POSTED IN Norge

Energi, vann og avløp neste?

Presset for privatisering av offentlige tjenester i Norge fortsetter.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Privatisering av energisektoren og av vann- og avløpsnettet?

Mye av den norske investeringspolitikken er tvilsom, av flere årsaker. Dels fører politikken til en problematisk inflasjon som myndighetene «løser» ved å øke renter, skatter og avgifter mest på de som har dårligst råd (og ikke ved å skattlegge de som tjener altfor mye). Og dels finansieres en enorm utbygging av industri vi ikke trenger, særlig innen energisektoren. Markedsordningen for den offentlig eide kraftsektoren er faktisk i ferd med å bli omdannet til en slags privatisert sektor (NordPool). De enorme «offentlige» inntektene fra kraftsektoren er i stor grad tenkt brukt til å subsidiere private energibedrifter (batterier/hydrogen m.v.) og vindkraftutbygging.

Av Odd Handegård.

Faren for full privatisering av kraftsektoren er ikke realistisk i denne stortingsperioden, men flere partier har i realiteten kladdet programutkast for privatisering. Et par perioder til med Solberg og Frp i regjeringsposisjon vil modne saken. Og Røldal-Sirdal-anleggene i Ullensvang kommune er åpenbart et forprosjekt: Kraftstasjonene i området ble i fjor stjålet fra Ullensvang kommune og gitt bort til Hydro. Kraftverkene skulle vært overført til det offentlige i 2022 (hjemfall), men den tidligere private eieren Hydro har på mystisk vis har klart å opprettholde et slags eierskap, ved hjelp av mye ubegripelig triksing, bl.a. i Stortinget. Privatiseringen av kraftsektoren er underveis, selv om den politiske energi-retorikken handler om helt andre spørsmål. Det er viktig å være opptatt av den langsiktige energiutviklingen, i tillegg til de dagsaktuelle spørsmål.

Like problematisk som energisektoren, er dessverre situasjonen i andre viktige deler av norsk infrastruktur som blir systematisk underfinansiert: Dette gjelder spesielt vann- og avløpsnettet og i noen grad vedlikeholdet av skolebygg/sykehus osv. Tirsdag i forrige uke la Riksrevisjonen fram en rapport om rørnettet til drikkevannet vårt. Situasjonen beskrives som «alvorlig og dramatisk»: Ledningsnettet er i ferd med å gå i oppløsning mange steder. Lekkasjer og annet forfall vil koste milliarder. Her er utredningen om drikkevannet: Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann. Og her er et lite sammendrag. Organisasjonen «Norsk Vann», som eies av norske kommuner, har utarbeidet flere fyldige beskrivelser som også omfatter avløpsnettet.

Etter at jeg har sett på den informasjonen som foreligger, er jeg blitt klar over hvor lite vi er opptatt av noe så selvfølgelig og nærliggende som vann og avløp, og hvor lite vi egentlig vet om situasjonen under beina våre:

Norge har bygd ut 280.000 kilometer ledninger til vann og avløp siden slutten av 1800-tallet – det er sju ganger avstanden rundt jorda ved ekvator. Utbyggingen av nettet i Norge er mer komplisert enn i andre land: Avstandene er større mellom husholdningene. Faren for frost gjør det nødvendig å grave dypere enn i de fleste andre land. Noen mener også at klimaendringene har betydning. Hovedproblemet er lekkasjene, og mangelen på tilstrekkelig vedlikehold. Omtrent tredjeparten av drikkevannet lekker ut (enkelte steder opp til 60 %). Avløpsproblemet er tilsvarende. Lekkasjene går begge veier slik at drikkevannet ofte forurenses og gir helseproblemer.

Kostnadene for en seriøs oppgradering av vann- og avløpsledningene i landet er enorme – jeg har sett tall for en samlet utbygging på fra 250 til 350 milliarder fram til 2040. Kompetansen i bransjen er også begrenset – det er derfor foreslått oppbygging av et «Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur». Bare små bevilgninger er foreløpig satt av til senteret. – Ansvaret for vann- og avløpstjenestene er lagt til kommunene etter selvkostprinsippet som i praksis betyr at avgiftene normalt settes altfor lavt. De utredningene som foreligger, hevder det er nødvendig å tredoble avgiftene til et gjennomsnittsabonnement fra ca. 10.000 kroner pr. år til 30.000.

Vedlikeholdet av norsk infrastruktur er altså kaotisk, ikke bare når det gjelder feilinvesteringene i kraftsektoren, men også når det gjelder vann- og avløpsnettet. Privatiseringen av kraftsektoren er uten tvil i ferd med å komme på dagsorden uten å være akutt nå, men de som følger med har sikkert registrert at det hviskes om privatisering også av vannforsyning og avløpsnett, i første omgang en «snikprivatisering»: Argumentet er at den offentlige administrasjonen fungerer så dårlig at vi trenger privatisering – som likevel fører til høyere avgifter og høyere kostnader for folk flest (som i energisektoren). Les: Debatten om vannprivatisering har ikke tørket inn.

Vi står foran en økonomisk forverring i Norge som vil flytte halvparten av befolkningen 150 år bakover: En vanvittig strømpris, en betydelig prisstigning på alle forbruksvarer, en mulig avgiftsøkning til vedlikehold av vann- og avløpsnettet, en inflasjon som spiser opp alle lønnstillegg og som gjør det stadig vanskeligere å kjøpe en rimelig bolig. Summen av alt dette, og mer til, gjør det nødvendig med en drastisk endring i den norske økonomiske politikken: Statens midler må brukes annerledes. Det er ikke tilstrekkelig å stoppe den meningsløse «industriutbyggingen» i energisektoren.

