POSTED IN EU, Norsk politikk

EØS-avtalens konsekvens:

Vi er i stadig mindre grad i stand til å brødfø oss selv.

2 kommentarer

Med EØS for svekket matvaretrygghet og færre arbeidsplasser

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev

Mat er en handelsvare. 2/3 av Norges matimport kommer fra EU, og 60% av maten vi spiser er importert – til tross for at Norge har store ubenyttede arealer, bl.a. beitemark.

Med unntak av veterinæravtalen og avtale om matvaretrygghet, er Norge ikke underlagt EUs felles landbrukspolitikk. 
Med veterinæravtalen har all offentlig grensekontroll falt bort. Den gjør vareflyten effektiv. Når varene kommer fram til bestemmelsesstedet, er de fortsatt ferske. 

Matvaretryggheten hos oss ivaretas av Mattilsynet. 
Mat og drikke skal ikke være helseskadelig, men snarere styrke folkehelsa. 
God dyrevelferd, friske husdyr, lavt forbruk av antibiotika, samt rent og friskt plantemateriale, har kjennetegnet norsk landbrukspolitikk.

Med vår EU-tilknytning er den norske matvaretryggheten blitt svekket. Eksempelvis bruker Tyskland 50 ganger så mye antibiotika i dyr sammenlignet med Norge, i flere Middelhavsland er bruken 100 ganger større.
Dermed øker også risikoen for antibiotika-resistente bakterier, noe som bl.a. skaper store utfordringer for helsevesenet.

Artikkel 19 i EØS-avtalen regulerer handel mellom Norge og EU. Her heter det bl.a. at handelen med landbruksvarer gradvis skal liberaliseres, og at fordelen ved denne liberaliseringa skal være gjensidig. 

Fra 2000 til i dag, har vår import av landbruksvarer fra EU blitt tredoblet, mens vår eksport har stått på stedet hvil. 
Kortreist mat har blitt erstattet av langreist mat. 
I 2020 hadde Norge et handelsunderskudd på  landbruksvarer overfor EU på 44 miliarder kroner.

Gjennom kvoteordninger har Norge gitt stadig flere matvarer fra EU tollfri adgang til det norske markedet. Utenlandske mat og drikke konkurrerer ut vår egen produksjon. Den økende ubalansen er en trussel mot norsk produksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet.

Store deler av norsk landbruk kan vanskelig konkurere med landbruk under slike betingelser.

Landbruket i Norge og i store deler av Europa er basert på underbetalt arbeidskraft fra Øst-Europa, Asia og Afrika. 
Dette skaper bekymring. 


Et resultat kan bli reduksjon av europeiske matproduksjon og/eller ytterligere omgjøring til store landbruks-industrielle enheter.


Eller: At land i Afrika og Asia, som i dag ikke kan brødfø sin egen befolkning, i større grad tvinges til å eksportere landbruksprodukter til EU/Norge.

I 1980 brukte nordmenn ca en femtepart av lønna på mat og drikke. I dag bruker vi litt over tiendeparten. 
Ønsker vi at billigere mat skal gå på bekostning av folkehelse og dyrevelferd og underbetalt arbeidskraft? 
Med EØS sin frie flyt og en EU-vennlig regjering, har vi færre  valgmuligheter.

Forsidebilde: Darya Tryfanava



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 426 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Bjørn Halvor Enciso Kvilhaug
    18 april 2021 20:51

    Hva når de far andre lavkost land kommer med krav av lik lønn som andre har når de våkner når de ser hvor kraftig de blir utnyttet.?

    Svar
  • ‘ – Globalisert matproduksjon setter en stor byrde på miljø og klima, og det forårsaker mye matsvinn og utslipp fra transport, i tillegg til at det ikke er en særlig effektiv bruk av ressurser.
    – Vi ser at kortreist mat er en løsning på det, sier Løfman.
    Hun vil derfor øke produksjonen av frukt og grønt i Norge, for å erstatte andelen som i dag importeres.’
    https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/7KzpwW/bygger-norges-stoerste-vertikale-gaard

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Japan:

Ingen lockdown og likevel de laveste dødstallene.

Previous Post

4-åring drept av ukrainsk drone:

Terroren mot befolkningen i øst fortsetter.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.