Tekst og illustrasjon av Terje Sørensen og KI-vennen.
Inspirert av Europe’s anxieties should not be blamed on Chinese electric buses

Mens Norge, Danmark og Storbritannia gransker kinesiske elbusser av «sikkerhetshensyn», advarer kinesiske medier mot at europeiske fordommer og proteksjonisme kan skade både teknologisk utvikling og grønt samarbeid.

Nylig har Norge, Danmark og Storbritannia satt i gang det de kaller en «sikkerhetsgranskning» av elektriske busser produsert i Kina. Bakgrunnen er påstander om at kjøretøyene i teorien kan «fjernstyres» eller «deaktiveres» fra Kina. Et britisk parlamentsmedlem hevdet til Financial Times at slike busser utgjør en mulig nasjonal sikkerhetsrisiko, mens enkelte medier spekulerte i at kinesiske produsenter kunne «stanse London helt». Samtidig brukes de samme bussene som symboler på grønn teknologi og bærekraft under COP30‑forberedelsene i Brasil. Spørsmålet melder seg: Er problemet de kinesiske bussene – eller de europeiske forestillingene om dem?

Så langt finnes det ikke ett eneste tilfelle som viser at kinesiske elbusser i Europa har blitt «fjernstyrt» fra Kina. Etterforskningene bygger i stedet på antagelser og hypotetiske scenarier. Som en europeisk ekspert påpekte, kan elbusser, på samme måte som andre moderne kjøretøy, teoretisk deaktiveres eksternt hvis programvaren har nettilgang. Men dette gjelder alle produsenter – også vestlige – ettersom fjernoppdatering og digital diagnostikk har blitt standard i kollektivtransporten. Hvorfor rettes da mistanken kun mot Kina?

Kinesiske produsenter har reagert med ro og presisjon. Yutong, som ble nevnt spesielt i britiske medier, uttalte til Sunday Times at selskapet alltid følger lover og bransjestandarder der bussene opererer. Dataene som samles inn brukes utelukkende til vedlikehold, oppdatering og kundeservice, og er sikret gjennom kryptering og tilgangskontroll. Ingen får tilgang uten kundens godkjenning.

Kinas elbiler og elbusser eksporteres nå til over 70 land, med mer enn to millioner kjøretøy sendt ut bare i fjor. Ingen rapporter viser misbruk eller fjernstyring. For kinesiske produsenter handler det ikke om propaganda, men om konkurransedyktig teknologi og pålitelighet. Å hevde at busser fra Kina utgjør en slags skjult trussel, tolkes i Beijing som uttrykk for europeisk mistenksomhet og anti‑intellektualisme.

Ifølge Global Times er det europeiske problemet dypere enn busser: en vedvarende politisering av handel og teknologi. Flere land overdriver begrepet «nasjonal sikkerhet» og blander sammen økonomiske interesser med geopolitikk. Resultatet er at potensielle samarbeidsområder – fra halvlederbrikker og 5G til elbiler – blir fanget i et nett av mistillit. Denne tendensen bygger høye murer som ikke beskytter Europa, men snarere hemmer innovasjon og gjør kontinentet mindre konkurransedyktig i den teknologiske revolusjonen.

Selv om bekymringer for datasikkerhet kan være forståelige, minner kinesiske kommentatorer om at de mest alvorlige overvåkingsskandalene – som da Angela Merkels telefon ble avlyttet – stammet fra vestlige etterretningstjenester, ikke fra kinesiske selskaper. Å bruke slike eksempler som argument mot kinesiske produsenter, hevdes å være urimelig og skadelig for et rettferdig marked. Slik politikk undergraver ikke bare handel mellom Kina og Europa, men også den globale overgangen til grønn energi.

Kina fører nå en politikk for ‘åpenhet på høyt nivå’ og økonomisk utvikling av høy kvalitet. I denne sammenhengen fremstår idéen om å «koble seg fra Kina» som både urealistisk og selvmotsigende. Kinesiske elbusser på verdens veier symboliserer nettopp den gjensidige avhengigheten som definerer globaliseringen. De konspirasjonsteoriene som sirkulerer i enkelte europeiske miljøer, vitner snarere om proteksjonistisk frykt enn om reelle trusler. Den nylige nederlandske innblandingen i den kinesisk‑eide brikkeprodusenten Nexperia trekkes fram som eksempel på hvordan slik politikk kan skade forsyningskjeder og svekke europeisk industri.

Konklusjonen er klar: Europas reelle utfordring er ikke kinesiske elbusser, men hvordan kontinentet håndterer sin egen angst for forandring. Hvis alt nytt og fremmed merkes som «sikkerhetsrisiko», risikerer Europa å stenge døren til fremtidens teknologi og undergrave sitt eget grønne skifte.

Referanser

* Global Times, lederartikkel november 2025: «Europe’s concerns should not blame Chinese electric buses».
* Financial Times, britisk parlamentsdebatt om nasjonal sikkerhet og elbusser (oktober 2025).
* Sunday Times, intervju med Yutong representanter (november 2025).