Ps. Nordlys i Tromsø hadde et oppslag allerede på lørdag om at Tromsø kommune planlegger en dramatisk heving av gebyrene til drikkevann og avløpsvann, riktignok bare 3.000 kroner året, men likevel.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: Markus Spiske



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 804 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Northern Light.
    11 mars 2023 14:39

    Av Trude Malthe Thomassen.
    Hva skjer med vannforsyningen i Norge? Går det med den, som med strømmen? Vil vi få ett selskap for renseanlegget og et annet for levering av vann? Og vil offentlige eller private aktører kunne håve inn fortjeneste på drikkevannet, slik de gjør på kraftverkene og strømnettet?

    Erna Solberg rakk å gjøre svært mange forberedelser til en kommersialisering av drikkevannsforsyningen, mens hun var kommunalminister under Bondevik. For å ta det siste hun gjorde først: Hun ba SINTEF utrede en organisering av vannforsyningen, som tilsvarer den vi har for strømmen. Det vil si at vannverket blir delt i to: Renseanlegget skal være ett selskap, mens et annet skal stå for levering av vannet.

    Mandatet som ble gitt SINTEF var å vise at prisen på vann ble lavere med dette systemet. Nå vet vi jo hvordan det er gått med strømprisene. Ingen med vettet i behold vil påstå at strømmen er blitt lavere. I tillegg har vi fått en forbruksavgift. Det er også moms på avgiften. SINTEF var naturlig nok ikke i stand til å vise at prisen på vann ville bli lavere, slik mandatet etterspurte.

    Hva gjør en forskningsinstitusjon, som ønsker oppdrag fra staten en annen gang? Da holder det ikke å komme med et annet svar, enn det man er bedt om. Løsningen ble å anbefale myndighetene å fokusere på dårlig drikkevann, slik at befolkningen ville forstå hvorfor vannet ble dyrere.

    Det gikk ikke mer enn to dager etter at rapporten ble offentliggjort, før Aftenposten på første side, og med krigstyper, fortalte oss at mange vannverk leverer dårlig drikkevann. Det var Folkehelseinstituttet som sto bak opplysningene. De var basert på en undersøkelse over 15 år, og viste tilsynelatende at det først og fremst var de små vannverkene, som hadde så forskrekkelig dårlig vann.

    Enhver med minimal innsikt i logikk eller vitenskapelig metode, kunne umiddelbart fastslå at Folkehelseinstituttet bedrev tautologiske slutninger, ikke forskning. Det var ingen nødvendig sammenheng mellom premisser og konklusjon. Etter en påpekning av dette i en artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening, ble det aldri mer henvist til rapporten som bevismateriale for dårlig drikkevann. Men så kom giardia-epidemien i Bergen og noen år senere funn av en giardia-cyste i Oslos drikkevann. Jon Røstum i SINTEF bemerket i ettertid at «betalingsvilligheten hadde økt».

    Norske myndigheter har valgt å kalle vann en vare, og å karakterisere vannforsyningen som en økonomisk tjeneste. Det vil si at den ifølge EØS-avtalen skal konkurranseutsettes. Det hadde ikke behøvd å være slik. I EU-landene har det vært en underskriftskampanje som samlet nærmere 1,7 millioner underskrifter mot konkurranseutsetting. EU-kommisjonen har derfor godtatt at vann skal være unntatt fra Konsesjonsdirektivet i tre år, før saken revurderes. I Norge er dette viet svært liten oppmerksomhet. I mediene er det taust.

    Fra Monsanto no, publisert 10.04.2014. Skrevet av Trude Malthe Thomassen. Utdrag fra en lengre artikkel.
    Orginalartikkel: Går drikkevannet samme vei som strømmen?

    Kommentar:
    Artikkel relevant også i dag. Hvordan kan folk gå fra AP til Høyre og Frp på meningsmålingene? Det er å gå fra galt til verre. Det var SINTEF som ga beslutningsgrunnlaget for at Stortinget stemte ja til ACER, banesåret for Norge hvis vi ikke sier opp «avtalen», som ikke er annet enn et ran av det norske folk på høylys dag. Forut for ACER har SINTEF altså utredet en modell for todeling av drikkevannet etter strømmodellen.

    Et folk med kunnskap om dette vil forstå at infrastruktur som energi, drikkevanns-forsyning og avløp må tilhøre folket. Folket skal ikke betale mer enn prisen det koster å produsere strømmen og tjenesten, pluss kost for drift, vedlikehold og oppgraderinger. 350 milliarder for fornying og oppgradering av vannforsynings-nettet, skal ikke folket betale for, vi har over 10000 milliarder i Oljefondet som eies av det norske folk (på papiret).

    Men det er Wall Street som forvalter Oljefondet i dag. Hva skjer hvis det norske folk avsatte storkapitalens politikere på Stortinget, og Norge fikk en regjering med politikere som representerer folk og lands interesser? og vil bruke pengene i Norge, og ikke til investeringer som beriker Wall Street finansfolket? Vil USA straffe sin tidligere vasall?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Klarer vi det:

Å tenke det «utenkelige»?

Previous Post

Klima som unnskyldning for rasering av landbruket

Kampen om våre gressletter og våre husdyr

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.