ROMFORSKNING OG FORBRYTELSER
Noe av det siste Adolf Hitler satte sin lit til var V-2 raketten. Nazienes rakettbase lå på øya Usedom i Østersjøen. Sjølve stedet het Peenemünde. Her ble V-2 raketten utviklet og testet. Den 3.oktober 1942 ble en vellykket prøve med V-2 raketten utført. Raketten var ferdig til operativt bruk i 1944. Wernher von Braun (1912-1977) var den ledende tyske rakettforskeren.
Aktivitetene ved Peenemünde hadde ikke gått upåaktet hen i London. I juni 1943 var stedet identifisert som hovedsenter for tysk rakettvirksomhet. Natten til 18.august 1943 ble et bombeangrep iverksatt mot Peenemünde. Det ble anrettet store materielle skader og i alt 780 personer omkom. Angrepet ødela ikke Peenemünde totalt. Det gjorde det klart for tyskerne at forskning og utvikling måtte skilles fra produksjonen. Fabrikasjonen av V-2 raketten ble nå lagt til tunneler i gruver under Harz-fjellene. Selve fabrikken ble kalt Mittelwerk, etter firmaet som hadde kontroll med selve produksjonen. Hoveddelen av arbeidet med å bygge opp disse svære fabrikkhallene dypt inne i fjellet, ble utført av slavearbeidere fra den nærliggende konsentrasjonsleiren Dora. De skulle bli utsatt for et helvete. Fangene arbeidet, spiste, sov og døde inne i tunnelene. Alle tendenser til latskap eller sabotasje ble belønnet med raske dødsdommer. Det foregikk hengninger på det meste bestialske vis. Og mange ble i realiteten sultet til døde. Det oppgis at 20 000 arbeidere fra konsentrasjonsleiren Dora og andre steder omkom under arbeidet ved Mittelwerk. Men tallet kan være vesentlig større. De største forbrytelsene med V-2 raketten ble begått i produksjonsprosessen i Tyskland.
Fra 1944 ble det rettet tyske rakettangrep mot steder i England, Belgia og Frankrike. 8.september slo den første V-2 raketten ned i Paris. Regner man med angrep også med V-1 raketten (som var en krysser-rakett eller førerløst fly), drepte V-1 og V-2 til sammen 12 685 mennesker i militære angrep. Dette var forbrytelse nummer 2.
Utpå nyåret 1945 rømte tyskerne Peenemünde. Von Braun og nære medarbeidere havnet til slutt i fjellområder i Bayern. Her fikk de kontakt med amerikanske styrker. Von Braun hadde hele tiden spekulert i dette. Etter en del manøvrering havnet von Braun og medarbeidere i USA. Sammen med tegninger, utstyr og ferdige V-2 raketter. Ikke lenge etter krigens slutt skulle V-2 raketter produsert av fanger inne i Harz-fjellene stige til værs over ørkenen i New Mexico i USA. Wernher von Braun, og nære medarbeidere som Arthur Rudolph og Walter Dornberger, etablerte seg etter hvert i Huntsville i Alabama. Stedet skulle etter hvert bli til Marshall romfarts-senter. En ting er sikker: Von Braun hadde kremen av tyske vitenskapsmenn med seg til USA.
Von Braun var en glimrende pr. mann. Han solte seg i sine triumfer innen romfarten. I 1958 brukte han sin Jupiter – C (Juno 1) rakett til å skyte opp USAs første satellitt Explorer 1. I 1961 brukte han en Redstone-rakett til å skyte USAs første astronaut ut i rommet. Både Juno 1 og Redstone var konstruert på V-2 teknologien. Fra Jupiter går veien naturlig videre til Saturn. Von Braun neste bedrift var Saturn-5 raketten. Den ble testet første gang i november 1967. Det er den største bærerakett hittil bygd. Den var nøkkelen i Apollo-prosjektet. Med Saturn 5/Apollo landsatte USA de første mennesker på Månen i juli 1969.
Var så rakettekspertene klar over at det foregikk slike grusomme forbrytelser i tunnelene ved Mittelwerk? Ja, de var nok det. Men for å komme først til Månen var USA villig til å vende det blinde øye til dette.
