POSTED IN Russland, Ukraina, Virkelighetsforståelse

En ting er hva mediene vil ha oss til å tro – og troen er viktig.

Men virkeligheten: økonomi, fabrikker og våpen er viktigere.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Ville Sovjet-Unionen klart å slå nazistene i andre verdenskrig dersom sosiale medier hadde eksistert?

Av Larry Johnson

Larry Johnson er en x-CIA-analytiker. Han har tidligere hatt sentrale posisjoner i USAs administrasjon

Ville en lovende historiestudent kunne skrive en avhandling om et emne vedkommende fant fascinerende?

Det kunne blitt litt av en bok!

Under den andre verdenskrig besto mediaverden av radio, aviser, magasiner og filmsnutter fotografert av modige kameramenn ved frontlinjene. Nyhetsmediene på denne kunne brukes til å spre propaganda og desinformasjon. 

Et eksempel på slik desinformasjon er om spøkelseshæren til general Patton. Nyheter om hans «hær» var støttet av svære og antatte klassifiserte meldinger og radiotrafikk om at tyskerne var stanset. Målet for denne spesielle desinformasjonen var å overbevise tyskerne om at de allierte skulle angripe Pas de Calais.

Jeg tror ikke informasjon til folk flest er en prioritet. Ser man kritisk på det, så er spørsmålet om regjeringene eller de militære lederne bryr seg om hva sosiale medier og de folkelige mediene sier. Jeg tror det er ganske opplagt at De Forente Stater og Storbritannia og NATO er ganske avhengige av at de sosiale mediene skal være en slags magisk hjelp for å slå Russland.

I enhver krig er bedrag en del av krigen.

Jeg tror også at Putin og hans militære ledere ikke bryr seg katta om sosiale medier. De har vært dårlige til å imøtegå vestlige mediekampanje. Kanskje de bare er udugelige.  Det kan være en mulighet. Eller kanskje de simpelthen ikke bryr seg fordi de er fokuserte på å føre denne krigen, ikke bare i Ukraina, men mot Vesten, for å sikre Russlands framtid.

Dersom du ikke har studert historiene om den amerikanske borgerkrigen eller Sovjet-Unionens krig mot Nazi-Tyskland vil jeg anbefale deg å lese Shelby Footes  trebinds mesterverk The Civil War, a Narrative, og When Titans Clashed: How The Red Army Stopped Hitler, skrevet av David Glantz og Johanthan House.

Footes overbevisende beretning om Borgerkrigen tar deg tilbake i tid og plasserer deg midt i de blodige kampene og politiske intrigene. 

Når du leser beretningen om de siste et og et halvt årene av Borgerkrigen, da general Ulysses S. Grant led nederlag og fastlåste situasjoner, og likevel fortsatte å presse sine tropper framover i en knusende utmattelseskrig som tæret på Sørstatens vilje og mulighet til å fortsette krigen, så ber jeg deg tenke på det presset Grant må ha følt dersom Twitter og Facebook hadde eksistert.

Den taktiske realiteten på bakken -ikke bare med Grants tropper i det nordlige Virginia der han omringet Richmond, mens Shermans tropper plyndret Sørstatene gjennom Atlanta og så Savannah, og så vendte seg nordover – så er det klart i for ettertiden at Sørstatene var slått. Men det tok dem flere måneder å realisere virkeligheten.

rusty soldier helmet with holes on white surface
Det virkelige vendepunktet under 2. verdenskrig var slaget om Stalingrad.

Liknende erfaring kan man finne i Sovjets første feilgrep om å holde tilbake nazi-hordene i 1941. Slaget om Stalingrad var etter mitt syn det store vendepunktet. To års krig lå enda foran dem, men loddet var kastet, og myten om det uovervinnelige Wehrmacht ble knust. Det gjensto to store slag – om Kursk og Bagration – for å bevise dette.

Som jeg har bemerket tidligere så har Vesten investert tungt i troen på at vi skal vinne informasjonskrigen som vi overfører til suksess på slagmarken i Ukraina. Tidligere har vi sett hvordan det gikk med «suksessen», USAs informasjonskrig  i Irak, Afghanistan, og Syria.

