At Biden-administrasjonen ikke lenger kan begrunne krigshandlingene sine i «den endeløse krigen» (mot terrorisme) betyr ikke at de oppgir krigshandlingene. Det betyr at det ikke er like lett å fortsette som før. Motstanden mot denne virksomheten er økende både nasjonalt og internasjonalt.

Det forteller igjen at USAs er på defensiven politisk og militært, men også om økende konflikter innad i landet og ikke minst i «The deep state» hvor ulike fraksjoner kjemper om makten og om hvilken retning USA skal velge fremover. 

I en slik situasjon er ledelsen ikke lenger «avtale-ansvarlige», for en annen fraksjon i landes ledelse kan omgjøre enhver inngåtte avtale ved ulike utspill som ødelegger avtalen som er inngått.

Vi så nylig et eksempel på dette da en britisk jager seilte inn i russisk territorialfarvann (sansynligvis etter avtale med sterke krefter (fraksjoner) i USA-administrasjonen) og dermed satt på spill det som var avtalt i Genève mellom Biden og Putin.

Vendingen mot Kina blir også på den måten ødelagt i og med at USA fortsetter to-front-konfrontasjonen både mot Kina og Russland og slik ikke klarer å konsentrere innsatsen mot Kina.

Alt dette forteller igjen om en uhyre svak Biden-regjering og om en svært uoversiktlig politisk situasjon på det globale sjakkbrettet.

Knut Lindtner (redaktør Derimot)

Biden-administrasjonen oppgir «Den endeløs krigen».

Biden-administrasjonen tok i likhet med de tre forrige (Bush, Obama og Trump) initiativet til å bombe «fiender» 27. juni 2021 (i dette tilfellet militser for Iran i Syria).

For første gang på 20 år rettferdiggjøres imidlertid ikke bombingen ved å påkalle AUMF 2001 (Authorization for Use of Military Force of 2001) som legitimeres av den «endeløse krigen» slik den er presentert av Donald Rumsfeld og av admiral Arthur Cebrowski, heller ikke AUMF 2002 (autorisasjon for bruk av militær styrke mot Irak-resolusjonen fra 2002) som bare gjaldt Irak.

Snarere påkalte Biden-administrasjonen presidentens krigsmakter som definert i grunnloven. I så fall bør president Biden straks være ansvarlig overfor kongressen. Uten deres samtykke kunne han ikke fortsette på denne veien.

Denne lovlige snuoperasjonen kommer etter toppmøtet mellom USA og Russland i Genève (kjent som «Yalta II») og når Kongressen undersøker muligheten for å oppheve AUMF. Representantenes hus har allerede stemt for opphevelsen. Senatet diskuterer for øyeblikket det bak lukkede dører i utenrikskomiteen.

Oversatt av Knut Lindtner

https://www.voltairenet.org/article213542.html

Forsidebilde: Amirr Zolfaqari