Denne historien er et mindre eksempel på en av årsakene til at USA med rundt 40% av verdens samlete totale militærutgifter klarer seg dårlig i forhold til Russland med under 10% av USAs militærutgifter.

Det er ikke slik at det ikke foregår korrupsjon i Russland også, men nivået og omfanget er vesentlig forskjellig. Med så gigantiske militærutgifter blir korrupsjonsnivået tilsvarende eller kanskje verre. 

Det er også et annet forhold som er vesentlig hvis en skal forstå hvordan dette foregår. I dag er det krigsindustrien i USA som gjennom sine sponsete folkevalgte (bestukkete) representanter forteller hvor mye som skal bevilges og hva pengene skal brukes til. I Russland er det i stor grad omvendt siden krigsindustrien er offentlig eid.

Politkerne i Russland forteller krigsindustrien hva de skal konsentrere seg om og rammene for utgiftene. Dette garanterer ikke for at ikke midler flyter helt andre steder enn dit de skal, men det gir i prinsippet helt andre muligheter for kontroll.

Knut Lindtner
redaktør

Pentagons søppelbøtte på 52 000 dollar

Med militære utgifter på rekordnivåer, har mange entreprenører økt kostnadene for relativt enkle gjenstander.

Skrevet av Connor Echols

Ledende militærentreprenører løftet prisene på flere dagligdagse produkter etter å ha mottatt ikke-konkurransedyktige kontrakter, og kostet skattebetalerne mer enn $1,3 millioner i tilsynelatende unødvendige påslag, ifølge Pentagon kontraktsdata innhentet av Responsible Statecraft.

Fram til 2010 belastet Boeing i gjennomsnitt 300 dollar for en søppelcontainer brukt i E-3 Sentry, et overvåkings- og radarfly basert på det sivile flyet 707. Da 707 falt ut av bruk i USA, var ikke søppelbøtten lenger en «kommersiell» gjenstand, noe som betyr at Boeing ikke var forpliktet til å holde prisen på tidligere nivåer, ifølge en kilde fra våpenindustrien som snakket med RS.

I 2020 betalte Pentagon Boeing over 200 000 dollar for fire av søppelbøttene, noe som tilsvarer omtrent 51 606 dollar per enhet. I en 2021-kontrakt belastet selskapet $36.640 hver for 11 søppelcontainere, noe som resulterte i en totalkostnad på mer enn $400.000. Den tilsynelatende overbelastningen kostet skattebetalerne 600 000 dollar ekstra mellom de to kontraktene.

I et annet tilfelle økte Lockheed Martin prisen på en elektrisk ledning for P-3-flyet så mye som 14 ganger, noe som kostet Pentagon ytterligere 133 000 dollar mellom 2008 og 2015.

Jamaica Bearings – et selskap som distribuerer deler produsert av andre firmaer – solgte forsvarsdepartementet (DoD) 13 radiofiltre som en gang hadde kostet 350 dollar hver for nesten 49 000 dollar per enhet i 2022. Dette kostet skattebetalerne mer enn 600 000 dollar i ekstra avgifter.

Eksemplene som er avslørt her representerer bare en liten del av det eksperter sier er et mønster av entreprenører som overbelaster DoD for et bredt spekter av deler og våpensystemer, en praksis som reduserer militær beredskap og øker utgiftene. En fersk undersøkelse utført av 60 Minutes fremhevet voldsom prisøkning i våpenindustrien, inkludert et tilfelle der Boeing belastet skattebetalerne med mer enn en halv milliard dollar for missiler brukt i Patriot-missilforsvarssystemet.

Etterforskningen avslørte også at Raytheon Technologies hadde hevet prisen på Stinger-missiler fra $25.000 til mer enn $400.000 per enhet. «Selv med tanke på inflasjon og noen forbedringer, er det en syvdobling,» sa Shay Assad, en tidligere Pentagon-oppkjøpstjenestemann, til 60 Minutes.

I et brev som ble utløst av etterforskningen, ba en gruppe senatorer Pentagon om å undersøke påstander om utbredt prisuttak fra entreprenører.

«Disse selskapene har misbrukt tilliten [regjeringen] har gitt dem, og utnyttet deres posisjon som eneleverandører for visse varer for å øke prisene langt over inflasjonen eller en rimelig fortjenestemargin,» skrev Sens. Bernie Sanders (D-Vt.), Elizabeth Warren (D-Mass.), Ron Wyden (D-Ore.), Chuck Grassley (R-Iowa) og Mike Braun (R-Ind.).

  «DOD kan ikke lenger forvente at kongressen eller den amerikanske skattebetaleren garanterer rekordstore militærutgifter samtidig som de ikke klarer å gjøre rede for de hundrevis av milliarder den deler ut hvert år til spektakulært lønnsomme private selskaper,» la de til.

Boeing nektet å kommentere den påståtte prisøkningen. Jamaica Bearings svarte ikke på spørsmål om prisøkningene eller hvor mye det betalte seg å anskaffe radiofiltrene før de solgte dem til Pentagon.

Lockheed Martin svarte ikke på en forespørsel om kommentar fra RS, men de fortalte 60 Minutes at de forhandler med Pentagon «i god tro» og sa at salget til myndighetene er «i samsvar med føderale oppkjøpsforskrifter og alle andre gjeldende lover. ”

Avsløringene kommer ettersom store våpenprodusenter skryter av rekordinntekter. Lockheed Martin, General Dynamics og Raytheon Technologies har hver rapportert rekordhøye etterspørsel etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som tillater selskapene å gi aksjonærene nesten 20 milliarder dollar i fjor gjennom tilbakekjøp av aksjer og utbytte. Og administrerende direktører for de fem beste våpenprodusentene tjener mellom $18 millioner og $23 millioner per år.

Omtrent halvparten av Biden-administrasjonens Pentagon-budsjettforslag på 842 milliarder dollar går til entreprenører. I 2022 gikk omtrent 30 prosent av militærutgiftene til de «fem store» våpenprodusentene, som inkluderer Raytheon, Boeing, Lockheed Martin, General Dynamics og Northrop Grumman.

Eksperter sier at mye av at entreprenørprisen har forverret seg i løpet av de siste tiårene ettersom militærsektoren har opplevd dramatisk konsolidering. På 1990-tallet var det mer enn 50 firmaer som var i stand til å konkurrere om store kontrakter. Nå er det bare fem.

I praksis betyr dette at mange kontrakter kun mottar ett bud, noe som gir liten grunn for bedrifter til å tilby en rimelig pris. 

Som Government Accountability Office nylig rapporterte, har nesten 20 000 små bedrifter ikke klart å konkurrere om militære kontrakter det siste tiåret, og dette har skapt ytterligere muligheter for prisøkninger.

Maskinoversatt noe forkortet og bearbeidet av redaksjonen

Forsidebilde: Lexica