POSTED IN EU

EØS-avtalen:

En gjøkunge som eter opp grunnloven.

31 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen er mer aktuell enn noensinne. Den såkalte NAV-skandalen viser med all tydelig poenget i denne artikkelen: Vi frataes stadig mer av vår nasjonale sjølråderett gjennom EØS-avtalen. Den voksende strømkrisen forsterker og understreker hvor håpløs denne avtalen er og hvilke konsekvenser den medfører

Den egentlige NAV-skandalen er at EØS-reglene trumfer norsk lov vedtatt av Stortinget. Når stortingspolitikere kaller dette skandale betyr det enten at de ikke vet hva de sjøl har vært med å bestemme – eller så har de gjort vedtak vel vitende om at nasjonale regler ikke lenger gjelder: EØS-avtalen trumfer norsk lov!

Den egentlige årsaken til strømkrisen er EØS og Acer-avtalen som binder oss til EU-masta og fratar oss sjølråderett over kanskje vår viktigste og evigvarende nasjonal skatt: Vannkraften som er gåsa som legger gulleggene våre. Når Stortinget på toppen av dette har vedtatt at kraftindustrien i Norge skal tjene penger til offentlige og private eiere fremfor å sikre hele befolkningen billig og nødvendig kraft, da har en laget et system som undergraver både styring, kontroll og levering  av vår felles kraft.

Knut Lindtner
Redaktør

Forsvar folkestyret – Ut av EØS

Av Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon

Olav Boye

EØS-avtalen ligger som en klam hånd over alt politisk arbeid i Norge, i Storting og regjering, i fylkesting og i kommunestyrer. Norge er blitt påtvunget tretten tusen rettsakter, det vil si direktiver, forordninger og dommer fra EU-domstolen, i de tjuefem årene siden EØS-avtalen ble undertegnet. Når avtalen trådde i kraft fra 1. januar 1994, var det 267 rettsakter som var grunnlag for EØS-avtalen.

Et flertall i Norge har avvist norsk medlemskap i EEC/EU, ved folkeavstemninger i 1972 og 1994. Etter tjuefem år med EØS-avtalen er vi mer med i EU enn det som ble avvist ved folkeavstemningen i 1994. Både det nasjonale og det lokale folkestyre er kraftig redusert på grunn av EØS-avtalen og EU-tilpasningen for øvrig. Vårt land har en politisk og økonomisk elite uten respekt for flertall i folket. De såkalte Nei-partiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sviktet folkebevegelsen Nei til EU, når de aksepterte Soria Moria-avtalen og sammen med Arbeiderpartiet styrte landet i åtte år med basis i EØS-avtalen. Riktig nok fikk de to nei-partiene bruke reservasjonsretten i noen saker de fant uakseptable, men Arbeiderpartiet hadde flertall i regjeringen og sørget for at alle rettsaktene fra EU ble norsk politikk.

Norge, Island og Liechtenstein er fortsatt med i EFTA og har flere avtaler med EU, hvorav EØS-avtalen er den mest omfattende. EFTA har et kontrollorgan, ESA, som overvåker at de tre EFTA-statene følger opp pålegg fra EU. I henhold til den norske grunnloven er det Stortinget som skal vedtatt lover i kongerike, men Stortinget, regjering og vårt rettssystem må forholde seg til EØS-avtalen og ESA. Det fører til at folkevalgte har mistet makt og at Høyesterett i Norge er underlagt EU-domstolen. Juridiske eksperter har påpekt at EØS-avtalen er grunnlovsstridig.

I tillegg til EØS-avtalen har Norge en del tosidige avtaler hvorav Schengen-avtalen og det militære samarbeidet er mest kjent. Sveits er med i EFTA, men har avvist den omfattende EØS-avtalen og baserer sitt forhold til EU på en rekke tosidige avtaler. Arbeiderpartiet og Høyre/Fremskrittspartiet har vært enig om absolutt alle rettsaktene fra EU. Det er ett unntak; Arbeiderpartiets ledelse tapte avstemningen om EUs tredje postdirektiv på eget landsmøte. Det ble senere satt på plass når den blå konservative regjeringen fikk makta etter valget i 2013.

På det meste av 1990-tallet hadde sosialistiske og sosialdemokratiske regjeringer flertall i EUs ministerråd, men det førte ikke til at de endret EUs politiske linje i tråd med arbeiderbevegelsens verdigrunnlag. En undersøkelse i EU viser at de to store blokkene er enig i nittisyv prosent av alle sakene som fremmes av EU-kommisjonen.

EU har prinsippvedtak om at alle offentlige tjenester skal konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. På grunn av EØS-avtalen gjelder dette prinsippet også for Norge. Høyremannen Per Kristian Foss uttalte for noen år siden at han ville ha Norge i EU, så ble det lettere å føre Høyres politikk. EUs konkurranseregler har vært der siden Roma-traktaten i 1957 og omfatter alle politiske områder. Vi må få satt fokus på om konkurranse er bra i alle sammenhenger, eller om det fører til byråkrati, sløsing med ressurser og om det er til det beste for samfunnet og folk flest.

