POSTED IN EU

EØS-avtalen:

Underkastelse uten innflytelse.

16 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Myten om EØS-avtalen som nasjonalt kompromiss.


Denne artikkelen er skrevet av Olav Boye. 

Olav Boye er tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon.


Olav Boye

Det er et solid flertall mot norsk deltakelse i den europeiske union – EU, samtidig kan et flertall i folket akseptere EØS-avtalen. Fra tiden før Gro Harlem Brundtland undertegnet den famøse avtalen ble den presentert som et nasjonalt kompromiss, som vi måtte leve med hvis ikke flertall i folkeavstemmingen stemte for norsk medlemskap i EU. Det ble påstått at EØS-avtalen var nødvendig for at norsk næringsliv skulle kunne selge sine varer og tjenester til EU-statene, noe som senere er tilbakevist i en solid rapport fra Menom.

Det var de europeiske storselskapene gjennom sin lobbyorganisasjon, European Roundtable of Industrialist, som utarbeidet en rapport om hvordan EU kunne utvikle et indre marked, et europeisk økonomisk samarbeid (EØS) til beste for storselskapene. Det førte til Enhetsakten, den første store oppdateringen etter Romatraktaten. EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene. Avtalen innebærer at EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter – fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. EØS-avtalen ble undertegnet i Porto 2. mai 1992. Stortinget ga med knapt flertall samtykke til ratifikasjon av avtalen 16. oktober 1992. EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven av 27. november 1992. I følge EØS-avtalens protokoll 35 skal EUs rettsakter gå foran nasjonalt lovverk dersom det er motstrid.

EUs lover trumfer Norges lover

Etter at statsminister Gro Harlem Brundtland den 13. juni 1988 sendte ut et rundskriv til alle departementene om at fra dags dato skulle alle nye lover og forskrifter i Norge harmoniseres med EUs rettsakter. Det skjedde seks år før EØS-avtalen trådde i kraft uten at det skapte noen debatt eller protester. Når EØS-avtalen trådde i kraft 1. januar 1994, innehold avtalen 256 rettsakter, det vil si forordninger, direktiver og dommer fra EU-domstolen. I dag er det mer enn tretten tusen med stort og smått. EØS-avtalen har gjennom årene blitt kraftig utvidet og er noe helt annet i dag enn i 1994. De som mente at EØS-avtalen var et nasjonalt kompromiss i 1994, må ta opp sitt standpunkt til ny vurdering i dag. På grunn av hovedsakelig EØS-avtalen, men også sytti andre avtaler med EU, er Norge i dag mer involvert i EUs føderale utvikling, enn det som ble avvist av flertallet i folkeavstemmingen i 1994.

Om lag tjue prosent av tillitsvalgte og medlemmer i Nei til EU er for EØS-avtalen og mener tydeligvis det fortsatt er et nasjonalt kompromiss vi kan leve med, eller i beste fall at den er et nødvendig onde til det beste for vårt næringsliv. De innser kanskje at prisen vi betaler er rasering av faglige rettigheter, velferdsordninger og folkestyre, men de hevder vi ikke har noe valg. De såkalte nei-partiene SV og SP satt i regjering med Arbeiderpartiet fra 2005 til 2013 og styrte landet med basis i EØS-avtalen. Slike erfaringer skaper ikke akkurat tillit til de som samtidig hevder de vil ha sagt opp EØS-avtalen.

I EU påstår de at Norge og de andre nordiske landene har for sjenerøse velferdsordninger og for gode lønns- og arbeidsbetingelser. Det er ødeleggende for EUs konkurranseevne. I 2000 vedtok EU den såkalte Lisboastrategien, om at EU i løpet av ti år skulle utvikle den mest dynamiske økonomi og bli den mest konkurransedyktige blokken på den globale arena. EU lykkes overhode ikke med denne målsetningen og la skylden på fagbevegelsen som motsatte seg nødvendig nedbygging og harmonisering til lønns- og arbeidsvilkår i andre land og verdensdeler.

Et kamuflerende ny-ord: harmonisering. Harmonisering av velferdsordninger betyr i praksis nedbygging til laveste nivå.