I 1979, for øvrig 2 år etter von Brauns død, utga en tidligere fange Jean Michel, boka «Dora» i USA. I innledningen i boka sier Michel: «Jeg har lenge vært taus, men nå som en eldre mann, føler jeg sterkt for å la fortiden snakke til fremtiden. Denne boka er en advarsel.» I boka forteller Michel «hvordan helvetet ble skapt på Jorda, gjennom leire som i Dora. Hvordan mennesker ble gjort til slaver.» Nettopp her ble arbeidskraft til produksjonen av V-2 skaffet. Og nå kommer noe viktig: Michel knytter personer som er intimt knyttet til Dora, til USAs romfartsprogram: «Menn, i dag hyllet og beundret for utforskning av verdensrommet, har trukket et slør over den ufattelige sum av lidelser, ulykke og død.»
Von Braun og kollegene fra Peenemünde, hadde søkt å gi inntrykk av at SS hadde gitt dem ordre om å bruke fanger i konsentrasjonsleirer som arbeidskraft. Sjøl ville de fremstå uten ansvar for dette. Noe de nok hadde.
Den amerikanske regjeringen måtte, etter press, opprette en kommisjon, for å granske nazikrigsforbrytere i USA. Da falt søkelyset snart på den tyske rakettforskeren Arthur Rudolph. Dette gjaldt Rudolphs involvering i V-2 produksjonen ved Mittelwerk. Rudolph var nå veteran fra arbeidet med Saturn 5 raketten. Nå ble papirer fra rettssaker om krigsforbrytelser i 1947 gravd frem på nytt. Disse viser: Rudolph hadde samarbeidet med SS for å skaffe slavearbeidere til V-2 arbeidet. Ikke nok med det. Han hadde også med sjølve fangebehandlingen ved Mittelwerk. Altså med å gjøre dette til helvete på jord. Dette skjedde i 1982, Rudolph var blitt 74 år gammel. Stilt overfor rettsforfølgelser sa han opp sitt amerikanske statsborgerskap og returnerte til Tyskland.
I 1984 ble dokumenter vedrørende Wernher von Braun nedgraderte. Disse viser at von Braun var medlem i så vel NSDAP som SS. Dessuten viser papirene at von Braun ikke bare var oppmerksom på slavearbeidet, men hadde medvirket i organiseringen av det (jfr. Rudolph). For eksempel fant det 6.mai 1944 sted et møte mellom ingeniører i V-2 programmet og SS ved Mittelwerk. Her deltok blant andre von Braun, Rudolph og Dornberger. Det ble diskutert forsinkelser i rakettprogrammet. Og bestemt å få 1800 dyktige franske arbeidere til Dora som fanger, for å få fart i programmet.
Så tidlig som i 1940 var slavearbeidere brukt i V-2 programmet. Da var omkring 1000 polske fanger sendt til Peenemünde. Og antallet skulle gradvis øke. I tillegg til polakker, ble både sovjetrussiske og franske fanger systematisk utnyttet. Sommeren 1943 var 2500 fanger fra konsentrasjonsleirer plassert i Peenemünde for utviklingen av V-2. Dokumenter viser at Dornberger og Rudolph var vel vitende om dette og hadde en hånd på organiseringen. Dessuten knytter øyenvitner von Braun til det samme. Det finnes ingen opplysninger om at von Braun eller hans medarbeidere noen gang opponerte mot bruken av slavearbeidere. Eller at det gjorde noe for deres elendige levevilkår hverken i Peenemünde eller ved Mittelwerk.
Det er funnet et brev datert 15.august 1944 fra von Braun til Albin Sawatzki, direktøren ved Mittelwerk. Der forteller von Braun at han reiser «til Buchenwald….. for å finne mer kvalifiserte fanger…….jeg har ordnet med overføring til Mittelwerk…..slik du foreslår.»
Wernher von Braun var altså personlig med og valgte ut teknisk kvalifiserte arbeidere fra konsentrasjonsleirer. For å sendes til Mittelwerk og delta i produksjonen av V-2. Ifølge prinsippene fastslått ved Nürnberg-domstolen, var dette krigsforbrytelser.
Man kan fastslå: Wernher von Braun visste. Hvordan kunne han tillate at kvinner og menn innesperret i leire, dø av sult, slit og lidelser? Sjølsagt var han opptatt av å erobre verdensrommet. Handlet han etter ordrer, eller tjente han sine egne interesser? For å tilfredsstille egne ambisjoner? Svar: Han var en opportunist som søkte etter egne mål. Noen i Tyskland reiste seg mot brutaliteten (20.juli 1944). Wernher von Braun var ikke blant disse.
