POSTED IN Økonomi

Ensretting

Universitetene politiseres og eser ut

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
fullsizeoutput_7ea6
 Ett av de politiske sentrene der lederen hevder at Frp er med i en glidende skala til Europas «illiberale» partier, med Frps bevilgninger!

Mennesker lever ikke av brød aleine. Vi ønsker et meningsfullt liv. Samfunnsbehovet for høyere utdanning og særlig humanistiske fag har likevel en grense. I Norge er det nå en betydelig mangel på fagfolk som kan bygge og vedlikeholde boliger og næringsbygg og annen infrastruktur. Sykehjem og eldrehjem har ikke fagfolk med ordna tilsettings- og lønnsvilkår, og landbruket har mangel på blant andre bærplukkere. Denne mangelen utgjør en stor samfunnskostnad og betydelig tap av livsverdi.

Av Ove Bengt Berg

Eser ut i strid med samfunnsbehovet
Samtidig har universitetene og høgskolene est ut. Tall fra Forskerforbundet viser at tilsatte på universiteter og høyskoler har økt fra nær 13 000 i 2002 til rundt 21 000 i 2018, en økning på hele 63 prosent. Mens antallet studenter i samme periode bare har økt med 33 prosent. Sammenlikna med det skrikende behovet i det produktive samfunnet, blir det feil å satse på å utdanne spesialister i romantolkinger og i andre subjektive meningsfag, egentlig som hobbyer å regne. Det er ikke nødvendig med mer humanoria på universitetene enn for 50 år sia. Da heller flere realister, medisinere og psykologer.

fullsizeoutput_7ea7

Politiske forskningssentra
Det er også et annet utviklingstrekk ved økninga av antallet universitetstilsatte som er felles i hele den vestlige verden. Det har blitt et politisk sjikt med en dominerende plass i det offentlige politiske ordskiftet, mer enn valgte politikerne. Typisk har Universitetet i Oslo et «forskningssenter» som er som en EU-ambassade, et ukritisk propagandainstitutt for EU og norsk medlemskap der; Arena.

Det politiske ytre høyre i Europa, Bjørgo
 Leder Tore Bjørgo sin plansje.

I et annet «forsknings-senter», C-Rex, holder lederen foredrag der han hevder at det er «en glidende skala» mellom Fremskrittspartiet og autoritære og illiberale partier i Europa. Det partiet som har gitt C-Rex penger til å karakterisere Frp på denne måten er faktisk Fremskrittspartiet med sin finansminister Siv Jensen.

Politisert forskning og fagfellevurdering som ukritisk kameraderi
Historisk har kunnskapsrike fagfolk alltid uttalt seg offentlig om saksområder de kjenner godt til og har bidratt med nyttig kunnskap for hele samfunnet. Men nå har universitetene og høgskolene økende grad blitt et internasjonalt og ensidig sjikt for globalistiske synspunkter på økonomiske og rettslige spørsmål, i hoderystende forakt for «gamle hvite menn» som hevdes å ha ødelagt arbeidsroen deres med Brexit, Trump og økt støtte til nasjonale løsninger. Forskninga er politisert, noe som skandalen med det tidligere respekterte medisinske fagtidsskriftet The Lancet viser. Et ikke-firma med en pornomodell («adult model») fikk tidsskriftet til å ta inn en artikkel som viste økt dødelighet for koronapasienter som tok en medisin Trump sier han tar mot korona. Fordi artikkelen passa til redaktørens politiske formål. Fagfellevurderinga fungerte i denne saka som i den sterkt politiserte forskningsverden mer som kameraderi når politiske formål er viktigere. Også økonomiske grunner er viktigere enn faglig etterrettelighet for å få stadig nye forskningsmidler.

