avklaring.
Og alle de økte prisene vil nok kjøle entusiasmen for arbeidet med kampen for å endre været i hele verden, kalt det «grønne» skiftet.
Framheva bilde og de andre fra markeringa foran Stortinget er tatt av politikus.no.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 175 ganger.
8 kommentarer. Leave new
Ei Ap/Høgre-regjering kan nok bli avklarande, men ei ulukke i fleire saker enn straumspørsmålet: kampen mot endå fleire USA-militærbasar i Noreg til dømes. Ekstra ille om Høgre vert størst i ei slik regjering.
Det hadde òg vore avklarande om norske offiserar gjekk over til å bruka nordamerikansk uniform. At særleg toppar i den militære etterretninga ser norske ut, er forvirrande.
Dette vart ei avsporing frå straumsaka, men båe sakene handlar om nasjonal underkasting.
Forstår ikke dette jeg … «Ta tilbake den politiske kontrollen over krafta» Etter som jeg har forstått det, er det politikerne som har brakt oss i det uføret vi er i. Nå må folket sette dagsorden og fortelle politikerne hva vi vill og så får de rette seg deretter. De er våre TJENERE ikke noe annet! De skalter og valter med VÅRE verdier og ressurser som om det var deres eget. Det er det ikke! Det tilhører folket. Kanskje på tide å prøve å få et demokrati til å fungere – i alle fall litt. Om det ikke blir et opprør nå … ja, hva er da det neste …? Det jobbes faktisk i kulissene med eierskap til drikkevannet vårt. Det er et faktum at de som er ute etter ressursene våre, de eier ikke magemål.
Utenlandkablene ble solgt inn av politikere og presse og media her i Norge som at «Norge skal bli grønt batteri for Europa». «Energirike Norge må hjelpe Europa med strøm». Uten å fortelle at Europa har et forbruk på mange tusen TWh. Hvordan kan Norge som produserer ca. 150 TWh, og har et forbruk på omtrent 135 TWh, bli «grønt batteri» for Europa med bare 15 TWh og 30-50 TWh fra vind og bølgekraft?
En rundt 50 TWh fra Norge blir for ingenting å regne når Europa forbruker flere tusen TWh, og 50 TWh kan de store landene i EU spare inn på enøktiltak og energigjenvinning. Bondefangeriet lykkes, så eies og kontrolleres presse og media her i Norge også av de samme kapitalkreftene som har koplet opp norsk vannkraft til EUs energimarked uten et øvre tak på prisen på strøm.
En pågående Barth Eide, tidligere direktør i World Economic Forum, fikk Ap-delegater fra distrikts-Norge til å stemme ja, og fullførte markedsliberaliseringen av strømproduksjonen i Norge som Stoltenberg startet, «det er ikke hensiktsmessig at staten skal drive kraftproduksjonen» som han sa i sin tid.
Nå er det bare hjemfallsretten igjen som hindrer storkapitalen å ta eierskapet også fra vannkraften vår, som det norske folk betalte for med slit og svette lenge før oljen, for at husholdninger og industri skulle få billig og pålitelig strøm. Skal vi ha det igjen må kablene koples i fra, strømselskapene som selger strøm uten å tilføre nettet en kilowatt må vekk, og strømmen selges til selvkost som før ’90.
Er det mulig å klage Arbeiderpartiet inn til forbrukerrådet, med begrunnelsen av at navnet forstås som at partiet representerer arbeiderklassen, men politikken partiet fører er som det skulle være Høyres søsterparti? AP skulle vært dømt til å skifte navn. Politikken med å integrere norsk vannkraft i EUs kraftmarked gjør arbeiderklassen til arbeidende fattige, og svake grupper utenfor arbeidslivet og eldre utfattige.
Det er grasrota i AP som må gjøre opprør, de kan ikke sitte i APs grendehus og møtelokaler landet over med gamle AP faner på veggen fra tiden da AP var et virkelig arbeiderparti, og servere kaffe og vafler når APs ledelse med en tidligere WEF direktør i en ministerpost driver en ren markedsliberalistisk politikk som gjør overklassen rikere, arbeiderklassen fattigere og svake grupper utfattige.
Landet må tas tilbake, og det kan bare gjøres av en politisk bevisst befolkning som forstår at folket må ha suverenitet og selvråderett over landets ressurser. Det dreier seg ikke bare om strømmen, kapitalens folk i fiskeridirektoratet pålegger sjarkfiskerflåten urimelig dyre sertifiseringer og mange sjarkfiskere har ikke marginer nok til a drive, og fiskekvoten går til fabrikktrålerflåten med storkapital bak.