Når taxitjeneste i Drammen ble konkurranseutsatt førte det til at minsteprisen gikk opp fra 75 til 125 kroner. Årsaken var at det var flere aktører som skulle leve at det samme markedet. Slik kan vi ta bransje for bransje og se at konkurranse ofte fører til dårligere tilbud og høyre priser, fordi flere skal ha profitt av de samme tjenestene.

 

Strømforsyningen var en gang en offentlig oppgave under folkevalgt styring. I dag har vi 180 selskaper som selger strøm til husstander og næringsliv. De tar ut millioner og i et par tilfeller milliarder i profitt. Her ligger hovedårsaken er de store strømregningene. Gjennom EØS-avtalen er vårt land knyttet til EUs energiunion og kontrollorganet ACER. Det som virkelig ødela vår nasjonale energipolitikk var energiloven fra 1991, som ble betegnet som verdens mest liberale energilov. I dag er den en del av EØS-avtalen og kan ikke endres av et eventuelt flertall i Stortinget.

Forsyning av ferskvann til husstander og næringsliv må absolutt være under folkevalgt styring. I de land hvor vann er privatisert har det ført til uholdbare forhold for folk og næringsvirksomhet. Når Thatcher privatiserte vannforsyningen i Storbritannia, gikk prisen kraftig opp og fattigfolk hadde ikke råd til å betale vannregninga. Utlevering av små doser med vann, ble en oppgave for den kommunale sosialetaten. I Drammenområdet har vi solide Glitrevannverket, med særdeles god vannkvalitet, som eies av Drammen og nabokommunene. Store internasjonal vannselskaper som franske Suez og britiske Thames Water, har interesse av oppkjøp, men de folkevalgte sier nei. Når EU får på plass sine sin rettsakt med krav om konkurranseutsetting av vann, kan vi ikke hindre en negativ utvikling, på grunn av EØS-avtalen og EUs konkurranseregler.

Vi husker spekulantene i Reno-Norden, som fikk anbud på henting og gjenvinning av søppel i nedre Buskerud. De hadde avtale med et bemanningsselskap i Latvia, men anbudet var så lavt at ingen i Latvia ville jobbe for slike elendige vilkår. Resultatet ble at de hentet folk fra Ukraina. Hvordan kan det lønne seg for oss alle, at fire selskaper skal tjene penger på denne tjenesten? For en tid siden tok eierne i Reno-Norden ut millioner i profitt og slo seg sjøl konkurs.

KÅRE EIKELAND (UTSNITT)

Slik kan vi fortsette å vise til private og spekulative selskaper som har sugerør i de kommunale kassene, fordi vi er pålagt en ødeleggende konkurransepolitikk fra EU. Det finnes mange gode kilder til mer informasjon om konkurranseutsetting og privatisering av offentlige, kommune og fylkeskommunale oppgaver. Nettstedet til For Velferdsstaten er en utmerket kilde for forståelse av hva som skjer.

Foran lokalvalg i 2011 la Kommunenes Sentralforbund (KS) fram en rapport hvor de dokumenterte at om lag sytti prosent av alle politiske saker på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, er styrt av regler fra EU, hovedsakelig på grunn av EØS-avtalen. Det er ingen grunn til å tro at EØS-avtalen påvirker det lokale folkestyre mindre i dag. Tvert imot, vi vet det er kommet noen tusen nye rettsakter som utvilsomt overstyrer og reduserer det lokale folkestyre.

Når partiene skal utarbeide program for neste periode 2019-2023, må de forholdene seg til at de ikke har frihet til å programfeste de sakene de finner riktig i forhold til sin ideologiske plattform. Ærlighet til velgerne er viktig, man en kan ikke akseptere at mer og mer og av lokalpolitikken skal styres av EUs markedsliberalistiske politikk.

De lokale partiene kan sette opp i programmet hva partiet vil gjøre, men det betyr at de må påpeke at EØS-avtalen må bli sagt opp før programkravene kan realiseres. En kan begynne med partiets program for lokalvalgene med å fastslå at EØS-avtalen og vår tilpasning til EUs politikk, gjør det umulig å føre en politikk til det beste for folk flest. Det er sjølsagt viktig at de lokale partiprogrammene har klare formuleringer med støtte til de fagorganiserte som jobber i kommuner og fylkeskommuner. De er i likhet med innbyggerne, ikke tjent med konkurranseutsetting og privatisering med dårligere tjenester og verre arbeidsvilkår.

