POSTED IN Klima

En grønnere planet gjennom økt CO2 er faktisk en fordel:

Økte avlinger bidrar til å fjerne sulten

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Feil fra faktisk.no om CO2 og en grønnere planet

Av Petter Tuvnes

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

Forfatter Petter Tuvnes konkluderer: Faktisk.no er full av falskneri, fusk og fanteri. De later som de driver objektiv faktasjekk, men oser av forutinntatthet når det gjelder klima og CO2 i denne artikkelen om CO2 og en grønnere planet.

I konklusjonen om økt CO2 i luften, øverst i oppslaget, har de følgende påstand:

«Men de positive effektene er ikke sterke nok til å gjøre opp for de negative effektene. Avlingene blir derfor mindre. I tillegg går næringsinnholdet i det som dyrkes ned.»

Alt dette er faktisk feil, se fig. 1, som viser rekordavlinger de siste 60 årene takket være landbruksrevolusjonen til Nobels fredsprisvinner i 1970, agronomen Norman Borlaug, mer bruk av kunstgjødsel og pesticider, og ikke minst økt CO2 i luften og økt global oppvarming. CO2 økning alene har gitt en verdiøkning på mer enn 3 trillion USD de siste 50 år (Craig Idso, Ph.D., CO2 Science).

Fra 1950 med 315 ppm CO2 til i dag med 400 ppm har det vært en formidabel avlingsøkning.

Også for kommende sesong 23/24 er det meldt store avlinger melder USDA (US dept. of agriculture grain.pdf (cornell.edu) ). Påstanden til Faktisk.no er basert på modeller og ikke faktisk produksjon, de gjør som FNs klimapanel IPCC: Plukker bare ut informasjon som bekrefter klimaalarmismen, og ignorerer informasjon som motbeviser denne. Det er reinspikka løgnpropaganda de driver med.

Andre påstand fra Faktisk.no er: «I tillegg går næringsinnholdet i det som dyrkes ned.»

Næringsinnholdet i avlinger reguleres med gjødsel og andre tilsetninger. Det gjøres i drivhus og i landbruk. Avansert landbruk tar jordprøver. Gjødsel og tilsetninger blir styrt jorde for jorde med avansert GPS-teknologi, analyseresultater og styrt tilsetning av gjødsel og mineraler.

(Red.anm.): Påstandene fra Faktisk er ikke nye, og de er tilbakevist før, jfr. biologen Morten Jødal som i 2017 påpekte følgende om samme påstander:

  • Mer CO2 i atmosfæren har en nærmest uendelig liste av fordeler for våre planter.
  • At enkelte planter med mer vekst får senket innhold av nitrogen per vektenhet, kompenseres med mer nitrogengjødsling. Andre planter viser en svak N-økning med mer CO2.
  • Økt plantevekst gir med mer CO2 uansett en «stor samlet økning i produsert planteprotein».
  • Mer CO2 gir plantene mer antioksidanter, og i en del tilfeller mer A- og C-vitamin.
  • Våre bier og humler lever av nektar og pollen fra blomster og vil finne flere i en CO2-rikere verden.

Faktisk.no gjenbruker iskjerneanalyser og feilinformasjon fra FNs klimapanel IPCC, men alt dette er tilbakevist flere ganger:

Faktisk.no forsøker å innbille folk at de er objektive og nøytrale. Et avslørende bilde som de har lagt inn i artikkelen er gjengitt under. Kan du, kjære leser, se den enorme CO2«forurensningen» som industri og biler spyr ut? Det kan du ikke, fordi CO2 er usynlig, uten lukt og smak, og like lite giftig, men dog like viktig som vann for livet på jorden. Bare å legge ved et slikt bilde desavuerer seriøsiteten til falske-faktisk.

Å vise foto av vanndamp-utslipp i solnedgang er et velbrukt triks i demoniseringen av livets gass CO2.