Politisert forskning og fagfellevurdering som ukritisk kameraderi
Historisk har kunnskapsrike fagfolk alltid uttalt seg offentlig om saksområder de kjenner godt til og har bidratt med nyttig kunnskap for hele samfunnet. Men nå har universitetene og høgskolene økende grad blitt et internasjonalt og ensidig sjikt for globalistiske synspunkter på økonomiske og rettslige spørsmål, i hoderystende forakt for «gamle hvite menn» som hevdes å ha ødelagt arbeidsroen deres med Brexit, Trump og økt støtte til nasjonale løsninger. Forskninga er politisert, noe som skandalen med det tidligere respekterte medisinske fagtidsskriftet The Lancet viser. Et ikke-firma med en pornomodell («adult model») fikk tidsskriftet til å ta inn en artikkel som viste økt dødelighet for koronapasienter som tok en medisin Trump sier han tar mot korona. Fordi artikkelen passa til redaktørens politiske formål. Fagfellevurderinga fungerte i denne saka som i den sterkt politiserte forskningsverden mer som kameraderi når politiske formål er viktigere. Også økonomiske grunner er viktigere enn faglig etterrettelighet for å få stadig nye forskningsmidler.

Kraftig reduksjon av universitetene nødvendig
Nå er det statlig overproduksjon av samfunnsunyttig kunnskap som er dominert av ensidig politisk propaganda i subjektive meningsfag. De overdimensjonerte universitetene fungerer som skjult arbeidsløyse. Det er nødvendig å skjære ned på universitetene, både for tilsatte og for studenter. Samfunnet trenger en kraftig omlegging til yrkesutdanning så vi får vedlikeholdt bygg, infrastruktur og betjent sykehjem med forhold som gir mer trivsel for tilsatte og kunder og mindre smittefare.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    15 juni 2020 10:44

    » … mangel på fagfolk som kan bygge og vedlikeholde boliger og næringsbygg og annen infrastruktur.» Selvfølgelig er det slik.

    Politikerne har jo aktivt sørget for at slike jobber havner hos billigere utlendinger uten velferdsgoder. Og når politikerne ikke klarer å se at i samfunnsøkonomien blir 1 nordmann i jobb dyrere enn 1 billig utlending og samme nordmann på trygd, da er det ikke annet håp enn å bygge ned velferdsordningene.

    Når bønder, bygningsindustrien, transportsektoren og verftene sier de er AVHENGIGE av (billig) utenlandsk arbeidskraft, da er det tegn på at galskapen er blitt fullkommen.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      15 juni 2020 10:46

      Beklager, tyrkleif, 1 nordmann i jobb blir BILLIGERE enn 1 utlending i jobb og samme nordmann på trygd.

      Svar
    • » Når bønder, bygningsindustrien, transportsektoren og verftene sier de er AVHENGIGE av (billig) utenlandsk arbeidskraft, da er det tegn på at galskapen er blitt fullkommen».

      Dette er jo produkter som skal forbrukes innenfor nasjonens grenser, så dette er jo tull ( event. galskap.) Spesielt hvis det samtidig går ledige arbeidskrefter på trygd selvfølgelig.
      Så får heller godseieren ( statsadministrasjonen) redusere sine skatter og avgifter.
      Det er jo ikke skatter & avgifter som gir velferd, hverken på kort eller lang sikt, innenfor disse næringsveiene. Men det som blir produsert, til allmenn bruk & velferd i nasjonen.

      Svar
  • En pussig, men vanlig, måte å forstå et samfunn, økonomi og velferd på. Om noen går ut av intektsgivende arbeid, trenger ikke det å bety at det blir mindre velferd å fordele. Det spørs om vedkommende har vært i arbeid/produksjon med noe som kan fordeles. Skatt/penger er ingen «produksjon» for annet enn for staten/systemet. Om pensjonisten kun produserer sine egne blomster/gulrøtter blir det mer til fordelingen i samfunnet.- Hvis vedkommende tidligere kun «flyttet papirer», og ellers brukte kontorplass, bil & bensin til og fra tidligere «arbeide». En utgift i et samfunnsystem er en utgift, og kan ikke fordeles som velferd.

    ‘ Når en større andel av befolkningen drar pensjoner og ikke nødvendigvis bidrar inn i inntektsgivende arbeid og dermed genererer skatteinntekter, så vil det påvirke den totale økonomien for landet. ‘
    https://www.nrk.no/osloogviken/xl/eldrebolgen-vil-pavirke-mange-deler-av-samfunnet-1.15007910

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Målet helliger midlene:

Bruken av barn til krigspropaganda

Forrige innlegg

Konsensus, altså full enighet?

I politikken er det vanlig. I vitenskapen drepende.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.