Øverst på den politiske dagsorden står gjenvinning av folkestyre. De partiene som klart er i mot EU, EØS-avtalen og markedsliberalismen, må forklare sine velgere hvordan vi opplever dagens situasjon og de må ha en strategi for hvordan vi skal gjenvinne folkestyret. De partiene som vil ha norsk deltakelse i EU, vil fortsette sitt systematiske arbeid for mer markedsstyring og mindre folkestyre.

Brundtland og Jacques Santer, 1995.

Den 13. juni 1988 sendte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland ut et skriv til sine departementer, om at alle norske lover og forskrifter skulle harmoniseres med EFs regelverk. Arbeiderpartiregjeringen tok ikke noe forbehold om velferdsordninger eller faglige rettigheter. Det kom ingen protester fra LO eller de såkalte Nei-partiene. Det var seks år før den famøse og grunnlovsstridige EØS-avtalen knyttet oss juridisk til EUs markedsliberalistiske politikk og dermed tjuefem år med gjentakende angrep på vår felles politiske virkelighet i Norge som i resten av Europa.

Mektige lobbyister i Brussel har ubegrensede midler til å betale korrupte byråkrater og politikere til det beste for storselskapene og finansinstitusjoner. European Court of Justice har gjort en lang rekke domsavsigelser i henhold til EUs markedsliberalistiske grunnlov. Det var disse kreftene som var på lag med Gro Harlem Brundtland og hennes folk, når de tok sitt utenomparlamentariske grep for å rive ned det som arbeiderbevegelsen hadde bygd opp.

Under debatten om EØS-avtalen tidlig på 1990-tallet var det fokus på det EU kalte subsidiaritetsprinsippet eller nærhetsprinsippet. Det var spørsmål om den politiske arbeidsfordelingen i en framtidig føderal europeisk statsdannelse. Det hevdes at EU har som målsetning at beslutninger skal tas på et lavt nivå som mulig, men samtidig på et tilstrekkelig høyt nivå. Dette uklare prinsippet ble vedtatt i Amsterdam-traktaten i 1997, men i dag er det ikke lengre på den politiske dagsorden. Problemet er at det er ulikt syn i EU på hva som er tilstrekkelig høyt nivå. I praksis har Kommisjonen lagt opp til at de viktigste avgjørelsene skal tas på EUs eget overnasjonale nivå.

I en fire års periode rundt år 2000 drøftet EU-parlamentet nærmere 2500 saker, hvorav 200 av dem handlet om å gi mer makt til EU på bekostning av stater, regioner, lokale kommuner og enkeltmennesker. Samtidig har EU gått inn for å bygge store og sterke regioner som skal undergrave de nasjonale bevissthetene i Europa, for å styrke en felles europeisk nasjonalisme.

I Danmark er reformen gjennomført med store regioner i stedet for amtene og færre og større kommuner, til stor skade for det lokale folkestyre, mindre innflytelse, mer byråkrati, nedleggelse av kommunale oppgaver og tjenester, konkurranseutsetting og privatisering. Et solid lærestykke for de i vårt land som er i full gang med å rasere kommuner, fylkeskommuner og vårt lokale folkestyre.

Her hjemme har Stortinget vedtatt å legge ned fylkeskommunene og opprette et mindre antall regioner etter EUs krav, samtidig skal kommunene slås sammen til større enheter. Det pågår debatt om kommunereformen, men det er ikke plassert inn som en del av EUs politikk. BusinessEurope og deres norske avdeling, NHO, krever større kommuner i troen på at det blir enklere å konkurranseutsette og privatisere kommunale tjenenester.

EUs planer om Europas Forente Stater, vil føre til at landene skal opphøre som nasjonalstater og deles opp i regioner. Norge skal bli fire regioner, Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og Øst-Norge. Vi må få dette perspektivet inn i debatten foran lokalvalgene i 2019. Vi ser at noen politiske fylkespartier er i gang med å slå sammen fylkeslag til regionslag. Enda verre at det allerede i 2019 vil bli valg til regioner i stedet for fylkeskommuner. Det er feil vei å gå, regionene må bekjempes, fordi de svekker det lokale folkestyre.

Den negative markedsliberalistiske utviklingen må være den største utfordringen for de politiske partiene, når de utarbeidet sine programmer og strategier for lokalvalgene. EØS-avtalen og de andre avtalene med EU, har ført til en markedsliberalistisk utvikling på alle plan i det norske samfunnet. Det har ført til at folkestyre har forvitret og i dag minner mest om en parodi. Det er en utfordring som folkevalgte må ta på alvor og få fram til debatt i den kommende valgkampen. De som feier den markedsliberalistiske utviklingen under teppet, kan ikke tas på alvor når de vil forsvare det lokale folkestyre.

Det er sterke krefter i både EU og Norge som bevist går inn for å svekke folkestyre, på bekostning av markedsstyring. Det er folk som er tjent med et såkalt fritt næringsliv, hvor finansinstitusjoner, storselskaper og deres nettverk og lobbyister har den politiske makta. Norske folkevalgte har i økende grad tilpasset seg den markedsliberalistiske situasjonen, det gjelder også partier som mener de tilhører den politiske venstresiden.

