POSTED IN Norge

En ekte norsk heltehistorie:

Om de norske kommunistene.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Monumentalt om kommunistenes motstandskamp under krigen

Av Arild Rønsen -11. mai 2020

De har vært glemt og oversett i mange tiår, kommunistene som sloss mot nazistene på norsk jord. Men ved innledninga til krigen gjorde de det ikke akkurat lett for seg sjøl!

Av Arild Rønsen.

Det er ingen grunn til å underslå det faktum at medlemmene i Norges Kommunistiske Parti (NKP) sto i spagaten da tyskerne kom seilende inn Oslofjorden, natta til 9. april 1940. Krigshistorikeren og kommunist-sympatisøren Terje Halvorsen gjør ikke forsøk på å skjule hvor vanskelig dette var.

_____________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
_____________________________________________________________

For kommunister i hele Europa var bakteppet vanskelig. 30. november 1939 gikk Sovjetunionen til angrep på Finland. Vinterkrigen var i gang, og i Norge fikk vi den såkalte Finlandshjelpen. Det var ikke enkelt å være nær alliert med Sovjetunionen, slik NKP vitterlig var. Gjennom medlemskapet i den kommunistiske internasjonalen, Komintern, var de i praksis bundet til å forsvare Sovjet i ett og alt. Sånn var «reglementet» – en form for internasjonal demokratisk sentralisme.

Som om ikke dette var nok. 23. august 1939 ble en ikke-angrepspakt – den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten – undertegna av Tyskland og Sovjetunionen. En uke før Hitlers tropper marsjerte inn i Østerrike. Det viste seg at pakten inneholdt en tilleggsprotokoll, der Tyskland og Sovjet delte Sentral- og Øst-Europa inn i innflytelsessfærer. Hitler og Stalin delte i praksis Øst-Europa mellom seg.

Enkelt å forsvare for norske kommunister? Neppe – og selvfølgelig oppsto forskjellige «linjer» innad i partiet. NKPs offisielle linje var at «begge imperialistmaktene» var like ille. 8. april 1940 (!), utnevnte NKP-organet «Arbeideren» Storbritannia til «nøytralitetens hovedfiende»! Mens tyske krigsskip var på vei mot Oslo!

Kommunistene ble selvfølgelig beskyldt for å få okkupantens ærend, og som sagt – de hadde ikke gjort det enkelt for seg sjøl. Likevel var det NKP’ere, med hovedbase i fagbevegelsen, som først tok til orde for «aktiv motstand». Det gikk ikke an å forsvare nazistenes angrep på Norge – Molotov-Ribbentrop-pakten kunne umulig stake ut linja for norske kommunister.

Det som var igjen av det offisielle Norge – der ledelsen i hovedsak befant seg i London – agiterte for å holde «ro og orden». I skarp strid med denne politikken, begynte kommunistene å organisere aktiv motstand. De viste seg som fantastiske sabotører, gutta som sto under ledelse av «Pelle» og «Osvald». Milorg venta i det lengste på en mulig alliert invasjon, og satte ikke i gang sabotasjeaksjoner før sommeren 1944.

Men okkupanten skjønte tidlig at NKP ville stå i spissen for motstandskampen. Så tidlig som 16. august 1940 aksjonerte politiet mot NKPs lokaler i Oslo, Bergen og Trondheim. NKP – partiet som av mange ble ansett som «kollaboratører» – skulle bli det første partiet som ble forbudt under den tyske okkupasjonen.

NKP fikk lide hardt. Hver fjerde mann tyskerne henretta i Sør-Norge hadde bakgrunn i de kommunistiske cellene. Og bak alle disse flotte karene sto det minst én kvinne … som dessverre for det meste har gått i glemmeboka.

Men hvorfor har kommunistenes motstand mot Hitler-styret blitt fortia, i det aller meste som er utgitt av krigslitteratur her i landet? Vi skal blant annet til Fredrikstad. 29. februar 1948 holdt statsminister Einar Gerhardsen (Arbeiderpartiet) sin berømte «Kråkerøytale».

Bakteppet lå i den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia, og Josef Stalins «tilbud» til den finske presidenten Juho Kusti Paasikivi om en ikke-angrepspakt – i ettertid kjent som VSB-avtalen.

I «Kråkerøytalen» gikk Gerhardsen til voldsomt angrep på NKP, og mente i all korthet at det verste som kunne skje Norge var at kommunistene fikk innflytelse. Kommunistene ble «hovedfienden», over alt – i kommunestyrene, ute på arbeidsplassene, i fagbevegelsen. «Kråkerøytalen» ble starten på den norske utgaven av den lovløse McCarthyismen som fikk råde grunnen i USA. Resultatet var utstrakt ulovlig, politisk overvåking og direkte angiveri – ikke minst i fagbevegelsen.

