POSTED IN Virkelighetsforståelse

En dystopisk fortelling om vesten.

Er det forfall og oppløsning vi står overfor?

0
Print Friendly, PDF & Email

Vi kunne ikke dy oss, men valgte å servere denne artikkelen til våre lesere. Det er en fantasi som tar utgangspunkt i tendenser vi alle kan observere rundt oss, men som ikke er fullt utviklet. Om den skal bli virkeliggjort er avhengig av våre politiske valg for fremtiden i dag.

Slik jeg vurderer det er det ikke særlig grunn til optimisme. Men jeg er en gamling som ikke ser det som foregår blant de som kommer etter oss. Kanskje, kanskje kan en langvarig negativ trend snus. Men at de vestlige landenes dominans vil ta slutt – det er jeg sikker på. Det dreier seg om å ha noen perspektiver som peker utover og langt fremover. Nå er det i stor grad karriere og egenutvikling som er sentralt for mange og det peker bare mot hver enkelt.

Vi trenger en visjon om en bedre felles fremtid for alle.

Knut Lindtner
Redaktør

Miss Havisham og vesten –

av Helmholtz Smith.

Miss Havisham er en karakter i Charles Dickens roman Great Expectations (Store Forventninger). En velstående kvinne ble forlatt og svindlet på bryllupsdagen. Fra den dagen tillater hun ikke at noe skal forandres. Bryllupsfesten forblir som den den skulle vært, alle drikkevarer har fordampet, sølvtøyet er ødelagt, kaker og mat har råtnet vekk, huset er fullt av skadedyr og spindelvev.

Hun har fortsatt på seg sin brudekjole, skitten og opprevet. Bryllupsdagen er altså bevart, forfalt og grotesk. Tiden og begivenhetene passerer forbi henne, men hennes fortid er hennes nåtid og hennes nådeløse framtid.

Vil dette være Vesten om femti får? Vil vi være omringet av forfall og og skitt, mens vi stadig klynger seg til fortiden?  Vil vi rope ut om våre så verdifulle valutaer, mens vi raver omkring med vår Regel-baserte internasjonale orden?

Vi vi skryte av at dette var det beste på alle måter mens vi stadig fordømmer de andres dårlige oppførsel? De sanksjonerer vi ikke tror på, de bader fortsatt i medienes positive tilbakemeldinger.

Vi har fortsatt den høyeste BNP i USA-dollar. (Nå er Big MacCricketburger til 1000 dollar populære. Det er fullt av dollar i alle lommer). Men ingen i resten av verden bryr seg. De har bare fortsatt. Det er ingen turister som besøker de nedbrutte husene deres eller deres forvirrede innbyggere.

De foretrekker å kruse av gårde med de superraske togene fra Cape Town til Beijing, med en avstikker til Baikal. Hvem er det ønsker å bli ranet blant skytingen i Amsterdam, i telt-leirene i New York eller av machete-gjengene i London?

Om det er tirsdag og opptøyer, så må det være i Paris. Unge Harvard-utdannede svimer av i slummen og drømmer om å bli toalettvaskere på flyplassen i Omsk – med alle fordeler det gir. Kanskje litt tannlege. Og er du heldig har du råd til en liten leilighet.

Kinesiske høyhastighetstog. USA har ingen.

Er det dette Vesten på vei mot? De ga bort sin produksjon, sin økonomi og sine finansielle tryllekunster og sine ønsker om renter. Men de ligger på bunnen i Edelman Trust Index (den som kommer med data når man ser inn i den virkelige verdens utvikling).

(Hvordan kan et demokrati – med valgte ledere – fungere når menneskene tviler på integriteten til de valgte, og når de tror at politikerne og dommerne er kjøpt? Uten tillit? Hva er igjen?)

Vil Vesten forfalle til en framtid der alt er fortid, og det ikke er noen framtid? En råtnende bryllupskake? Etter de mislykte krigene frykter de ikke Vesten lenger. De respekterer dem ikke – om de noen gang har gjort det – de stoler ikke lenger på dem.

Hvem visste at Niger skulle lede an og kalle det en bløff? Det er andre mer attraktive og – svært betydningsfulle – og mer suksessrike eksempler å følge med på. Hvem alle dager bryr seg om Miss Havisham og hennes fortids mausoleum?

Naturligvis er dette kun en tenkt framtid – av mange. Men Havisham-framtiden er ikke uunngåelig. Ingen ting er avgjort. Vesten kan jo endre seg. De har fortsatt nok av ressurser og talenter. Alt kan skifte – alt kan snus opp-ned. 

Men jeg ser ikke mye rundt meg som tyder på at trenden vil snu. Dette er en for stor jobb for én leder eller en gruppe av ledere. Det er lettere å forfalle enn å komme seg opp igjen. Dersom det mislykkede Vesten fortsetter å forfalle tror jeg Miss Havishams framtid er den vi vil få se.

https://sonar21.com/miss-havisham-and-the-west-by-helmholtz-smith

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Godnyhet om klimaet.

Ingen dramatiske endringer i global temperatur.

Forrige innlegg

Iran slo tilbake med droner og missiler:

Da fikk barna i Gaza endelig sove en stille natt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.