Det er ingen tvil om at Lisboatraktaten i virkeligheten er det avviste føderale grunnlovsforslaget. Fra 1. desember 2009 er ikke EU lengre en medlemsorganisasjon, men en føderal statsdannelse under oppbygging. Norge er særdeles godt tilpasset Lisboa-traktatens krav om markedsliberalisme som det eneste retningen for EU. Margaret Thatcher påsto at «there is no alternative» – det er ingen alternativ var grunnlovsfestet i Lisboa-traktaten.

Norge er klar for deltakelse i en framtidig føderal stat – Europas Forente Stater. De fleste byggesteinene er på plass, men det gjenstår noen solide kampsaker, som hvem skal styre inntektene fra skatter og avgifter. Det er i forhold til EUs føderale prosjekt vi må se EØS-avtalen. Det er ikke noe nasjonalt kompromiss, men de mange politiske sakene som er lagt inn under EØS-avtalen, vesentlig del av politikken for å få en føderal stat på plass en gang i framtiden.

Går EU mot en europeisk føderal stat?

EU har i alle år fulgt en strategi med små skritt for ikke å skape debatt og protester mot den politiske utviklingen. Derfor har vi fått nummererte pakker og direktiver, for at en helst ikke skal se helheten i prosessen. Det er tragisk at EU-motstanderne her hjemme har valgt å følge EUs strategi ved å ha fokus på en og en sak av gangen. Jernbanepakke 4 høres ikke så galt ut, men det gir et sterkere bilde når en snakker om en samlet jernbaneprivatisering. EU-motstanderne i Nei til EU og de politiske partiene må skifte strategi og sette alle rettsaktene inn i en sammenheng og dokumentere at de fører fram til en føderal statsdannelse.

Sjølsagt skal vi kreve oppsigelse av EØS-avtalen, men ikke som et nasjonalt kompromiss i vårt forhold til EU, men som et vesentlig element på veien mot Europas Forente Stater. Det vil skape stor motstand mot EU og ikke minst EØS-avtalen og alle politiske partier må ta opp sine standpunkter til EU og EØS-avtalen til en kraftig revurdering. Det er stor motstand mot EUs føderale utvikling i alle EU-statene og det er liten tvil om at det også er situasjonen i vårt land. La oss få en meningsmåling som stiller spørsmål om ja eller nei til at Norge skal opphøre som sjølstendig nasjonalstat og bli delt inn i regioner i det planlagte Europas Forente Stater. Resultatet av en slik meningsmåling vil gi kampen mot EU en helt ny dimensjon.

Skal Norge være en selvstendig stat eller inngå som en del av en felles-europeisk føderal stat?

Noen vil hevde at Norge ikke er medlem i EU og derfor ikke er aktuelle kandidater til å bli en del av det føderale Europa. For det første glem medlemskap, det gikk ut på data 1. desember 2009 når Lisboa-traktaten trådde i kraft. På grunn av EØS-avtalen og omfattende EU-tilpasning for øvrig er vårt land godt tilpasset den føderale utviklingen. Vi er faktisk mer tilpasset enn flere av dagens EU-stater, ikke minst på grunn av vår markedsliberalistiske politiske elite, med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen. En metode som kan benyttes for å få Norge på plass kan vi lese oss til i Naomi Klein glimrende bok: Sjokkdoktrinen.

Det er grunn til å tro at flertallet av folk i vårt land vil forstå alvoret når de rammes av krisekapitalismen og en brutal sjokkbehandling av landets økonomi, som rammer velferdssamfunnet og våre demokratiske rettigheter enda hardere Vi kan ikke sitte stille og vente på en slik dramatisk utvikling. Vi må forstå den alvorlige politiske utfordringen og ta debatten og deretter valg av en ny strategi nå mens vi ennå har valgmuligheter. Den utfordringen må først og fremst tas av de politiske partiene. La oss knuse myten om at EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Vårt alternativ må være et Europa av små og store sjølstendige stater, som solidarisk samarbeider i respekt for folkestyre og de politisk valg som tas i de enkelte europeiske landene, som i resten av verden. Vi må stoppe utviklingen av EU som en føderal supermakt. Vi trenger ikke enda en imperialistisk stormakt som terroriserer folk og land de ikke kan kontrollere ut fra interessene til egne storselskaper og finansinstitusjoner.

