Vi har på Derimot tidligere hatt flere kommentarer til utviklingen i Sør-Kina-havet om det som er i ferd med å skje der og hvorfor. Det bygges opp en spenning innad i Filippinene som er kommet i klem mellom Kina og USA. Filippinene har tidligere vært en USA-koloni og har vært en av USAs nærmeste allierte i Asia. Kina har lovet store investeringene i landet, men disse er satt på vent.
Det avgjørende spørsmålet akkurat nå er om Filippinene forlenger forsvarsavtalen med USA eller ikke. Det vil bestemme forholdet til Kina i tiden som kommer. Innad i landet er det naturligvis konflikt om retningen til landet fremover. Men Filippinene må i økende grad ta hensyn til Kina som nå har fått en dominerende rolle i Asia, både økonomisk og etter hver militært.
Kina definerer store deler av Sør-Kina-havet som kinesisk terrotorialfarvann og har gitt beskjed om å skyte mot de som seiler inn i området etter advarsler. Filippinene mener at dette ikke er havrettmessig avgjort og bestrider Kinas hevd.
Avgjørelsen om forsvarsavtalen vil bestemme retningen landet velger og om spenningen vil stige i regionen. USA er naturligvis redd for at Filippinene skal knytte seg nærmere til Kina.
Knut Lindtner
Filippinene går inn for å styrke sin marine tilstedeværelse i Sør-Kinahavet.
Enda et tegn på økende spenninger i området
Filippinas nye militære sjef sier at Manila vil trappe opp marinens tilstedeværelse for å beskytte fiskere etter at Kina har bedt kystvakten om å skyte på båter i territorialfarvannet de hevder å ha retten til.
Manillas kunngjøring kommer i en tid med økende spenninger i regionen og med to amerikanske flåtestyrker i Sør-Kinahavet med felles øvelser akkurat nå.
Filippinene har insigelser mot seg en ny ”horribel” kinesisk lov som trådte i kraft 1. februar som gjør at kystvakten kan åpne ild mot fartøyer som seiler inn i farvannet Beijing krever å ha for seg selv.
Filippinene understreket også at deres innbyggere ikke drar til disse farvannene for å føre krig, men for å tjene penger.
«Vi vil øke vår synlighet gjennom utplassering av flere marine enheter, men jeg vil også gjøre det helt klart at vår marine tilstedeværelse ikke er for [å] føre krig mot Kina, men å sikre vårt eget folk,» sa generalløytnant Cirilito Sobejana i et media orientering i Manilla.
Kinas ambassade i Manila svarte ikke umiddelbart på generalens kommentarer, men i forrige uke kommenterte de den nye kystvaktsloven på sin Facebook-side og kalte den en «normal innenlands lov legitimert i det aktuelle lovverket til Kina.»
Kina, Vietnam, Filippinene, Malaysia, Indonesia og Brunei har konkurrerende territorielle og overlappende krav til den ressursrike regionen Sør-Kinahavet. Det er også en viktig internasjonal vannvei.
Oversatt av: J Bjoerkmo
Forsidebilde: Toa Heftiba
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 135 ganger.