Hva så med von Brauns arbeidsgivere i USA? Svar: De visste, men var mer enn villige til å se en annen vei, så lenge han var nyttig. Samtidig kunne han ofres når han hadde utspilt sin rolle. Hva var så rollen? Svar: Å bringe USA først til Månen. Dette var målet som det ble lagt alle ressurser i fra 1961-1969. Dermed nådde nok også von Braun et av sine mål. Men reisen kostet mye. Det er slik fortiden kan snakke til fremtiden.
Wernher von Braun ble pensjonert fra NASA i 1972. Samme år ble han rammet av kreft. Han døde i 1977, 65 år gammel.
Steinar Åge Brenden, 13.5.2021
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 470 ganger.
10 kommentarer. Leave new
Enda en gang får tyskerne ansvaret for krigsforbrytelser, her ved at man brukte slavearbeidere. Men ALLE de krigførende partene brukte slavearbeidere under og etter krigen, både briter, franskmenn, amerikanere og russere brukte slavearbeidere. De siste tyske krigsfangene slapp fri fra Sovjetunuionen i 1955 – 10 år etter krigens slutt.
Konrad Adenauer forsøkte å få en oversikt over skjebnen til tyske krigsfangene etter krigen, og han fant ut at det manglet omtrent halvannen million tyske krigsfanger, som ingen kunne gjøre rede for. Amerikanerne skyldte på russerne, og russerne skyldte på amerikanerne. Nærmere undersøkelser, (Se James Bacque: ”Other Losses”) har vist at amerikanerne var de mest skyldige: ca en million tyske krigsfanger døde i de beryktede leirene til Eisenhower, hvor fangene ble mishandlet, sultet til døde og levde ubeskyttet for vær og vind. Humanitære organisasjoner, som Røde Kors, fikk ikke besøke de tyske krigsfangeleirene – noe som var i direkte strid med Geneve-konvensjonen. (De tyske konsentrasjonsleirene var åpne for Røde Kors under hele krigen).
Faktisk så er det vestmaktene (briter og amerikanere) som har gjort mest for å brutalisere krigsførselen. Det var britene som oppfant konsentrasjonsleirene, allerede unde boerkrigene. Og det var britene og amerikanerne som begynte med den hensynsløse bombingen av sivilbefolkningen, noe som ble perfeksjonert da amerikanerne slapp atombombene over Hiroshima og Nagasaki – en krigsforbrytelse større enn noe som tyskerne foretok seg.
Også Norge brukte tyske krigsfanger som slavearbeidere etter krigen. Norge brukte faktisk krigsfangene som mineryddere – et særdeles farlig arbeide som førte til mange tyske krigsfangers død. Dette var selvfølgelig direkte i strid med Geneve-konvensjonen om behandling av krigsfanger, noe norske myndigheter var fullstendig klar over. Men norske myndigheter sa bare at krigsfangene ikke var krigsfanger, men ”avvæpnede fiendtlige styrker”, og at de derfor ikke var beskyttet av Geneve-konvensjonen. Dette var et triks de lærte av Eisenhower – han sa at de tyske krigsfangene ikke var krigsfanger – Prisoners of War eller POWs – men derimot Disarmed Enemy Forces eller DEFs – og at Geneve-konvensjonen ikke gjaldt for dem. Ingen nordmenn er senere blitt holdt ansvarlige for disse forbrytelsene.
https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/x5xrl/tyske-fanger-brukt-som-mineryddere-etter-krigen
I etterkrigstiden har man fått det inntrykket at vestmaktene var mer humane enn tyskere og russere. Dette er feil. Vestmaktene var ikke mer humane. De var MYE verre. Men de vant krigen, og de var MYE bedre på propaganda.
Hvis man påstår at tyskerne var humane under krigen, så får man selvfølgelig slengt Holocaust i trynet. Men fler og fler blir nå klar over at Holocaust er en bløff. Dersom du fortsatt tror på Holocaust-bløffen, anbefaler jeg deg å lese ”En tom säck kan inte stå” (2007) av Lars Adelskogh. Han gir i sin bok et meget detaljert bevis for at myten om «Holocaust” blir en «tom sekk», når man undersøker den.