Lundkommisjonen av 1996 bekrefter at denne typen overvåking av kommunistene og alt dets vesen pågikk helt fram til et stykke ut på ’90-tallet. Til og med et av kommisjonens egne medlemmer, Berge Furre, ble overvåka – mens han altså var oppnevnt av Stortinget for å gå gjennom disse sakene!

Nå er jeg et godt stykke utafor det sentrale i boka til Terje Halvorsen, men dette tilhører så avgjort historien om hvordan Etterkrigs-Norge kom til å behandle kommunistene. Og den historien er en skamplett på fortellinga som er levert av de «offisielle» krigshistorikerne, de som i all hovedsak har hatt Milorg-ledelsen som referansegrunnlag.

Terje Halvorsen innrømmer at dette ikke har vært noe enkelt verk å skrive. Blant annet fordi NKPs kapitulasjonslinje de første dagene og ukene etter den tyske invasjonen «brakte kommunistene inn i grenselandet mot landsforræderi».

Over drøyt 400 sider har Terje Halvorsen signert selve standardverket om de norske kommunistenes innsats under andre verdenskrig. Her får du alt – intrigene innad i partiet, jakten på partiets ledere, kampene rundt de væpnede sabotasjeaksjonene, henrettelsene. Kort sagt: Hele historien om NKP og partiets omland under krigen.

En Bragepris for beste sakprosabok bør ligge snublende nær.

TERJE HALVORSEN
Forfulgt, fordømt og fortiet –
Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945
Vigmostad & Bjørke


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Arild Rønsen.

Knut Lindtner vil dessuten anbefale disse artiklene fra derimot.no som bidrar til forståelsen av det som skjedde:

https://derimot.no/den-norske-innsatsen-under-2-verdenskrig-logn-og-omskriving/

https://derimot.no/terje-halvorsen-75-ar-siden-den-forste-massehenrettelsen-i-norge-ofrene-var-stort-sett-kommunister/

https://derimot.no/oyvind-andresen-einar-gerhardsen-sluste-norge-inn-i-nato/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Kanskje er det viktig, i forhold til 1939, å se hvilke nasjon som satt i gang en storstilt oppbygging av landet for å frigjøre det fra kapitalistsk styring, og greide å samle folk om dette ( også gjennom folkeavstemminger). Og hvilke nasjon som tvangs-kollektiviserte og sultet ut sin befolkning?
    – I forhold til støtten fra norske ( fattig-) folk før og under krigen, til begge sider.
    ( Og også Ap sitt Grunnlovs-brudd ved å benytte/lage lover med tilbakevirkende kraft, etter krigen )
    Den tyske okkupasjonen av Norge var jo et hårsbredd før den engelske.
    Hadde engelsk okkupasjon vært bedre for Norge?
    For å synes noe om dette bør man lese litt om den britiske involveringen ( overgrepene) i kampen om Narvik, og bombingen av deler av Norge på slutten av krigen.
    Vi bør ikke ha et politisk-religiøst forhold til dette; vi kan bare se på fakta.

    Svar
  • Like viktig kanskje at kommunismen ble sett på som globalistisk ( «arbeidere i alle land » , mens nasjonal-sosialismen var nasjonalistisk. ( arbeidere i nasjonen)
    Noen liker/likte globalisme . Noen liker/likte at hver nasjon skulle stå for egen oppbygging, og at det var nasjonens arbeidskrefter som skulle styre utviklingen.

    Svar
  • Både Quisling og Hitler var innbitte motstandere av kapitalismen.
    Bare hør på hva Quisling skrev i nyttårstalen fra 1941 hvor han brukte ordet “samholdskraft”:
    “Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”
    “Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk.”
    http://onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/

    Svar
  • Det mest fryktede våpen Tyskland hadde var Tiger stridsvogna lagd i 1.300 ( trettenhundre eksemplarer ) Sherman stidsvogna ble bygd 50.000 eksemplarer, Sheffield tanken i 150.000 eksemplarer. De alliert hadde også flere ubåter. Ser man våpen og befolkningsmessig på det kunne de allierte vinne krigen lett med ei hand på ryggen. Bak propagandaen kan det hele sees som et nasjonalsosialistisk kupp. Oliver Cromwell sitt kupp i England varte også 5 år. Globalistene hadde total kontroll slik de hadde i 1 W.W. og viste godt hvordan de de skulle få fram det værste i motstanderen.
    Det er fortsatt mye å tjene på den seiern for globalismen både politisk, ideologisk og moralsk.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det skjer i Norge akkurat nå:

Naturvandalisme uten sidestykke.

Forrige innlegg
APOLLON – ET FORSKINGSMAGASIN, ELLER EN MILJØBLEKKE?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.