Arbeiderpartiet har alltid vært for EU og forsvarer dagens utvikling, blant annet ved å velge en mange-millionær og erklært markedsliberalist som leder. Motstandspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aksepterte Soria Moria-erklæringen og dermed at EØS-avtalen skulle legges til grunn for den rød-grønne regjeringen i åtte år. Alle partiene på Stortinget har ansvar for angrepene på velferdsstaten, folkestyre og den nasjonale suvereniteten. Forbehold til partiet Rødt, som fikk en representant på Stortinget ved valget i 2017.

EU har vedtatt at i prinsippet skal alle økonomiske og politiske aktiviteter i samfunnet konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det er helt på linje med reglene i den såkalte Lisboa-traktaten, – det vil si EUs føderale grunnlov, som fastslår at EU bygger sin politikk på markedsøkonomi. Lisboa-traktaten trådde i kraft 1. desember 2009 og er en basis for en føderal utvikling i Europa, etter mønster av USA. Imperiebyggerne i Brussel har klare planer for at EU skal bli en stormakt på linje med USA, slik at de kan beherske ressurser og markeder på den globale arena.

I det norske Storting blir stadig flere saker avgjort i Brussel og parolen om all makt i denne sal, er ikke lengre en realitet. Et flertall i folket forstår dette og sier klart nei til EU, mens bare tolv prosent sier ja til EU. Den politiske eliten utfordrer daglig folkeviljen med sin tilpasning til EU og den markedsliberalistiske virkeligheten som har skapt krisene i de europeiske statene. Gjenvinne folkestyre overskygger de andre politiske kampsakene og ut av EØS må stå øverst på dagsorden i valgkampen i 2019.

olav.boye@gmail.com

Artikkelen har tidligere vært publisert på derimot.no, men er fortsatt aktuell.



315 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 23 830 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

31 kommentarer. Leave new

  • Sålenge partiene som er imot EØS også går inn for at såkalt «ikke-vestlig» masseinnvandring skal fortsette som Sp vil, eller til og med trappes voldsomt opp slik både SV og Rødt går inn for, så er det uansett meningsløst å stemme på dem hvis poenget skulle være å redde velferden for den befolkningen som allerede er her. Hvis poenget er å gi bort mest mulig til det som i global sammenheng uansett blir et forsvinnende lite antall immigranter så kan det selvsagt ha noe for seg å stemme på disse partiene. Hadde de fått flertall så kunne Norge tatt det fulle og hele steget og blitt en slags nødhjelpstasjon eller sosialkontor for hele verden. Kanskje kunne man da også delt ut desto mer til disse som lykkes med å ta seg helt opp hit, hundrevis av mil og gjennom titalls andre land. Hvordan det ville bli med velferden for den allerede eksisterende befolkningen, vel bryr disse partiene seg egentlig stort om det ?

    Svar
    • Godt poeng.
      Boye lar det ose gjennom hele artikkelen at dette er den åpne markedsliberalismens despotiske ide, hele denne EØS/EU/FN greia.
      Men han glemmer at sosialismen er akkurat like internasjonal og grenseløs i sin ideologi, og EU/FN er også et ektefødt barn av denne ideologien.
      Hele innlegget oser av nasjonalsosialisme, men å putte en slike bjelle på katta vil vel gi Boye spader?

      Svar
      • Ola Henriksen
        4 juli 2018 16:19

        «oser av nasjonalsosialisme»

        Hva er galt med nasjonalisme/nasjonal-sosialisme?
        Dette oser vel mer av OVER-nasjonal-isme?

      • Du har ikke tenkt over at George Orwell i sin bok «1984» lot sin Emmanuel Goldstein være den som hadde skrevet brukermanualen for den altomfattende Staten? Boka het «The Theory and Practice of Oligarcical Collectivism» som man vel kunne oversette med hvordan oligarker vil være verdenssosialismens ultimate maktmiddel på vegne av de få superrike. Sosialisme= kollektivisme + overordnet kontroll= oligarki + superrike= sosialisme laget for verdens aller rikeste mennesker.

    • Nei, over hodet ikke!
      Moxnes som de fleste (tok i litt) eller mange andre som sitter og styrer dette landet er tyver og kjeltringer. Eller nei, de er ikke opplært! Mvh Otto

      Svar
  • Northern Light.
    28 juni 2018 16:13

    Tør jeg foreslå Kystpartiet som alternativ, det er imot EØS/EU/TISA/TTIP og alle overnasjonale avtaler som har til hensikt å lure europeiske land til å åpne sine økonomier for privatisering, så den globale storkapitalen kan gå inn å kjøpe landenes aktiva.

    Kystpartiet vil også ha grenser og territorialgrenser og en restriktiv innvandringspolitikk hvor flyktinger heller hjelpes i sine nærområder. De vil beholde velferdsstaten og holde offentlige tjenester offentlige.

