En regel for USA, en annen for Russland?
Innlegget er hentet fra Hvamenerpartiene
Under Cuba-krisen i oktober 1962, truet USA med atomkrig dersom russerne gikk over «den røde streken». Men hvor er «den røde streken» i Ukraina ?
- Da russerne kom seilende med atomraketter til Cuba, ble de beordret til å snu, hvis ikke ville det blitt krig. USA kunne ikke finne seg i utplassering av atomvåpen rett utenfor sin stuedør. At USA noen år før hadde utplassert sine egne atomvåpen i Tyrkia rett utenfor Sovjetunionens stuedør, spilte ingen rolle.
- USA satte en «rød strek» ved atomvåpen på Cuba, men aksepterer ikke at Russland i 2008 satte en rød strek ved NATOs ekspansjon østover i Ukraina
- Dersom det hadde blitt krig pga. Cuba, ville denne vært berettiget forsvar fremprovosert av russerne. Vesten hevder derimot at Russlands respons mot NATOs utvidelse i form av krig mot Ukraina er en «uprovosert angrepskrig»
- Avtalen mellom Nikita Khrusjtsjov og John F. Kennedy ble bindene for begge parter, og det ville vært uhørt om russerne etterpå snudde ryggen til avtalen selv om den kun forelå muntlig mellom partene. Jens Stoltenberg, talerør for USA og NATO, hevder at NATO sine krystallklare løfter om ikke å ekspandere østover mangler gyldighet fordi de bare er muntlige.
- Skritlige referater, notater og korrespondanse fra avtalene foreligger på George Washington University i The National Security Archive etter at de ble frigitt i desember 2017. Normal juss tilsier at en muntlig avtale er like bindene som en skriftlig, men igjen ser dette ut til ikke å gjelde USA.
- Når Russland nå setter ut kjernefysiske våpen i Belarus heter det i Klassekampen: «Putin gjør Belarus til kjernefysisk gissel», mens når USA utplasserer slike våpen er det for «å trygge freden til våre venner og allierte».
- Ukraina har rett til selv å bestemme om de vil være medlem av NATO, sier mange. Men hva ville USA sagt dersom Mexico gikk i forsvarsallianse med Russland, og russerne begynte å oppruste Mexico med nye moderne våpen? USA ville selvfølgelig sagt nei, uten hensyn til hva Mexico måtte ha rett til å bestemme. Trolig ville landet straks blitt invadert, og regimet skiftet ut med et USA-vennlig regime fortere enn du kan si «kupp».
- Norge deltar aktivt i krigen mot Russland i Ukraina med våpen, ammunisjon, utstyr og opplæring. Dersom Norge i eksemplet i punktet ovenfor hadde bidratt med våpen, ammunisjon, utstyr og opplæring til Mexico, ville USA selvfølgelig sett på dette som en krigserklæring. Man tar det pussig nok som en selvfølge at Russland ikke gjør det samme.
Forsidebilde: Martin Sanchez
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 505 ganger.
5 kommentarer. Leave new
«Det er våre regler som gjelder! »
Ja, og altså ikke bare det; – men vi skal bestemme NÅR disse reglene gjelder eller IKKE.
Det er slikt som kalles dobbeltmoral.
– Og dette er altså tydeligvis blitt vår kultur.
Trist.
– Og selvfølgelig farlig.
Soros, Schwab og Bill Gates – Arkitektene bak vår dystopiske fremtid.
Av The Expose.
Del 1. Navnene George Soros, Klaus Schwab og Bill Gates blitt synonyme med innflytelse og makt. De har markert seg på ulike områder, fra finans og filantropi til global styring og teknologisk innovasjon. Imidlertid har deres fremgang ikke vært uten kontroverser og gransking. Ettersom navnene deres fortsetter å være knyttet til globale hendelser, er det avgjørende å se nærmere på deres bakgrunn, forbindelser og virkningene av deres handlinger.
I denne artikkelen utforsker vi de gåtefulle personene Soros, Schwab og Gates, kaster lys over hvordan de påvirker, undersøker forbindelsene deres, og analyserer kritisk deres innvirkning på verden. Vi avdekker et makt-nettverk, kontroverser og potensielle dystopiske konsekvenser som allerede har skjedd og av hva de gjør nå.
George Soros: En kontroversiell figur.
George Soros, en ungarskfødt milliardærinvestor og filantrop, har høstet betydelig kontrovers og oppmerksomhet gjennom hele hans karriere. Hans økonomiske suksess som hedgefondforvalter, spesielt under Black Wednesday-valutakrisen i 1992, satte ham i det internasjonale søkelyset.