Boken ”En tom säck kan inte stå” kan lastes ned gratis fra denne adressen:
https://baixardoc.com/documents/en-tom-sck-kan-inte-st-5c6b15c9e4109
Takk til Sack for et utmerket bidrag som, foruten å vise hulheten i alt mulig vi har fått å vite, viser at begreper som krigsforbrytelse og krigsforbrytere er totalt meningsløse når all krig er forbrytersk og bare den tapende part vil bli tiltalt. Det har med forsvinnende få unntak aldri skjedd at den seirende parten straffer sine «krigsforbrytere» . US Løytnant William Calley ble bare dømt for My Lai massakren i 1968 fordi verdenspressen begynte å skrive om den, men Calley ble løslatt på presidentens ordre to dager etter og ble endelig straffefri etter tre år! Fire amerikanske leiesoldater ble etter medieoppstyr fengslet etter en massakre på 14 afghanske sivile i 2007, men samtlige ble benådet av president Trump. Medienes fokus på tyske krigsforbrytelser skjer kun av politiske årsaker som at nasjonalstaten aldri skal få reise seg igjen overfor de rendyrkede globalistiske økonomiske interessene. De stod i realiteten bak andre verdenskrig.
Werner von Braun fikk, for å bruke amerikansk gangsterslang; «et tilbud han ikke kunne avslå», og det samme skjedde med en mengde tyske eksperter. «Operation Claw» på Lillehammer er velkjent. Saken med U-234 fra Kristiansand er temmelig merkelig all den tid ubåten ble holdt tilbake til så sent at seilasen til Japan ble avbrutt av kapitulasjonen, hvoretter kapteinen overgav båten til amerikanerne. U-234 som bar med seg 550 kilo uranoksid samt tegninger og prototyper av Tysklands avanserte våpenteknologi, ble på kaia i amerikansk havn møtt av «atombombens far» Robert Oppenheimer. Han var det som sa: “Now I am become Death, the destroyer of worlds”. Hvem sørget for «tilfeldighetene» som førte U-234 rett i hendene på verdens fra da av ledende stormakt og fra da av ødeleggeren av mer enn 30 millioner menneskeliv verden over?
Enig med Sack, historie må handle om hva som faktisk skjedde. Ikke om hva propaganda-makere sier for å rettferdiggjøre seg selv. Etter min mening er det den jødisk-dominerte finanseliten som er slangens hode og pådrivere for å starte kriger og er det fremdeles. Deres motiver er å berike seg selv og plyndre land de går til krig mot.
Hva som virkelig skjedde rett etter ww2 får vi nok aldri vite – det kommer an på hvem man spør. En i denne sammenheng interessant video er
https://www.youtube.com/watch?v=icFKdMw7nT8
Kilden er Mark Felton Productions, og Felton virker da på meg som troverdig.
Ja, R.L.
Den lenken/videoen bør seses av alle som er indoktrinert om de onde vs. de gode.
Tyskland ble presset til krig av de kreftene som ville/vil styre verdenshandelen og så på Tyskland som en konkurrent som måtte bort. ( Libya/Gadaffi som noe av det samme.) Og førte stort sett en rettferdig krig og fulgte Genevekonensjonen. Som de «gode» ikke gjorde.
‘Da den røde armé tok seg inn i Berlin og Tyskland mot slutten av andre verdenskrig ble opp mot to millioner tyske kvinner, jenter og jentebarn ned til åtte år utsatt for brutale voldtekter, enkelte opptil 60 og 70 ganger, ifølge den amerikanske professoren og historikeren William Hitchcock.
Massevoldtektene i Tyskland regnes ifølge den kjente, britiske militærhistorikeren Anthony Beever, som den største i moderne historie, og 240 000 antas å ha dødd av skadene.’
https://forskning.no/historie-seksualitet/hvordan-kunne-det-norske-samfunnet-tillate-at-tyskerjentene-ble-sa-stygt-behandlet/1609599
Altså noen år etter «dødsleirene» i Tyskland/Polen, som vi er blitt foret med i 80 år!
‘ På 1950-tallet gjorde deler av befolkningen i Kenya opprør mot britisk kolonistyre. Opprørerne kalte seg Kenya Land and Freedom Army, mens britene kalte det Mau Mau-opprøret.