    Det ser ut som Kystpartiet er det partiet som går mest for befolkningens interesser og mot den globale storkapitalen. Det er vel derfor NRK gjemmer de bort under «de andre» når partibarometere vises på skjermen.

    «Sjølv om Pedersen i Kystpartiet vil at alle skal få tid i media, er det umogleg, meiner politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen.
    – Viss det er eit ynskje i befolkninga om at eit slikt parti skal veksa fram og bli større, vil me fanga det opp. Men me ser at interessa blant folket er veldig, veldig liten. Då prioriterer me å gi mest og best mogleg informasjon om dei partia som er etablert, slik at folk er best mogleg informert før valet».

    Den politiske redaktøren sier at » Me ser at interessa blant folket er veldig, veldig liten, da prioriterer me de partia som er etablert». Men hvordan skal folk bli interessert hvis NRK og de store avisene ikke presenterer Kystpartiet så folk får vite om det?

    http://www.kystpartiet.no/index.php/partiprogram?id=62

    Svar
    • Jeg har forlengst lest det som står om innvandringspolitikk i det partiprogrammet. Inntil for et par år siden trodde jeg kanskje Kystpartiet kunne være et alternativ. Syns til og med det var synd at de ikke hadde liste i Oslo. Men det stemmer altså bare ikke at Kystpartiet bare vil hjelpe i nærområdene. De vil for det første ta imot kvoteflyktninger. Og det betyr i realiteten at det blir FN som i siste instans avgjør. Det står også noe om å følge FNs barnekonvensjon og det virker klart nok at de også vil holde muligheten for «familiegjenforening» for kvoteflyktninger åpen på en måte som fort kan bli mye det samme som idag. Dessverre. Så situasjonen tilsier først og fremst at det nå gjelder å ta så godt vare på seg selv og sine nærmeste som man bare kan med tanke på at lite eller ingenting kommer til å være igjen av «velferdssamfunnet» om en generasjon eller to. Livsfarlig å stole på noe som helst parti organisert av dagens nordmenn. Også Kystpartiet bare bekrefter at det her alltid vil være en eller flere godfjotter som klarer å klamre minst en hånd rundt rattet.

      Svar
      • Husker det var en bitter strid i Kystpartiet etter at Bastesen havnet på stortinget. Det endte med at Bastesen ble ekskludert fra eget parti. Waage het opposisjonslederen. Vi kan vel anta at infiltereringen var vellykket. Bastesen var vel for Kristendom og slike verdier, men man trenger ikke av den grunn å inngå partnerskap med globaliststyrte kirkesamfunn o.l.

        Det er Alliansen som er det mest potente partiet i dag. Men tross det gode resultat de fikk ved oppstartsvalget, så ser det ut som de har gitt opp. Å stå i mot mobbinga fra pressen er det ikke mange som klarer og jeg lurer på hva Lysglimt gjør nå. Jeg ser ikke noe liv på deres website eller Fjesboka deres. Kanskje det skjer noe ett annet sted?

        Ellers takk for en glimrende artikkel. Boye sier i klare ord at Eøs ordningen er Høyre politikk lagt i rør, rett inn Norske hjem. Det er ett poeng som burde opprøre langt flere enn meg.

      • Helge Furuseth
        5 januar 2020 7:32

        Helt enig—!!!!!

      • Jeg er overbevist om at Alliansen var kontrollert opposisjon.
        Jeg gidder ikke bruke tid på å fortelle hvorfor.
        Men se på hvem som stiftet partiet og fikk lysglimt igang.

    • Anti Globalist
      16 mai 2022 7:18

      Norgespatriotene har også et meget godt partiprogram.
      https://norgespatriotene.com/tema.html

      Svar
      • Sier de klart og tydelig at de vil ha vårt land ut av den aggressive militermakten NATO som akkurat nå er iferd med å ta verden mot en atomkrig og utslettelse av livet på kloden slik vi kjenner det?

  • […] “Arbeiderpartiet har alltid vært for EU og forsvarer dagens utvikling, blant annet ved å velge en mange-millionær og erklært markedsliberalist som leder. Motstandspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aksepterte Soria Moria-erklæringen og dermed at EØS-avtalen skulle legges til grunn for den rød-grønne regjeringen i åtte år. Alle partiene på Stortinget har ansvar for angrepene på velferdsstaten, folkestyre og den nasjonale suvereniteten. Forbehold til partiet Rødt, som fikk en representant på Stortinget ved valget i 2017.” http://derimot.losi.no/eos-avtalen-en-gjokunge-som-eter-opp-grunnloven/?fbclid=IwAR18gsKeTFRbNp-8uLC… […]

    Svar
  • Ola Henriksen
    3 juni 2019 4:08

    » I dag er den en del av EØS-avtalen og kan ikke endres av et eventuelt flertall i Stortinget.» ! !