Forsidebilde v/Igor Morski

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

16 kommentarer. Leave new

  • EU er et jødisk/zionistisk prosjekt, akkurat som «kapitalismen» eller kommunismen. Norge ble «innmeldt» i EØS mange mnd før avstemmingen om EU da dem visste hva folket i Norge ønsket. Men la oss lese noen ord fra noen som har levd under jødisk/zionistisk kontroll:
    Former Soviet Dissident Warns For EU Dictatorship https://www.brusselsjournal.com/node/865

    Svar
    • Audhild Østgård
      6 november 2018 10:24

      Nomad
      Synnøve Fjellbakk Taftø har sagt det samme som deg ift;
      «Norge ble «innmeldt» i EØS mange mnd før avstemmingen…»

      Takk for link!
      Gir meg mange bekreftelser og
      jeg håper at flere enn meg er villig til å lese og forsøke å forstå
      Vladimir Bukovsky`s budskap!

      Vladimir Bukovsky;
      «….you can press a spring only that much, and the human psyche is very resilient you know. You can press it, you can press it, but don’t forget it is still accumulating a power to rebound. It is like a spring and it always goes to overshoot.»

      Resilience;
      «springing back; rebounding. returning to the original form or position after being bent, compressed, or stretched. recovering readily from illness … »

      http://catherinetwissconsulting.com.au/wp-content/uploads/2015/04/resilience_diagram_enlarged_text.jpg

      https://www.youtube.com/watch?v=3f2g4RMfhS0

      Svar
  • Audhild Østgård
    6 november 2018 11:21

    Takk for utfyllende info Olav Boye!

    Du sier;
    «Vi må forstå den alvorlige politiske utfordringen og ta debatten og deretter valg av en ny strategi nå mens vi ennå har valgmuligheter. Den utfordringen må først og fremst tas av de politiske partiene.»

    Fredrik Solvang;
    Er han sterk nok til å lede Debatten
    ….eller må det sterkere lut til?

    Mitt spørsmål er så;
    Hvordan i allverden vil du konkret få vekket opp medlemmene av de politiske partiene og ikke minst dem som pt sitter i regjering og på stortinget?

    Og hvordan tenker du deg denne viktige informasjonen distribuert ut til folket slik at de evner å våkne opp sammen med representantene som de TROR representerer dem i følge den norske konstitusjon?

    Dette handler slett ikke dypest sett om penger og økonomi!
    Hva hjelper det om du eier hele verden men har mistet din sjel?
    https://www.abcnyheter.no/penger/2014/11/06/211261/vi-skal-sla-de-aller-fleste?fbclid=IwAR3yTAUl1cpc9wKGLzlnpNVcRsDYmaY0OltWLQNpm2TITicYJqmnHeeIVk0

    Når det er sagt;
    Vi trenger alikevel at vi presses på de områdene som ligger lengst oppe i dagen og nærmest oss,
    nemlig våre velferdsgoder og økonomi!

    Når den blinde leder den døve
    må det ett jordskjelv til for at begge skal evne å hente sine sansers fulle potensiale tilbake til full bevissthet!

    Jeg minner om Catalonias frigjøringskamp og hvordan folket ble trampet ned av Spansk politi-militærmakt og slik ble avskåret fra å avgi sin stemme ift løsrivelse!

    Vårt system er mye mer finurlig skapt, der våre mentale skills er deprivert slik at vi ikke makter å SE hva som skjer rett foran augene våre!
    Forførende retorikk, løfter om demokrati og blind tro på øvrigheta er en blindvei som gir bråstopp!
    På ett gitt tidspunkt!

    Karin Boye;
    «Ja visst gör det ont när knoppar brister.»
    https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/19/ja-visst-gor-det-ont/

    Det er under PRESS vi får vist hvem vi virkelig ER og hva vi duger til!!
    Jeg har stor tiltro til den norske Folkesjela!!

    https://www.youtube.com/watch?v=YoDh_gHDvkk

    Svar
  • Ola Henriksen
    6 november 2018 18:49

    «Vårt alternativ må være et Europa av små og store sjølstendige stater, som solidarisk samarbeider i respekt for folkestyre og de politisk valg som tas i de enkelte europeiske landene, som i resten av verden. Vi må stoppe utviklingen av EU som en føderal supermakt.»

