POSTED IN Olje-Energi, Økonomi

Energi som markedsvare når en har energimangel:

Prisene stiger som en månerakett.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Problemet med tilskudd for å dekke elektrisitets-regningene er ikke bare økonomien, men energimangelen. En får ikke mer energi ved at en gir folk penger til å kjøpe den.

Det en etter vår mening må gjøre er for det første å få energitilførselen til befolkningen under samfunnsmessig kontroll. Fjerne alle «rovdyrene» som fråtser i de de skyhøye prisene. Markedet kan ikke reguler seg selv, slik mange tror. Det er noe av det energikrisen viser helt tydelig.

Dessuten må en sikre tilstrekkelig energi til produksjon og samfunnsliv og en rettferdig fordeling av denne. I første omgang kan det bare sikres med russisk gass som et kortsiktig tiltak. Det gjelder hele EU-området nesten uten unntak.

I neste omgang må en bygge ut egen nasjonal energiforsyning. På kort sikt er det bare fossile kilder og kjernekraft som gjør dette mulig. Vind og sol er et fordyrende blindspor.

Langsiktige tiltak må planlegges grundig, men slike forberedelser må gjøres. Uten tilstrekkelig energi faller et hvet samfunn sammen.

Knut Lindtner
Redaktør

Europeiske elektrisitetspriser fortsetter å stige til himmels.

Den dramatiske økningen på energi-prisene vil bare fortsette, kanskje ti ganger så mye i 2023, advarer den franske statsministeren.

Energiprisene er ventet å gå til himmels når vi kommer til 2023, advarte den franske statsministeren Elisabeth Borne på onsdag.

Elisabeth Borne

Hun noterer seg att prisen på elektrisitet på det europeiske markedet kan bli ti ganger så høy som den var i fjor.

«Energi-prisene stiger. Når det gjelder gass så har markedet antatt at prisen i 2023 vil bli fem ganger så høy som prisen i 2021«, sa statsministeren på en pressekonferanse.

Tidligere har franske medier rapportert at engrosprisen på elektrisitet i Frankrike vil nå rekordhøyder neste år. Det kan bli så mye som 1000 euro pr. megawatt-time, og dette er jo ti ganger så høyt som det var i fjor. 

På onsdag kunngjorde Borne nye regjerings-tiltak for å bekjempe  de økende gass-og elektrisitetsprisene i Frankrike. 

Regjeringen har lovet at gass-og elektrisitetsprisene ikke skal øke mer enn 15 % I 2023. Dette er ventet å belaste det franske budsjettet med 16 milliarder euro.

Regjeringene rundt om i Europa har allerede pløyet hundrevis av milliarder euro inn i skattelettelser, tilskudd og subsidier for å takle energi-krisen som driver inflasjonen opp, som tvinger industrien til å stenge produksjonen, og å kutte i kommunale avgifter før vinteren kommer.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Maciej Ruminkiewicz

https://www.rt.com/business/562805-european-electricity-prices-forecast/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • «Markedet kan ikke reguler seg selv, slik mange tror. Det er noe av det energikrisen viser helt tydelig.»

    Joda, markedet kan regulere seg sjøl. Men et marked kan også manipuleres.
    I Norge er det nok vannkraftenergi, i våte som i tørre år, til hele samfunnets behov. Og markedet hadde regulert dette godt. – Hvis våre politikere ikke hadde solgt kraft ut av landet før nasjonen/markedet hadde fått sitt behov dekket. ( At samme politikere manipulerer ved å legge på 5000 prosent i avgifter, og skaper uro og frykt er en tilleggs-galskap/ psykiatri.)
    At andre lands ledere legger ned sine kraftanlegg før andre alternativer er oppe og går, får være deres psykiatri, og har ikke noe med markedsregulering å gjøre.

    Svar
    • Så får hver nasjon velge en ledelse som passer til deres mentale helse. Er det ikke derfor vi har demokrati og valg?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Massegraven i Izium:

Ukrainsk propaganda videreformidlet av helt ukritiske medier.

Forrige innlegg

«Hastemøte» i Stortinget

Rødts forslag

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.