Pengesluk har svelget billioner av de amerikanske skattebetalernes dollar, uten at det har ført til noen virkelig suksess der hvor de skulle fungere. Begge disse katastrofale krigene – Borgerkrigen og Andre verdenskrig – er relevante i forhold til blodbadet som utspiller seg i Ukraina.

Fakta er ganske enkle:

  • Fakta 1. Ukrainas økonomi ligger i ruiner, og det finnes ingen synlig vei til å gjenopprette økonomien til hva den var før 24. februar 2022.
  • Fakta 2. Ukraina er totalt avhengig av vestlig hjelp for fortsatt ha hæren sin ute i feltet.
  • Fakta 3. Ukraina har ikke noe synlig luftforsvar. De kan ikke skaffe luftstøtte til troppene ved frontlinjene sine.  Dette betyr at ethvert ukrainsk framstøt på bakken er avhengig av de begrensede rustnings- og artilleri-enhetene som de fortsatt har intakte.
  • Fakta 4. Ukrainas evne til å produsere elektrisitet og kraft blir stadig forverret, og de har ingen kortsiktig løsning på hvordan de fortsatt skal ha lys i lampene.
  • Fakta 5. Russland har så langt ikke satt inn sine styrker ved frontlinjene, heller ikke sine høyteknologiske våpen i kampene.
  • Fakta 6. Russlands økonomi er sterk, tross de vestlige forsøkene på å ødelegge den.
  • Fakta 7. Økonomisk sett er Russland selv-forsynt. De trenger ikke eksport til utlandet for å opprettholde sin industri. Det er verden som på kritisk vis trenger produkter og mineraler som bare Russland produserer.
  • Fakta 8. Russiske fabrikker arbeider døgnet rundt med å produsere militært utstyr og teknologi for fortsatt å ha styrker med i kampene.
  • Fakta 9. Russland kan mobilisere og trene opp nye tropper på eget område uten å frykte angrep fra Ukraina. Det kan ikke Ukraina.

De Forente Stater og NATO er blitt lurt. De pøser ut maktspråk som slemme jenter på highschool, som vil unngå Putin. De vil ikke la han sitte sammen med dem ved lunchbordet. De forblir overbeviste om at de kan knuse han.

text
En krig vinnes på slagmarken, ikke i mediene. Det betyr ikke at propaganda ikke kan bidra. Men uten våpen og vilje til å sloss vinner en ikke.

Det som de ikke forstår er at Putin bygger opp sin egen kantine, der han kan spise den maten han vil, ved et bord som han kontrollerer. Faktisk er det mange av landene i Europa som trenger de spesielle ressursene som Russland kan skaffe. Det er bare et spørsmål om tid før disse slemme jentene vil prøve å få en sitteplass ved Putins bord.

Det er sant at Russland har falt tilbake, iallfall for øyeblikket.  Som den delen av Kherson som ligger vest for elven Dnepr. Men de kontrollerer resten av Kherson, den delen som ligger øst for elven. Dersom Ukraina vil ta tilbake Krim vil de måtte krysse elven Dnepr og kjempe seg fram mot Krim. Ukraina har ikke de militære ressursene til dette, ikke en gang med hjelp av USA og NATO.

OK. Det var alt fra meg. Hva tror du? Det er opp til deg.

Forsidebilde: Attentie Attentie

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Northern Light.
    15 november 2022 16:33

    Den globale økonomiske og sosiale krisen er en forbrytelse av uante proporsjoner.

    Av Dr. Rudolf Hänsel.
    Nylige publikasjoner om den globale krisen har fått meg til å gjenta en appell til mine medborgere allerede for halvannet år siden: «Si NEI til de nye diktatorene og deres forbrytelser mot menneskeheten!» Disse har allerede begynt å tyne menneskeheten med sine Corona-nødtiltak og dødelige vaksiner, og kastet befolkningene ut i sosialt og økonomisk kaos.

    Men det er ikke bare styrende politikere som mislykkes og feiler, styrt av skruppelløse og økonomisk sterke bakmenn: Vi innbyggere feiler også, fordi vi er så manipulert av vår tradisjonelle oppdragelse av stat og kirke at vi ikke klarer å si nei. Som et resultat fortsetter vi å falle for lyvingen av de såkalte myndighetene, og marsjerer sammen med dem.