    / VI FOLKET kan bare bli myndig i vårt eget land ved å gjøre som det sveitsiske folk.
    Vi må hevde folkesuvereniteten og bli den absolutt øverste myndighet i vårt eget land./
    http://www.norgespartiet.no/den-sveitsiske-statsform/

    Svar
    • Audhild Østgård
      6 november 2018 22:06

      Norgespartiet har holdt på en god stund nå!
      Folkestyre/Direktedemokrati har de snakket om i flere år!
      Hvor langt har de/dere kommet?

      Jeg stillte noen betimelige spørsmål til artikkelforfatteren i kommentaren ovenfor din, Ola Henriksen.

      Kan du komme med noen tanker, refleksjoner, konkrete handlinger ift hvordan å vekke ett sovende folk og gi folket sann og etterrettelig info (Nå ut til folket) slik at de virkelig ER i stand til å ta reelle, bevisste valg?

      Svar
    • Audhild Østgård
      6 november 2018 22:13

      Ett lite tillegg til spørsmålene mine Ola Henriksen;
      Denne aktuelle artikkelen ble publisert i dag.
      I skrivende stund har 255 lest artikkelen hvorav 150 har anbefalt den.

      3 personer har kommentert!
      Viser dette mangel på engasjement,
      redsel, oppgitthet, maktesløshet eller annet?

      Svar
      • Ola Henriksen
        6 november 2018 23:49

        «Hvor langt har de/dere kommet?»

        Hvor langt de har kommet vet jeg ikke, siden jeg ikke har noen tilknytning til Norgespartiet. Jeg synes (kun ) direktedemokrati er en del av løsningene. Og liker ellers en del av deres holdninger i forhold til en nasjonalstat, resurser og eiendomsrett.
        Hvorvidt kommentarene viser engasjement, redsel, …,m.m., eller ikke, har jeg ikke noen formening om.

  • Northern Light.
    7 november 2018 14:02

    «Det er grunn til å tro at flertallet av folk i vårt land vil forstå alvoret når de rammes av krisekapitalismen og en brutal sjokkbehandling av landets økonomi, som rammer velferdssamfunnet og våre demokratiske rettigheter enda hardere».

    Så sant så sant, men når krisekapitalismen rammer Norge og den brutale sjokkbehandlingen av landet som følger, er det for sent for folket å gjøre noe. Det å ta tilbake noe som den globale storkapitalen har tatt, koster enorme anstrengelser, vanskelig å gjøre med bunnskrapt statskasse, og enda vanskeligere når den opprinnelige befolkningen har en kontinuerlig negativ fødselsrate, altså når folket er i stadig sterk tilbakegang.

    Dessuten har det norske folk levd så lenge i en velstand og trygghet for de fleste, at de tror den norske velstanden er et slags grunnfjell her,mange tror at det er et tverrpolitisk grunnfjell også. Så mange vil ikke tro det før de får se det. En fordel for politikerne, agentene for den globale storkapitalen.

    Hvis en spurte barn feks i en 7 klasse: Hvorfor er befolkningen i Norge så rike? -så svarer barna i kor: Oljen! De som vet litt mer svarer vannkraften også. Så spør en dem: Men hvorfor er ikke befolkningen i andre land med mye rikere landressurser rike? Da blir det stille.

    Da må vi fortelle dem at det er ikke nok at et land har rike landressurser, det må også være politisk vilje hos myndighetene til å fordele velstanden blant befolkningen. Inntektene fra oljen og vannkraften har gått til statlige selskaper, altså folkets eiendom, og så har inntektene blitt brukt til gratis utdannelse, helsevesen, statlige pensjonsordninger og et sosialt sikkerhetsnett etc. Politisk vilje til dette hadde vi til og med regjeringen Nordli, etter Nordli er det agenter for global finanskapital som har hatt og har ledelsen.

    Skal vi beholde det slik som før må vi ha landegrenser, og innenfor grensene full råderett og suverenitet over alle landressurser og innenfor eget territorium, også til vanns. Vi må si et krystallklart nei til alle overnasjonale avtaler som EU/EØS, TISA ,TTIP etc som er den globale finanskapitalens påfunn, for å forsøke å lure landet til å åpne sin økonomi for privatisering, slik at den globale storkapitalen kan kjøpe og få kontroll over landressursene.