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Kjekt med mer Co2 for plantelivet, men det er da virkelig ETT problem med mer Co2: Høyere temperatur. Dette fører igjen til endringer i vær mange steder på kloden, som igjen fører til klimaflyktninger og nød, endringer i fiskerier, algevekst osv. Kjedelig å drikke vann som ser ut som en grønn gugge.

    Nå står pengemakten sterkere enn klimahensynet, så intenting av BETYDNING kommer til å skje.

    Svar
  • Northern Light.
    4 juni 2023 20:26

    Microsoft vil integrere obligatoriske AI-systemer i Windows 11 for å spionere på alle dine aktiviteter på datamaskinen.

    Av JD Heyes.
    Microsoft har kunngjort om at de vil integrere innebygd kunstig intelligens (AI) i Windows 11-operativsystemet, og personverneksperter og advokater er allerede bekymret.

    I følge Microsoft er integreringen av AI ment å forbedre brukervennligheten og hastigheten til Windows 11. Imidlertid har eksperter reist bekymringer om personvernet, som følge av AI-integrasjon i Windows 11. I hvilken grad «Windows Copilot» vil bli integrert i ulike deler av Windows 11 er fortsatt usikkert på dette tidspunktet, men siden det er Microsoft og Bill Gates, er vi ikke optimistiske.

    Ved første øyekast ser det ut til at Microsofts nylig integrerte AI vil ha muligheten til å analysere alt innholdet på datamaskinen din ved hjelp av sin kunstige intelligensmotor, uavhengig av dine preferanser. Introduksjonen av en funksjon kalt Windows Copilot, som bruker AI for å virke sammen med Microsofts skybaserte systemer, ble annonsert for Windows 11.

    Ifølge Microsoft har Windows Copilot som mål å hjelpe brukere med å oppnå større produktivitet og forenkle prosessen for programmerere som utvikler Windows-applikasjoner.

    Selv om Windows Copilot har potensial til å øke produktiviteten, oppstår det bekymringer angående den økte tilgangen den gir Microsoft, til brukernes personlige opplysninger som er lagret på datamaskinene. Integreringen av AI i Windows 11 kan gi tilgang til registrering av tastetrykk, lagrede data og slettet informasjon. Disse dataene kan være sårbare for hacking, misbruk eller til og med innsamling av Microsoft selv, som Google allerede gjør.

    Ettersom AI lærer av hvordan du bruker Windows 11, kan store mengder private data samles inn. Den lukkede kildetypen til Windows øker usikkerheten, siden brukere kanskje aldri helt vet hvordan dataene deres samles inn og brukes av operativsystemet. Det vekker bekymring for potensiell misbruk eller uautorisert bruk av brukerdata av nettkriminelle eller Microsoft, advarer nettstedet Jeff Pro.

    Den sentrale bekymringen ligger i brukerens evne til å ha kontroll på sine data, og bestemme og vite når AI har tilgang til informasjonen deres, i stedet så har AI hele tiden tilgang til alt på datamaskinen. Mens AI utvilsomt kan tilby fordeler som tidsbesparelse i repeterende oppgaver, må Microsoft forklare om hvordan AI fungerer i Windows 11, og tilby alternativer for å begrense eller deaktivere funksjonene.

    For tiden er det indikasjoner på at visse elementer i «Windows Copilot» fungerer hele tiden i bakgrunnen, selv når de skal være deaktivert. Åpenhet og brukerkontroll er avgjørende for å håndtere disse bekymringene, bemerker Jeff Pro.

    I hvilken grad AI i Windows 11 kan deaktiveres er fortsatt usikkert på dette stadiet, siden det ser ut til å være tett integrert i operativsystemet. Det kan være mangel på alternativer for å fullstendig deaktivere AI-funksjoner i Windows 11, noe som gjør brukerne usikre på hvordan informasjonen deres administreres.

    Informerte brukere verdsetter åpenhet og muligheten til å ta valg angående deres personlige data. Det er mulig at Microsoft har konkludert med at flertallet av brukerne er likegyldige med hvordan datainnsamling skjer, noe som kan forklare Microsofts tvetydighet rundt aktivering og deaktivering av de nye AI-integrasjonene i Windows.
    Microsoft har fått kritikk i lang tid fra personvernforkjempere angående overvåking av brukere gjennom Windows. Bekymringene med AI-funksjoner i Windows 11 og fremtidige versjoner gjenstår å se.