    NY Grunlov for Norge, som står 100% på folkets side.
    Vi trenger et opprør. Et grundig opprør

    https://folketdirekte.com/

    Svar
    • Grunnloven er/var bra. Hver gang den ble endret ble den dårligere.
      Grunnlovsfedrene var kloke. De hadde til og med i Norges Grunnlov § 2 «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.».

      Svar
  • Willy-Einar Hågensen
    3 januar 2020 15:00

    Er vårt demokrati tapt for fremtiden? Nasjonale (grunnloven) lover er underordnet EUs lover. I fremtiden vil Norge kun være en «region» underlagt EU?
    Hva er løsningen på opprettholdelse av nasjonalstaten Norge og dets folkevalgte styre, og grunnloven, en NEXIT, likelydende en BREXIT…?
    Alle store partier er for EØS avtalen, store markedsmekanismer er på spill, så en NEXIT vil nok være helt uaktuelt?
    Jeg vil tro at om tre-fire generasjoner frem i tid er vår sjølråderett borte da vi i realiteten allerede er en del av EU. Vi kunne like godt vært fullverdig medlem, det ville ikke gjort noen forskjell? Totalt vurdert så er det kanskje riktig og viktig at vi forblir en del av Europas Forente Nasjoner, når en sammenholder fordeler og ulemper? Blir EØS og EU et tema til neste stortingsvalg?

    Svar
  • Det totale visvas. Det er stort flertall for å forsette EØS-avtalen, så hold opp med dette undergravingsarbeidet deres!

    Svar
  • Pølsevev av en artikkel.

    Svar
  • Hvorfor har nesten alle mainstream medier STENGT for kommentarer?? tåler dem ikke tilbakemeldinger??

    Svar
  • Jan Nystrøm
    5 januar 2020 17:53

    Jeg er enig i det aller meste i artikkelen, men vil kommentere det som står om konkurranseutsetting. Det er ikke konkurranse som medfører høyere priser, men mangel på konkurranse. Privatisering av offentlige tjenester og virksomheter hvor det ikke eksisterer reell konkurranse, vil sjelden medføre økt effektivitet og lavere priser. Det samme vil være tilfelle for private virksomheter som søker og oppnår helt eller delvis monopolmakt. Når antall tilbydere i markedet er mindre enn fem, så øker risikoen for prissamarbeide og konkurransen blir fiktiv. Konkurransetilsynet har for liten makt og har ikke den kompetanse og kapasitet som skal til for at konkurransen fullt ut skal tjene forbrukerne. Dette er et politisk spørsmål som må løses av Stortinget.

    Svar
  • Tor Larsen
    19 juli 2020 10:49

    Summa summarum er dette fortellingen om et varslet mord; ranet av fellesskapets midler gjennom privatiseringen av profitt og sosialiseringen av tap. Tilbake står fullstendig ødelagte samfunn; «somalisering» og klandannelser i et slags tilbake til år null i et økonomisk virknings-løp som få brydde seg om å forstå advarslene mot. Totalt sett ødelegges de regionale aktørenes overlevelsesevne mens de nå profiterende og mektige aktørenes langsiktige profitt undergraves. Det gjør det av at regionene som skal utgjøre profittgrunnlaget utarmes. Det ender foreløpig som et nullsumspill, ødeleggende for alle utenom kanskje de rene røverbaronene.

    Svar
  • Northern Light.
    15 mai 2022 14:26

    EU er ikke en europeisk ide som mange tror, det var Washington som var fødselshjelper: «Det var Washington som sto bak den europeiske integrasjonen på slutten av 1940-tallet, og finansierte den i det skjulte under Truman, Eisenhower, Kennedy, Johnson og Nixon-administrasjonene. USA har stolt på EU siden den gang som ankeret til amerikanske regionale interesser ved siden av NATO».
    Fra Moderndiplomacy eu, oversatt utdrag av engelsk artikkel: How the CIA created the EU.

    EU dreier seg om å privatisere økonomiene i medlemslandene, slik at alle statlige selskaper gjøres om til aksjeselskaper og kjøpes opp av den globale storkapitalen. Deretter privatiseres alle offentlige tjenester og sosiale rettigheter. EU-kommisjonen vil nå for eksempel ha helsevesenet i alle EU-land privatisert, som vil si at folk må kjøpe helseforsikringer som i USA.

    Det har ikke arbeiderklassen og mange i lavere middelklasse råd til, og de blir arbeidende fattige som stadig flere i arbeider- og lavere middelklasse blir i EU, slik som i USA. For når EU har omformet europeiske velferdsstater til nyliberale markedsøkonomier, blir EU som en stat nummer 51 i USA.