    Presse og media, som er den globale storkapitalens mikrofonstativ og stenograf, spesielt NRK, har vært gode til å avlede befolkningen fra disse spørsmålene, med kos, sport, sladder og sludder. Så gode at de fleste nordmenn har ikke anelse om at feks Finanstilsynet ble lagt under Brussel for to år siden, med APs stemmer. Så vet de fleste ikke at vi har et Finanstilsyn engang.

    Slik lures Norge inn i EU, bit for bit, og Norge som vi kjenner det demonteres, og blir en integrert del i en EU region, og befolkningen blir en del av «fellesskapet», det vil si at det eneste de får til felles det som befolkningene i et fullt implementert EU har, er elendigheten for befolkningen, som må leve i en sosialdarwinistisk markedsøkonomi, spesielt arbeiderklassen og de utenfor, men som vi ser går også middelklassen tilbake i markedsøkonomier.

    Svar
    • Ola Henriksen
      7 november 2018 18:56

      N. L.:
      «Skal vi beholde det slik som før må vi ha landegrenser, og innenfor grensene full råderett og suverenitet over alle landressurser og innenfor eget territorium, også til vanns. Vi må si et krystallklart nei til alle overnasjonale avtaler som EU/EØS, TISA ,TTIP etc som er den globale finanskapitalens påfunn…»

      Dette burde være selvfølgeligheter, men tar like selvfølgelig makten fra globalistene som vil at all produksjon må sendes verden rundt og pengesamenliknes med produksjon i «lavkost»-land for å gi «lønnsom» velferd.
      Like selvfølgelig som at økonomisk eller militær krig mot andre nasjoner, som regel styrt og satt i gang av globale organisasjoner, øyeblikkelig skulle medføre at Norge kuttet samarbeid.
      Likeså bør hver nasjon ha full styring over renter på byttemidler innen egen nasjon.
      Dette vil gi forutsigbarhet, stolthet, – og styring over nasjonens velferd, produsert i første rekke ved egne krefter. Viktige sider ved en nasjons opplevde velferd.
      Det er ingen motsetning i dette og vennskapelig produksjon og handel med andre nasjoner, til begge parters beste.
      Tvert i mot, fri nasjoner og nasjonalisme er grunnstenen i en mangfoldig og spennende verden. Og gir i sum overskudd i verden slik at nasjoner som blir utsatt for katastrofer kan få hjep til å komme seg på bena igjen hvis de ikke greier det selv.
      Nå blir vi lurt til å tro at nasjonalisme og selvråderett er det samme som proteksjonisme.

      Svar
      • Ola Henriksen
        7 november 2018 19:45

        Rettelse:

        «Nå blir vi lurt til å tro at nasjonalisme og selvråderett er det samme som isolasjonisme.»

        Dette ER jo (positiv) proteksjonisme; i betydningen beskyttelse av egen nasjons arbeid og stolthet.

  • En glimrende artikkel av Olav Boye.

    LO-medlemmene må være Norges mest hjernevaskede. LO-ledelsen går inn for fortsatt medlemsskap i EØS, samtidig som norske arbeidere (mange av dem LO-medlemmer) er de som taper mest på norsk EØS-medlemsskap.

    Det burde være mulig å få norske LO-medlemmer til å forstå at de taper vanvittig på norsk EØS-medlemsskap, og dermed få dem til å kaste den nåværende LO-ledelsen.

    Svar
  • […] noen dager begynner landsmøte i Fellesforbundet. Det ser ut til at EØS-avtalen igjen skal bli den store saken på dagsorden. Det er ingen tvil om at i en faglig organisasjon med […]

    Svar
  • Jan Magne Skogan
    6 februar 2020 9:16

    EØS-avtalen er i realiteten en EU-traktat der Norge avstår suverenitet til en fremmed makt. Ifølge eksperter på konstitusjonell rett ble traktaten ratifisert av Stortinget i strid med Grunnlovens bestemmelser knyttet til suverenitetsavståelse. (Se spesielt uttalelser fra professor Eivind Smith).

