Etter at USAs regjering har drevet en intens kampanje for å fjerne Venezuelas regjering, bl.a. ved væpnet intervensjon med leiesoldater ser det ut til at lufta i en viss grad politisk er gått ut av ballongen.

Et av tiltakene var å erklære den ikkevalgte parlamentarikeren Juan Gaudio som landets president. Og USA presset sine allierte til å følge opp denne linjen. 

Med begrunnelse i Monroe-doktrinen, som i sin tid var progressiv, har USA gjort som de ville i sin egen bakgård, Latin-Amerika. Når det har kommet progressive folk til makta i ulike latin-amerikanske land har USAs kapitalister på ulikt vis fått dem fjernet hvis de har villet omfordele landets rikdom til fordel for sin egen befolkning. En slik politikk vil måtte ramme USAs storselskapers plyndring av landene.

Det er nok av eksempler på dette. I nyere tid er militærkuppet i Chile i 1973 noe av det mest groteske da USA i samarbeid med reaksjonære krefter veltet landets progressive og demokratisk valgte president, Salvador Allende.

Etter den Cubanske revolusjonen har USA gjennom ulike utpressingstiltak prøvet å knekke Cuba. Landet har vært utsatt for en massiv økonomisk boikott fra store deler av verden og landet har vært invadert fra USA.

Venezuela er enda et land som truer USA Latin-Amerika-dominans. Landes progressive regjering har vært prøvet styrtet på ulike vis i løpet av de siste årene både gjennom økonomisk, militær og politisk utpressing. Et av de siste grepene i den retningen var å anerkjenne opposisjonspolitikeren Juan Guido som landets lovlige president – til tross for at han ikke har stilt opp i noe presidentvalg.

I fjor vår gjorde USA et mislykket kuppforsøk i landet.

Bank og England har avgjort at Venezuelas gull som er lagret i banken tilhører opposisjonen som nettopp tapte valget i landet. Og EU har som vanlig logret for USA-politikken ved å følge USAs ordre om å anerkjenne denne ikke-valgte mannen som Venezuelas president.

Men nå går heller ikke dette langer og EU snur. Sammen med valget i Bolivia hvor MAS (Bevegelsen for sosialisme) på nytt vant og fjernet kuppmakerne som tok makten fra landets lovlig valgte president, varsler EU beslutningen om at det kanskje nå går mot slutten for USA-politikken overfor Latin-Amerika. 

Det er en grense for hvor lenge befolkningen vil finne seg i å bli styrt av USAs insatte bagårdsrotter.

Knut Lindtner

EU anerkjenner ikke lenger Juan Guaido som Venezuelas president.

Det var i januar 2019 at USA og deres allierte anerkjente Guaido som president.

Av Dave DeCamp.

Den Europeiske Unions Venezuela-politikk er nå kommet nærmere realitetene i Caracas.

På onsdag sa EU at de ikke lenger anerkjenner Juan Guaido som Venezuelas president. Det skjedde etter at han tapte plassen sin i landets nasjonalforsamling etter det nylige parlamentsvalget.

I januar 2019 anerkjente USA og mange av deres allierte Juan Guaido som Venezuelas president, til tross for det faktum at Nicolas Maduro fortsatt satt som president.

Guadidos kuppforsøk har mislyktes totalt, og han sier at USAs manglende innblanding i Venezuela har ført til at han har mistet den lille støtten han måtte ha i landet.

Ifølge Reuters vil EU-diplomatene gjøre det klart at EU fortsatt ikke anerkjenner Maduro. I en uttalelse sier EU at Guaidos selverklærte rolle som midlertidig president ikke lenger «holder institusjonelt» siden han ikke lenger er leder for Venezuelas nasjonalforsamling.

EU truer også med nye sanksjoner i denne uttalelsen.

Trump-administrasjonens mislykte forsøk på regimeskifte i Caracas ble fulgt av lammende sanksjoner som har rasert Venezuelas økonomi og oljesektor.

USA anerkjenner fortsatt Guaido som Venezuelas president. Men det er kommet signaler om at Venezuela-politikken kan bli forandret under Biden.

I desember sa en rapport fra Bloomberg at den kommende Biden-administrasjonen forbereder mulige samtaler med Maduro.

Rapporten sier at Guaido har prøvd å få til en telefonsamtale med Biden siden sent i november. Men uten suksess.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Lachlan Donald