    Med tanke på Microsofts historie og den økende bekymringen rundt AI og personvern, vil brukere med teknisk kunnskap kanskje utforske alternative alternativer som Linux. Linux, som er et åpen kildekode-operativsystem, gir brukerne større åpenhet og kontroll over deres data og datamiljø.
    «For de som er bekymret for et AI-drevet operativsystem som samler inn og potensielt misbruker personlig informasjon, er Linux et overbevisende alternativ i forhold til Windows 11», bemerker Jeff Pro.

    «Linux gir en komplett Windows-erstatning uten AI integrasjon beskrevet i denne artikkelen. Som et åpen kildekode-prosjekt er Linuxs kildekode offentlig synlig, slik at uavhengige eksperter kan verifisere at den ikke engasjerer seg i datainnsamling eller overvåking,» la nettstedet til.

    Fra Natural News, publisert 1 juni 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Peeping through the windows: Microsoft to incorporate MANDATORY AI systems in Windows 11 to SPY on all your computing activities.

    Svar
  • «…rekordavlinger de siste 60 årene takket være landbruksrevolusjonen til Nobels fredsprisvinner i 1970, agronomen Norman Borlaug, mer bruk av kunstgjødsel og pesticider».

    Men kanskje bør vi allikevel satse mer på økologisk landbruk, og et bedre micro-klima i jordsmonnet:
    F.eks. gjennom :
    ‘Isbreene på Grønland lager hvert år en milliard tonn med slikt steinmel.
    Det samme skjer med isbreene i Norge, og det fine pudderet gir innsjøer som Gjende i Jotunheimen en fin turkis farge.
    Dette melet tror en gruppe danske forskere nå kan slå to fluer i en smekk: lagre milliarder av tonn med CO₂, og befrukte ufruktbar jord.
    En annen studie fra de samme forskerne, viste at steinmel også kan gjøre jorden langt mer fruktbar og kan gi 20 prosent større avlinger.
    Forhindrer erosjon og øker jordens lagringskapasitet.
    Øker plantenes motstandsdyktighet mot insekter, sykdom, frost og tørke.
    Minsker avhengighet til gjødsel og plantevernmiddel.
    Fører til mer næringsrike og velsmakende avlinger.’
    nrk.no/klima/steinmel-fra-gronland-kan-lagre-karbon-og-gjore-jorden-mer-fruktbar-1.16426969

    Svar
  • «Mer CO2 i atmosfæren har en nærmest uendelig liste av fordeler for våre planter.»

    Og vanndamp:

    ‘ Pila peker på vanndamp fra de store skogene som drivere av klima. Det gjør den også i dag. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra 280 ppm til 420 ppm i løpet av 150 år. Det er over 1 000 ganger raskere enn mot slutten av karbon. Plantelivet har derfor tatt seg kraftig opp – igjen. Jorda er blitt ~15 prosent grønnere og ~ 7 prosent fuktigere i løpet av de siste 150 årene – til tross for fjerning av mye tropisk skog.
    Vanndamp er heldigvis ferskvare i naturen. Vi trenger derfor ikke tappe lufta for vanndamp for å senke temperaturen. Det vi kan gjøre, er å forsøke å holde produksjonen nede – og kanskje spesielt der temperaturen har steget aller mest, dvs. over de arktiske skogene. Hvis vi vil ha det kaldere her nordpå, bør vi derfor tynne skogen – noe jeg foreslo for snart 2 år siden. ‘
    https://geoforskning.no/co2-og-klima-de-siste-4oo-millioner-arene/

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Selv når de gjøre en dårlig jobb:

Lederlønningene stiger uforholdsmessig i Norge.

Forrige innlegg

Glenn Diesen om USA:

Hvordan det militær-industrielle komplekset har brukt tenketanker til å påvirke utformingen av EUs politikk

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.