    Høyre vil privatisere vannforsyningen etter samme modell som elforsyningen, og oppheve hjemfalls-retten til vannkraften, slik at global storkapital kan kjøpe og eie den også, ikke bare kontrollere den som i dag. «Nedsalg» i Equinor, tidligere Statoil, navnet sa at det var folkets eiendom, har gjort at folket i dag bare eier 70 prosent av oljen, noe de fleste ikke har en anelse om, og Høyre vil «selge seg ned» til 50 prosent i første omgang.

    Med EU medlemskap vil EU-reglene gjøre at storkapitalen kan kjøpe hele Equinor, og folket eier ikke oljen lenger heller. Infrastrukturen er langt på vei solgt ut allerede, telecom, posten og snart hele jernbanenettet, og som sagt, Høyre vil også privatisere vannforsyningen.

    ACER skulle ha vært en hard lekse for nordmenn, ACER som gjør at en husholdning som bor 500 meter fra et norsk vannkraftverk som produserer en kwh for 12 øre, nå må betale 20-30 ganger mer, enda strømmen i stikkontaktene kommer fra nøyaktig samme vannkraftverk og strømnett. Men en måling som Dagbladet viste til 4 Desember i fjor, viste at 65 prosent var positive til EØS, en måling etter at de høye strømprisene startet på høsten 2021.

    Det må bety at mange ikke forstår hva EØS/EU innebærer for vanlige folk. Nei til EU ikke har nådd frem med budskapet i det hele tatt. Organisasjonen må være infiltrert og eller at alt negativt blir underslått helt i storkapitalens vestlige presse og media. EU er for det meste negativt for alle under øvre middelklasse.

    Det må gjentas og gjentas, skal Norge forbli en nasjon må folket ha full selvråderett og suverenitet over alle landets aktiva på fastlandet, Svalbard, Jan Mayen, bilandet Dronning Mauds Land og fiskerisonene rundt dem, ha en egen sentralbank med en egen valuta, håndhevede landegrenser og et eget forsvar som ikke er integrert i USA/NATOS krigsmaskin.

    Forstår ikke folk dette, blir Norge bare en region i et frihandelsområde styrt av kapitallovene, fri flyt av kapital, billigste arbeidskraft, varer og tjenester. En katastrofe for et land med kanskje over 200 000 i skjult arbeidsledighet i stat og kommune, og et folk med de fleste utdannet for administrasjon og tjenesteyting og ikke for produksjon som landet trenger.

    Svar
    • «Det må gjentas og gjentas, skal Norge forbli en nasjon må folket ha full selvråderett og suverenitet over alle landets aktiva på fastlandet, Svalbard, Jan Mayen, bilandet Dronning Mauds Land og fiskerisonene rundt dem, ha en egen sentralbank med en egen valuta»

      Men vi må først & fremst skjønne at en nasjons frihet er avhengig av et folk, og ledere, som ser forskjell på penger/tall og nasjonens virkelige verdier.
      Og at det er tilgjengelige resurser, energi og arbeidskrefter, og gode planer for bruk av dette, som skal bestemme en nasjons velferdsoppbygging. I eget arbeids stolthet, ikke kjøpt billig fra ‘ lavkostland’.
      Ikke penger/tall. Ikke renter/tall av tall, styrt av over-nasjonale organer.

      Svar
  • Polsk riksdag har kontrollert Nordmenn siden partienes opprinnelse.
    Har ingen riktig forstått at snart er denne styreformen forbi.
    Det snakkes om velferd og det snakkes om skatter til ditt og til datt og bladplaprerne hyler henrykt i propagandaens tjeneste for å tvangskatte befolkningen.
    Snart er dette forbi,det ruller på nå,EU,FN,NATO kommer snart til å ramle sammen,da faller storting og riksdag i samme slengen,så er det de unyttige Oligarkenes tur og deres medlöpere innen maktapparatet.
    Så velger det folket som befolker la oss si Norge «en» leder,det vil bli full gjennomsiktighet slik en leder skal styre det folket han hun skal tjene.Borte er partivanvidd som bare har til hensikt å tjene seg og sine,her skal alle väre i samme båt og vi velgeer skipperen og skipperen velger mannskapet for folkets interesser.

    Svar
    • «Så velger det folket som befolker la oss si Norge “en” leder,det vil bli full gjennomsiktighet slik en leder skal styre det folket han hun skal tjene.Borte er partivanvidd som bare har til hensikt å tjene seg og sine…»

      ‘ Er virkelig det styresettet vi har i Norge genuint et demokrati — folkestyre? Nei, det er ikke det. Det vi har i Norge er et flertallsstyre. Opptil halvparten av befolkningen — mindretallet — merker ingen forskjell på om det er en Fører med bart som lager lovene eller om det er et flertall. Mindretallet tvinges til å adlyde disse lovene like mye uansett. Alle skal med, ingen slipper unna. Enten de vil eller ikke. Mindretallet tvinges til å være med det store “vi” som Gahr Støre og Goebbels snakker om. ‘
      http://onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/

      Nå som folk er gjort om til en flokk sauer, så er det naturlig at utviklingshemmede får stemmerett, ja.