Soros er kjent for sine betydelige politiske donasjoner og støtte til liberale formål, noe som har vakt både beundring og kritikk. Soros bruker sin rikdom og innflytelse for å forme politikk og fremme hans personlige agenda. Gjennom aktiviteter som finansiering av politiske kampanjer, NGO-organisasjoner, aktivistgrupper og medier som har hans ideologiske synspunkter. Soros har vært vokal om sin motstand mot populistiske bevegelser, nasjonalisme og det han oppfatter som trusler mot åpne samfunn. Han er en globalist.
Soros’ Open Society Foundations, som han etablerte på 1980-tallet, har finansiert en rekke prosjekter globalt, inkludert initiativer innen utdanning, helsevesen og reform av strafferett. Imidlertid strekker hans innflytelse langt seg utover filantropi, og makten han har samlet har tillatt ham å blande seg inn i suverene nasjoners innenrikspolitikk.
Soros’ støtte til påståtte liberale saker og hans innsats for å forme politikk har gitt ham mange fiender. Hans finansielle aktiviteter og spekulativ handel har bidratt til økonomisk ustabilitet og devaluering av valuta. På grunn av dette har flere anklager om markedsmanipulasjon og forsøk på å påvirke politiske utfall blitt reist mot ham. George Soros har unektelig spilt en betydelig rolle i politiske og sosiale sfærer, og han har en uberettiget innflytelse og innflytelse på verdensscenen.
Klaus Schwab: Arkitekten bak World Economic Forum agenda og The Great Reset.
Klaus Schwab, grunnlegger og administrerende styreleder for World Economic Forum (WEF), har vært en nøkkelfigur i utformingen av global økonomisk og sosial politikk. Han er kjent for sine dystopiske og globalistiske ideer og fremstøt, som tar sikte på å møte globale utfordringer for den økonomiske eliten, og fremme interessentkapitalisme. Schwabs visjon for «The Great Reset», en ambisiøs, men dystopisk plan for å omforme økonomier og samfunn etter pandemien, har fått ekstremt mye kritikk.
Mens svært mange som tror alt de ser på BBC eller CNN, benekter at The Great Reset-planen eksisterer, til tross for at den har vært åpent diskutert på World Economic Forum de siste årene og er beskrevet på WEFs nettsted. Talsmenn for The Great Reset hevder at det gir en mulighet til å bygge en mer bærekraftig, inkluderende og rettferdig verden.
Kritikere, på den annen side, oppfatter det som en ovenfra-og-ned-tilnærming som samler enorm makt og kontroll i hendene på en ikke-valgt elite. Og de reiser med rette bekymringer om potensiell bortfall av individuelle friheter og nasjonal suverenitet. En av hovedkritikkene mot Schwab og WEF er innflytelsen fra korporasjoner på global styring. WEFs nære bånd til multinasjonale selskaper reiser spørsmål om dets sanne intensjoner og hvilke interesser WEF faktisk tjener. Det er et faktum at agendaen satt frem av Klaus Schwab og WEF stemmer overens med ønskene til store selskaper og den økonomiske eliten, fremfor behovene til verdens befolkning generelt.
Del 2. WEFs årsmøte i Davos, Sveits, har blitt et symbol på global elitisme og konsentrasjon av rikdom. Arrangementet fungerer som en plattform for verdens økonomiske og politiske elite for å bygge nettverk og gjøre avtaler bak lukkede dører, uten offentlig innsyn. Det er ingen demokratisk legitimitet i avgjørelsene som tas under disse samlingene, og de gjør ingenting for bekymringene til verdens befolkning generelt.
Et annet problem er WEFs engasjement i utformingen av global styring og politikk. Mens Schwab og WEF tar til orde for offentlig-privat partnerskap og samarbeid mellom myndigheter og selskaper, hevder kritikere at dette vil undergrave demokratiske prosesser og ansvarlighet. Mange spørsmål reises om den utilbørlige innflytelsen fra teknokrater, og ikke-valgte tjenestemenn i utformingen av global politikk som påvirker livet til millioner.
Klaus Schwab og World Economic Forum har unektelig spilt en betydelig rolle i globale initiativer, og deres agenda stemmer ikke overens med verdens befolknings beste, men opprettholder i stedet stor ulikhet og konsentrerer makten til noen få.
Bill Gates: En teknologi-mogul som ble filantrop.
Bill Gates, en av grunnleggerne av Microsoft og en av verdens rikeste, har gått over fra en teknologi-mogul til en fremtredende skikkelse innen global filantropi. Gjennom Bill og Melinda Gates Foundation har Gates gitt betydelige ressurser til å takle globale helsespørsmål, men kun med sikte på stor fortjeneste. Mens han blant befolkningen er allment anerkjent for sin veldedige innsats, har Gates også med rette møtt kritikk og skepsis for omfanget av hans innflytelse og hans egentlige intensjoner.