Britenes svar var nådeløst. Mellom 100 000 og 300 000 afrikanere ble internert i konsentrasjonsleirer. Minst 12 000 døde og mange flere ble torturert.’
https://www.dagbladet.no/tema/barack-obamas-bakg
Og her er «vår» krigsforbryter:
‘ Etter alle disse årene omtaler følgelig NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, Libyakrigen som om vi fortsatt befinner oss i 2011. Har han sovet under en stein? Mangler han totalt evnen til selvkritikk og selvransakelse? Har han glemt den uendelige smerten som påføres når uskyldige mennesker drepes? ‘
https://steigan.no/2018/10/nato-leder-jens-stoltenberg-knuser-gjerne-libya-igjen/
‘ Man ville normalt ikke engasjere seg i spissfindigheter om hvem som lider mest i krig. Tross alt, det overveldende flertallet lider alltid i krig. Derfor må alle som bekjenner seg til humanitære og demokratiske impulser gjøre sitt ytterste for å forhindre krig. Men hverken Stoltenberg og Jolie besitter et fnugg av slike følelser.
Anslagsvis 31.000 sivile har blitt drept i Afghanistan bare siden 2001 og mer enn 30.000 i Libya siden invasjonen i 2011, for å ta bare to eksempler. ‘
https://midtifleisen.wordpress.com/2017/12/18/jens-stoltenberg-og-angelina-jolie-onsker-nato-intervensjoner-for-a-fremme-likestilling/
Alle innleggene her er gode. På denne linken, søk på Dora for flere artikler, spesielt legg merke til Brev til Holocaust museum: Tragedien Nordhausen leir hospital, av David Merlin. Mange ukjente opplysninger her. Bra at Derimot.no gir plass for reelle meningsforskjeller og for litt balanse i all vinnernes historieskriving. En dråpe i havet men dog…
https://codoh.com/library/
En fin lenke, Ola:
‘Nordhausen var en underleir i Mittelbau-Dora-gruppen. Et stort sett med brakker i utkanten av byen Nordhausen hadde blitt omgjort til et sykehus for innsatte med det spesifikke navnet Boelcke Kaserne, eller «Boelcke Barracks».
3. april 1945 bombet og straffet 247 Lancaster-bombefly og 8 Moskitos fra gruppe nr. 1 og 8 fra British Royal Air Force og drepte tusenvis av innsatte. Sykehusets leger, sykepleiere og omsorgspersoner (både tyske og fanger) flyktet fra det knuste sykehuset og etterlot syke og sårede i en desperat situasjon.’
Et sykehus i en «utrydningsleir»? 😉
Men disse døde ble nok satt opp i regnestykket, som gassede jøder.
Disse også antagelig:
Stakkars de 500 jødene i Norge. De forferdelige nasjonalsosialistene:
‘ ..britiske fly tok livet av flere av ofrene ved å skyte mot livbåtene. ‘
https://www.nrk.no/nordland/2500-dode-i-norges-storste-skipskatastrofe-_-fortsatt-en-gate-hvorfor-britene-angrep-1.14794053‘
Sikkert disse også:
«I det samme senket skvadroner av krigsfly fangeskipene Cap Arcona, Thielbek – samt sykehusskipet SS Deutschland. Alle båtene var fulle av tidligere fanger fra konsentrasjonsleire. «
https://www.side3.no/historie/u-baten-oppdaget-cruiseskipet-med-5000-barn—sa-fyrte-kapteinen-av-tre-torpedoer-4316472
«Sykehusets leger, sykepleiere og omsorgspersoner (både tyske og fanger) flyktet fra det knuste sykehuset og etterlot syke og sårede i en desperat situasjon.’
Et sykehus i en «utrydningsleir»? »
Nordhausen (Dora-Mittelbau) var ikke en «utrydningsleir», men en konsentrasjonsleir og fabrikk for produksjon av V1 og V2 rakettvåpen og dermed et naturlig mål for alliert bombing. Som i så mange andre leire var fangene underlagt umennesklinge forhold av Nazistene, hvor en en tredjedel strøk med som følge av brutalt tvangsarbeid og utmattelse.
«The inmates at Dora-Mittelbau were treated in a brutal and inhumane manner, working 14-hour days and being denied access to basic hygiene, beds, and adequate rations. Around one in three of the roughly 60,000 prisoners who were sent to Dora-Mittelbau died»
https://en.wikipedia.org/wiki/Mittelbau-Dora_concentration_camp#Construction_and_subcamps
Flere gode innlegg her.
Kortversjonen er at hele Europa i 1945 ble overtatt av krigsforbrytere.