    Denne globale krisen er mer ødeleggende enn den store depresjonen på 1930-tallet. Det har vidtrekkende geopolitiske virkninger. De økonomiske ødeleggelsene er ledsaget av regionale kriger, oppløsning av nasjonalstater og i noen tilfeller ødeleggelse av hele land. Det er den desidert mest alvorlige økonomiske krisen i moderne historie.

    Ikke deleger løsningen av menneskehetens problemer til politikere!
    Regjeringer kan ikke stoles på, verken i dag eller i fremtiden. Spesielt de siste årene har mange svake, uvitende og korrupte politiske aspiranter, blitt opphøyet til autoritative politiske stillinger i den vestlige verden, vel vitende om at de en dag vil velsigne og godkjenne politiske forbrytelser av Klaus Schwab og andre.

    Allerede i forrige århundre skrev den russiske forfatteren Lev Nikolajevitsj grev Tolstoj (1812-1910) at dette ikke var tilfeldig: «Man kunne fortsatt rettferdiggjøre at et helt folk skulle underordnes av noen få mennesker hvis de som styrte var de beste folkene; men dette er ikke tilfelle, har aldri vært tilfelle og kan aldri bli tilfelle. De verste, mest ubetydelige, mest grusomme, mest umoralske og spesielt de mest falske menneskene hersker oftest. Og at det er slik er ingen tilfeldighet».

    Som de skulle være barn, ser mange voksne opp til disse herskerne, og dette har konsekvenser: Tro på autoritet fører uunngåelig til troskap til autoritet, som vanligvis utløser absolutt åndelig lydighet, og lammelse av fornuften. Voksne kan da ikke lenger tenke selvstendig og dømme rasjonelt. Derfor overlater de beslutningsmyndighet til profesjonelle politikere. Uvitende mennesker foretrekker å la seg lede av såkalte myndigheter i stedet for av deres erfaring og fornuft.

    Siden historien skrives av mennesker, må mennesker forandre seg når de ønsker å forandre verden. De må innse at de er selvstendige vesener som kan ta sin skjebne i egne hender, og ikke overlate makten til andre. Når en krig nærmer seg, er de i stand til å skille mellom: Hvem fører krigen? Er det bare de andre, herskerne, eller er vi selv også en del av det?

    Vitenskapelig psykologi er passende for denne selverkjennelsen. Det er en vitenskap om mennesket, om menneskets natur: hvordan det blir, hvordan det vokser opp, hvilke erfaringer og kunnskaper det tilegner seg, hvordan det finner veien i livet. Erfaringene blir gitt det fremfor alt av foreldrene og lærerne. Mennesket er et produkt av sine opplevelser og inntrykk i barndommen. Allerede i de første leveårene i en alder av fem til seks år, har barnet et «kompass». Da vet det hvordan det skal oppføre seg. Det har også en mening om andre barn og om far, mor og søsken. Det har allerede sin karakter og kjenner sin posisjon i verden.

    Opplysning er de viktigste beskyttelsestiltakene mot krig og alle andre umenneskelige «ordrer» fra de korrupte myndighetene. Den autoritære utdanningen fra fortiden skapte en type menneske som bare kjente kategoriene «herske» og «tjene». Ikke rart at denne typen mennesker verken kunne løse sosiale problemer eller stoppe krig. Religiøse, sosiale ideologier og privilegier hindrer mennesker i å forstå hva som binder mennesker sammen.

    Å vende seg fra autoritetsmaktbruk og vold, og forståelse av barnets sjelelige liv, kan utvikle mennesker som er immune mot maktgalskap og som ikke lenger har en underkuet mentalitet. Og når menneskeslektens eksistens avhenger av at mennesker viser solidaritet i langt større grad enn før, bør vi snu alle stener for å finne de passende psykologiske tiltakene.

    Fra Global Research, publisert 14 november 2022. Skrevet av Av Dr. Rudolf Hänsel. Doktorgrad i pedagogikk, og en grad i psykologi.
    Oversatt fra engelsk, noe forkortet. Kildehenvisninger i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: The Global Economic and Social Crisis Is a “Crime of Unimagined Proportions”.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tror de imperialismen vil komme dem til unnsetning?

«Venstresiden» på vei ned i dypet.

Forrige innlegg

NRK og de store mediene gir oss bare Nato-versjonen.

Så mange spørsmål som aldri blir stilt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.