      ‘ Pølsepartiet sanket flest tilhengere denne gangen, og derfor får alle som deltok pølser. De som ikke brukte stemmeretten sin, blir derimot skuffet. De ville jo egentlig ha pizza.
      – Det er slik et demokrati er. Den som får flest stemmer, vinner, forteller reporteren.’
      https://www.nrk.no/trondelag/valg-2021_-slik-skal-tv-bra-fa-folk-med-utviklingshemning-til-a-bruke-stemmeretten-1.15529759

      Og litt på siden:

      Trump ødelegger demokratiet, han vil ikke ha vaksinepåbud og vil ikke gå til krig. 😉

      https://www.nettavisen.no/nyheter/dette-er-mareritt-scenariet-om-trump-skulle-bli-president-igjen-i-2025/s/12-95-3424185143

      Svar
  • La oss forsöke å tenke oss at det fantes ärlige politikere som ble valgt inn i vårt såkallede demokrati.Om f.eks de blå eller de grå vant og fikk makten for 4 år.Da vil jo vinneren lede landet med sin type politikk,mens taperne må vente 4 år på en ny sjans.Hehe,arbeiderpartiet har jo i etterkrigstiden vårt den dominerende kraft i Norge,ikke sant ?.Henger dere med ?.
    Hvordan kan dette kalles demokrati ?.Er ikke dette det som kalles flertallstyranni ?.
    Mindretallet må kanskje vente både 12 og 16 år för de får sjansen til å styre skuta.
    Imellomtiden tjener vinnerne sine velgere,altså sin flokk.Dette kan gjöres ved å innsette en kringkastingssjef som propaganderer sine lederes politikk eller ved å gi gode venner privilegier såsom presse eller näringsliv eller organisasjoner eller faens oldemor,kun for å styrke egen politikk eller ideologi.
    Så dere som debatterer her og er så nesevist kloke og innsiktsfulle,hvordan kan dere kalle dette demokrati ?.Det er og blir tyranni og folket blir pålagt å betale for å styrke tyranniet.Slik har det alltid värt.
    Så det innföres nye regler,nye lovverk,nye retningslinjer og folket som alltid har stått med lua i hånda bukker og skraper og takker og nikker i herlig forståelse av at neste gang,da vinner vår flokk.Ho hoi,og snart er det söttende mai og vi hyller monarkiet i demokratiets navn.
    Vikingene hadde demokrati,de möttes på en valplass og der raslet de med sverd og ekte bröl for å gi til kjenne hvem som skulle lede,den som fikk mest larm og skrål ble lederen,var folket fornöyd ble han gjenvalgt ved neste val,om ikke ble en ny leder valgt.
    Og det var folket som bestemte når val skulle holdes,ikke kalenderen.

    Svar
    • Jeg glemte å få med.
      En leder leder sitt folk,lederen tjener ved å sörge for at hele folket vokser ved å rettferdig sette inn folkets ressurser der de behöves for at i fellesskap heve standarden uavhengig av ulike flokkers egennyttige önsker og krav.Det må gjöres med frivillighet,ikke tvang.
      En flokk som har det vanskelig p.g.av uheldige omstendigheter skal ikke tvinges til å betale for andres livssyn,farge eller tro.
      Egennytte vil alltid finnes i menneskets hjerte,men mennesket må läre å forstå at deres egennytte ikke kan gå utover andre,da er vi på ville veier.

      Svar
  • Vi trenger arbeidsinnvandring skriker ett grådig näringsliv og smörer sine politikere.Politikerne som er profesjonelle bilselgere selger inn dette budskapet til folket ved å forklare at bare da kommer folket til å overleve de kommende vanskelige tider.
    Så folket krummer nakken,betaler for hus og mat og lönn og sosialt tilpasser vi oss de nye livsbetingelsene,pytt pytt,litt mer politi,litt mer domstol,skole ,helse,tannlege bla bla,vi skal jo vokse sammen.
    Og näringslivet,det som alltid har tilranet seg sine privilegier på andres bekostning,de iallefall,de vokser og trives.
    I folkedemokratiets navn,AMEN.

    Svar
  • «Både det nasjonale og det lokale folkestyre er kraftig redusert på grunn av EØS-avtalen og EU-tilpasningen for øvrig. Vårt land har en politisk og økonomisk elite uten respekt for flertall i folket. »

    Og/men snart er det 17 mai.
    Da kan vi kle oss i den nasjonale utenpå-drakten, og flosklene.
    Og feire at ‘vi vant vår frihet’. 😉

    Sirkus og brød til folket.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hvor de får pengene fra.

Hvordan vet vi at medier er uavhengige?

Previous Post

Skipet som ble kapret i Rødehavet.

Tilhørte en person i Israel med tilknytning til Mossad og det israelske forsvaret.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.