Gates’ filantropiske virke, spesielt innen global helse, har vært omfattende. Hans stiftelse har spilt en sentral rolle i å finansiere og støtte initiativer som utvikling av vaksiner, kampanjer for utryddelse av sykdom og forbedring av helsevesenets infrastruktur i u-land. Imidlertid er den enorme innflytelsen som Gates har over globale helsepolitikk, enormt bekymrende med tanke på at han verken er lege eller vitenskapsmann.
Hans betydelige finansieringer gir ham unødig innflytelse til å forme prioriteringer og agendaer til internasjonale organisasjoner og regjeringer. Potensialet for interessekonflikter og konsentrasjonen av makt i hendene på noen få filantropiske organisasjoner, er en kilde til bekymring for de som stiller spørsmål ved den demokratiske ansvarligheten.
Et annet område av kontrovers rundt Gates er hans investeringer i teknologier som genmodifiserte organismer (GMO) og vaksiner. Hans engasjement i disse områdene reflekterer en profittdrevet agenda og et ønske om å kontrollere verden matforsyning og folkehelse. Det er stor bekymring rundt de langsiktige konsekvensene av GMO-mat, og sikkerheten og effekten av vaksiner utviklet av farmasøytiske selskaper, der Gates har økonomiske interesser. Videre har Gates’ syn på befolkningskontroll, og hans tiltak innen familieplanlegging og reproduktive helsetjenester fått kritikk fra flere hold.
Kritikere hevder at han reflekterer en ovenfra-og-ned-tilnærming som krenker individuelle friheter, og reiser etiske spørsmål om rike og mektiges rolle i å bestemme global befolkningspolitikk. Han er sterkt for avfolkning, og har både penger og innflytelse til å få det til.
Del 3. Det er mange bemerkelsesverdige forbindelser mellom Soros, Schwab og Gates:
Filantropisk samarbeid: Alle tre individene har vært involvert i filantropisk virksomhet, ofte overlappende på områder som global helse, utdanning og sosial rettferdighet. Deres stiftelser har samarbeidet om ulike initiativer og samlet ressurser for å nå felles mål. Men det har alltid handlet om hvor mye profitt de kan få på det de investerer.
Global innflytelse: Soros, Schwab og Gates har fått innflytelse på den globale scenen gjennom sitt engasjement i internasjonale organisasjoner, tenketanker og påvirkningsgrupper. De har brukt innflytelsen sin til å fremme sine versjon av en ny verdensorden.
Delt interesse for globale utfordringer: Soros, Schwab og Gates deler interessen for globale utfordringer som den tvilsomme klimaagendaen, helsetjenester og ulikhet. Initiativene deres fokuserer på å finne lønnsomme løsninger for dem selv, og oppmuntre til samarbeid mellom interessenter de kan påvirke.
Konklusjon.
Avslutningsvis er det viktig se på forbindelsene og innflytelsen til George Soros, Klaus Schwab og Bill Gates med et kritisk blikk. Individer med betydelig rikdom og innflytelse, som Soros, Schwab og Gates, former global diskurs og påvirker ulike sektorer, og det er nettopp dette de har gjort i flere tiår. Det har vært mange tilfeller der deres veier har krysset på grunn av deres felles interesser i globalisering og avfolking.
Konsentrasjonen av makt i hendene på noen få individer eller organisasjoner vekker alvorlige bekymringer om den demokratiske prosessen, og om rettferdig fordeling av ressursene. Videre har påvirkningen fra dem hatt mange negative konsekvenser og vil dessverre fortsette å ha negative konsekvenser. Selv om de har vært involvert i filantropiske innsatser og initiativer som kan virke som at de vil forbedre verden, er det avgjørende å kritisk vurdere virkningene og de egentlige grunnene til deres agenda.
De dystopiske virkningene er total kontroll over global politikk, styring av befolkningene med teknologi som krenker personvernet og individuell frihet, og manipulering av offisielle narrativ. Som kritiske tenkere og informerte individer er det vårt ansvar å granske handlingene og innflytelsen til mektige personer som Soros, Schwab og Gates.
Vi må aktivt delta i dialoger, ha ulike perspektiver og holde de som har makten ansvarlige. Ved å gjøre det kan vi bidra til et mer balansert og rettferdig globalt samfunn, der beslutninger tas til beste for menneskeheten som helhet. Men vi har snart ikke mer tid igjen.
Fra The Expose, publisert 19 mai 2023.
Oversatt fra engelsk. Linker og kilder i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The Unholy Trinity: Soros, Schwab, and Bill Gates – The Architects of our Dystopian Past, Present & Future.
Hvorfor sender du ikke innlegget som egen sak til Derimot ? Det er fryktelig langt som kommentar til en debatt (vel – det er kanskje litt langt som egen sak også …) men det er leseverdig 🙂