POSTED IN EU

EØS:

En trussel mot norske arbeidsplasser.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

EU/EØS svekker arbeidsplassene og skaper utrygghet

Et av EU/EØS-tilhengernes argumenter er at vår tilknytning til EU sikrer arbeidsplassene.
Vi mener snarere det motsatte. At det er norske eiere, evt. i nødsfall kombinert med statlige støttetiltak, som er den beste garanti for norske arbeidsplasser.

For noen uker siden kom den endelige meldinga om at ELKO på Åmot skulle legges ned. 85 ansatte mister dermed jobben. Bedriften ble etablert i Oslo rett etter krigen, og åpnet fabrikk på Åmot i Modum i 1970. 19 år seinere begynte eierne og selge seg ut, og i 1994 – samme år som EØS-avtalen trådde i kraft – ble  selskapet 100% finsk eid. Seinere overtok franske «Schneider». Neste år – etter drøye 50 års drift – er det kroken på døra.

Elko Åmot. Skjermdump


Ikke pga manglende lønnsomhet – ELKO/Åmot har hvert  år levert eierne store overskudd – men pga eiernes krav om stadig større fortjeneste. De har funnet ut at profitten – eller lønnsomheten som det heter i mer «moderne»  språkdrakt –  blir større om bedriften plasseres i et EU-land med lavere kostnader og mer nærhet til det europeiske marked.
SVs stortingsrepresentant fra Buskerud, Arne Nævra, skrev om dette i Klassekampen 24.7. – klikk her!

Kleven Verft i Ulsteinvik ble grunnlagt før krigen og hadde i etterkrigsårene mange reparasjonsoppdrag for  fiskeflåten. I 60-åra begynte verftet med nybygginger, og fikk etterhvert store oppdrag for oljeindustrien. Nedturen i oljevirksomheten rammet verftet, som for et drøyt år siden fikk eiere fra EU-landet Kroatia. Dette har vært en ulykke for verftet, som til tross for alskens løfter, ble slått konkurs.

Kleven verftet (Skjermdump)


Til «Fri Fagbevegelse» uttalte hovedtillitsvalgt Olav Høydalsvik bl.a. at de kroatiske eierne ikke holdt hva de lovet og at  bedriftsledelsen var svært dårlig, ulik norsk tradisjon og ledelseskultur.


Det har nå lykkes å finne norske eiere til verftet. De nye eierne – Green Yard Group – håper at verftet skal kunne fortsette med skipsbygging.


Det hører forøvrig med til historien at nærmere halvparten av de drøye 400 ansatte på Kleven verft er utenlandskimportert  arbeidskraft, via bemanningsselskap.

Under EUs markedsliberalisme, dvs mest mulig marked og privatisering/konkurranseutsetting og minst mulig offentlige reguleringer, er det fritt fram for bedriftseiere å flytte bedrifter dit de måtte ønske. 

Systemet er slik. Spise eller bli spist.


Det er også fritt fram for utenlandske investorer å kjøpe f.eks. norske bedrifter som måtte være til salgs.

Om målet er å kjøpe opp bedriften for å kvitte seg med en brysom konkurrent for så i neste omgang å legge bedriften ned, spiller ingen rolle.


Om bedriften går med overskudd eller er samfunnsmessig nyttig, er også underordnet. Markedsliberalister vil alltid ønske høyest mulig fortjeneste, profitt, på sine penger. Kapitalen kjenner ingen landegrenser.

EU forbyr statsstøtte til bedrifter, også til bedrifter der hele lokalsamfunnets eksistens står og faller med om bedriften får leve. Sånt hindrer, ifølge EU-regelverket, den frie konkurransen fordi  statsstøtte kan gi konkurransefordel.


Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge EUs regelverk. EU sitt kontrollorgan, ESA, passer på at vi følger opp.

For arbeidsfolk flest skaper fri kapitalflyt og fri etableringsrett både utrygghet og usikkerhet.


For samfunnet som helhet kan det bety ytterligere sentralisering og sløsing med ressurser.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    2 august 2020 8:54

    Selvfølgelig. Velferdsstat koster penger og kan ikke konkurrere med stater som ikke har velferd. EU og høyrekreftene sin politikk er at laveste standard skal gjelde.

    Svar
  • Trygve Mykland
    2 august 2020 9:13

    Er det ikke imot den frie konkurransen at levekostnadene er forskjellig Fra land til land og at det utgjør seg på timelønna da? For å få det rettferdig burde der vært en regel om at staten kan subsidiere forskjellen, da blir det rettferdig

    Svar
    • Neida, spanske grønnsakdyrkere har ulovlige immigranter fra Afrika som jobber for kost og losji og litt lommepenger. For at norske grønnsakdyrkere skal konkurrere med dette, må vi selvfølgelig tillate det samme her: la folk jobbe for kost og losji og litt lommepenger, og sparke dem ut når de er utslitte. Det gir gode reslutater på bunnlinjen.

      Svar
  • Oljefondet har investert i Schneider Electric som eier ELKO i Norge. Oljefondet bør trekke sine penger ut av selskaper som foretar nedleggelse av (lønnsomme) bedrifter i Norge som eies av utenlandske konsern hvor oljefondet har investert.
    .
    BigMac Indeksen viser feks at levekostnadene i Norge er ca 20% høyere i Norge enn i Frankrike og Tyskland.
    .
    For utenlandske konsern som er avhengig av billig strøm kan det være stor usikkerhet rundt hva norske strømpriser og norsk nettleie vil bli fremover (Norge risikerer på sikt å få omtrent samme strømpriser som i EU sammen med en nettleie som kan være mye høyere enn i EU).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tilbaketrekningen av USA-tropper:

Avdekker en dyptgripende krise i Nato-alliansen.

Forrige innlegg

USA troppe-reduksjon i Tyskland:

Nok et skritt mot Natos oppløsning.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.