    Høyesterett har nektet å behandle søksmål mot den ulovlige statsakten med henvisning til at dette ligger utenfor rettens mandat og kompetanseområde. Norge har altså ikke en domstol som kan vurdere Stortingets vedtak vis a’ vis norsk lov – slik mange andre land har.

    I praksis gir dette Stortingets flertall diktatorisk makt, og det blir dermed illusorisk å betrakte Norge som et demokrati. Det er konstitusjonen som fastsetter Norge som et demokrati, ikke politikerne.

    Norge har med andre ord et prekært behov for en rettsinnstans som i tvilstilfeller kan vurdere om Stortingets vedtak er lovlige. Det vil si en konstitusjonell rett, eller mer presist; en uavhengig Grunnlovsrett.

    Svar
  • Hvor er bevegelsen NEI TIL EU OG EØS. Er den død?

    Svar
  • Og nå ser vi at politikerne og deres økonomer lager ‘lav valuta» i sammenlikning med Euro.
    Antagelig en bevisst politikk for å ta neste steg;
    Innføring av Euro som valuta i Norge,

    Svar
  • Dagens situasjon i EU er at tysk industri i dag har en strømpris som er ca 38% høyere enn tilsvarende strømpris i Frankrike. Tyskland og Frankrike har begge euro og det finnes selvfølgelig ingen toll mellom landene. En så stor forskjell i strømpris kan ikke Tyskland klare å leve med. Produksjon flyttes derfor fra Tyskland til Frankrike eller til land utenfor Europa. (En medvirkende årsak er at det ikke kommer like mye gass fram til Tyskland fra Russland slik som før i tiden). Tyskland av-industrialiseres.
    Alle delstater i USA har samme valuta (dollar) og det overføres store pengebeløp fra delstater som går bra til delstater som går dårlig. Folk flytter på seg mellom delstatene, noe som er ganske lett å gjøre i USA. Pentagon bestiller krigsmateriell fra delstater som sliter for å stimulere til mer industri og flere arbeidsplasser i disse delstater.

    Noe lignende dette finnes ikke i EU. Tyskland har derfor prøvd å tvinge/presse andre land i EU til å legge ned sine atomkraftverk og heller satse på samme energi-teknologi som Tyskland, dvs vindmøller og solceller (men som altså er avhengig av strøm fra gasskraftverk når vinden ikke blåser og solen ikke skinner).
    Tyskland har trolig hatt et litt lavere lønnsnivå enn Frankrike, men det hjelper ikke lenger.
    Tyskland ville i sin ti dikke hjelpe Hellas ut av krisen, og nå får Tyskland oppleve tilsvarende problem når strømprisen i Tyskland nå har blttr mye høyere enn i andre EU-land.

    Hvis Norge innfører euro, så vil Norge få samme rente som euro-landene.
    Norge har tradisjonelt hatt samme rente-nivå som USA. Under oljeprisfallet i 2014-2015 ble renten i Norge senket mye for å stimulere norsk økonomi. Den norske vekslingskursen ble også ganske mye endret, noe som stimulerte norsk eksport-industri (og all import ble dyrere).
    Spørsmålet er om det hadde vært bedre for Norge å ha samme valuta og rente som EU i en slik situasjon?
    Når oljeprisen er høy ligger Norge i høykonjunktur mens andre land i Europa ligger i lavkonjunktur. Når oljeprisen faller blir det lavkonjunktur i Norge og bedre økonomiske forhold (høykonjunktur) i Europa .
    Det er veldig vanskelig for oljeland å ha samme valuta og rente som olje-konsumerende naboland.

    Norge har for tiden dårlig vekslingskurs. Spørsmålet er om dette skyldes rentedifferansen (rentenivået) eller om årsaken heller er pga kapitalstrømmer hvor det går mye mer kapital/penger ut av Norge enn inn i Norge?
    Alle land har i vår tid flytende vekslingskurs, noe som er avhengig av slikt som kapitalstrømmer inn og ut av landet hvor land må tiltrekke seg utenlandske investeringer for å styrke sin vekslingskurs.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Her er 7 myter.

Når legemiddelindustrien bruker «myter» som bevis.

Forrige innlegg

Verden brytes opp på nytt.

Israel ødelegger Wien-konvensjonen med bombingen av iranske diplomater i Syria.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.