Høyre vil privatisere vannforsyningen etter samme modell som strømforsyningen. De borgerlige politikerne vil fjerne subsidier fra landbruket, men gir store subsidier til vindkraftbaronene. Globalistenes politikere lojalitet er til storkapitalen, men vi trenger politikere som forstår at det eksistensielle for folket, som mat må ha så høy selvforsyningsgrad som mulig, strøm og drikkevannsforsyningen må være folkets eiendom og leveres til selvkost, og vi må ha en sosial boligpolitikk.
Da må vi ut av EØS/EU, og si nei til TTIP, TISA, ISDS og andre overnasjonale avtaler den globale storkapitalen har utformet for å overta statlig eiendom og infrastruktur. Det får vi ikke til med det Stortinget vi har i dag, som er underlagt en globale agenda som de gjennomfører for globale kapitalkrefter. Det er bare en sterk nasjonalstat som folket stiller seg bak som er motgiften til det.
Sivil ulydighet
Den amerikanske filosofen John Rawls ga sivil ulydighet sitt moralske fundament i 1969. Her argumenterer han at aksjonsformen må:
være et politisk motivert, offentlig, ikkevoldelig brudd på loven for å endre en lov eller politikk.
være uselvisk, og ikke egoistisk motivert.
ikke forsøke å tvinge politiske løsninger på majoriteten.
være en del av en klar strategi, når alle andre former for protest er uttømt.
Rawls sier også at demokratiske samfunn til tider kan produsere urettferdige lover, og at sivil ulydighet kan være en stabiliserende kraft på samfunnet.
Men for å få politisk styring over strømmen vår holder det ikke med appeller til politikerne. Det holder heller ikke med aksjoner på facebook. Det eneste som virkelig nytter er å skape en massebevegelse med mange folk i gatene. Det norske folk viste både i 1972 og 1994 at det er det eneste som nytter. Vi stemte to ganger nei til EU og likevel lurte politikerne oss inn via EØS. Lojaliteten hos politikerne er først og fremst til Brussel mens den burde vært for egne innbyggere. Det burde ha vært folkeavstemning om EØS også men da visste politikerne at det hadde blitt nei for tredje og det tok de ikke sjansen på. Organisasjonen «Nei til EU» må endres til «Ut av EØS». Vi må skape en massebevegelse som er så stor og mektig at politikerne ikke tør å la være å høre på oss.
Hvordan skal en få til en folkeavstemming for Nei til EØS ? Hvis det er et gitt antall underskrifter
som skal til, så må Nei til EU sette i gang med å samle underskrifter
Grav lit i historien så vil du finne at AP aldri har vært for arbeiderne eller folket. (kan jo nevne nortraship: http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/%E2%80%9Dnortraship%E2%80%9D-hvordan-staten-raner-sj%C3%B8folk/) Dette var nok planlagt i god tid før 1939 Så har vi Grogate: som tar for seg råttenskapen i politikken. AP fikk boken hemmeligstempmet i 60 år. https://www.ingridberg.com/pdf-dokumenter/ De har vært, og er, tilliks med resten av pakket på løvebakken, stort sett tvers igjennom pil råtne. Folket har en uhorvelig stor betydning for dem hvert 4. år når valgflesket skal deles ut. Deretter gir de fullstendig faen i oss.
Så går vi rundt om en einerbærbusk og vi går runde på runde på runde,vi gjør det samme,omigjen og omigjen i troen på endring.
Vi går til valg hvert 4rde år i håp om endring og hjelper ikke det,da velger vi,igjen og igjen.
Vi kritiserer våre politikere,vi kritiserer vår «frie presse» samtidig som vi slår oss på brystet og sier til alle som vil høre,herregud hvor jeg er lykkelig i verdens rikeste land med verdens beste Monarki/demokrati.
Slik gjentar vi oss selv,men den som går i ring kommer ingensteds.
Vi må jo følge reglene,dere vet de reglene som er så utspekulerte at vi ikke forstår reglene,mest fordi vi er tillært en hjelpesløshet som gjør at vi alltid håper at andre skal løse våre problemer.
Om vi ikke får hendende opp av bukselomma og gjør noe for oss selv,hvordan skal det bli noe endring ?.
Når bank og finans styrer norsk politikk og poltikerne er bankens marionetter,de er også plassert der for å være de som skal ta støyten når folkets misnøye blir for stor,hvorfor ledes da ikke folkets misnøye inn i kunnskap og opplysning om bankenes tyranni ?.Nei si det du,kanskje ikke alle kaninhull er like troverdige.